Nasjonale prøver 2007: Brukernes evaluering av gjennomføringen

Nasjonale prøver 2007 har vist seg å ha hatt stor nytteverdi for skoleeiere, regionale og sentrale skolemyndigheter og ikke minst allmennheten. Sammen med resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS har resultatene fra nasjonale prøver bidratt til å sette læringsutbytte og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen på den politiske dagsorden.

I avisene kan vi lese om skoleeiere som iverksetter tiltak for å styrke elevenes ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk. Dette er en utvikling som er i tråd med formålet med de nasjonale prøvene, nemlig at prøvene skal gi økt kunnskap og være grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid lokalt og sentralt.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Synovate gjennomført en spørreundersøkelse blant skoleledere, lærere, elever og foresatte om deres erfaringer med nasjonale prøver høsten 2007.

Noen hovedfunn fra undersøkelsen

  • Informasjonen om nasjonale prøver har nådd fram til alle brukergruppene. Et stort flertall av skolelederne og lærerne mener informasjonsmateriellet holdt en meget/ganske god kvalitet. Dette er betydelig forbedring sammenliknet med sist nasjonale prøver ble gjennomført i 2005.
  • Tre av fire elever hadde fått tilbakemelding om egne resultater på prøvene på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. De fleste foreldre/foresatte oppgir at de har fått tilbakemelding om resultatene for sitt barn. I 2005 fikk en stor andel elever ingen tilbakemelding om egne resultater på nasjonale prøver. 
  • Mange skoleledere og lærere mente arbeidet med å registrere elevenes resultater i prøveadministrasjonssystemet (PAS) var svært tidkrevende. Det ble også meldt om at systemet i perioder var tregt og ustabilt eller at ”teknikken sviktet”. Disse brukerne etterlyser flere elektroniske nasjonale prøver og viser til at dette kan redusere arbeidsbelastningen på skolene.
  • De fleste skoleledere og lærere mener prøvene bare i noen grad gir informasjon om elevene som de ikke visste på forhånd. Samtidig svarer bare et lite mindretall (to prosent) av skolelederne at de ikke planlegger å følge opp resultatene. Flere skoleledere og lærere i 2007 enn i 2005 mener nasjonale prøver gir informasjon om hva som bør styrkes i opplæringen av den enkelte elev og i elevgruppa.

Kommentarer til funnene

Dersom vi sammenlikner resultatene fra spørreundersøkelsen i 2007 med resultatene fra undersøkelsen i 2005, ser vi en positiv utvikling på en rekke områder i arbeidet med de nasjonale prøvene. Dette gjelder spesielt informasjonsarbeidet og oppfølging av prøveresultatene. 

Samtidig gir undersøkelsen i 2007 tydelige signal om at arbeidet med å forbedre gjennomføringen av nasjonale prøver må fortsette. Skoleledere og lærere melder om at registreringen av resultater har vært tid- og ressurskrevende. Utdanningsdirektoratet vil lytte til disse tilbakemeldingene og gå grundig gjennom alle funn i undersøkelsen, bl.a. for å styrke brukervennlighet og stabilitet i PAS. Utdanningsdirektoratet antar også at en overgang til elektroniske nasjonale prøver vil lette arbeidet for den enkelte skole.

Skolenes tidsbruk under gjennomføringen av nasjonale prøver må også ses i forhold til de positive effektene av en landsomfattende kartlegging av elevenes ferdigheter. Mange skoleledere melder om at de har satt i gang ulike tiltak for å følge opp resultatene på egen skole, at prøvene gir relevant informasjon om hva som bør styrkes i opplæringen og at prøvene har bidratt til å rette oppmerksomheten mot elevenes grunnleggende ferdigheter.