Indikatorveiledning – Ståstedsanalysen og Tilstandsrapporten for videregående

Statistikken tar utgangspunkt i to og to kull nyutdannede fagarbeidere som slås sammen, og viser om de er i arbeid, i utdanning eller utenfor arbeid og utdanning per november første år og tredje år etter at de har oppnådd sluttkompetanse.

Årskull

Et årskull tar utgangspunkt i alle som bestod fag- eller svenneprøven mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter, og viser deres sysselsettingsstatus per november første år og tredje år etter de oppnådde fag- eller svennebrevet. To og to årskull slås sammen, for å kunne vise flere tall fordelt på lærefag og ulike kandidattyper. For eksempel består årskull 2018_2019 av 2017-18-kullet og 2018-19-kullet. Det vil si, de som besto fag- eller svenneprøven mellom 1. oktober 2017 og 30. september 2018, og de som besto prøven mellom 1. oktober 2018 og 30. september 2019.

Kandidattype

Kandidattype viser til type oppnådd kompetanse som deles inn i:

Fag- og svennebrev

Vi skiller mellom de som avlegger fag- og svennebrev som:

• Lærling: Lærlingene har vært gjennom læretid i en bedrift eller virksomhet.
• Praksiskandidat: Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fag- eller svenneprøve uten forutgående læretid.
• Elev med fagopplæring i skole: Elevene i fagopplæring i skole er ungdom som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som dermed får fagopplæring i skole. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift.

Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev

Elevene med vitnemål med yrkeskompetanse har tatt tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksisperioder. Målet er vitnemål med yrkeskompetanse. De tar altså ikke fag- eller svennebrev.

Kompetansebevis

Lærekandidatene inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift og går opp til en kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Et kompetansebevis er mindre omfattende enn et fag- eller svennebrev.

Sysselsettingsstatus

Fagarbeiderne er delt inn i tre kategorier:

1. I arbeid er andelen nyutdannede fagarbeidere som er registrert i lønnsbringende arbeid i referanseuka. Kategorien skiller ikke mellom heltids- og deltidsarbeid og tar ikke hensyn til om arbeidet er relevant for den enkelte fagutdannede.
2. I utdanning er andelen nyutdannede fagarbeidere som er i en form for utdanning per 1. oktober. Både høyere utdanning, fagutdanning og videregående utdanning er inkludert i denne kategorien. Personer som både er i utdanning og arbeid er plassert i kategorien I utdanning dersom de er registrert i heltidsutdanning, og i kategorien I arbeid dersom de er registrert i deltidsutdanning.
3. Utenfor arbeid og utdanning er andelen nyutdannede fagarbeidere som ikke finnes i noen av de andre to kategoriene.

Statistikken tar utgangspunkt i to kull nyutdannede fagarbeidere slått sammen. For eksempel består årskull 2018_2019 av 2017-18-kullet og 2018-19-kullet.

Hver person telles en gang i hvert enkeltstående kull, men kan ligge to ganger i et sammenslått kull. Der en person ligger inne med flere beståtte prøver prioriteres de i denne rekkefølgen:

1. Kandidattype: Lærling, fagopplæring i skole, praksiskandidat, vitnemål med yrkeskompetanse, lærekandidat
2. Siste beståtte prøven i perioden

Måletidspunktet for sysselsettingsstatus settes etter hvilket kull fagarbeiderne hører til. For et kull slått sammen av for eksempel 2015-2016 og 2016-2017-kullet, blir Første år per november 2016 de som tok fagbrev i 2015-16 og per november 2017 de som tok fagbrev 2016-17.

Vi fordeler de fagutdannede på fylke etter avgiverfylke. Det vil si at vi regner dem i fylket hvor fag-/svenneprøven er registrert og dermed ikke nødvendigvis i fylket der den fagutdannede har bostedsadresse. Tallene vises på den geografiske strukturen som var gjeldende per 1.1 det siste aktuelle året for et sammenslått kull. For de sammenslåtte kullene betyr det at 2014_2015 til 2016_2017, er på fylkesstruktur før 2018. Kullene etter dette er på struktur per 2018.

VIGO sentralbase rapporterer data om fag- og svenneprøver til SSB. SSB kobler disse dataene med informasjon fra deres utdanningsregistre og A-ordningen fra NAV (AA-registeret tom 2014). A-ordningen er ny kilde for sysselsettingstall fra og med 2015. Totalt antall sysselsatte blir heller ikke samordnet med Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) slik det ble før 2015, og det samsvarer dermed ikke lenger med AKUs totaltall. Dette fører det til endringer i tidsserien for 2014, og årgangene fra og med 2015 blir følgelig ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Hos SSB kan du finne mer informasjon om: 

• A-ordningen
• datagrunnlaget fra A-ordningen 
• forholdet mellom ny og gammel sysselsettingsstatistikk

Endringer i statistikken

Sysselsetting av fagutdannede ble lagt inn i statistikkbanken i 2020. Det er gjort enkelte endringer i databehandlingen fra tidligere, og nye tall med disse endringene ble publisert tilbake til 2014_2015. Det vil derfor være noen forskjeller i tallene sammenlignet med det som tidligere er publisert.

Publiseringsregler

Opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del av Statistikkbanken skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1). Følgende publiseringsregler gjelder for statistikken:

• Dersom antall i nevner er mindre enn 10, skal alle tallene (kategoriene) som tilhører denne nevneren skjermes.
• Tall for lærlinger, praksiskandidater, fagopplæring i skole og kompetansebevis vises kun for fordelt på utdanningsprogram totalt og per fylke. Det er ikke laget andeler for øvrige fordelinger av disse kandidattypene.
• Tall for lærefag/programområder for fag- og svennebrev og vitnemål med yrkeskompetanse vises kun for hele landet.