Høyt karaktersnitt også for årets avgangskull

Hovedfunn

• Høyt karaktersnitt også for årets avgangskull, slik som for det første koronakullet i 2019–2020.
• Standpunktkarakterene i de største fagene er i stor grad uendret sammenlignet med i fjor.
• Forskjellen mellom jenter og gutter er noe mindre enn i fjor, ved at guttenes karaktersnitt har økt med 0,2 poeng, mens snittet for jentene er uendret.
• Jentene har i snitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag.
• Elevene i Oslo har høyest karaktersnitt.

Karaktersnittet fortsetter å øke

Skoleåret 2021–2022 har også vært påvirket av koronatiltak, og for tredje år på rad ble eksamen avlyst for elever i grunnskolen. Elevenes karaktersnitt (grunnskolepoeng) økte uvanlig mye i 2019–2020, med i snitt 1,2 karakterpoeng. Økningen skyldes både at eksamenskarakterene ikke lenger inngikk i beregningen av karaktersnittet og at elevene fikk høyere standpunktkarakterer i en rekke fag. Det høye karaktersnittet har vedvart de to neste skoleårene, og har i tillegg økt litt, med 0,1 karakterpoeng hvert av årene.

I 2021–2022 fikk jentene i snitt 45,6 grunnskolepoeng, som er det samme som 2020–2021. Blant guttene øker imidlertid gjennomsnittlige grunnskolepoeng; fra 41,1 i 2020–2021, til 41,3 i 2021–2022. Det skiller dermed i 2021–2022 4,3 grunnskolepoeng mellom jenter og gutter.

* Fra og med skoleåret 2014–15 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.
** Skoleårene 2019–20 til 2021–22 ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er derfor kun basert på standpunktkarakterer.

Høyest karakterer i kroppsøving og mat og helse

Blant de 12 største fagene har elevene høyest gjennomsnittlig standpunktkarakter i kroppsøving og mat og helse, med snitt på henholdsvis 4,7 og 4,6. Gjennomsnittskarakteren er lavest i matematikk, med 3,8.

Karaktersnittet er uendret for de fleste av de største fagene sammenlignet med året før. Unntaket er naturfag, der snittkarakteren har økt fra 4,2 til 4,3. Etter fagfornyelsen gis det kun én karakter i engelsk. Tidligere ble det gitt to karakterer; én i skriftlig og én i muntlig. Snittet i det nye engelskfaget ligger i 2021–2022 på 4,3, som er imellom snittene i engelsk muntlig og skriftlig i 2020–2021.

* Fordi faget engelsk har gått fra to karakterer (muntlig og skriftlig) til én samlet karakterer er ikke snittkarakter for 2020-21 inkludert i figuren.

Jentene har i snitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag

Blant de største fagene er det kun i kroppsøving at gutter har høyere snitt enn jentene. Guttene har 4,8 i snitt, som er 0,1 høyere enn jentenes. Størst forskjell er det i fagene mat og helse og kunst og håndverk, der jentenes snitt på henholdsvis 5,0 og 4,9, er 0,7 høyere enn guttenes snitt på 4,3 og 4,2.

Elevene i Oslo har høyest karaktersnitt

Det er relativt små forskjeller mellom fylkene sammenlignet med forskjellen mellom gutter og jenter. Osloelevene har, som tidligere år, høyest karaktersnitt; 45 poeng i snitt. Det er 2,3 poeng mer enn fylket med lavest snitt, Vestfold og Telemark; 42,7 i snitt.  

18 prosent har fritak i sidemål

Norsk sidemål er det faget hvor flest elever er fritatt fra å få en standpunktkarakter. Skoleåret 2021–2022 hadde 18 prosent av avgangselevene fritak, noe som er en økning på 1,1 prosentpoeng fra forrige skoleår. I norsk hovedmål, engelsk og matematikk øker andelen som har fritak litt fra i fjor.

Andelen som står uten vurderingsgrunnlag i norsk (begge målformer), engelsk, kroppsøving og matematikk har alle økt svakt sammenlignet med i fjor.