Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene

Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn måler elevenes evne til å finne og tolke informasjon og til å reflektere over innhold og form i teksten

Lesing 5. trinn

Prøven er forankret i kompetansemål for fag etter 4. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert.

Sammendrag av analyse av nasjonale prøver i lesing på 5. trinn 2013:

Prøven besto av et hefte med fem tekster og 29 oppgaver (totalt 33 poeng), og prøvetiden var 90 minutter.

• Den gjennomsnittlige p-verdien på hele prøven var 65. Vanskegraden på 2013-prøven var på linje med prøven i 2011 (p-verdi 66), men var noe lettere enn 2012-prøven (p-verdi 62).
• Andre tekniske data: Cronbachs Alpha (reliabilitet) 0.86.
• Oppgavetypene måles i tre ulike formater – åpne oppgaver, flervalgsoppgaver, og komplekse flervalgsoppgaver. Prøven består av 4 åpne-, 20 flervalgs- og 5 komplekse flervalgsoppgaver.
• Prøven består av oppgaver som måler tre aspekter ved lesing ¬– å finne informasjon, å tolke, og å reflektere over tekstens form og innhold. Den består av 7 finne-, 18 tolke- og 4 reflektere-oppgaver.
• Finne-oppgavene var lettere enn oppgaver som krever tolkning og refleksjon. I kategorien «Å finne eksplisitt fremstilt informasjon» spenner vanskegraden på oppgavene mellom 61 og 89, i kategorien «Å forstå og tolke» spenner vanskegraden på oppgavene mellom 30 og 87, mens oppgavene i kategorien «Å reflektere og vurdere» har vanskegrader mellom 33 og 64.
• Alle oppgavene i prøvene har god diskrimineringsevne (d  0,21), også de letteste oppgavene. Det ser ut til at også de letteste oppgavene holder høy kvalitet i et testteknisk perspektiv.
• Jentene gjør det gjennomgående litt bedre enn guttene på prøven. Gjennomsnittlig skåre for jentene er 21,8 (p-verdi= 66), mens gjennomsnittlig skåre for guttene er 21,3 (p-verdi= 65).
• Effektstørrelsen på forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittlige skår er 0,08, en forskjell som kan betegnes som liten og som også er mindre enn i 2012 (0,11), 2011 (0,17) og 2010 (0,15).
• Fordelingen mellom kjønnene på mestringsnivåene samsvarer med resultatene på leseprøven i 2010, 2011 og 2012. 22 % av jentene og 26 % av guttene er på mestringsnivå 1. 56 % av jentene og 52 % av guttene er på mestringsnivå 2. 22 % av jentene og 22 % av guttene er på mestringsnivå 3.
• Forskjellene er mindre enn rapporterte kjønnsforskjeller for samme aldersgruppe i PIRLS 2011 og mindre enn rapporterte kjønnsforskjeller i lesing for eldre elever, både i nasjonale prøver i lesing på 8. og 9. trinn og i PISA 2003, 2006, 2009 og 2012.
• Den gjennomgående tendensen til at jentene gjør det litt bedre enn guttene, gjør seg også gjeldende for de tre ulike aspektene ved lesing og de ulike oppgaveformatene.
• Det er flere gutter enn jenter som lar være å besvare oppgaver. Dette er en tendens vi også har sett tidligere år. Det er imidlertid ingen sterk tendens til flere blanke svar mot slutten av prøven, noe som indikerer at arbeidsomfanget i prøven ikke har vært for stort. Oppgavene med størst forskjell er alle åpne oppgaver. Erfaringsmessig er gutter mer tilbøyelige til å vike unna denne oppgavetypen enn det jenter er.

Lesing 8. og 9. trinn

Prøven er laget etter kompetansemålene etter 7. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert.

Sammendrag av analysen av leseprøven på 8. og 9. trinn:

• Prøvetiden var 90 minutter, og prøven besto av ett hefte med sju forskjellige tekster og 44 oppgaver.
• Elevene gjør det dårligst på tekster og oppgaver som krever konsentrert og nøyaktig lesing, særlig fagtekster og tekster med en kombinasjon av tekst og tabeller, grafer osv. Reflektere og vurdere kommer ut som det vanskeligste leseaspektet.
• De 44 oppgavene består av 20 forstå og tolke-oppgaver, 12 finne-oppgaver og 12 reflektere og vurdereoppgaver.
• Oppgavetypene måles i tre ulike formater – åpne oppgaver (11 stykker), flervalgsoppgaver (31 stykker), og sammensatte flervalgsoppgaver (2 stykker).
• Resultatene fra den nasjonale leseprøven for 8. og 9. trinn i 2013 er i tråd med tidligere nasjonale prøver.
• Den gjennomsnittlige p-verdien på hele leseprøven er 62,3 på 8. trinn og 68 på 9. trinn. Det innebærer at elevene på 9. trinn ligger litt lenger foran elevene på 8 trinn enn de har gjort de to foregående årene. I 2012-prøven var p-verdiene 60,8 på 8. trinn og 67,8 på 9. trinn.
• Prøven har en spredning i vanskegrad, målt i gjennomsnittlige p-verdier for hver oppgave, fra 21 til 95,4 på 8. trinn, og fra 27 til 96,7 på 9. trinn.
• Som i tidligere år presterer jentene bedre enn guttene på alle de tre lesemåtene og på alle de tre oppgaveformatene. Jentene hevder seg særlig godt på refleksjonsoppgavene og på de åpne oppgavene.
• Den gjennomsnittlige p-verdien på 8. trinn er 64,6 for jenter og 60,1 for gutter. På 9. trinn 70,6 for jenter og 65,4 for gutter.
• Effektstørrelsen av kjønnsforskjellene (0,24 på 8. trinn og 0,30 på 9. trinn) er beregnet som prosentandeler av standardavvikene, og de er på omtrent samme nivå som foregående år på både 8. og 9. trinn. Til sammenlikning tilsvarer ett skoleår omtrent 35 prosent av et standardavvik. Tallene viser at jentene ligger nesten ett årstrinn foran guttene i utviklingen av lesekompetanse.
• Det er en tendens til at andelen blanke svar øker mot slutten av oppgaveheftet, men denne økningen dreier seg bare om 2 – 3 prosentpoeng på flervalgsoppgavene. Dette tyder på at elevene har hatt nok tid på seg.

Lesing samisk 5. trinn

Nasjonale prøver i lesing samisk på 5. trinn er gjennomført på tre samiske språk – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk – i september 2013. Alle tre språkenes prøver har hatt samme tekster og like oppgaver. Resultatene fra gjennomføringa på de tre språkene er derfor sett samlet på landsbasis. Prøvene måler elevenes evne til å finne og tolke informasjon og til å reflektere over innhold og form i teksten. Prøven er laget etter kompetansemålene etter 4. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert. 2013-prøvene er utarbeidet på grunnlag av de tidligere læreplanene til fagene, som var i kraft til 31.7.2013. De reviderte læreplanene for fagene samisk, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag trådte i kraft 01.08.2013. 2014-prøvene blir utformet etter de reviderte læreplanene til fag i Kunnskapsløftet Samisk.

Sammendrag av analysen av leseprøven i tre samiske språk på 5. trinn:

• Nasjonal prøve i lesing på samisk 2013 på 5. trinn har vært papirbasert og har bestått av fem ulike tekster og 30 oppgaver. Det var mulig å få inntil 33 poeng på prøven.
• Prøvetiden for elevene var på 90 minutter.
• Samlet i hele landet har det vært påmeldt 72 elever til nasjonal prøve i lesing på samisk, enten på nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk. Den store majoriteten er nordsamiske elever. Av de 72 påmeldingene er 57 resultater registrert (25 jenter og 32 gutter). Manglende registrering av gjennomføringa er 10, noe som i gitte tilfeller kan gi store utslag på det helhetlige resultatet. Den gjennomsnittlige p-verdien for hele prøven er på 56,87. En elev som har fått et gjennomsnittlig resultat har dermed oppnådd 56,87 % av mulig total poengsum. I forhold til prøven 2012 er 2013-prøven litt vanskeligere, da 2012-prøven hadde en gjennomsnittlig p-verdi på 64,71. Det er vanskelig å trekke konklusjoner på bakgrunn av dette, også fordi elevgruppen er såpass liten (n=57). 
• Det er verdt å merke seg at det er små elevgrupper det er snakk om (25 jenter, 32 gutter). Dermed vil selv små endringer gjøre store utslag. Jentene presterer imidlertid bedre enn guttene på de fleste oppgavene i prøven.
• I følge rammeverket er at det er ønskelig med en alpha-koeffisient på 0.85. Kravet er at alphakoeffisient ikke skal være under 0.8. For 5. trinnet (n= 57; 25 jenter og 32 gutter) var denne på .85, altså innenfor rammene av kravene.
• Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på samisk 2013 er ikke offentliggjort verken som helhetlig resultat for hele landet, for fylkesnivå eller på kommunenivå. Grunnen til dette er at elevtallene for de enkelte kommuner er så små at disse er unntatt offentlighet. Derfor er ingen resultater eller mestringsnivå publiserte.

Lesing samisk 8. og 9. trinn

Nasjonale prøver i lesing samisk på 8. og 9. trinn er gjennomført på tre samiske språk – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk – i september 2013. Alle tre språks prøver har hatt samme tekster og like oppgaver. Resultatene fra gjennomføringa på de tre språkene er derfor sett samlet på landsbasis. Prøvene måler elevenes evne til å finne og tolke informasjon og til å reflektere over innhold og form i teksten. Prøven er laget etter kompetansemålene etter 7. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert. 2013-prøvene er utarbeidet på grunnlag av de tidligere læreplanene til fagene, som var i kraft til 31.7.2013. De reviderte læreplanene for fagene samisk, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag trådte i kraft 1.08.2013. 2014-prøvene blir utformet etter de reviderte læreplanene til fag i Kunnskapsløftet Samisk.

Sammendrag av analysen av leseprøven i tre samiske språk på 8. og 9. trinn:

• Nasjonal prøve i lesing på samisk bestod i 2013 av fem hovedtekster og til sammen 38 oppgaver. Det var mulig å få inntil 40 poeng. 8. og 9. trinn har gjennomført samme prøve.
• Prøvetiden for elevene var på 90 minutter.
• Resultatene i rapporten er basert på 77 registrerte elevresultater for 8. årstrinn (40 jenter og 37 gutter – fordelt på nordsamisk og lulesamiske gjennomføringer; og 71 registrerte elevresultater for 9. trinn (40 jenter og 31 gutter) – fordelt på nordsamiske og sørsamiske gjennomføringer fra ulike skoler.
• De aller fleste gjennomføringene er på nordsamisk. Antallet elever som har gjennomført prøvene på lulesamisk og på sørsamisk er også så lite at man ikke kan se på disse særskilt. De er tatt med i det samlede datagrunnlaget.
• Det er relativt få manglende resultater på 8. og 9. trinn, slik at registrering av resultater har vært godt. 
• P-verdi for hele prøven på 8. trinn: 65,45.
• P-verdi for hele prøven på 9. trinn: 69,63 (dif 8.-9. trinn: 4,18). I hovedsak har elevene på 9. trinn skåret bedre enn 8.trinnselevene, på 10 av de 38 oppgavene har imidlertid 9. trinnselevene skåret det samme som eller lavere enn 8. trinnselevene.
• Denne prøven har dermed en høyere p-verdi enn 2012-prøven da tilsvarende tall var .44 for 8. trinn og .53 for 9. trinn. Dette kan vise at prøven var en del enklere i år, sammenlignet med fjorårets prøve, men det kan også skyldes andre forhold, som at skolene med flest elever var mer forberedt på prøvene generelt enn da de gjennomførte nasjonale prøver i lesing på samisk for første gang i 2012. En annen faktor kan være begrunnet i det lave elevtallet og at dette gir større svingninger i resultatene enn hva som gjelder for større grupper. Det er derfor grunn til å vurdere hvordan man i framtida kan sammenligne resultater fra år til år.
• Jentene presterer bedre enn guttene på både 8. og 9. trinn på de aller fleste oppgavene.
• Rammeverket til prøvene sier at det er ønskelig med en alpha-koeffisient på 0.85, mens det er et krav at alpha-koeffisienten ikke skal være under 0.8. For 8. trinnet (n=77) var alpha på .81 og for 9. trinnet (N=71) var alpha på .85, altså innenfor rammene av kravene.
• Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på samisk 2013 er ikke offentliggjort verken som helhetlig resultat for hele landet, for fylkesnivå eller på kommunenivå. Grunnen til dette er at elevtallene for de enkelte kommuner er så små at disse er unntatt offentlighet. Derfor er ingen resultater eller mestringsnivå publiserte.