Årsrapport 2024
2 Samfunnsoppdraget vårt
Utdanningsdirektoratet er Kunnskapsdepartementets fagdirektorat for barnehage, skule og fagopplæring og skal setje opplæringspolitikken ut i praksis.
Vi har eit overordna ansvar for at utdanningspolitikken blir sett i verk i barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring, slik at barn, ungdom og vaksne får eit likeverdig tilbod av høg kvalitet.
Som fagdirektorat har vi fleire ulike roller. Vi er fagleg rådgivar for Kunnskapsdepartementet, som inneber at vi skal analysere, vurdere og foreslå tiltak for å utvikle sektoren. I tillegg forvaltar vi statlege juridiske og økonomiske styringsverkemiddel, og vi har ei gjennomføringsrolle ved at vi utøver mynde, set i verk vedteken politikk og styrer statsforvaltarane på utdanningsområdet. Vi er òg eit utviklingsorgan som støttar, rettleier og påverkar sektoren gjennom informasjon, strategiar og ulike tiltak.
For å oppnå måla i utdanningspolitikken må vi òg samarbeide med ei rekkje andre styresmakter, organisasjonar og utdanningsinstitusjonar. Statped og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse er spesielt viktige samarbeidsaktørar der det finst tilgrensande ansvar og oppgåver. Vi deltek òg i eit breitt etatssamarbeid leidd av Bufdir, for å førebyggje utanforskap og sørgje for at utsette barn, unge og familiane deira får nødvendig og tilpassa hjelp og oppfølging.
Mål
Brukareffektmåla i tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet er utgangspunktet for rapporteringa. Årsrapporten samla sett vil dekkje måloppnåinga på desse brukareffektmåla.
- Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagestyresmakter tek hand om utviklinga, læringa og trivselen til barn og unge i barnehagar, skular og lærebedrifter.
- Barnehageeigarar og skuleeigarar har tilsette med kompetanse som fremjar utvikling, læring og trivsel tilpassa behova til barn og unge.
- Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagestyresmakter forstår, formidlar og etterlever regelverket.
Barnehageeigarar og skuleeigarar arbeider kunnskapsbasert i utviklinga av barnehagane og skulane og overfor lærebedriftene. - Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagestyresmakter utnyttar dei moglegheitene digitaliseringa gir, i læringsarbeid og administrative prosessar.
Verkemidla våre
Regelverk og tilsyn
Vi forvaltar opplæringslova, privatskulelova, barnehagelova og folkehøgskulelova med forskrifter. Vi har ansvar for at det blir ført tilsyn med dei offentlege og private skulane i landet. Statsforvaltarane fører tilsyn med dei offentlege skulane og med barnehagestyresmaktene, medan direktoratet fører tilsyn med dei private skulane. Tilsynet med barnehagar er eit kommunalt ansvar, medan vi har ansvar for økonomisk tilsyn av private barnehagar.
Læreplanar og rammeplanar
Vi utviklar og forvaltar rammeplan for barnehagen, rammeplan for SFO og læreplanar for grunnskulen og vidaregåande opplæring. Rammeplanane definerer formål og innhald for barnehagen og SFO, medan læreplanane fastset innhaldet i opplæringa. Vi utviklar støtteressursar for at barnehagar, SFO-ar, skular og lærebedrifter kan ta i bruk rammeplanane og læreplanane på ein god måte.
Kunnskapsgrunnlag
Vi utviklar kunnskap om tilstanden i barnehage, SFO, skule og fagopplæring gjennom forsking, evaluering, statistikk, internasjonale studiar, elevundersøkinga og andre brukarundersøkingar. Vi formidlar tal og forsking.
Støtte og rettleiing
Eksamenar og prøver
Vi har ansvaret for å utarbeide eksamenar, nasjonale prøver og kartleggingsprøver for grunnskule og vidaregåande opplæring. Eksamenar gir ei avsluttande vurdering av kompetansen til kvar enkelt elev. Nasjonale prøver gir informasjon om dei grunnleggjande ferdigheitene til elevane og er grunnlag for forbetring og utvikling i skulen. Kartleggingsprøver avdekkjer behov for individuell oppfølging og tilrettelegging.
Tilskot og kompetanseutvikling
Vi gir tilskot til godkjende privatskular og folkehøgskular og tilskot og prosjektmidlar til ei lang rekkje tiltak for å bidra til læring og trivsel i barnehage og skule. Vi administrerer den omfattande vidareutdanninga av lærarar og leiarar i skule og barnehage, støttar lokal kompetanseutvikling og utviklar nettbaserte kompetansepakkar for sektoren.
Utvalde nøkkeltal
Nøkkeltal frå årsrekneskapen | 2023 | 2024 |
Tal på utførte årsverk | 339 | 329 |
Samla tildeling post 01–99 i kr 1 000 | 14 921 360 | 16 310 848 |
Utnyttingsgrad post 01–29 i prosent | 97,2 % | 96,8 % |
Driftsutgifter i kr 1 000 | 1 489 918 | 1 498 089 |
Lønnsdel av driftsutgifter i prosent | 23,7 % | 24,2 % |
Lønnsutgifter per årsverk i kr 1 000 | 1 043 | 1 095 |
Lønnsutgifter per årsverk i kr 1 000 ekskl. honorar, styre, råd og utval | 981 | 1 030 |
Konsulentdel av driftsutgifter i prosent | 15,3 % | 14,1 % |
* 11,1 mrd. kroner av tildelingane til direktoratet i 2024 gjekk til ulike tilskotsordningar. Dette var tilskot utgiftsført på tilskotspostar innanfor barnehage, offentleg grunnopplæring, private skular og folkehøgskular, i tillegg til nokre andre formål. Note 7 i årsrekneskapen viser at vi utgiftsførte om lag 13,3 mrd. kroner innanfor tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten. Forskjellen kjem av at note 7 viser kva som er utgiftsført på tilskotskontoar, og ikkje berre for tilskotspostar. Om lag 2 mrd. kroner er utgiftsførte på tilskotskontoar, hovudsakleg på tilskot til kommunar og fylkeskommunar, på driftspostar innanfor kvalitetsutvikling i barnehage, skule og innanfor vidareutdanning. Den største satsinga utover dette er vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar.
Som det kjem fram av diagrammet ovanfor omfattar tilskotsforvaltninga omtrent 69 prosent av ressursane til direktoratet. Som diagrammet nedanfor viser, er størstedelen av dette tilskotet til private skular.
Rekneskap tilskotspostar 2024
Post | Sum 2024 i mill. kr |
Tilskot til læremiddel | 86,7 mill. kr |
Tilskot til freds- og menneskerettssenter | 141,8 mill. kr |
Tilskot til tiltak i grunnopplæringa | 1 669,5 mill. kr |
Tilskot til rettleiing for nyutdanna nytilsette lærarar | 67,7 mill. kr |
Tilskot til særskilde skular | 244,1 mill. kr |
Tilskot til private skular osv. | 7 462,8 mill. kr |
Tilskot innanfor barnehage | 315,9 mill. kr |
Tilskot til folkehøgskular | 1 110,1 mill. kr |
Tilskot til statleg spesialpedagogisk teneste | 37,64 mill. kr |
I alt | 11 136,3 mill. kr |