Hjem–skole-samarbeid for et godt læringsmiljø

Rapporten er skrevet av Uni Research ved Rokkansenteret, og er basert på intervjuundersøkelser ved seks skoler i tre kommuner i de tre nordligste fylkene. I tillegg til intervjuene er skolenes prosjektbeskrivelser og rapporter fra Fylkesmannen/Utdanningsdirektoratet analysert. I rapporten er også analyser av to ungdomsskoler med forsterket hjem-skole-samarbeid, samt to andre ungdomsskoler som inngikk i den øvrige evalueringen av bedre læringsmiljøprosjektet inkludert. 

Strategier gir best resultat

Tidligere forskning på hjem–skolesamarbeid i Norge viser at et positivt samarbeid kjennetegnes av lærere med strategier for hvordan det skal samarbeides. Det ser vi også ved caseskolene som inngår i undersøkelsen. Skolene som kobler prosjektet om hjem–skole-samarbeidet til andre prosjekter, som for eksempel «Vurdering for læring» erfarer synergieffekter og får et større trykk og mer fremdrift i prosjektet av den grunn.

Involvering av lærerne

Prosjektet oppnår engasjement og aktivitet dersom skoleleder evner å selge inn ideen bredt til lærene, og setter av ressurser til å gjennomføre det, dernest at lærerne finner en nytteverdi i å gjennomføre det. For flere av skolene har det vært avgjørende at prosjektet ble koblet på gjennomføring av vurdering for læring. Det har skapt gjensidig nytte og begge satsingene har fått et løft. Når prosjektet blir omgjort til skolens utviklingsarbeid oppnår det kontinuerlig oppmerksomhet over tid. 

Premissene kan bli tydligere

Undersøkelsen viser at skolenes involvering av foreldrene, eller foreldres vilje til å prege skolens kjerneaktivitet, har sine grenser. Foreldrene blir først og fremst aktivert for å skape gode relasjoner mellom elevene, eller for å følge opp eget barn i skolearbeidet. Casene viser også at det kan oppstå uenighet om hvor mye foreldrene kan kreve av skolen, og omvendt, hvor mye skolen kan pålegge foreldrene både av ansvar for eget barns læring og innsats for skolen som helhet. Usikkerhet om hva som skal være innholdet i samarbeidet, er i seg selv et hinder for samarbeid.

Stor nytte av ekstern veileder

Skoler som har benyttet seg av ekstern veileder, oppgir at de har hatt stor nytte av det. Eksterne veiledere stiller kritiske spørsmål og kommer med kunnskapsbaserte innspill til innholdet i prosjektet. Veilederne tenker gjerne helhetlig, de kjenner flere skoler og bringer med seg erfaringene videre. Dermed kan de også gjerne forutsi virkninger av tiltak.

Forsterket hjem-skole samarbeid

Rapporten inneholder en beskrivelse og analyse av to caseskoler som har et forsterket samarbeid med hjemmene til elever som ikke finner seg til rette i skolen. Casene viser igjen at det er mulig å løse denne typen utfordringer på forskjellig vis. Begge skolene har det til felles at de har gode strategier for samarbeidet med foreldrene, og de kjennetegnes av en positiv innstilling og tiltro til foreldre. Skolene formidler at foreldrenes kunnskap om egne barn er en svært viktig ressurs for skolen. 

Ingen fasit

Undersøkelsen viser at måten hjem–skoleprosjekter organiseres og den konteksten de iverksettes innenfor, har betydning for om prosjektene fører til bedre samarbeid. Forskerne finner imidlertid ikke en egen organisasjonsoppskrift for den beste måten å gjøre det på. Tvert imot, det er flere veier som fører til målet.