3. Relasjonene og samspillet barna imellom

Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted for barna

Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.  Barna skal oppleve glede og trivsel sammen med andre barn i hverdagsaktiviteter, lek og læring i barnehagen. Barn er relasjonsorienterte og meningsskapende helt fra de kommer til verden. Barnehagebarna er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring og trivsel.

Barnas allsidige utvikling foregår i samspill med andre

Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Barn har behov for å inngå i stimulerende samspill for å utvikle seg optimalt. Samspill foregår i omsorgssituasjoner, lek og læringssituasjoner, med andre ord i alle daglige situasjoner i barnehagen. Barn lærer å samhandle med andre gjennom enkeltopplevelser, utprøvinger og erfaringer. De utvikler blant annet evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter på grunnlag av det de erfarer. Barn skal lære å ta vare på seg selv og hverandre. For å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg trenger barn mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i samvær med andre. Å oppleve mestring i samspill med andre er en betydningsfull del av hverdagen.

Barn, de skal man snakke til som til alle andre folk.

- Anne-Cath. Vestly

Når barna samhandler, er de ansatte deltakende

Barn trenger omsorgspersoner som er i stand til å se og tolke kommunikasjonssignalene deres. Voksne skal delta aktivt og utviklingsstøttende i barnehagebarnas hverdag. Derfor omtaler vi personalets tilstedeværelse, roller og bidrag også i dette kapittelet som handler om barnas relasjonsbygging, relasjoner og det sosiale samspillet dem imellom. De ansatte er en sentral ressurs ved at de bruker seg selv som redskap i arbeidet med barna. Som varme, omsorgsfulle voksne som ser, bekrefter og anerkjenner alle, er de en betydelig faktor i det enkelte barnets sosiale læring i samhandling med andre barn.

Barn trenger grenser de forstår

Barna bør få være med på å utforme nødvendige grenser og regler for samværet i barnehagen. Det kan bidra til at rammene i hverdagen blir forstått og oppfattet som meningsfulle. De voksne kommuniserer felles, tydelige og forståelige regler og grenser til barna, og hele personalet følger disse lojalt i hverdagen. Vær oppmerksom på at grenser til en viss grad vil være situasjonsbestemte og personavhengige. De voksne viser klart gjennom ord og handling hva de verdsetter, og de praktiserer positive grenser og regler i samspillet mellom barna.

De ansatte observerer barnas samspill

Gjennom observasjon får de ansatte en innsikt som er nødvendig for å kunne støtte opp om barnas utvikling. De skal observere barna kontinuerlig, og da må de være årvåkne. Voksne som er engasjerte og deltar aktivt på barnas arena, får gode muligheter til å se og høre hva som foregår i samspillet mellom dem. Barn som forteller at de blir ertet eller plaget av andre, gir uttrykk for at dette gjerne skjer på steder hvor de voksne ikke er. Derfor er det viktig å tilrettelegge det fysiske miljøet slik at det blir oversiktlig nok.  Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer.  Personalet må ha høy bevissthet om og reflektere over de sosiale prosessene i barnegruppen. Barnets opplevelse må være utgangspunkt for hvilken tilnærming den voksne velger i møtet med barnet og i det videre utviklingsstøttende arbeidet.

Barnas handlinger kan være forutsigbare

De ansatte må forsøke å være i forkant av situasjoner der de frykter at samspillet vil gå i stå, og samhandlingen mellom barna trolig vil bli negativ. Slike antakelser er gjerne basert på erfaring. Kanskje er det vanlig at Lars blir veldig skuffet over avvisning og reagerer med å briste i gråt og løpe og gjemme seg. Muligens vil Liv, når hun blir sint fordi Vilde tar dinosauren hun leker med, reagere med å bite og klore. Den voksne prøver å være føre var og tre støttende til. Barnet kan på denne måten få hjelp til selv å kjenne forvarslene. Det er viktig å bekrefte barnets følelser der og da. Barnet har lov til å føle skuffelse eller være sint. Handlingene tar den voksne derimot avstand fra. Det er ikke hensiktsmessig å stikke av, og det er ikke akseptabelt å påføre andre fysisk smerte eller skade. På sikt arbeider personalet med å modellere og løfte fram handlingsalternativer som kan bli mulige strategier for barna etter hvert.

Barn trenger iblant voksne som griper inn

Ingen barnehage kan helt forhindre at det oppstår spontane episoder med slag eller spark, erting eller utestenging, men tilstedeværende ansatte må håndtere disse episodene. Først må barna få tid til selv å stoppe eller endre handlemåte. Samtidig er det de voksnes ansvar raskt å stoppe handlinger som går ut over andre fysisk eller psykisk. Voksne må bry seg og anerkjenne barnas opplevelser og følelser som de gir uttrykk for der og da. Barn har behov for omsorgsfulle voksne som gir dem anledning til å få et forhold til egne følelser, slik at barna på sikt skal kunne identifisere følelsene og gjøre dem tilgjengelige og håndterbare. Gi uttrykk for at handlinger som går utover andre, er uakseptable, og vektlegg at alle har ansvar for at alle barna har det bra i barnehagen. Målet er ikke å gjøre alle like, men hensikten er å bevisstgjøre barna og støtte dem i måten de handler på, slik at samspillet med andre blir mer smidig og positivt og en kilde til glede.

Rammeplanen sier at personalet skal

  • støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner
  • samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap
  • støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger
  • støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner
  • forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre

Barna trenger erfaring med å håndtere konflikter

Interessekonflikter og maktspill oppstår nå og da mellom barna. En ansatt som observerer en konflikt mellom barn, bør til å begynne med innta en avventende holdning og la barna få mulighet til å forsøke å håndtere konflikten selv. Hvis barna ikke klarer å håndtere konflikten på egen hånd, kan den voksne bidra som mekler eller støttespiller. Hvis barna uttrykker seg verbalt, lytter den voksne og de involverte barna til alles forklaringer. Forsøk å se saken fra alles sider. Det er viktig å unngå å gi uttrykk for at det er en vinner og en taper. Barn som opplever en vanskelig episode, skal møte en voksen som er trygg, inkluderende og tar godt vare på dem. Barn som har gjort noe som er uønsket eller uakseptabelt, skal oppleve at den voksne ikke fordømmer eller avviser dem, men klart tar avstand fra det de har gjort, og samtidig anerkjenner følelsene deres og viser respekt og varme. Det er lov til å være sint, men det er ikke lov til å slå. Den voksne skal også vise at han eller hun har forventninger til og tro på barnet. La barna selv komme med forslag til løsninger, snakk sammen om dem og la barna prøve ut det løsningsforslaget de har mest tro på. Barn som har utført en negativ handling, vil ofte ha et ekstra behov for raskt å bli sett og anerkjent i en annen situasjon som de mestrer, for eksempel i samhandling med andre rundt matbordet eller på tur samme dag. Det er viktig å aktivere barnas ressurser. Ta utgangspunkt i det som barna mestrer, og støtt utviklingen av disse ferdighetene.

Barn velger gjerne strategier som de opplever som virkningsfulle for dem

Sinne henger ofte sammen med at det oppstår situasjoner der enkeltbarnets interesser og behov kommer i konflikt med andres. Hvis et barn gjentatte ganger for eksempel opplever at det får viljen sin eller oppnår det det ønsker hvis det hyler eller lugger når det er sint, kan det være stor sjanse for at det vil bruke denne strategien videre. En voksen kan gjøre barnet oppmerksom på hvilke konsekvenser denne handlingen har for andre og for barnet selv. Det kan hjelpe barnet til å se andre handlingsalternativ neste gang det kjenner sinne.

Barn har behov for mestringsstrategier

Barn trenger handlingsmønstre de kan benytte hvis de blir plaget, ertet eller utestengt. Mange barn har et repertoar de benytter i hverdagen. Noen barn kan ha nytte av å iaktta andre barn eller sammen med en voksen reflektere over ulike strategier for å videreutvikle sine egne. Det kan for eksempel handle om å velge å sette en grense hvis noe blir for voldsomt eller ubehagelig ved å signalisere at den eller de andre skal stoppe, gå unna selv og/eller be om hjelp fra voksne. Barna kan også prøve å ta ansvar ved å søke voksenhjelp på vegne av andre. Slik oppøver barna moralsk ansvar.

Når barn endrer atferd, kan det være tegn på at de ikke trives

De ansatte må være i stand til å gjenkjenne tegn på negative samhandlingsmønstre og arbeide aktivt for at disse ikke utvikler seg eller vedvarer. De observerer barna over tid og er oppmerksomme på eventuelle endringer i atferden deres. Et tegn på at barn ikke har det bra, kan være at barnet ikke vil til barnehagen. Andre tegn kan være at ellers utadvendte og glade barn, blir stille, alvorlige og innesluttet. Aktive barn kan trekke seg unna lek, søke mindre kontakt med andre enn tidligere og bli passive. Et barn som tidligere har deltatt i godt samspill med andre barn, kan bli urolig, løpe rundt, lage mye lyd, ødelegge for andre og vise frustrasjon og sinne. Noen kan reagere med å bli slitne og trøtte, klenge på voksne eller gråte mer enn tidligere. Andre kan få problemer med å spise eller sove.

Barn er ikke noe man elsker fordi de er barn, men fordi man blir venner med dem når man oppdrar dem.

- Gabriel García Márquez

Opplevelsen av å bli ertet, plaget eller utestengt vil alltid være subjektiv

Barnet selv må ha mulighet til å formidle hvordan det har det i barnehagen. De yngste barna kan ikke fortelle med ord om noe er bra, vondt eller vanskelig, men med kroppen og med nonverbale kommunikasjonssignaler kan de gi uttrykk for hvordan de opplever hverdagen. Etter hvert blir barna i større grad i stand til å sette ord på følelsene, behovene og tankene sine. De voksne kan snakke med dem om hvordan de har det, hva de eventuelt ikke trives med eller hva de synes er vondt eller vanskelig i barnehagen. Med de fleste av de eldste barna kan de voksne ta opp det de selv observerer, snakke med barna om det og drøfte det med dem. Men vær oppmerksom på at også de større barna kan ha vansker med å uttrykke tanker og følelser. Noen kommer kanskje ikke til orde i en gruppe med mange barn, andre tenker ikke på muligheten til å snakke med noen om problemer eller de ønsker ikke å snakke med noen om dette. Kanskje er de heller ikke i stand til å sette ord på at de ikke har det bra, eller hva som er i veien. De ansatte observerer barnas kroppsholdning, mimikk, følelsesmessige uttrykk og samspillet deres med andre. De forsøker å snakke med barna, lytter til det de sier, og legger vekt på å finne ut hva barna gir uttrykk for.

Barn trenger voksne som tar ansvar

Det barnet som blir utsatt for erting eller plaging, har ikke skylden for det, og det barnet som blir utestengt fra lek eller utsatt for krenkende atferd, har heller ikke ansvaret for det som skjer. Det er alltid de ansattes ansvar å håndtere slike problemer i barnehagen. Det er også de ansattes ansvar å ivareta det barnet som har utført en negativ handling, inkludere det og hjelpe det inn i fellesskapet.

Forslag til refleksjon og samarbeid

  • Hvilke utfordringer observerer dere i samspillet mellom barna?  Hva bør dere konsentrere innsatsen om nå?
  • Hva gjør du/dere når et barn gir uttrykk for at det mistrives?  Velg noen tiltak. Gjennomfør tiltakene. Hvordan virker de?

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!