Nynorsk som hovedmål
I denne studien undersøker Proba samfunnsanalyse hvorfor elever bytter fra nynorsk til bokmål som hovedmål. I tillegg ser de på hvordan de ulike lærerutdanningene sikrer studentenes kompetanse i både nynorsk og bokmål.
Undersøkelsen er gjennomført gjennom casestudier ved tre skoler i fylker som betegnes som randsoner for nynorsk, dokumentanalyse av læreplaner for de relevante lærerutdanningsinstitusjonene, telefonintervjuer, og ved en kort statistisk analyse.
Bokmålspåvirkning
Undersøkelsen viser at hovedårsaken til elevenes målbytte er den massive bokmålspåvirkningen. Elevene opplever at bokmål er enklere, fordi nesten alt de leser er på bokmål De vil ha et skriftspråk som fungerer som arbeidsverktøy for dem i skolehverdagen. Verken lærere, skoleledelse eller foreldre ser ut til å ha hatt betydning for bytte av målform. Samtidig har heller ikke skolene tatt grep for å styrke nynorsken eller hindre språkbytte.
Variasjon mellom lærerutdanningene
Studien av hvordan lærerutdanningene sikrer og dokumenterer kompetanse i nynorsk og bokmål hos lærerstudentene, viser store variasjoner mellom institusjonene når det gjelder hvilken type vurderingsform de har valgt og hvilke krav til målform som foreligger. Vurderingsformene i nynorsk ved grunnskolelærerutdanningene er sjelden likeverdige vurderingsformene i bokmål. Bokmål blir hovedsakelig brukt på skoleeksamen, og nynorsk på hjemmeeksamen eller liknende. Analysen viser videre at det er stor usikkerhet om hvordan kompetansen i nynorsk og bokmål skal synliggjøres på vitnemålet.