Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2016

Vi har laget eksempler på utregninger av tilskudd til private barnehager for 2016.

Hopp rett til

Eksempel på beregning av satser for driftstilskudd - private ordinære barnehager

Kommunens faktiske driftsutgifter i egne ordinære barnehager to år før tilskuddsåret er grunnlag for kommunens beregning av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Utgiftene i regnskapet kan ikke legges ukritisk til grunn. Det betyr at kommunen må gjøre en ny selvstendig vurdering av regnskapet. Eksempelet tar utgangspunkt i kommunens samlede regnskapsførte driftsutgifter for de ordinære kommunale barnehagene. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke utgifter ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, skal ikke utgifter ved slike tiltak i kommunale barnehager inngå i tilskuddsberegningen.

Kommunen følger årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år (små barn), og barn over tre år er barn som er 3-6 år (store barn). Se nærmere under kommentarene til § 3 i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Barnetallene som skal brukes i tilskuddssatsberegningen skal være fra samme år som grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftsutgifter til private ordinære barnehager. Dette betyr barnetallene i ordinære kommunale barnehager fra to år før tilskuddsåret. Etter § 3 tredje ledd bokstav a i forskriften skal barnetallet i årsmeldingene fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og barnetallet i årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Summen av vektingen utgjør barnetallet i kommunale ordinære barnehager to år før tilskuddsåret.

Pensjonsutgifter inkl. arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften i kommunens regnskap for ordinære barnehager skal trekkes fra i beregningen driftstilskudd, siden det skal beregnes et eget påslag for pensjonsutgifter. Også utgifter til administrasjon skal trekkes ut, da det skal beregnes et eget påslag for administrasjonsutgifter. Pensjonspåslaget skal utgjøre 13 prosent av lønnsutgiftene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Administrasjonspåslaget skal være 4,3 prosent av brutto driftsutgifter.

I eksempelet skal vi beregne driftstilskudd for 2016. Kommunens regnskap og barnetall for 2014 for egne ordinære barnehager danner beregningsgrunnlaget. Med «kommunale barnehager» i eksempelet menes kommunale ordinære barnehager.

Utgifter i 2014-kroner skal justeres med kommunal deflator for 2015 og 2016, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jamfør forskriftens § 10. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 2,9 og 2,7 prosent. 

Ordinære driftsutgifter

Brutto driftsutgifter i kommunale barnehager 2014 64 000 000
- Driftsutgifter til særskilt tilrettelegging 2014 - 5 000 000
= Brutto driftsutgifter uten særskilt tilrettelegging 2014 59 000 000
- Faktiske administrasjonsutgifter, pensjon og arbeidsgiveravgift
på pensjon 2014
- 8 500 000
= Brutto ordinære driftsutgifter i kommunale barnehager 2014 50 500 000

Pensjonspåslag

Etter § 4 første ledd skal kommunen gi et påslag for pensjonsutgifter på 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften.

Lønnsutgiftene som utgjør grunnlaget for pensjonspåslaget er her definert som lønnsutgifter + feriepenger, fratrukket pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Relaterer man lønnsutgiftene for grunnlaget til KOSTRA gjelder dette utgifter ført på artene 010-089. Som nevnt innledningsvis kan ikke utgifter og refusjoner ført på disse artene i regnskapet legges ukritisk til grunn. Det betyr at kommunen må gjøre en ny selvstendig vurdering av regnskapet, jf. § 4 første ledd.

For kommunen i eksempelet utgjør grunnlaget for pensjonspåslaget 40,4 millioner kroner. Kommunen er plassert i sone 1 (14,1 prosent) ved beregning av arbeidsavgift. Pensjonspåslaget inkludert arbeidsgiveravgift blir da:

Grunnlag pensjonspåslag 40 400 000
Pensjonspåslag ekskl. arbeidsgiveravgift (13 %) 5 252 000
+ Arbeidsgiveravgift, 14,1 % 740 532
= Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift 5 992 532

Administrasjonspåslag

I den videre beregningen for å komme frem til satsen for driftstilskudd skal kommunen etter § 5 gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av faktiske brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4.

Brutto driftsutgifter i denne sammenheng utgjør faktiske brutto driftsutgifter i kommunale barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter samt utgifter til særskilt tilrettelegging. Jamfør beregninger ovenfor utgjør brutto driftsutgifter for kommunen 50,5 millioner kroner.

Administrasjonspåslaget blir da:

Brutto driftsutgifter 2014 50 500 000
+ Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift 5 992 532
= Grunnlag administrasjonspåslag 56 492 532
Administrasjonspåslag 4,3 % 2 429 179

Deflatorjustering av ordinære driftsutgifter, pensjonspåslag og administrasjonspåslag

Etter § 10 skal kommuner som fastsetter egne satser indeksjustere tilskuddsgrunnlaget med kommunal deflator. I og med at grunnlaget for tilskuddssatsene baserer seg på utgifter to år tilbake i tid (2014), må disse justeres med kommunal deflator for både 2015 og 2016. I Nasjonalbudsjettet 2016 er kommunal deflator hhv. 2,9 prosent og 2,7 prosent for 2015 og 2016.

Sum ordinære driftsutgifter, pensjonspåslag og adm.påslag 58 921 711 
Deflatorjustering 2015, 2,9 % 1 708 730
= Grunnlag deflatorjustering 2016 60 630 441
Deflatorjustering 2016, 2,7 % 1 637 022
= Deflatorjusterte driftsutgifter 2014 62 267 463

Oppholdstimer og heltidsplasser – små og store barn

Kommunen har ingen egne tellinger av barn i barnehagen. Dermed skal årsmeldingen fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, jamfør forskriftens § 3 tredje ledd bokstav a.

I årsmeldingene fra de kommunale barnehagene for 2013 var fordelingen av avtalt oppholdstid på små og store barn slik:

  0-8 timer 9-16 timer 17-24 timer 25-32 timer 33-40 timer 41 timer eller mer Totalt
0-2 år   0 5 5 20 31 144 205
3-6 år   0 0 10 21 21 208 260

I årsmeldingene for 2014 var fordelingen av avtalt oppholdstid på små og store barn slik:

  0-8 timer 9-16 timer 17-24 timer 25-32 timer 33-40 timer 41 timer eller mer Totalt
0-2 år   0 5 5 19 29 135 193
3-6 år   0 0 10 19 19 188 236

For kategorien 41 timer eller mer beregnes den vektede fordelingen slik: 

Barn 0-2 år: 144*7/12+135*5/12=140,25

Barn 3-6 år: 208*7/12+188*5/12=199,667 

Etter vektingen av årsmeldingene blir fordelingen av avtalt oppholdstid for 2014 slik:

  0-8 timer 9-16 timer 17-24 timer 25-32 timer 33-40 timer 41 timer eller mer Totalt
0-2 år   0 5,000 5,000 19,583 30,167 140,250 200,000

3-6 år  

0 0 10,000 20,167 20,167 199,667 250,000

For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid, beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid:

Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid
Oppholdstid  Timer
0-8 timer per uke =                          6 timer                                
9-16 timer per uke= 13 timer
17-24 timer per uke = 21 timer
25-32 timer per uke = 29 timer
33-40 timer per uke = 37 timer
41 timer eller mer = 45 timer

Ved beregning av antall oppholdstimer per år, tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer per år fremkommer ved å multiplisere antall barn i hver oppholdstidskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Tallene summeres så sammen. For små barn blir antall oppholdstimer 391 936, som fremkommer gjennom følgende beregning:

(6*0*48)+(13*5*48)+(21*5*48)+(29*19,583*48)+(37*30,167*48)+(45*140,25*48).

Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år på 45 timer per uke og 48 uker i året. For små barn fremkommer antall heltidsplasser på 181,45 gjennom følgende beregning:

(391 936/45)/48.

For store barn blir tilsvarende utregning slik:

Timetall: 505 248 (6*0*48)+(13*0*48)+(21*10*48)+(29*20,167*48)+(37*20,167*48)+(45*199,667*48)

Antall heltidsplasser: 233,91 (505 248/45)/48

Oppsummert gir dette følgende tall:

Beregning av heltidsplasser 2014
  Oppholdstimer per år Heltidsplasser
Barn 0-2 år 391 936 181,45
Barn 3-6 år 505 248 233,91
Totalt 897 184 415,36

Små barn vektes med en faktor på 1,8 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser.

Deflatorjusterte driftsutgifter 2014 fordelt på små og store barn

De deflatorjusterte driftsutgiftene i 2014 etter § 3 kan nå fordeles på små og store barn:

Fordeling på små og store barn
Driftsutgifter barn 0-2 år

(62 267 463 * 181,45 * 1,8) / (181,45 * 1,8 + 233,91)
= 36 282 695

Driftsutgifter barn 3-6 år

(62 267 463 * 233,91) / (181,33 * 1,8 + 233,91)
= 25 984 768

Kommunen skal trekke fra foreldrebetaling basert på maksimalpris fra tilskuddsåret og kostpenger fra regnskapsåret to år før tilskuddsåret. Maksprisen for 2016 er kr 2 655. Basert på maksimalprisen utgjør foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene totalt kr 12 130 589 (11 mnd. * 2 655) * 415,36). Maksprisen for foreldrebetalingen er i 2016-kroner, og skal derfor ikke justeres med kommunal deflator.

Kostpengene for 2014 utgjorde kr 500 000,-. Da kostpengene er i 2014-kroner, må kostpengene justeres med kommunal deflator for 2015 og 2016. Etter justering med deflator, utgjør kostpengene følgende:

500 000 * 1,029 *1,027 = 528 392

Foreldrebetaling og kostpenger må også fordeles på små og store barn for å finne den kommunale finansieringen:

Fordeling av foreldrebetaling og kostpenger
Foreldrebetaling 2016 og kostpenger i 2014, barn 0-2 år (12 130 589 + 528 392) / 415,36 * 181,45

= 5 530 075  
Foreldrebetaling 2016 og kostpenger i 2014, barn 3-6 år (12 130 589+ 528 392) / 415,36 * 233,91

= 7 128 906 

Den deflatorjusterte kommunale finansieringen av plassene i 2014 fremkommer ved å trekke foreldrebetaling, kostpenger og eventuelle andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra brutto driftsutgifter:

Kommunal finansiering i 2014
Kommunal finansiering, barn 0-2 år 36 282 695 – 5 530 075 =   30 752 620
Kommunal finansiering, barn 3-6 år 25 984 768 – 7 128 906 =   18 855 862

Tilskuddssatsen for tilskudd til driftsutgifter i 2016 etter § 3 beregnes ved å dividere den deflatorjusterte kommunale finansieringen i 2014 for henholdsvis små og store barn på ntall heltidsplasser for små og store barn (eventuelt antall oppholdstimer per år) i 2014:

Tilskuddssats for tilskudd til driftsutgifter i 2016 etter § 3
 Per heltidsplassPer oppholdstime
Tilskuddssats drift, barn 0-2 år

(30 752 620 / 181,45)

= 169 483 

(30 752 620 / 391 936)

= 78,46
Tilskuddssats drift, barn 3-6 år

(18 855 862 / 233,91)

= 80 612 

(18 855 862 / 505 248)

= 37,32

Eksempel på beregning av tilskudd til private ordinære barnehager

Fra 2016 gjelder det ikke lenger en bestemmelse om minimumssats. Dette innebærer i praksis det samme som minimumssats på 100 prosent.

I eksempelet for private ordinære barnehager brukes satsene som ble beregnet for kommunens ordinære barnehager ovenfor.

I kommunen er det én privat ordinære barnehage, barnehage A.

Barnehage A

Barnehage A har krav på et tilskudd på 100 prosent fra 1. januar 2016.

Barnehage A – 100 %
 Tilskudd per heltidsplass, 2016Tilskudd per oppholdstime, 2016
Tilskudd til drift, barn 0-2 år 169 483 * 1 = 169 483 78,46 * 1 = 78,46
Tilskudd til drift, barn 3-6 år 80 612 * 1 = 80 612  37,32 * 1 = 37,32

 I tillegg har den private ordinære barnehagen krav på et kapitaltilskudd fra kommunen, jf. § 6 i forskriften.

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftsutgifter – private familiebarnehager

 Kommunen har to kommunale familiebarnehager med til sammen 17 barn. Etter § 7 i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager skal kommunen derfor beregne egne satser for driftstilskudd til private familiebarnehager. Driftstilskuddet til private familiebarnehager skal beregnes etter samme fremgangsmåte som for private ordinære barnehager, men da med basis i ordinære driftsutgifter per heltidsplass i de kommunale familiebarnehagene. Driftsutgifter to år før tilskuddsåret er grunnlaget for kommunens beregning av satser. Utgiftene i regnskapet kan ikke legges ukritisk til grunn. Det betyr at kommunen må gjøre en ny selvstendig vurdering av regnskapet.

Kommunen finner at familiebarnehager er noe billigere å drifte enn ordinære barnehager. Dette samsvarer med Telemarksforskings beregning om at totale kostnader i en privat familiebarnehage er 13,2 prosent lavere enn for en privat ordinær barnehage (2013). Kostnader til særskilt tilrettelegging er betydelig lavere enn i kommunale ordinære barnehager. Kommunen har beregnet at lønnsutgifter inkludert sosiale kostnader utgjør 80 prosent av de totale driftsutgiftene i de kommunale familiebarnehagene. I de to barnehagene er det totalt 3 årsverk. Det skal gjøres et påslag for pensjonsutgifter på 6 prosent av lønnsutgiftene (forskriftens § 4 andre ledd) og et påslag for administrasjon på 4,3 prosent (forskriftens § 5). De 17 barna i de kommunale familiebarnehagene er fordelt på 12 små og 5 store barn. Med få barn er utgifter til administrasjon forholdsvis lav. Etter forskriftens § 7 tredje ledd skal barn under tre år vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år ved beregning av satsene.

Også for de kommunale familiebarnehagene følger kommunen årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år (små barn), og barn over tre år er barn som er 3-6 år (store barn). Se nærmere under kommentarene til § 3 i forskriften. Barnetallene fra årsmeldingen året før regnskapsåret vektes med 7/12-del og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12-del. Summen av vektingen utgjør barnetallet i kommunale familiebarnehager to år før tilskuddsåret.

I eksempelet skal vi beregne driftstilskudd for 2016. Kommunens regnskap og barnetall for 2014 for egne familiebarnehager danner beregningsgrunnlaget. Med «kommunale barnehager» i eksempelet menes kommunale familiebarnehager.

Utgifter i 2014-kroner skal justeres med kommunal deflator for 2015 og 2016, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jamfør forskriftens § 10. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 2,9 og 2,7 prosent.

Ordinære driftsutgifter

Brutto driftsutgifter i kommunale familiebarnehager 2014 2 768 000
- Driftsutgifter til særskilt tilrettelegging 2014 - 150 000
= Brutto driftsutgifter uten særskilt tilrettelegging 2014 2 618 000
- Faktiske administrasjonsutgifter, pensjon og arbeidsgiveravgift på pensjon 2014 - 200 000
= Brutto ordinære driftsutgifter i kommunale familiebarnehager 2014  2 418 000

Pensjonspåslag

Etter § 4 andre ledd skal kommunen gi et påslag for pensjonsutgifter på 6 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale familiebarnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften.
Lønnsutgiftene som utgjør grunnlaget for pensjonspåslaget er her definert som lønnsutgifter + feriepenger, fratrukket pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Relaterer man lønnsutgiftene for grunnlaget til KOSTRA gjelder dette utgifter ført på artene 010-089. Som nevnt innledningsvis kan ikke utgifter og refusjoner ført på disse artene i regnskapet legges ukritisk til grunn. Det betyr at kommunen må gjøre en ny selvstendig vurdering av regnskapet, jf. § 4 andre ledd.

For kommunen i eksempelet utgjør grunnlaget for pensjonspåslaget 1,4 mill. kr. Kommunen er plassert i sone 1 (14,1 prosent) ved beregning av arbeidsavgift. Pensjonspåslaget inkludert arbeidsgiveravgift blir da:

Grunnlag pensjonspåslag 1 400 000
Pensjonspåslag ekskl. arbeidsgiveravgift (6 %) 84 000
+ Arbeidsgiveravgift, 14,1 % 11 844
= Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift 95 844

Administrasjonspåslag

I den videre beregningen for å komme frem til tilskuddssatsen for driftsutgifter skal kommunen etter § 5 gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av faktiske brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4 andre ledd.

Brutto driftsutgifter i denne sammenheng utgjør faktiske brutto driftsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter samt utgifter til særskilt tilrettelegging. Jamfør beregninger ovenfor utgjør brutto driftsutgifter for kommunen kr 2 418 000.
Administrasjonspåslaget blir da:

Brutto driftsutgifter 2014 2 418 000
+ Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift 95 844
= Grunnlag administrasjonspåslag 2 513 844
Administrasjonspåslag 4,3 % 108 095

Deflatorjustering av ordinære driftsutgifter, pensjonspåslag og administrasjonspåslag

Etter § 10 skal kommuner som fastsetter egne satser indeksjustere tilskuddsgrunnlaget med kommunal deflator. I og med at grunnlaget for tilskuddssatsene baserer seg på utgifter to år tilbake i tid (2014), må disse justeres med kommunal deflator for både 2015 og 2016. I Nasjonalbudsjettet 2016 er kommunal deflator hhv. 2,9 prosent og 2,7 prosent for 2015 og 2016.

Sum ordinære driftsutgifter, pensjonspåslag og adm.påslag 2 621 939
Deflatorjustering 2015, 2,9 % 76 036
= Grunnlag deflatorjustering 2016 2 697 975
Deflatorjustering 2016, 2,7 % 72 845
= Deflatorjusterte driftsutgifter 2014 2 770 820

Deflatorjusterte driftsutgifter 2014 fordelt på små og store barn

Neste steg er fordeling av utgiftene på små og store barn. I de kommunale familiebarnehagene i 2014 gikk det 12 barn som var 0-2 år og 5 barn 3-6 år (7/12-del av barnetallene i 2013 pluss 5/12-del av barnetallene i 2014). Disse fordelte seg slik etter avtalt oppholdstid (se «Eksempel på beregning av satser for driftstilskudd - private ordinære barnehager» for beregning av oppholdstimer og heltidsplasser):

Fordeling av oppholdstid små og store barn 2014
 0-8 timer9-16 timer17-24 timer25-32 timer33-40 timer41 timer eller merTotalt
0-2 år 0 1 0 1 1 9 12
3-6 år 0 0 0 1 1 3 5

For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid, beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid:

Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid
OppholdstidTimer
0-8 timer per uke = 6 timer
9-16 timer per uke = 13 timer
17-24 timer per uke = 21 timer
25-32 timer per uke =  29 timer
33-40 timer per uke = 37 timer
41 timer eller mer = 45 timer

Ved beregning av antall oppholdstimer per år, tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer per år fremkommer ved å multiplisere antall barn i hver oppholdstidskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Tallene summeres så sammen. For små barn blir antall oppholdstimer 23 232, som fremkommer gjennom følgende beregning:

(6*0*48)+(13*1*48)+(21*0*48)+(29*1*48)+(37*1*48)+(45*9*48).

Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år på 45 timer per uke og 48 uker i året. For små barn fremkommer antall heltidsplasser på 10,76 gjennom følgende beregning:

(23232/45)/48.

For store barn blir tilsvarende utregning slik:

Timetall: 9 648 (6*0*48)+(13*0*48)+(21*0*48)+(29*1*48)+(37*1*48)+(45*3*48)

Antall heltidsplasser: 4,47 (9 648/45)/48

Oppsummert gir dette følgende tall:

Beregning av heltidsplasser 2014
 Oppholdstimer per årHeltidsplasser
Barn 0-2 år 23 232  10,76
Barn 3-6 år 9 648 4,47
Totalt  32 880 15,23

Små barn vektes med en faktor på 1,25 for å ta høyde for at småbarnsplasser i familiebarnehager er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser.

De deflatorjusterte driftsutgiftene i 2014 etter § 7 kan med disse forutsetningene fordeles på små og store barn:

Fordeling på små og store barn
Driftsutgifter barn 0-2 år (2 770 820 * 10,76 * 1,25) / (10,76 * 1,25 + 4,47)
= 2 079 661
Driftsutgifter barn 3-6 år  (2 770 820 * 4,47) / (10,76 * 1,25 + 4,47)
= 691 159

Kommunen skal trekke fra foreldrebetaling basert på maksimalpris fra tilskuddsåret og kostpenger fra regnskapsåret to år før tilskuddsåret. Maksprisen for 2016 er kr 2 655. Basert på maksimalprisen utgjør foreldrebetalingen i de kommunale familiebarnehagene totalt kr 444 792 (11 mnd. * 2 655) * 15,23). Maksprisen for foreldrebetalingen er i 2016-kroner, og skal derfor ikke justeres med kommunal deflator.

Kostpengene for 2014 utgjorde kr 18 000. Da kostpengene er i 2014-kroner, må kostpengene justeres med kommunal deflator for 2015 og 2016. Etter justering med deflator, utgjør kostpengene følgende:

18 000 * 1,029 *1,027 = 19 022

Foreldrebetaling og kostpenger må også fordeles på små og store barn for å finne den kommunale finansieringen:

Fordeling av foreldrebetaling og kostpenger
Foreldrebetaling 2016 og kostpenger i 2014, barn 0-2 år

(444 792 + 19 022) / 15,23 * 10,76
= 327 685

Foreldrebetaling 2016 og kostpenger i 2014, barn 3-6 år

(444 792 + 19 022) / 15,23 * 4,47
= 136 129

Den deflatorjusterte kommunale finansieringen av plassene i 2014 fremkommer ved å trekke foreldrebetaling, kostpenger og eventuelle andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra brutto driftsutgifter:

Kommunal finansiering i 2014
Kommunal finansiering, barn 0-2 år 2 079 661 – 327 685 = 1 751 976
Kommunal finansiering, barn 3-6 år 691 159 – 136 129 = 555 030

Tilskuddssatsen for tilskudd til driftsutgifter i 2016 etter § 7 beregnes ved å dividere den deflatorjusterte kommunale finansieringen i 2014 for henholdsvis små og store barn på antall heltidsplasser for små og store barn (eventuelt antall oppholdstimer per år) i 2014:

Tilskuddssats for tilskudd til driftsutgifter i 2016 etter § 7
 Per heltidsplassPer oppholdstime
Tilskuddssats drift, barn 0-2 år (1 751 976 / 10,76)
= 162 82
3 (1 751 976 / 23 232)
= 75,41
Tilskuddssats drift, barn 3-6 år (555 030 / 4,47)
= 124 168
(555 030 / 9 648)
= 57,53

Eksempel på beregning av tilskudd til private familiebarnehager

Fra 2016 gjelder det ikke lenger en bestemmelse om minimumssats, dette innebærer i praksis det samme som minimumssats på 100 prosent. I eksempelet for private familiebarnehager brukes satsene som ble beregnet for kommunens familiebarnehager ovenfor.

I kommunen er det én privat familiebarnehage, barnehage B.

Barnehage B

Barnehage B har krav på et tilskudd på 100 prosent fra 1. januar 2016.

Barnehage B – 100 %
 Tilskudd per heltidsplass, 2016Tilskudd per oppholdstime, 2016
Tilskudd til drift, barn 0-2 år  162 823 * 1 = 162 823 75,41 * 1 = 75,41
Tilskudd til drift, barn 3-6 år 124 168 * 1 = 124 168 57,53 * 1 = 57,53

I tillegg har den private familiebarnehagen krav på et kapitaltilskudd fra kommunen, jf. forskriftens § 7 sjette ledd.

Eksempel på beregning av satser for tilskudd – private åpne barnehager

Kommunen har én kommunal åpen barnehage godkjent for 28 barn. Barnehagen har åpningstid over 15 timer per uke. Jf. § 8 i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager skal kommunen derfor beregne egne satser for tilskudd til private åpne barnehager; én sats for åpne barnehager med ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for åpne barnehager som har åpningstid over 15 timer. Satsene skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter. Det skal gjøres et påslag for pensjonsutgifter på 6 prosent av lønnsutgiftene (forskriftens § 4 tredje ledd) og et påslag for administrasjon på 4,3 prosent (forskriftens § 5). Driftsutgifter, kapitalkostnader og pensjonsutgifter to år før tilskuddsåret danner grunnlaget for kommunens beregning av satser. Utgiftene i regnskapet kan ikke legges ukritisk til grunn. Det betyr at kommunen må gjøre en ny selvstendig vurdering av regnskapet.

Den kommunale åpne barnehagen har én pedagog ansatt i 100 % stilling. Utenom personalutgifter har barnehagen husleieutgifter og andre utgifter (f.eks. kontorrekvisita, telefon, leker, bøker o.l.). Siden barna som benytter barnehagen ikke er tildelt fast plass har barnehagen heller ikke foreldrebetaling eller kostpenger.

I eksempelet skal vi beregne satser for tilskudd for 2016. Kommunens regnskap og antall heltidsplasser for 2014 for egne åpne barnehager danner beregningsgrunnlaget. Med «kommunale barnehager» i eksempelet menes kommunale åpne barnehager. «Heltidsplass» er her lik godkjent plass.

Utgifter i 2014-kroner skal justeres med kommunal deflator for 2015 og 2016, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jamfør forskriftens § 10. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 2,9 og 2,7 prosent.

Ordinære driftsutgifter

Brutto driftsutgifter og kapitalkostnader i kommunal åpen barnehage m/åpningstid over 15 timer, 2014 733 000
- Faktiske administrasjonsutgifter, pensjon og arbeidsgiveravgift på pensjon i åpen barnehage, 2014 - 75 000
= Brutto ordinære driftsutgifter og kapitalkostnader i kommunal åpen barnehage, 2014 658 000

Pensjonspåslag

Etter § 4 tredje ledd skal kommunen gi et påslag for pensjonsutgifter på 6 prosent av lønnsutgiftene i den kommunale åpne barnehagen, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften.

Lønnsutgiftene som utgjør grunnlaget for pensjonspåslaget er her definert som lønnsutgifter + feriepenger, fratrukket pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Relaterer man lønnsutgiftene for grunnlaget til KOSTRA gjelder dette utgifter ført på artene 010-089. Som nevnt innledningsvis kan ikke utgifter og refusjoner ført på disse artene i regnskapet legges ukritisk til grunn. Det betyr at kommunen må gjøre en ny selvstendig vurdering av regnskapet, jf. § 4 tredje ledd.

For kommunen i eksempelet utgjør grunnlaget for pensjonspåslaget kr 440 000. Kommunen er plassert i sone 1 (14,1 prosent) ved beregning av arbeidsavgift. Pensjonspåslaget inkludert arbeidsgiveravgift blir da:

Grunnlag pensjonspåslag 440 000
Pensjonspåslag ekskl. arbeidsgiveravgift (6 %) 26 400
+ Arbeidsgiveravgift, 14,1 % 3 722
= Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift 30 122

Administrasjonspåslag

I den videre beregningen for å komme frem til tilskuddssatsen skal kommunen etter § 5 gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av faktiske brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4 tredje ledd.

Brutto driftsutgifter i denne sammenheng utgjør faktiske brutto driftsutgifter og kapitalkostnader i kommunale åpne barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Etter beregninger ovenfor utgjør brutto driftsutgifter for kommunen kr 658 000.

Administrasjonspåslaget blir da:

Brutto driftsutgifter og kapitalkostnader 2014 658 000
+ Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift  30 122
= Grunnlag administrasjonspåslag 688 122
Administrasjonspåslag 4,3 % 29 589

Deflatorjustering av ordinære driftsutgifter, kapitalkostnader, pensjonspåslag og administrasjonspåslag

Etter § 10 skal kommuner som fastsetter egne satser indeksjustere tilskuddsgrunnlaget med kommunal deflator. I og med at grunnlaget for tilskuddssatsene baserer seg på utgifter to år tilbake i tid (2014), må disse justeres med kommunal deflator for både 2015 og 2016. I Nasjonalbudsjettet 2016 er kommunal deflator hhv. 2,9 prosent og 2,7 prosent for 2015 og 2016.

Sum ordinære driftsutgifter, kapitalkostnader, pensjonspåslag og adm.påslag 717 711
Deflatorjustering 2015, 2,9 % 20 814
= Grunnlag deflatorjustering 2016 738 525
Deflatorjustering 2016, 2,7 % 19 940
= Deflatorjusterte driftsutgifter, kapitalkostnader, pensjonspåslag og adm.påslag 2014 758 465

Satsen for tilskudd etter § 8 beregnes ved å dividere de deflatorjusterte driftsutgiftene, kapitalkostnadene, pensjonspåslaget og administrasjonspåslaget på antall godkjente plasser i den kommunale åpne barnehagen i 2014:

Tilskuddssats i 2016 etter § 8
  Per godkjent plass
Tilskuddssats, åpningstid over 15 timer per uke (758 465 / 28)
= 27 088

Etter forskriftens § 8 tredje ledd skal kommunen fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer.

Siden kommunen ikke har en egen åpen barnehage med en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer har den ingen grunnlag å beregne egen sats for slike barnehager. I de tilfeller hvor kommunen selv ikke har grunnlag for å beregne egen sats for en av variantene av åpen barnehage (6-15 timer eller over 15 timer) skal kommunen bruke en omregningsfaktor for å beregne aktuell kommunal sats. Omregningsfaktoren skal være forholdstallet mellom nasjonal sats for åpne barnehager med åpningstid over 15 timer og nasjonal sats for åpne barnehager med åpningstid 6-15 timer for aktuelt tilskuddsår. I dette tilfellet vil det si de nasjonale satsene for 2016 fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Endelig omregningsfaktor som kommunen skal bruke for å beregne aktuell kommunal sats kan kommunen først beregne når de endelige nasjonale satsene for åpne barnehager er fastsatt for 2016.

Telemarksforsking har utarbeidet forslag til nasjonale satser for åpne barnehager 2016
  6-15 timer Over 15 timer
Sats åpne barnehager 20 329 27 613

I dette eksempelet setter vi som en antagelse at dette er de endelige satsene for 2016, og kommunen i eksempelet kan da beregne forholdstallet.

Forholdstallet for omregning av kommunal sats blir i eksempelet da:

1,3583 = 27613/20329

Kommunen i eksempelet kan nå beregne sin kommunale sats for åpne barnehager med en ukentlig åpningstid på mellom 6-15 timer:

  Per godkjent plass
Tilskuddssats, åpningstid mellom 6-15 timer per uke (27 088 / 1,3583)
= 19 943

Oppsummert skal kommunen i eksempelet gi tilskudd til private åpne barnehager i 2016 for antall godkjente plasser i den enkelte åpne barnehage, basert på følgende satser:

  Per godkjent plass
Tilskuddssats, åpningstid mellom 6-15 timer per uke =  19 943
Tilskuddssats, åpningstid over 15 timer per uke = 27 088

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!