Rapport uke 10: Barnehage- og grunnskoletilbudet til nyankomne barn og unge fra Ukraina

Vurdering av barnehagetilbudet

Kommunene ble bedt om å ta stilling til om barnehagetilbudet til nyankomne barn fra Ukraina er tilfredsstillende. Figuren under viser at andelen kommuner som vurderer barnehagetilbudet som tilfredsstillende holder seg ganske stabilt. Etter en svak nedgang på 2 prosentpoeng i uke 6, er andelen som svarer at tilbudet er tilfredsstillende tilbake på 86 prosent som i uke 45. Det er nå kun 1 prosent av kommunene som svarer at spørsmålet ikke er relevant. Nedgangen i antall kommuner som svarer ikke relevant tyder på at en stadig større andel av kommunene har mottatt ukrainske flyktninger i barnehagealder.

Kommunene ble videre bedt om å oppgi eventuelle utfordringer. Merk at grunnet spørsmålets formulering oppgir noen kommuner utfordringer, selv om de alt i alt vurderer tilbudet til å være tilfredsstillende.

Figuren over viser at 14 prosent oppgir mangel på personale som den største utfordringen, mens 16 prosent oppgir mangel på personale med relevant kompetanse. 5 prosent oppgir mangel på lokaler, og 2 prosent oppgir liten tid til å planlegge tilbudet. Dette er nokså sammenlignbart med tidligere rapporteringer, men vi ser en svak økning i utfordringer som omhandler personale, mens mangel på lokaler og liten tid til å planlegge tilbudet går noe ned. 10 prosent av kommunene svarte «annet» på dette spørsmålet, og de er tatt ut av figuren av plasshensyn. Vi har tidligere sett en nedgang i antall kommuner som svarer «ikke relevant», noe vi har tolket som at et mulig tegn på at stadig flere kommuner opplever utfordringer. I uke 10 går denne andelen svakt opp igjen, til 52 prosent (mot 49 prosent i uke 6).

Som tidligere tyder også merknadene på at utfordringene knyttet til nok personale, kompetanse og lokaler gjerne opptrer sammen. Knyttet til kompetanse trekkes særlig språklige utfordringer frem, både knyttet til kommunikasjon i hverdagen og i det pedagogiske arbeidet. Som tidligere peker også flere kommuner på at det er mangel på barnehageplasser i nærområdene hvor flyktningene bosettes. Når det gjelder opptak til barnehage utover de ordinære hovedopptakene, tyder merknadene på at enkelte kommuner har begrenset kapasitet til dette. Vi ser også et noen få kommuner peker på et dilemma knyttet til hvorvidt flyktninger fra Ukraina skal prioriteres ved opptak gjennom året og konsekvenser for opptak av nyankomne barn fra andre land, eller fra Norge.