Hva mener barn om barnehagen?
Barnehagebarn trives godt, men foreldrene tror de trives bedre enn det barna selv forteller. Dette viser en ny studie som undersøker trivsel og medvirkning i norske barnehager.
Første gang barna blir spurt om trivsel
Studien, som er laget av NTNU samfunnsforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, er en av få studier her i landet som spør barna direkte om dere egen oppfatning av trivsel og medvirkning i barnehagen.
Barn og foreldre har ulik oppfatning av trivsel
Mellom 60 og 70 prosent av foreldrene vurderer at barnet deres veldig ofte trives, føler seg trygg eller har det gøy i barnehagen. Av barna svarer 54 prosent at de liker seg godt eller veldig godt. 37 prosent liker seg sånn passe og ni prosent av barna liker ikke å gå i barnehagen.
De fleste trives, men noen blir plaget
41 prosent av barna er i hovedsak glade og fornøyde når de er i barnehagen. 49 prosent er «sånn midt i mellom». Ti prosent av barna forteller at de er sure og lei seg i barnehagen. Selv om studien ikke går dypt inn i problematikken rundt mobbing, er det likevel verdt å merke seg at omkring 12 prosent av barna sier at de ofte blir plaget av andre barn når de er i barnehagen.
En overvekt av barna opplever at de voksne ser dem, anerkjenner dem og er oppmerksomme på hva som er deres meninger. Dette henger også godt sammen med trivsel i barnehagen.
Foreldrene er fornøyd med barnas medvirkning
Foreldre rapporterer også at de har inntrykk av at barna har gode muligheter for medvirkning i barnehagen. Flertallet av foreldrene er svært fornøyd eller fornøyd med barnets mulighet for fritt å kunne gi uttrykk for sine meninger. Et stort flertall av foreldrene er også fornøyde med barnets mulighet til å være med å bestemme innholdet i aktiviteter og å kunne velge bort aktiviteter.
Barna får være med og bestemme
De fleste barn opplever å ha medvirkning i en del av det som foregår i inne- og utetiden i barnehagehverdagen. Foreldrene er stort sett fornøyd med barnets mulighet til medvirkning og det er ingen variasjon i dette etter barns kjønn, alder, minoritetsbakgrunn, eller spesielle behov. Forskerne avdekker likevel at det er en stor andel barn, foreldre og ansatte som vurderer at barna ikke blir hørt eller tatt hensyn til når de voksne planlegger aktiviteter som samlingsstunder og turer.
De minste barna
Forskerne har også observert hvordan ett- og toåringer har det i barnehagen. I mange barnehager blir de yngste barna sett og forstått og tatt hensyn til av de ansatte. Prosjektet viser likevel eksempler på små barn som ikke blir sett, eller som blir sett, men ikke forstått. Få ansatte og mange barn i rommet eller på utelekeplassen gjør det vanskelig å få et godt samspill med barna. I andre sammenhenger er årsaken knyttet til den voksnes kompetanse.