Rapport om hjelpemidler til eksamen i matematikk 2022

Ulike behov for matematikkompetanse

Grunnskolen danner et felles grunnlag for videregående opplæring. Etter 10. trinn er matematikkvalgene enten matematikk P/P-Y eller matematikk T/T-Y. For elevene i studieforberedende utdanningsprogram sa Lied-utvalget 5 at «Et av hovedformålene med de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring er at de skal gjøre elevene i stand til å gjennomføre et opplæringsløp i høyere utdanning». Vi mener at dette må være et viktig premiss for disse elevene, men de kan møte matematikk på svært forskjellig vis i studiene. Noen kan møte matematikkfag og realfag som bygger direkte på matematikkompetansen fra videregående opplæring. Det kan omfatte det å være i stand til å gjennomføre flere typer utregninger, utledninger og bevis uten hjelpemidler som en del av sin argumentasjon. Andre kan møte fag innenfor samfunnsfag og utdanninger som statsvitenskap, arkitektur, økonomi, juss og lærerutdanning med matematisk innhold. Det kan omfatte en grunnleggende kompetanse om tall, algebra og modeller som de kan utvikle disse fagene ut fra. Andre igjen møter knapt matematikk i studiene sine. De kan allikevel trenge en grunnleggende kompetanse om tallbegrepet med brøk og prosent, statistikk, diagrammer og benevnelser, for å fungere godt i samfunnsliv og arbeidsliv, og med et hovedfokus mot en livslang kompetanse som også kan være et grunnlag for en eventuell omskolering.

Skolefaget matematikk må ivareta alle disse behovene for matematisk kompetanse etter videregående opplæring. Disse behovene er i dag ivaretatt ved at vi har forskjellige matematikkfag tilpasset de forskjellige behovene. Forskjellene i matematikkfagene og behovene for forskjellig matematisk kompetanse etter videregående opplæring gjør at vi også må tenke forskjellig om eksamen i hvert enkelt fag.


5 NOU 2018:15 “Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring”