Likestilling i skolesektoren

Ifølge skoleledere og skoleeiere legges det lite vekt på arbeidet likestilling i skolesektoren. Målsettinger om likestilling mellom kjønn rangeres lavest av alle målsettinger for skolene i 2009.

Dette går fram av en kartlegging av status for arbeidet med likestilling, som forskere ved NIFU STEP har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Kartleggingen er gjennomført i forbindelse med Kunnskapsdepartementets ”Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010”.

Hovedinntrykket forskerne sitter igjen med er at norske skoler ikke arbeider etter nedfelte, skriftlige målsettinger for likestilling. Det foregår i liten grad diskusjoner som nedfeller seg i definerte og klare mål for hva – eller hvor – en vil med likestilling.

Det betyr imidlertid ikke at skolene ikke synes at likestilling er viktig. Likestilling blir oppfattet som en selvfølge og er noe som en ikke trenger å diskutere. Både lærere og elever som ble intervjuet i fire skoler oppfatter at likestilling først og fremst er integrert i skolens undervisning ved at det inngår i pensum, og da med et historisk blikk eller et blikk på andre kulturer.

Her er sentrale konkrete funn fra kartleggingen:

  • Ved halvparten av grunnskolene mener skolens ledelse at de legger vekt på å inkludere likestilling i undervisningen, mens dette gjelder 1 av 3 videregående skoler.
  • Økt leselyst/bedre leseferdigheter blant gutter er det enkelttiltaket som synes å ha fått størst oppmerksomhet. Av grunnskolene har 72 prosent hatt satsinger/tiltak for lesing i skoleåret 2009/2010. I videregående er tilsvarende andel 39 prosent.
  • Realfagssatsing, spesielt blant jenter, har det vært arbeidet med ved mange videregående skoler, 48 prosent. På ungdomstrinnet er det bare 28 prosent av skolene som har satset på jenter og realfag.
  • Bevissthet om utdanningsvalg og om muligheten for å gjøre utradisjonelle valg med hensyn til kjønnsrollemønsteret anses som viktig. 43 og 32 prosent av skoleledere i henholdsvis ungdomsskoler og videregående skoler legger vekt på dette. Svært få barneskoler er opptatt av utradisjonelle valg.
  • Spørsmål som ”kjønn, kropp og helse” og arbeid mot kjønnsrelatert mobbing, anses som svært viktige temaer/målsettinger i henholdsvis 43 og 63 prosent av ungdomsskolene, og 30 og 39 prosent av videregående skoler.
  • 31 prosent av ungdomsskolene og 19 prosent av de videregående skolene har arbeidet med prosjekter/tiltak knyttet til kjønnsrelatert mobbing siste år.
  • Satsingen blant skoleeiere på etter- og videreutdanning av lærere med sikte på å styrke likestillingsperspektivet i undervisningen er liten. Bare 10 prosent av kommunene og 5 fylker har tilbud her.
  • Når det gjelder å benytte forskriften om særbehandling av menn ved ansettelser, er dette benyttet av en tredel av kommunene.

I Kunnskapsdepartementets ”Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010” er et av tiltakene å kartlegge status for arbeidet med likestilling i skolen. Det er denne kartleggingen som foreligger nå. Den skal gi grunnlag for tiltak og en senere evaluering av utviklingen på likestillingsområdet.