Midlertidig regelverk for grunnopplæringen om Covid-19

I forbindelse med utbruddet av covid-19 er det gitt midlertidige regler som gjelder utdanningssektoren i

• midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.
• midlertidig forskrift om tilpasninger i reglene om barnehager, grunnskoler og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19.

Utgangspunktet for den midlertidige loven med tilhørende forskrift er at opplæringsloven gjelder, men med de unntakene og tilpasningene som følger av det midlertidige regelverket. Dette innebærer at det er opplæringslovens regler som gjelder, med mindre noe annet fremgår av det midlertidige regelverket. Hensikten er å sikre at barn, unge og voksne i størst mulig grad får ivaretatt sine rettigheter etter opplæringsloven, samtidig som behovet for smittevernhensyn som følge av covid-19-utbruddet ivaretas på en forsvarlig måte. Dette følger av § 1 første ledd i den midlertidige loven.

Kommunene kan beslutte å bruke trafikklysmodellen dersom vilkårene i smittevernloven er oppfylt. Trafikklysmodellen er videreført som en beredskapsveileder som gir anbefalte kontaktreduserende tiltak dersom smittesituasjonen i kommunen gjør det nødvendig og forholdsmessig med smitteverntiltak i barnehager og skoler.

Smittesituasjonen får betydning også for tolkningen av de midlertidige reglene som gjelder for utdanningssektoren. De midlertidige reglene skal ikke praktiseres strengere enn føringene i de til enhver tid gjeldende smittevernreglene. Ved grønt og gult nivå vil det i utgangspunktet ikke være behov for avvik fra opplæringsloven med forskrifter. Informasjon om nivåinndeling og gjeldende smittevernveiledere.

I forbindelse med covid-19-utbruddet ble de gitt en rekke midlertidige forskrifter på skole- og barnehageområdet. I de midlertidige forskriftene ble det vedtatt tilpasninger i lovgivningen som regulerer grunnopplæringen. Formålet var å sikre at barn og unge i størst mulig grad fikk ivaretatt sine rettigheter, samtidig som skolene var underlagt begrensinger i driften på grunn av smittevernhensyn. De midlertidige forskriftene ble gitt med hjemmel i koronaloven, som ble opphevet 27. mai 2020. De mest sentrale smitteverntiltakene er videreført i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften).

I forbindelse med oppheving av koronaloven, ble midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 vedtatt. Loven trådte i kraft 26. mai 2020 og viderefører de midlertidige bestemmelsene fra de midlertidige forskriftene som ble gitt med hjemmel i koronaloven på barnehage- og utdanningsfeltet i en lov. Den midlertidige loven gjaldt opprinnelig frem til 1. november 2020. Samtidig ble det med hjemmel den midlertidige loven vedtatt en midlertidig forskrift som inneholder mer detaljerte bestemmelser om enkelte av tilpasningene loven gir anvisning på. I gjennomgangen av de midlertidige bestemmelsene vil vi bruke begrepene midlertidig lov og midlertidig forskrift når vi viser til loven og forskriften som trådte i kraft 26. mai 2020.

Vurderingene i gjennomgangen bygger i stor grad på Kunnskapsdepartementets vurderinger i forarbeidene til den midlertidige loven, se Prop. 102 L (2019-2020) og Innst. 273 L (2019-2020).

Stortinget har vedtatt å forlenge den midlertidige loven og forskriften til 1. juli 2022. Årsaken til at det midlertidige regelverket forlenges er den rådende smittesituasjonen. Det midlertidige regelverket videreføres i all hovedsak, med noen mindre språklige endringer. I tillegg er det åpnet for unntak fra kravet til leirskole også for avgangskullet skoleåret 2020-2021. Bestemmelsen om at ungdom som tas inn på vg3 påbygging til generell studiekompetanse skoleåret 2020-2021 ikke bruker av ungdomsretten er videreført. Det er også gitt en forskriftshjemmel til å fastsette en tilsvarende unntaksordning for neste inntak.

I tillegg er de midlertidige reglene om fravær videreført ut skoleåret 2021-2022.

Midlertidig lov
§ 7.Skoleeieres plikt til å sørge for opplæring

Kravet i § 7 første ledd gjelder både når skolen eller enkelte trinn er stengt av nasjonale myndigheter, og når skolen eller enkelte trinn er stengt av kommunen. Med begrensninger med hjemmel i smittevernloven siktes det til smittevernfaglige tiltak og krav om smittevernfaglig forsvarlig drift som påvirker skolevirksomhetene. Det kan for eksempel være tiltak som gjelder kontakthyppighet, avstand mv.

Departementet har i § 3 og § 3a i midlertidig forskrift gitt utfyllende bestemmelser om plikten til å sørge for opplæring på skolen og hjemme i ulike situasjoner og for ulike elevgrupper. Bestemmelsene trådte i kraft 22. januar 2021.

Midlertidig forskrift
§ 3.Tilbud på skolen og hjemme under utbruddet av covid-19

Hovedregelen er at elevene skal få opplæring på skolen, jf. § 3 første ledd i den midlertidige forskriften. I de tilfellene der det er nødvendig for å sikre at elevene samlet får den opplæringen de skal ha, skal skoleeier sørge for opplæring hjemme i tillegg til opplæring på skolen.

Reglene i § 3 gjelder ikke for voksenopplæringen, der det i større grad er åpnet for fjernundervisning. Skoleeierens plikt etter § 7 i den midlertidige loven til å sørge for opplæring selv om skolen er stengt eller må drive med begrensninger som følge av smitteverntiltak i gjelder også for voksne.

Paragraf 3 andre ledd i den midlertidige forskriften åpner for at elevene kan få opplæring hjemme dersom smittevernfaglige begrensninger hjemlet i smittevernloven gjør det nødvendig å stenge skolen eller redusere antallet elever som er til stede samtidig.

Dersom skolene har redusert antall elever som er til stede samtidig på grunn av smitteverntiltak, jf. smittevernloven, skal skoleeiere sørge for at alle elever på alle trinn jevnlig og hver uke får et tilbud på skolen. Skoleeier skal sørge for hjemmeopplæring i tillegg til tilbud på skolen dersom det er nødvendig for at elevene samlet sett får den opplæringen de skal ha. Elevene på 1.–4. trinn skal så langt som mulig motta et fulltidstilbud på skolen.

Paragraf 3 tredje ledd i den midlertidige forskriften åpner på visse vilkår for at skoler som har hatt mye fravær over tid som følge av utbruddet av covid-19 i en begrenset periode kan gjennomføre mindre deler av opplæringen hjemme for elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Opplæringen hjemme må være nødvendig av hensyn til elevenes samlede opplæring. Det må dermed gjøres en nødvendighetsvurdering. Med elevenes samlede opplæring siktes det både til elevens mulighet til faglige utbytte, men også til muligheten til å ivareta omsorgsbehov, sosial tilhørighet mv.

Elevene skal fremdeles få en pedagogisk forsvarlig opplæring. I denne vurderingen må skolene ta hensyn til elevenes alder og modenhet, elevenes hjemmeforhold, elevenes forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg av opplæringen hjemme og elevenes behov for oppfølging og mulighet til å oppleve sosial tilhørighet. Dette vil være en skjønnsmessig vurdering.

I vurderingen av om det skal tas i bruk hjemmeopplæring etter tredje ledd, skal elevenes beste være et grunnleggende hensyn. Dette kravet er ment å ytterligere understreke at det må gjøres en helhetlig vurdering av konsekvensene for elevene – både med hensyn til læringsutbytte og andre konsekvenser for elevene på kort og lang sikt.

Elever med særlige behov skal ha tilbud om opplæring på skolen.

Det er et krav etter § 3 fjerde ledd i den midlertidige forskriften at opplæringen hjemme må gis på en måte som gir elevene god mulighet for å få hjelp og oppfølging gjennom skoledagen. Det er derfor ikke nok å gi elevene oppgaver de kan løse hjemme med mulighet for skriftlig dialog med lærer. Skoleeier må derfor sørge for at opplæringen kan gjennomføres i samsvar med disse kravene. Dette innebærer at skoleeier må sørge for at elevene har tilgang til nødvendig utstyr og ved at lærerne kan ha muntlig dialog med elevene gjennom skoledagen. Disse kravene gjelder både ved hjemmeopplæring på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole.

Da forslaget til ny § 3 i den midlertidige forskriften var på høring, la departementet høringen følgende til grunn for hvilke krav som skal stilles til hjemmeopplæringen:

“Hvilke krav som stilles til direkte kontakt mellom lærere og elever, vil blant annet være avhengig av hvor lenge hjemmeopplæringen skal foregå. Hvis en enkeltelev eller noen elever er hjemme noen dager, stilles det mindre krav til hjemmeopplæringen. Dersom elever må få hjemmeopplæring over lenger tid, eller dersom skolene har lagt opp til hjemmeopplæring ut fra forslaget i denne høringen, stilles det strengere krav til hjemmeopplæringen som gis. God mulighet for hjelp og oppfølging kan sikres gjennom direkte kontakt gjennom hele undervisningsøkter (sanntid) eller ved at skolen på annen måte sørger for muntlig dialog med elevene gjennom skoledagen. Jo lengre hjemmeopplæringen varer, desto viktigere er det at hjemmeopplæringen også ivaretar elevenes mulighet for medvirkning og samhandling med medelever. Det må også sikres at elevene har tilgang til nødvendig utstyr til delta i den opplæringen det legges opp til.

Hvilke krav som stilles til direkte kontakt mellom lærere og elever i hjemmeopplæringen, vil også avhengig av elevens alder og forutsetninger. Yngre elever vil ofte ha behov for tettere oppfølging og vil også være mer avhengig av at det er god muntlig dialog med læreren gjennom skoledagen.

Hvilke krav som stilles til hjemmeopplæringen, vil også avhenge av hvordan tilsvarende opplæring ville blitt gitt dersom elevene var på skolen. Også når elevene er på skolen, gis mye opplæring ved at elevene får oppgaver de skal løse med hjelp og oppfølging av en lærere fordi man tenker dette er en egnet måte å lære stoffet på. Forslaget om at hjemmeopplæringen må gis på en måte som gir elevene god mulighet for hjelp og oppfølging gjennom skoledagen, er ikke til hinder for at opplæringen gis slik også når opplæringen skjer hjemme. Men det er viktig at hjemmeopplæringen gis slik at elevene får god veiledning i forkant, og oppfølging og mulighet for hjelp underveis.”

Når det gis hjemmeopplæring etter § 3 tredje ledd, gjelder i tillegg kravet om opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig, se punkt 3.1.3.

Skoleeier må i medhold av § 3 femte ledd i den midlertidige forskriften melde fra til statsforvalteren når skoleeier beslutter å gi hjemmeopplæring. Plikten til å melde fra gjelder ikke ved lokale eller nasjonale vedtak om stenging eller nasjonale beslutninger om rødt nivå i trafikklysmodellen. Meldeplikten gjelder heller ikke der elever må være hjemme pga. karantene e.l. eller fordi de eller noen i nær familie er i risikogruppen.

I meldingen skal skoleeier redegjøre for innholdet i og begrunnelsen for beslutningen. Skoleeier må vurdere løpende om vilkårene for å gjennomføre opplæringen hjemme er oppfylt. Dersom skoleeier beslutter å forlenge opplæringen hjemme utover to uker, må skoleeier melde fra til statsforvalteren på nytt.

Midlertidig forskrift
§ 3a.Elever som uansett skal ha tilbud på skolen eller hjemme.

Skoleeiere skal selv vurdere om det er barn eller unge som skal få et dagtilbud i medhold av § 3a i den midlertidige forskriften, f.eks. på skolen. De kan dermed ikke nøye seg med å vurdere eventuelle forespørsler om plass. Skoleeier må dermed aktivt kartlegge og vurdere hvilke barn og unge som skal få et tilbud. Skoleeier skal alltid vurdere om barn og unge som får spesialundervisning skal få tilbud om opplæring på skolen. Skoleeiers plikt til å kartlegge og vurdere om det er elever som skal ha tilbud. Dersom en elev skal ha et tilbud på skolen på grunn av foreldrenes funksjon, er det naturlig at skoleeier bare vurderer om eleven skal få tilbud hvis foreldrene ber om det. Samtidig er det klart at skoleeier har en veiledningsplikt om hvilke regler som gjelder, inkludert om hvem som har rett til tilbud.

Bestemmelsen gjelder dersom skolen eller trinnet er stengt med hjemmel i smittevernloven. Bestemmelsen gjelder også dersom skolen eller trinnet er vedtatt stengt av nasjonale myndigheter eller av kommunen. Elever med særlig behov skal også ha et tilbud på dagtid der de andre elevene får opplæringen hjemme etter § 3 tredje ledd.

Foreldrenes funksjon

Når skoler og skolefritidsordninger er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven, skal skoleeiere likevel sørge for et tilbud på dagtid til elever under 12 år som har minst én forelder ansatt i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren, innen andre kritiske samfunnsfunksjoner eller kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i håndteringen av utbruddet av covid-19.

Justisdepartementet har utarbeidet en liste som skal bidra til å tydeliggjøre hvilke typer virksomheter og personellgrupper som er sentrale for å opprettholde driften av kritiske samfunnsfunksjoner. Denne listen inkluderer også kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i tilknytning til håndteringen av utbruddet av covid-19. Listen er avgjørende i vurderingen av om foreldre har kritiske samfunnsfunksjoner mv. som gjør at eleven skal få tilbud på skolen.

Det er tilstrekkelig at barn har én forelder i kritiske samfunnsfunksjoner mv. for å ha krav på et tilbud. Paragraf 3a andre ledd i den midlertidige forskriften ble endret 26. april 2021. Endringen innebærer at eleven skal få det tilbudet som er nødvendig for at forelderen skal kunne ivareta den kritiske samfunnsfunksjonen. Det tilbudet eleven normalt har på skolen og i skolefritidsordningen utgjør en ytre ramme for hvor omfattende tilbudet må være. Det innebærer at det etter en konkret vurdering kan være grunnlag for å redusere tilbudets omfang for elever der bare en av foreldrene er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon. Men tilbudet må ikke reduseres dersom det fører til at forelderen ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon må redusere sin arbeidstid for å være hjemme med barnet. Vi har skrevet mer om dette, og om kravene til dokumentasjon her.

Særlige behov

Skoleeier må vurdere konkret hvilke barn og unge som skal ha plass på grunn av særlige behov. I vurderingen av om en elev skal få tilbud etter unntaket, skal det legges vekt på om og i hvilken grad barnets og den unges behov kan bli ivaretatt dersom de er hjemme. Skoleeier skal alltid vurdere om elever som har spesialundervisning eller andre individuelle tilrettelegginger, bør få et tilbud på skolen eller i andre egnede lokaler. Hva slags tilrettelegging eleven skal ha, hvilket utstyr som kreves og elevens muligheter til å gjøre seg nytte av fjernundervisning, er relevante momenter i denne vurderingen. Det kan for eksempel være ekstra vanskelig for elever som har svake norskferdigheter, å få utbytte av opplæringen som blir gitt som fjernundervisning.

Plikten til å ha et tilbud til elever med særlig behov, må ses i sammenheng med at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A, og 5 dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Unntaket knyttet til særlige behov inkluderer også de elevene som er særlig utsatte for å ikke fullføre videregående opplæring eller få standpunktvurdering i fag. Dette kan gjelde flere elever enn det normalt gjør på grunn av at opplæringen organiseres som fjernundervisning.

For barn og unge med særlige behov, må det vurderes konkret hvor omfattende tilbud de skal ha ut fra behovet som skal ivaretas. I vurderingen må det ses hen til at skoleeier bare kan gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Det er krav om at det skal legges stor vekt på elevens beste. Bakgrunnen for unntaket om særlig behov er at barn og unge kan ha behov som ikke kan ivaretas hjemme. I hvilken grad vedtak om spesialundervisning og andre tilrettelegginger kan ivaretas som fjernundervisning, vil dermed ha betydning for hvor omfattende tilbud eleven skal ha på skolen. Dersom eleven har et særlig omsorgsbehov, vil det tilsvarende måtte vurderes i hvilken grad dette kan ivaretas når eleven er hjemme.

Det følger av § 3a siste ledd i den midlertidige forskriften at elever som er i risikogrupper, eller som har nær familie i risikogrupper, skal få tilbud om opplæring hjemme selv om skolen eller trinnet ellers er åpent. Også ovenfor disse elevene har skoleeier plikt til å gi opplæring til elevene hjemme uavhengig av hvor lenge elevene ikke kan være på skolen.

Veilederne om smittevern i skoler som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet er avgjørende i vurderingen av hvem som er i risikogrupper. Skoleeier må vurdere om og hva slags dokumentasjon som skal kreves. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at det ikke er nødvendig å stille absolutt krav om legeerklæring. Begrunnelsen for dette er at det i mange tilfeller er klart, eller at det allerede foreligger dokumentasjon på at barnet eller noen i nær familie er i risikogrupper, slik at det ikke er nødvendig å innhente særskilt dokumentasjon for dette. Med nær familie siktes det til dem som eleven bor sammen med, og som det ikke er forsvarlig at barnet isoleres fra i en periode.

Det følger av annet ledd siste setning i § 7 at departementet i forskrift kan fravike reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og fastsette forenklede saksbehandlingsregler for avgjørelser om hvem som skal få tilbud på skolen, og hvem som skal få opplæring hjemme.

Etter forskriften § 4 første ledd gjelder ikke forvaltningsloven kapittel IV og V for avgjørelser av søknader om hvem som skal få tilbud i barnehagen eller på skolen i perioder hvor barnehagen, skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- og oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder heller ikke for avgjørelser om hvem som skal få opplæring hjemme fordi eleven eller noen i nær familie er i risikogrupper.

Skoleeiere må ha en forsvarlig saksbehandling av saker som nevnt i første ledd. Skoleeiere må underrette foreldre skriftlig om avslag på tilbud og om eventuell klageadgang. Avslag som følge av at foreldrene ikke vurderes å ha kritiske samfunnsfunksjoner, kan ikke påklages. Øvrige avslag kan påklages. Kommunens og fylkeskommunens klageorgan etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er klageinstans for avslag om slike tilbud. Ved avslag fra statlige skoler er Utdanningsdirektoratet klageinstans.

Det betyr at skoleeiere skal underrette skriftlig om avslag på søknader om tilbud. Det vil ikke gjelde krav til begrunnelse av vedtaket. Forarbeidene understreker at det med «søknad» refereres til et initiativ fra foreldre som ønsker tilbud på skolen eller opplæring hjemme i samsvar med unntakene i regelverket. Det skal ikke stilles formkrav til søknaden, og skoleeier må legge opp til en enkel og tilgjengelig måte for foreldre til å få vurdert om de kan få tilbud på skolen eller opplæring hjemme til sitt barn. Forarbeidene understreker dessuten at skoleeier selv må sørge for å tilby plass til barn som er omfattet av unntaket i stengingsvedtaket ut fra barnets behov.

Midlertidig lov
§ 8.Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse (første ledd) 

Utgangspunktet er at opplæringsloven gjelder

Tilpasningene av regelverket gjelder på flere områder i perioden der skolene er stengt eller driver med begrensninger med hjemmel i smittevernloven. Paragraf 8 inneholder unntak fra og suppleringer til opplæringsloven og friskoleloven.

Bestemmelsens første ledd angir de situasjonene der tilpasningene til de alminnelige bestemmelsene i opplæringsloven skal gjelde. De aktuelle tilfellene omfatter også situasjoner der skoler eller enkelte trinn er stengt av nasjonale myndigheter eller av kommunen med hjemmel i smittevernloven.

Begrensningene i skolenes drift må være hjemlet i smittevernloven, og omfatter smittevernfaglige tiltak og de kravene krav til smittevernforsvarlig drift som påvirker skolevirksomheten.

Midlertidig lov
§ 8.Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse (første ledd bokstav a) 

Midlertidig lov
§ 8.Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse (første ledd bokstav b) 

Reglene i opplæringsloven § 8-2 om organisering av undervisningen forutsetter at opplæringen skjer på skolen, og at elevene får opplæring i grupper av en lærer som er til stede sammen med elevene. Reglene passer dermed ikke i en situasjon der skolene er stengt eller drives med smittevernfaglige restriksjoner. I § 8 første ledd bokstav a) i den midlertidige loven er det derfor lagt opp til at opplæringslovens regler om gruppestørrelse og organisering av undervisning bare skal gjelde så langt det er mulig å oppfylle dem. Dette åpner for større fleksibilitet i organiseringen av opplæringen i perioder der skolene er stengt eller drives med smittevernfaglige begrensninger.

I forarbeidene til bestemmelsen er det presisert at det er viktig å sikre at elevene fremdeles tilhører en gruppe og at læreren har tid til å følge opp alle elevene, selv om de arbeider hjemmefra og mottar fjernundervisning, og at skolene må legge til rette for at elevene opplever fellesskap og tilhørighet, selv om de ikke er samlet på skolen. Forarbeidene understreker også at elevene fremdeles skal motta opplæring, selv om organiseringen blir annerledes enn ellers. Lærerne må derfor lage undervisningsopplegg og følge opp og hjelpe elevene.

Nærskoleprinsippet og den fastsatte lærernormen berøres ikke av den midlertidige bestemmelsen. Kravet om kontaktlærer i opplæringsloven § 8-2 annet ledd skal ifølge forarbeidene til den midlertidige bestemmelsen gjelde. Samtidig kan smitterådene om kohorter gjøre det krevende å sørge for at alle elever har samme kontaktlærer som ellers. Det er da viktig at elever og foreldre likevel har faste kontaktpersoner å forholde seg til.

Organiseringen av opplæringen skal være hensiktsmessig og forsvarlig. I denne vurderingen kan skolene legge vekt på antall tilgjengelige lærere, antall elever og elevenes alder og forutsetninger, samt tilgang til læremidler og digitale ressurser. Hensikten med bestemmelsen er å synliggjøre at fjernundervisning er tillatt i perioden der det er behov for å gi elevene opplæring hjemme i fag der det normalt ikke er åpnet for dette.

Det er presisert i forarbeidene til bestemmelsen at tilsvarende gjelder for grunnopplæring for voksne, selv om ordet elev er brukt i bestemmelsen.

Skoleeierne må kunne godgjøre at tilpasningene er nødvendige og forsvarlige

Utgangspunktet er at de individuelle rettighetene elever har etter opplæringsloven skal ivaretas så langt det er mulig også i forbindelse med stenging av skoler og i perioder der skolene driver med smittevernfaglige begrensninger.

Den nye skolehverdagen fører imidlertid til at det er behov for å organisere opplæringen på andre måter i perioden der skolene er helt eller delvis stengt. Dette gjelder også for elever som har behov for tilpasninger i form av for eksempel spesialundervisning, særskilt språkopplæring og opplæring tegnspråk eller punktskrift.

Bestemmelsen gir føringer for tilpassing av oppfyllelsen av vedtak fattet med hjemmel i opplæringsloven kapittel 2, 3, 4A og 5. For å gjøre tilpasninger i opplæring og tilrettelegging kreves det at skoleeier godtgjør at tilpasningen er nødvendig og forsvarlig.

Uttrykket “godtgjøre” innebærer at det er skoleeier som må sannsynliggjøre at tilpasningen har vært nødvendig og forsvarlig og at rettighetene som er gitt i vedtaket ellers skal bli oppfylt fullt ut. Begrepet gir ikke anvisning på et absolutt dokumentasjonskrav, men skoleeier må kunne underbygge at det var behov for tilpasningen. Dette kan være aktuelt for eksempel i forbindelse med tilsyn. Tilpasningen må dessuten ses i sammenheng med hvilket tilbud det har vært mulig for skolen å gi i tråd med hva som er vurdert som smittevernfaglig forsvarlig drift og rammene for organisering av skolehverdagen under utbruddet av covid-19.

Forsvarlighetsvilkåret er knyttet til hva som er forsvarlig for eleven. I denne vurderingen skal det legges stor vekt på hva som er elevens beste. I vurderingen av hva som er elevens beste skal det legges vekt på elevens utbytte av opplæringen, mulighet for å nå kompetansemål og hva som vil være en forsvarlig arbeidsbelastning for eleven. Hva som vil være en forsvarlig arbeidsbelastning for den enkelte vil henge sammen med hvordan opplæringen organiseres.

I forarbeidene til bestemmelsen er det også åpnet for at det er adgang til å ta hensyn til rammene og forutsetningene for opplæringen. Dette omfatter hvor mange lærere skolen har tilgjengelig og tilgang på læremidler.

Midlertidig forskrift
§ 5 Midlertidige tilpasninger i fag- og timefordeling

I forskriften § 5 første ledd er det åpnet for å gjøre midlertidige tilpasninger i fag- og timefordelingen for skoleårene 2019-2020, 2020-2021 og 2021-2022. Tilpasningen medfører at skolene ikke har plikt til å ta igjen bortfalte timer så lenge vilkårene for å fravike fag- og timefordelingen er oppfylt. Bestemmelsen åpner bare for å gi færre timer dersom skoleeier kan godtgjøre at dette er nødvendig og forsvarlig. Kravet om at skoleeier må «godtgjøre» at reduksjonen er nødvendig og forsvarlig, betyr at skoleeier må sannsynliggjøre at dette vilkåret er oppfylt. Det er ikke ment som et absolutt dokumentasjonskrav, men skoleeier må, for eksempel ved tilsyn, kunne underbygge at det var behov for reduksjonen. Med nødvendig menes det som er mulig å få til innenfor smittevernfaglig forsvarlig drift og rammene for organiseringen under utbruddet av covid-19. Med forsvarlig menes at det er forsvarlig for eleven. Det skal derfor legges stor vekt på elevenes beste, og det er bare vedtak og stenging eller andre smittevernmessige begrensninger som kan hensyntas. I vurderingen av hva som er elevenes beste, må det blant annet tas hensyn til elevenes mulighet til å få utbytte av opplæringen og oppnå kompetansemål, og hva som vil være en forsvarlig arbeidsbelastning for eleven gitt hvordan opplæringen organiseres.

Det følger av andre ledd at skoleeier plikter å sørge for en opplæring som samlet gir mulighet for å nå kompetansemålene i fagene. Kompetansemål i det enkelte fag kan bare fravikes dersom skoleeier kan godtgjøre at det på grunn av krav til smittevern ikke har vært tilgang på utstyr og lokaler som opplæringen forutsetter, og det heller ikke er mulig å gi elevene opplæring opp mot det aktuelle kompetansemålet senere eller på en annen måte. At det ikke er mulig å dekke det aktuelle kompetansemålet på annen måte, innebærer at det ikke åpnes for å fravike kompetansemål dersom skolene kan ha andre opplæringsaktiviteter som kan bidra til måloppnåelse. Vilkåret om at det ikke er mulig å dekke det aktuelle kompetansemålet senere, innebærer for det første at nå som de er åpnet, må skolene legge til rette for at elevene best mulig kan oppnå kompetansemål som det var vanskelig å nå da skolene var stengt. Det er ikke et krav om å ta igjen time for time, men så langt som mulig sørge for at elevene får den opplæringen de trenger for å kunne nå kompetansemålene. I fag som er avsluttende, vil det være liten tid til å ta igjen det innholdsmessige, særlig siden skolene også nå er underlagt begrensninger. Det kan dermed være tilfeller hvor opplæringen ikke har dekket alle kompetansemålene «fullt ut», eller at opplæringen ikke har dekket kompetansemålene like godt som planlagt.

Klage på gjennomføring av vedtak om spesialundervisning

Det er ingen bestemmelser i det midlertidige regelverket som regulerer klage på gjennomføring av vedtak om spesialundervisning i perioden med stengte skoler eller andre begrensninger. Det innebærer at de retningslinjene som følger av Udirs veileder om spesialundervisning gjelder. Fylkesmannen er da klageinstans. I vurderingen av tilbudet i denne perioden må skoleeier godtgjøre at endringene har vært forsvarlige og nødvendige i samsvar med den midlertidige bestemmelsen. I tillegg må de vurdere om elevens beste er tilstrekkelig ivaretatt.

Vedtak uten sakkyndig vurdering i enkelte tilfeller

I § 8 første ledd bokstav b) i midlertidig lov er det slått fast at kommunen kan fatte vedtak om blant annet spesialundervisning uten at det er utarbeidet sakkyndig vurdering når det er forsvarlig. Dette vil typisk gjelde tilfeller der vedtak skal forlenges eller det av andre grunner er relativt klart hva vedtakets innhold bør være. Hvor lenge vedtaket gjelder, har betydning for hva som er et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det kan for eksempel være aktuelt å fastsette kortvarige vedtak, for deretter gjennomføre en sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak når situasjonen tillater det. Utredninger, kartlegginger mv. som kan gjennomføres i samsvar med de smittevernreglene som gjelder, skal likevel gjennomføres som normalt.

Smittevernveilederne for skoler legger opp til at ansatte for spesielle tjenester kan utføre arbeidet sitt som normalt, så lenge de de overholder de basale smittevernrutinene, som håndvask, ikke møte på jobb når man er syk og god hånd- og hostehygiene.

Midlertidig lov
§ 8.Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse (første ledd bokstav c) 

Bestemmelsen fastslår at kravet i opplæringsloven § 9-4 til å bruke læremidler som foreligger på begge målformer til samme pris suspenderes for læremidler og lærebøker som anskaffes til undervisning i perioden der skolene er stengt eller driver med begrensinger begrunnet og hjemlet i smittevernhensyn.

Stengningen av skolene skjedde på kort varsel. Skolene hadde derfor begrenset mulighet til å forberede overgangen til fjernundervisning. Skolene bruker forskjellige læremidler, og disse egner seg i varierende grad for fjernundervisning. For noen skoler har det derfor vært nødvendig å skaffe nye læremidler som egner seg bedre til fjernundervisning i periodene der skolene har vært stengt eller må drive med andre begrensninger som krever mer bruk av fjernundervisning.

Adgangen til å gjøre unntak fra kravet i opplæringsloven § 9-4 omfatter bare de tilfellene der anskaffelsen av nye læremidler er knyttet til organiseringen av opplæringen under covid-19-utbruddet. Hensynet bak suspensjonsbestemmelsen er å sikre elevene rask tilgang til læremidler som egner seg for fjernundervisning i perioden det er behov for det.

Forarbeidene understreker at kommunene og skolene må forholde seg til hovedregelen i opplæringsloven § 9-4 ved langsiktige anskaffelser. Det innebærer at kravet i opplæringsloven § 9-4 vil gjelde for læremidler som blir anskaffet til bruk i undervisningen senere. Det er også uttalt i forarbeidene at det vil være naturlig å se bort fra tilpasningen dersom krisesituasjonen vedvarer.

Midlertidig lov
§ 8.Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse (første ledd bokstav d) 

Bestemmelsen innebærer en presisering av at skolen også har et ansvar for det psykososiale læringsmiljøet til elevene i den perioden elevene får opplæring hjemme. Skolene har ikke samme mulighet til å påvirke miljøet som elevene får sin opplæring i, som når eleven får opplæring på skolen. Det skolen kan påvirke er læringsmiljøet i fjernundervisningen som for eksempel miljøet mellom elever, og mellom lærer og elev på de digitale plattformene som blir brukt i opplæringen. Skolen må også forsøke å hjelpe eleven dersom forhold i hjemmet gjør at eleven ikke har et trygt og godt læringsmiljø. Det er ikke krav om at skolen følger med og griper inn i situasjoner på samme måte som når elevene er på skolen. Det er derimot desto viktigere at skolen er i dialog med elevene om hvordan det fungerer med opplæringen hjemme, og setter inn egnede tiltak når det trengs.

Skolene har plikt til å forsøke å hjelpe eleven dersom det er forhold i hjemmet eller mellom elevene som gjør at eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Dersom skolen ikke kan hjelpe eleven med de virkemidlene som skolen har til rådighet, må skolen søke bistand hos andre instanser. Opplysningsplikten til barnevernet og sosialtjenesten etter opplæringsloven §§ 15-3 og 15-4 gjelder som normalt.

Når barn får opplæring hjemme, og i stor grad digitalt, er dette en ny situasjon for elevene som kan gi nye utfordringer for elevenes trivsel. Håndhevingsordningen etter opplæringsloven § 9 A-9 gjelder også i slike tilfeller. Elever og foreldre kan derfor melde fra til fylkesmannen dersom eleven ikke har det trygt og godt i læringssituasjonen. Fylkesmannen må i sin vurdering av om aktivitetsplikten er oppfylt, ta hensyn til de midlertidige begrensningene som gjelder.

Kravene i opplæringsloven § 9A-7 til det fysiske miljøet er knyttet til skolen. Det er ikke gjort unntak fra disse, og det er heller ikke innført regler om at kravene skal gjelde tilsvarende for hjemmemiljøet til elevene.

Midlertidig lov
§ 8.Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse (første ledd bokstav e) 

Alle kommuner skal i tråd med opplæringsloven § 13-7 ha et tilbud om skolefritidsordning. Elevene har ingen lovbestemt rett til plass ved kommunal skolefritidsordning, men kommunen eller skolen inngår avtaler med foreldrene om dette tilbudet. I perioden der skolene er stengt eller underlagt begrensninger med hjemmel i smittevernloven, vil det ikke være mulig for alle elever å benytte seg av plassen i skolefritidsordningen. Bestemmelsen slår fast at tilbudet om skolefritidsordning skal gjelde med de begrensningene som følger av vedtak eller forskrifter om smittevern. Dette betyr at skoleeier ikke kan ha et skolefritidstilbud for elever på skoler som er stengt med hjemmel i smittevernloven. De smittevernfaglige begrensningene kan også innebære begrensninger i organiseringen og driften av tilbudet. Begrensningene som følger av smittevernhensyn kan for eksempel få betydning for hvor mange elever som kan være til stede samtidig. 

Midlertidig lov
§ 8.Opplæringslovas og friskolelovas anvendelse (første ledd bokstav f) 

Skolene er i tråd med opplæringsloven § 13-7a pålagt å ha et leksehjelptilbud. I den midlertidige bestemmelsen er det lagt opp til at tilbudet innskrenkes med begrensningene som følger av vedtak eller forskrifter hjemlet i smittevernloven. Dette innebærer at plikten til å tilby leksehjelp bare gjelder for de elevene som får opplæring på skolen. Bestemmelsen åpner også for at det er adgang til å begrense leksehjelptilbudet ut fra smittevernfaglige hensyn. Begrensningene kan for eksempel knytte seg til kontakthyppighet og gruppestørrelse. Skoleeier kan opprettholde planlagt organisering med hensyn til hvilke trinn som tilbys leksehjelp. De har dermed ingen plikt til å omfordele hvem som skal ha tilbud om leksehjelp ut fra hvem som faktisk er på skolen. Dette betyr at skolene skal tilby leksehjelp til elever som mottok leksehjelp før stengningen, og som er til stede på skolen.  

Midlertidig lov
§ 9.Foreldrebetaling for skolefritidsordning

Foreldrebetaling for tilbud om skolefritidsordning er regulert i opplæringsloven § 13-7. Hovedregelen er at kommunen kan kreve dekket utgifter til SFO gjennom egenbetaling fra foreldrene.

Da skolene stengte som følge av covid-19-utbruddet ble det fastsatt i midlertidig forskrift (27. mars 2020 nr. 492) at foreldrebetalingen for SFO skulle bortfalle i stengingsperioden. Foreldrebetaling ble gjeninnført for foreldre med elever som mottok tilbud fra 14. april 2020. Foreldrebetaling ble innført fra samme tidspunkt for foreldre til elever som allerede mottok et tilbud på dette tidspunktet på grunn av elevens særlige behov eller at foreldrene hadde samfunnskritiske funksjoner. Det ble samtidig fastsatt at foreldrebetalingen skulle baseres på opprinnelig avtalt oppholdstid. De midlertidige bestemmelsene som ble gitt i forskrift er videreført i den midlertidige loven, fordi det kan oppstå behov for tilsvarende regulering ved en eventuell ny stengning i fremtiden.

Dette utgangspunktet er videreført i den midlertidige loven. Bestemmelsen regulerer foreldrebetaling for SFO-tilbud i perioder der skolene er stengt eller drives med begrensninger av smittevernhensyn.

Foreldrene skal betale i tråd med prisen for opprinnelig avtalt oppholdstid. Dette innebærer at det kan forekomme avvik mellom tilbudets omfang og det tilbudet foreldrene betaler for. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre en ordning som er enkel å administrere for kommunene, og som ikke er avhengig av prosessen med gjenåpning av skolene.

Ved en eventuell ny stenging av SFO-tilbudet skal foreldre som benytter seg av SFO-tilbudet i perioder der SFO er stengt som følge av smittevernhensyn betale ordinær foreldrebetaling. Elevene dette kan være aktuelt for er de som har særlige behov eller har foreldre med samfunnskritiske oppgaver.

Bestemmelsens andre ledd regulerer de tilfellene der elever ikke får et tilbud om SFO fordi skolene er stengt med hjemmel i smittevernloven. Bestemmelsen slår fast at foreldrebetalingen bortfaller i disse tilfellene.

Midlertidig forskrift
§ 9.Foreldrebetaling for skolefritidsordning

Hvis fagprøven blir avlyst eller utsatt, har lærlingen rett til å gjennomføre fagprøven på et senere tidspunkt.

Mange lærlinger og andre kandidater er eller har vært permittert, og mange får derfor læretiden sin avbrutt. I den midlertidige forskriften er det gitt midlertidig dispensasjon fra kravet om at kandidaten må fullføre læretiden for å få dokumentasjon. Det betyr at læreforholdet opphører når sluttprøven er bestått, dersom dette skjer før læretidens utløp i henhold til avtalen.

Det er også gitt dispensasjon fra kravet til omfanget av opplæring i bedrift før man kan oppmeldes til prøven for de som har vært permittert eller oppsagt. Dispensasjonen er avgrenset til å gjelde inntil tre måneder avbrudd i læretiden for permitterte og oppsagte lærlinger og andre kandidater i sammenheng med virusutbruddet. I tilfeller hvor læretiden er avbrutt utover tre måneder, skal læretiden forlenges med tilsvarende periode.

Det kan bare gjøres unntak fra omfangskravet for de kandidatene som har tilstrekkelig kompetanse i faget til å kunne bestå fagprøven. Det er lærebedriften som skal gjøre vurderingen før kandidaten meldes opp til prøven. Siden man kun har to sjanser til å bestå prøven, er det frivillig for kandidaten å gå opp til prøven før den fastsatte læretiden er gjennomført. Skriftlig samtykke fra kandidaten skal følge med oppmeldingen.

Midlertidig forskrift
§ 10.Rett til vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Fylkeskommunene er gitt handlingsfrihet til å gjennomføre fagprøvene på alternative måter. Det er et krav om at det til enhver tid er minst ett nemndsmedlem til stede ved prøvestart og prøveslutt. Utover dette har den enkelte prøvenemd handlingsrom til å avgjøre hva som er forsvarlig gjennomføring av prøven. Unntaket skal vare så lenge den midlertidige loven varer, som per i dag vil si fram til 30. juni 2022.  

Midlertidig lov
§ 10.Rett til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Utbruddet av covid-19 kan føre til færre læreplasser i flere lærefag og til at det kan bli krevende for nyutdannete fagarbeidere å komme i arbeid. Dette fører til et større behov for fleksibilitet i opplæringsløpet for yrkesfagelever.

Bestemmelsen åpner for at ungdom som gjennomfører vg3 påbygg skoleåret 2020–2021, senere kan velge opplæring i bedrift som ungdom og utløse lærlingtilskudd etter satsen for basistilskudd. At de som går fra yrkesfaglig vg2 til vg3 påbygg skoleåret 2020–2021, ikke bruker av ungdomsretten, betyr også at disse kan ha rett til omvalg etter de ordinære reglene senere. Bestemmelsen omfatter bare ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.

Da det midlertidige regelverket ble forlenget fra 1. november ble henvisningen til skoleåret 2020-2021 fjernet i overskriften. Det er i tillegg tatt inn en hjemmel i bestemmelsens andre ledd som åpner for at departementet kan gi forskrift om å fastsette en tilsvarende utvidelse som i første ledd for ungdom som tas inn til Vg3 påbygging skoleåret 2021-2022. Hjemmelen kan benyttes for å avhjelpe utfordringer i form av betydelig færre læreplasser og forsinkelser i gjennomføringen av fag- og svenneprøver som følge av utbruddet av covid-19. Departementet utvidet den midlertidige retten 10. mars 2021, og tilføyde ny § 13 i den midlertidige forskriften.

Midlertidig forskrift
§ 13 Rett til vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Departementet begrunner utvidelsen med at det er sannsynlig at fylkeskommunene også denne høsten vil få økte utfordringer med formidling til læreplass, økt press på å opprette vg3-tilbud i skole og en økning i søkere som ønsker å benytte retten til vg4 påbygg. Ved en midlertidig utvidelse vil fylkeskommunene få økt fleksibilitet slik at bruken av kapasitet og ressurser i større grad kan tilpasses behovet. En midlertidig utvidelse kan redusere trykket på læreplasser og lette arbeidet med å formidle til læreplass. 

Midlertidig lov
§ 11 Betinget inntak til vg4 påbygging til generell studiekompetanse

For å unngå at lærlinger som skulle vært ferdig våren 2020 blir inntil et år forsinket fordi fag- og svenneprøver er utsatt, er det åpnet for at ungdom skal kunne starte på Vg4 påbygging før de har avlagt fag- eller svenneprøve. Retten er betinget av at fagprøven må bestås innen 31. oktober 2020. Den utvidede retten til påbygg gjelder også for voksne som har rett til Vg4 påbygg etter opplæringsloven § 4A-3. Retten etter den midlertidige bestemmelsen er betinget av at kandidatene har bestått alle øvrige fag og eksamener. I tillegg må kandidaten være oppmeldt til fag- eller svenneprøve høsten 2020.

Kandidater som ikke avlegger fag- eller svenneprøve innen fristen 31. oktober 2020 vil miste retten til å fortsette på Vg4. Kandidater som starter på Vg4, men som avslutter fordi de ikke har bestått fag- eller svenneprøven innen 31. oktober anses ikke for å ha brukt av retten. 

I forbindelse med forlengelsen av den midlertidige loven fra 1. november 2020, er henvisningen til skoleåret 2020-2021 tatt ut av overskriften.

Midlertidig forskrift
§ 14.Betinget inntak til vg4 påbygging til generell studiekompetanse

TekstboksTredje ledd i bestemmelsen er ny fra 1. november 2020, og innebærer at departementet i forskrift kan fastsette tilsvarende utvidelse som i første ledd for inntak til Vg4 påbygging skoleåret 2021–2022, med tilsvarende begrensning som i andre ledd. Forskriftshjemmelen kan benyttes for å avhjelpe negative konsekvenser av at utbruddet av covid-19 kan føre til betydelig færre læreplasser og forsinkelser i gjennomføringen av fag- og svenneprøver. Departementet utvidet den midlertidige retten 10. mars 2021, og tilføyde ny § 14 i den midlertidige forskriften.

Departementet begrunner utvidelsen med at det er uheldig at ungdom som ønsker og som er motivert for å ta påbygging til generell studiekompetanse, får et opphold i utdanningsløpet. Dette gjelder særlig i dagens situasjon hvor motivasjonen for påbygg kan være begrunnet i manglende jobb eller usikkerhet for videre jobbmuligheter i lærefaget. I bestemmelsen er retten til betinget inntak til vg4 påbygging til generell studiekompetanse videreført for skoleåret 2021-2022. Retten bortfalt dersom elever ikke består ordinær, ny eller utsatt fag- eller svenneprøve innen 1. november 2021.

Midlertidig forskrift
§ 7.Midlertidig unntak fra reglene om fraværsgrensen og reglene om føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis skoleåret 2020–2021

I tråd med § 11 i den midlertidige loven vil enkelte elever som startet på Vg4 påbygging til generell studiekompetanse, parallelt gjennomføre fag- eller svenneprøve. Fravær som er nødvendig for å gjennomføre prøven, skal anses som dokumentert etter reglene om fraværsgrensen. Fraværet skal heller ikke føres på elevenes vitnemål eller kompetansebevis.

Forutsetningen er at prøven gjennomføres innen 1. november, jf. § 11 annet og tredje ledd i den midlertidige loven og § 14 i den midlertidige forskriften, og at fraværet er nødvendig for å gjennomføre prøven. At fraværet må være nødvendig, innebærer at det kun er fravær for selve gjennomføringen av prøven som er omfattet. Forberedelser til prøven osv. vil ikke være omfattet av unntaksreglene.

Endringen gjelder både for fraværsgrensen og for føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis.

Regjeringen har besluttet at denne regelen skal videreføres høsten 2021 for fag- og svenneprøver, jf. § 7a tredje ledd i den midlertidige forskriften.

Midlertidig lov
§ 12.Behandling av personopplysninger i forbindelse med eksamen

Ifølge forarbeidene er det ikke et unødig inngrep i personvernet til elever og privatister å samle inn og sammenstille slike opplysninger. Det vil ikke være snakk om sensitive opplysninger, og formålet med behandlingen vil være å få gjennomført eksamen for dem hvor konsekvensen av en avlysning er størst. 

Midlertidig forskrift
§ 7a.Midlertidig unntak fra reglene om fraværsgrensen og reglene om føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis skoleåret 2021–2022

Regjeringen har besluttet å forlenge det midlertidige unntaket fra dokumentasjonskravet ved fravær av helsegrunner ut skoleåret 2021-2022. Elever som ikke kan delta i undervisningen på skolen, men som ikke er syke, har fremdeles plikt til å delta i opplæringen hjemmefra. Elever som får opplæring hjemme, anses for å være til stede i opplæringen. I slike tilfeller føres det ikke fravær.

Våren 2022 

Midlertidig forskrift
§ 8f.Eksamen i grunnskolen skoleåret 2021–2022

Midlertidig forskrift § 8f gjelder for skoleåret 2021–2022. Bestemmelsen omfatter både elever og voksne, inkludert voksne deltakere i forsøk med forberedende voksenopplæring (FVO).

Normalt skal alle elever «trekkes til en skriftlig sentral gitt eksamen (matematikk, norsk eller engelsk), og en lokal gitt muntlig eksamen på ungdomstrinnet.» Det følger av rundskriv Udir-2-2018. Våren 2022 er alle eksamener for elever og voksne i grunnskolen avlyst som følge av utbruddet av covid-19. Privatisteksamen for voksne skal likevel gjennomføres som planlagt. Det er ikke behov for dispensasjon fra kravene til vitnemål i grunnskolen når eksamen avlyses. Det skyldes at kravet til vitnemål i grunnskolen er at elevene har fullført grunnskolen.

§ 8g.Eksamen i videregående opplæring og dispensasjon skoleåret 2021–2022

Det følger av første ledd første setning at alle eksamener er avlyst for elever og voksne deltakere i videregående opplæring våren 2022. Det er noen eksamener som ikke er avlyst. Disse unntakene fremgår av andre setning bokstavene a, b og c som viser til hvilke eksamener som likevel skal avholdes.

Bestemmelsen omfatter ikke fag- og svenneprøver.

Det følger av bokstav a at alle sentralt gitte eksamener med lokal sensur i yrkesfag (eksamen i lærefag som ifølge læreplanen har krav om en egen eksamen før fag- eller svenneprøven), skal gjennomføres som planlagt for alle som er påmeldt våren 2022, enten de er påmeldt som elever eller privatister. Dette inkluderer praksiskandidater, kandidater for fagbrev på jobb, lærlinger og eventuelle rene privatister. Det vil også være en del elever som tar disse eksamenene, for eksempel elever på vg3 automatisering og elever i alternativ vg3 i skole for de som ikke har fått læreplass, for eksempel i elektrikerfaget.

Kandidaten må ta eksamen hvis det er et krav i læreplanen at eksamen avlegges før fag- eller svenneprøve. Det gjelder også for flyteknisk sertifisering, jf. bokstav a. Autorisasjon etter helsepersonelloven vil gis selv om eksamen er avlyst, så lenge det foreligger gyldig vitnemål.

Disse lærefagene skal ha sentralt gitt skriftlig eksamen på vg3-nivå:

Elektriker
Energimontør
Energioperatør
Heismontør

Signalmontør
Telekommunikasjonsmontør
Dataelektroniker
Automatiker
Anleggsmaskinmekaniker
Børsemaker
Maritim elektriker

I visse tilfeller skal kandidater i disse fagene også ha skriftlig eksamen på vg2-nivå. Dette er omtalt i læreplanene.

I tillegg kommer særløpsfagene (1+3) som er beskrevet i gjeldende tilbudsstruktur, som for eksempel byggdrifterfaget. I disse fagene må kandidatene ha eksamen for å få vitnemål. Kandidatene bør gjennomføre de aktuelle eksamenene denne våren, slik at de kommer videre i utdanningsløpet sitt.

Det følger av bokstav b at eksamen for privatister går som planlagt. Dette er det samme som gjaldt i fjor og i forfjor.

Av bokstav c fremgår det at ny, utsatt og særskilt eksamen skal gjennomføres som normalt. Disse eksamenene er for øvrig regulert i forskrift til opplæringsloven §§ 3-30 flg. og 4-22 flg. og forskrift til friskoleloven §§ 3-30 flg. Disse kandidatene skal avlegge eksamen sammen med privatistene.

Andre ledd omhandler dispensasjon fra kravene til vitnemål. Det er fastsatt at de som mangler én eller flere eksamenskarakterer i eksamener som er avlyst på grunn av utbruddet av covid-19 våren 2021, automatisk får dispensasjon fra vitnemålskravene i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven. Det er kun kandidater som har bestått standpunktkarakter i faget som omfattes av dispensasjonen. I siste setning presiseres det også at kandidater som skal avlegge eksamen etter første ledd bokstav a–c, ikke får dispensasjon selv om eksamenen blir avlyst.

Det følger av tredje ledd at dersom eleven, deltakeren eller privatisten ikke kan møte på eksamen som følge av symptomer på covid-19, påvist covid-19, isolasjon eller karantene, gis det rett til utsatt eksamen etter forskrift til opplæringsloven §§ 3-32 og 4-24 og forskrift til friskoleloven § 3-32. Elever og voksne deltakere gis også mulighet til å få betinget opptak til høyere utdanning.

Ved fravær på eksamen grunnet ordinær sykdom, gjelder de vanlige reglene om sykdom på eksamen. Det betyr at det er et krav om at kandidaten må legge frem dokumentasjon på at kandidaten var forhindret fra å møte til eksamen, at hindringen var uforutsett og at kandidaten ikke kan lastes for hindringen, for å få gyldig fravær på eksamen. Dette gjelder også for kandidater som må avbryte eksamen på grunn av sykdom. Slik dokumentasjon er ofte en legeattest.

Dersom en kandidat har fravær på eksamen grunnet covid-19, herunder symptomer på covid-19, påvist covid-19, isolasjon, karantene eller ventekarantene, må han, hun eller foresatte for kandidater under 18 år, levere egenmelding til skolen. Det vil i disse tilfellene ikke være krav om legeerklæring eller lignende, for å unngå å overbelaste helsevesenet.

Dersom privatisteksamen blir avlyst eller privatisten selv ikke kan møte til eksamen som følge av covid-19, skal han eller hun ikke pålegges ny prøveavgift dersom vedkommende melder seg opp til utsatt eksamen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-32.

Dokumentasjonskravene er de samme for elever, voksne og privatister.