Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Vurdering av språkmiljøet

Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. (Rammeplanen)

Barnehagen skal tilrettelegge for et godt språkmiljø

Spørsmål pedagogene har behov for å få svar på, er blant annet i hvilken grad barnehagen lykkes i å skape et miljø som gir rom for allsidig språklig aktivitet og om det oppmuntrer og inviterer barna til å bruke språket sitt aktivt i hverdagen. Det kan også være ønske om og behov for å finne ut hvordan personalet skal klare å tilrettelegge miljøet bedre. Dette kan skje ved at de videreutvikler eksisterende arbeidsmåter og metoder og finner nye innfallsvinkler som gir barna mange muligheter til å være språklig aktive, samtidig som de får både støtte og utfordringer når de kommuniserer.

Dokumentasjon av arbeidet

Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. (Rammeplanen)

Dokumentasjon av språkmiljøet er et viktig refleksjons- og vurderingsgrunnlag og har et dobbelt formål. Den skal både synliggjøre den pedagogiske praksisen og være et utgangspunkt for å vurdere den. Slik blir dokumentasjonen en viktig del av arbeidet med å videreutvikle og forbedre språkmiljøet.  

Observasjon kan være grunnlag for vurderingsarbeidet

Når pedagogene skal dokumentere barnehagens praksis som utgangspunkt for å vurdere språkmiljøet, kan observasjon være et nyttig verktøy. Observasjoner av praksis legger grunnlaget for refleksjoner og forbedringer. Når pedagogene observerer språkmiljøet, kan de velge om de vil notere i et skjema. De kan benytte ferdiglagde observasjonsskjemaer eller utarbeide sine egne. Det er også mulig å ta utgangspunkt i et ferdiglagd observasjonsskjema og bearbeide og tilpasse det slik at det egner seg for de lokale forholdene her og nå. Etter observasjonene skal pedagogene reflektere over funnene og diskutere dem med hverandre og andre ansatte. Sammen vurderer de hva de skal konsentrere innsatsen om for å skape et bedre språkmiljø for alle barna. For å øke kvaliteten på vurderingsarbeidet kan det være nyttig å etablere vurderingsfellesskap i barnehagen, kanskje også i samarbeid med andre barnehager.

Pedagogene kan for eksempel observere

  • personalets språklige engasjement og deltakelse
  • voksnes språkbruk i daglige rutiner og i ulike aktiviteter
  • barnas språkbruk i forskjellige aktiviteter
  • om og hvordan gode samtaler er en del av hverdagens aktiviteter 
  • barnegruppens deltakelse i samtaler
  • hverandre i samtaler med barn
  • hvordan barna benytter språket spontant i lek med hverandre
  • hvordan personalet inviterer barn som snakker lite, til å bruke språket
  • språkstimulerende aktiviteter i et flerspråklig perspektiv
  • hvordan ulike språkstimuleringstiltak er synlige i miljøet
  • støykilder i språkmiljøet
  • samarbeidet med foreldrene om arbeidet med språk i barnehagen

Flere typer dokumentasjon kan være grunnlag for vurderingsarbeidet

Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Vurderinger om barnegruppen og enkelt barnets trivsel og allsidige utvikling skal dokumenters når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkelt barn et tilrettelagt tilbud. (Rammeplanen)

Når pedagogene skal vurdere det eksisterende språkmiljøet, kan fortellinger fra hverdagen være egnet som dokumentasjon. Slike praksisfortellinger kan gi et bilde av hvilke språklige aktiviteter som foregår, og på hvilke måter dette skjer. Personalet kan også dokumentere hva de gjør, og hvordan de arbeider med språkmiljøet på andre måter. De kan for eksempel dokumentere at de leser med barna jevnlig, og hvordan de bruker bøker sammen med barna. Andre eksempler kan være om eller hvor ofte de har rim og regler på plakaten sammen med barna, hvordan de leker med språket i daglige aktiviteter, og på hvilke måter de kommuniserer med de aller yngste. Det kan dreie seg om hvordan de inviterer barna inn i språkutviklende samtaler, gir rom for barnas fortellinger og legger vekt på å lytte til dem. Refleksjonsspørsmål kan handle om hva pedagogene mener fungerer godt, og hva som kan forbedres. Videre kan det være nyttig å tenke gjennom hvordan de ulike tiltakene kan bli tilrettelagt og organisert slik at de får nødvendig oppmerksomhet, blir en naturlig del av hverdagen, ivaretar alle barna og har høy kvalitet.

Barnas meninger er en viktig del av barnehagens vurderingsgrunnlag

Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til alle barn kan få uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. (Rammeplanen)

Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, og barnas medvirkning er grunnleggende i en reflekterende praksis. Både ikke-verbalt og verbalt gir barna uttrykk for hvordan de har det. De voksne må legge merke til hva de uttrykker, også de barna som ikke kommuniserer med ord. Barna skal få anledning til å delta aktivt i valg av innholdet i barnehagehverdagen, både indirekte og direkte. Noen kommer til voksne med bøker de har lyst til å lese, og andre lyser opp når voksne begynner å synge. Noen har ikke ro på seg til å se i en bok, mens andre tydelig ikke setter pris på samlingsstunder. Noen barn gir kanskje uttrykk for at de liker at de voksne forteller, eller at de selv får fortelle til en voksen, mens andre sier eller viser at de opplever at voksne ikke har tid til å lytte til eller snakke med dem. Noen uttrykker muligens at det er for mye støy når en voksen leser med dem, eller at de har ønsker om å synge en spesiell sang eller leke et kjært eventyr. Legg merke til det barna gir uttrykk for, og lytt til det de sier. Deres «stemme» er viktig og skal være utgangspunkt for endringer og forbedringer i hverdagen. Noen ganger kan det være nyttig å skrive ned barnas reaksjoner, preferanser, ønsker og meninger for å bruke dette senere i refleksjons- og utviklingsarbeid enkeltvis eller sammen med kollegaer. Pedagogene skal være oppmerksomme og blant annet legge merke til temaer barna viser interesse for, hva de er opptatt av der og da, om noe i naturen vekker nysgjerrighet, eller om det er leker de gir uttrykk for at de har lyst til å leke. Dette skal danne utgangspunkt for pedagogene når de planlegger og tilrettelegger for språkstimulerende leker, aktiviteter og samtaler.

Forslag til refleksjon og samarbeid

A. Hvordan arbeider barnehagen med dokumentasjon og vurdering av språkmiljøet?

  • Hva ønsker dere å gjøre for å videreutvikle dette arbeidet?

B. Observer aktuelle deler av språkmiljøet i barnehagen en uke.

  • Snakk sammen om hva dere mener har god kvalitet.
  • Velg noe dere vil forsøke å videreutvikle sammen.
  • Fortell hverandre om hvordan dere har tatt hensyn til det barna har gitt uttrykk for i denne perioden.
  • Hva kan du/dere gjøre for å gi barna økt medvirkning i språkstimuleringsarbeidet?

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!