Læreplan i samisk som andrespråk (SAS1-01)

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Planen er inndelt i 10 nivåer. Kompetansemål for hvert av hovedområdene er med i alle 10 nivå.

Oversikt over hovedområder:

Planen for faget samisk som andrespråk er bygd opp med kompetansemål på 10 nivåer. De ulike nivåene bygger på hverandre. Elevene kan velge mellom to alternativer, det vil si samisk 2 eller samisk 3 for måloppnåelse på 10. årstrinn, på Vg3 for studieforberedende utdanningsprogram og på Vg2 for yrkesfaglige utdanningsprogram.

Samisk 2

Dette er et alternativ for elever som kan noe samisk men som ikke behersker språket. I samisk 2 skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-7 etter 10. årstrinn. Etter Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-10. Elever som fullfører alle 10 nivå, vil kunne oppnå en språkkompetanse i samisk som gjør dem i stand til å bruke språket skriftlig og muntlig, og de vil ha mulighet til å fortsette med studier på høyere nivå der opplæringsspråk er samisk.

Samisk 3

Dette er et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de begynner med opplæring i samisk, og derfor vil ha nytte av å bruke mer tid på hvert nivå. I samisk 3 skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-4 etter 10. årstrinn. Etter Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram skal elevene ha oppnådd kompetansemål for nivå 1-7. Det er anledning for elevene å velge å bli vurdert etter kompetansekrav enten etter samisk 2 eller samisk 3. Skolen må gjøre elevene oppmerksom på denne mulighet slik at elevene kan motiveres til å ta sluttvurdering etter samisk 2. Elevene må avgjøre dette senest på begynnelsen av 10. årstrinn.

*På yrkesfaglige utdanningsprogram vil summen av timene i samisk på Vg1og Vg2 være mindre enn på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Kompetansemål merket med stjerne * på nivå 8 vil ikke gjelde for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Muntlig kommunikasjon

I hovedområdetmuntlig kommunikasjon står det å kunne lytte og tale sentralt. Å snakke samisk betyr å kommunisere muntlig i aktiv deltakelse sammen med andre. Dette utvikles gjennom lek, opplevelse, læring, tenking, formidling og samhandling. Det å utforske og utvikle repertoaret av språklige roller, lære nye ord og begrep gjør eleven i stand til selv å formulere muntlig tekst og uttrykke egne meninger og vurderinger. Ved å ta i bruk nye og ulike medier, økes det språklige repertoaret på tvers av fag og emner.

Skriftlig kommunikasjon

Dette hovedområdet dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive på samisk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Det dreier seg om å utvikle evnen til å oppfatte og finne mening i tekster skrevet på samisk, og selv kunne utforme skriftlige tekster på samisk. Å møte ulike tekster, gir fordypning og innsikt som danner grunnlag for å utvikle nye tanker samt evne til å reflektere over, tolke og vurdere tekstene. Lesing og lytting er nøkkelen til nye opplevelser, utvidet ordforråd og gir godt grunnlag for egen produksjon av tekst.

Bevissthet om språk og kultur

I dette hovedområdet dreier det seg om å se sammenhengen mellom språk og kultur. Overføring av tradisjonell kunnskap fra generasjon til generasjon er sentralt. Den samiske fortellertradisjonen, joik, sanger og salmer, diidat/dijda[1] og ordspråk, skjønnlitteratur, bilde, film og teater er kulturelementer som formidler kunnskaper og verdier. Hovedområdet omfatter kunnskap om samisk språk-og litteraturhistorie og kunnskap om samiske språk og dialekter. Kulturell kompetanse innebærer å ha kunnskap om, og respekt for kulturelle likheter og ulikheter i og mellom samiske samfunn.

[1] Diidat/dijda – folketro (tradisjoner, skikker, leveregler) om hvordan håndtere ulike situasjoner og fenomener i dagliglivet