Rammene i regelverket for barnehage- og skoletilbudet under koronapandemien

Formålet med denne veiledningen er å klargjøre rammene for adgangen til å begrense tilbudet i barnehager, skoler og skolefritidsordning.
Veiledningen redegjør for barnehage- og skoleeiers ansvar etter det alminnelige regelverket og for sammenhengen mellom smittevernloven, covid-19-forskriften § 14 b og det midlertidige regelverket om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19.

I tillegg redegjør veiledningen for hvilken rolle smittevernveilederne med trafikklysmodellen, kommunelegehåndboken og TISK- strategien spiller i tolkningen av regelverket.

Veiledningen bygger på veiledningen vi sendte statsforvalterne 9. juni 2021, som ble utarbeidet av Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet, Statsforvalterne er den primære målgruppen for denne veilederen.

Verken barnehageloven eller opplæringsloven med forskrifter åpner for å stenge eller begrense barnehage- eller skoletilbudet. Det betyr at barnehage- og skoleeier ikke kan stenge eller begrense tilbudet i barnehager, skoler eller skolefritidsordning uten at smittevernmyndighetene har fattet vedtak om det. I tillegg åpner § 14 b i covid-19-forskriften for å begrense tilbudet dersom det er nødvendig for å ivareta kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift. Dette gjelder også i situasjoner der skoleeier ønsker å gi elevene hele eller deler av opplæringen hjemme i en kort periode.

Det er smittevernmyndighetene i kommunen som beslutter hvilke kontaktreduserende tiltak det er nødvendig å innføre i barnehager og skoler. Adgangen til å begrense barnehage- og skoletilbudet forutsetter derfor at det er fattet vedtak etter smittevernloven.

Skoleeier er ansvarlig for å organisere opplæringen på en lovlig måte. Hovedregelen er at elevene skal få opplæringen på skolen. Dersom innføring av forskrifter eller vedtak etter smittevernloven fører til redusert oppholdstid, skal skolen sørge for at elevene får deler av opplæringen hjemme, slik at tilbudet totalt sett blir forsvarlig.

Skolen må så langt det er praktisk mulig og pedagogisk forsvarlig ta igjen tapte timer i de situasjonene der elevene mister undervisningstimer og kommunen ikke har fattet vedtak om begrensninger etter smittevernloven. Det samme gjelder der skolen ikke får gjennomført vedtak om spesialundervisning. Det er særlig viktig at skolene prioriterer å følge opp elever med vedtak om spesialundervisning og andre elever som har behov for ekstra oppfølging. Dette gjelder for eksempel elever med bekymringsfullt fravær.

For å kompensere for de negative effektene av pandemien for barn og unge er det viktig at elevene får et best mulig opplæringstilbud med mest mulig fysisk tilstedeværelse på skolen i tiden som kommer. For å sikre at elevene får et tilfredsstillende opplæringstilbud på skolen kan skoleeier vurdere følgende tiltak:

Lærere med milde luftveissymptomer kan bidra hjemmefra

Lærere som må holde seg hjemme på grunn av milde luftveissymptomer, men som ellers ville møtt på jobb, kan bidra i planlegging og gjennomføring av undervisning hjemmefra mens elevene er på skolen. For å kunne bruke en slik løsning må det være nødvendig for å sikre elevens rett til opplæring. I tillegg må en slik løsning organiseres på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at skolen må finne hensiktsmessige løsninger på lærersamarbeid, tekniske løsninger og at elevene har det trygt. Dette tiltaket er derfor mest aktuelt for de eldste elevene.
Lærere som må holde seg hjemme med milde luftveissymptomer kan også følge opp elever som må få opplæring hjemme på grunn av smittevern.

Vikarbruk

Skoleeier må ha en forsvarlig vikarordning som en del av sin beredskapsplanlegging, og vurdere hvordan de kan øke tilgangen på vikarer slik situasjonen er nå. Dette kan blant annet innebære at skoleeier bør se vikartilgangen i sammenheng mellom skolene i kommunen der det ikke allerede gjøres i dag. For å øke vikartilgangen, kan skoleeier også bruke lærerstudenter og pensjonerte lærere.

Jevnlig testing

Ved høyt smittepress i kommunen eller ved høy smitterisiko, anbefaler FHI jevnlig testing (massetesting) for å oppdage og begrense smitteutbrudd. Jevnlig testing kan enten organiseres som midlertidig jevnlig testing, eller utvidet jevnlig testing. Slik testing er frivilling. Ved bruk av jevnlig testing reduseres behovet for å stenge eller begrense driften, fordi testingen bidrar til god oversikt over smittesituasjonen. FHI anbefaler at terskelen for jevnlig testing av barn i 1. til 4. trinn bør være høyere enn for de eldre elevene.

Det følger av opplæringsloven § 13-7 tredje ledd bokstav g. at åpningstidene i skolefritidsordningen skal fastsettes i vedtekter. Vedtektene vedtas som forskrift. Dette bidrar til å sikre et forutsigbart tilbud gjennom skoleåret. For offentlige skolefritidsordninger er det kommunen som fastsetter vedtektene, mens eiere av private skolefritidsordninger har tilsvarende ansvar for private skolefritidsordninger.

Dersom åpningstidene i skolefritidsordningen skal endres, og det ikke er fattet vedtak eller forskrift om begrensninger i driften etter smittevernloven, kreves det derfor en endring av skolefritidsordningens vedtekter. Kommunen er pålagt å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. til 4. trinn og for barn med særskilte behov på 1. til 7. trinn, jf. opplæringsloven § 13-7 første ledd. Dette innebærer at kommunen ikke kan fastsette i vedtektene at tilbudet bortfaller. I tillegg innebærer dette at kommunen må ha et tilbud før og etter skoletid også i de situasjonene der de vedtar å redusere åpningstidene.

Barnehageloven gir ikke barnehageeier adgang til å stenge eller begrense barnehagetilbudet på grunn av utfordringer med å oppfylle krav i loven. Barnehageloven § 7 regulerer barnehagenes plikt til å drive i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Bestemmelsen hjemler ikke en forsvarlighetsvurdering som åpner for at barnehagene kan stenge av eget initiativ.

Dersom barnehagen for eksempel ikke har nok bemanning til å oppfylle bemanningsnormen etter barnehageloven § 26 første ledd, må de enten sette inn vikarer eller øke bemanningen for å oppfylle normen, eller søke om dispensasjon til kommunen etter bestemmelsens tredje ledd. Barnehagene bør ha en grunnbemanning og organisering som tåler normalt fravær og sykdom i barnehagen. Barnehageeier bør vurdere å ansette faste vikarer slik at det er mulig for barnehagene å sette inn vikar ved behov. Kommunene kan vurdere en “vikarpool” i kommunen som private og kommunale barnehager kan benytte seg av.

Kommunen har imidlertid hjemmel til å stenge barnehager hvis kommunen har gitt pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold og fristen for retting er brutt, jf. forskrift om overgangsregler til barnehageloven – tilsyn, veiledning, reaksjoner mv. § 2 første og andre ledd.

Avvik fra den avtalte åpningstiden kan avtales med foreldrene til hvert enkelt barn. Dette kan løses ved at barnehagen i en situasjon med prekær mangel på personale og vikarer kan be om at foreldrene leverer barna senere og/eller henter tidligere, eller holder dem hjemme. Vi oppfordrer barnehager og foreldre til å finne gode løsninger som ivaretar barnas rett på et godt barnehagetilbud i samsvar med barnehageloven.

Covid-19-forskriftens formål er å fastsette smittevernfaglige tiltak for å hindre eller begrense spredning av SARS CoV-2 i befolkningen og blant helsepersonell, og for å sikre opprettholdelse av tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten slik at tjenesten kan håndtere smittesituasjonen og samtidig ivareta ordinære helse- og omsorgstjenester, jf. forskriftens § 1. Epidemien med covid-19 skal holdes nede ved hjelp av de grunnleggende tiltakene: hygiene, avstandsholding, fravær ved symptomer, testing, isolering, smitteoppsporing og karantene (TISK). Det gjelder spesifikke TISK-tiltak der det er mistanke om omikronvarianten.

Det er kommunen som har ansvaret for smittevernet i kommunen, jf. smittevernloven § 7-1, og skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie med hensyn til smittsomme sykdommer som covid-19. I dette ansvaret ligger også å iverksette nødvendige smitteverntiltak i kommunen, herunder å stenge virksomheter, forby sammenkomster og lignende, jf. smittevernloven § 4-1. Kommunelegen leder smittevernarbeidet i kommunen og er rådgiver for kommunens ledelse og personell og for befolkningen, jf. smittevernloven § 7-2 og folkehelseloven § 27. I arbeidet med å oppdage, vurdere og håndtere utbrudd med covid-19 i kommunene, har FHI utarbeidet Kommunelegehåndboken som skal være rådgivende og til støtte i arbeidet.

I arbeidet med smittevern, gjør kommunen en helhetlig risikovurdering av smittesituasjonen, basert på ulike kvalitative og kvantitative faktorer, og fatter beslutninger og vedtak om iverksetting av ulike former for smitteverntiltak, som for eksempel restriksjoner i ansamlinger av mennesker, stenging av virksomheter og lignende. Dette systemet for å oppdage, vurdere og slå ned lokale utbrudd av covid-19 er beskrevet i FHIs håndbok for kommuneleger. I kapittel 5 i håndboken er det gitt råd om tiltak i barnehager og skoler. Beslutninger om hvilket tiltaksnivå som skal gjelde for barnehagene og skolene i kommunen gjøres som en del av denne helhetlige vurderingen.

Det er en del av kommunens rolle som lokal smittevernmyndighet å gjøre vurderinger av behov for ytterligere smitteverntiltak i kommunen, i tillegg til de nasjonale smitteverntiltakene. Fra 13. desember 2021 er trafikklysmodellen gjeninnført på nasjonalt nivå. Det førende nivået er grønt. Kommuner med mer smitte kan etter en helhetsvurdering heve tiltaksnivået til gult eller rødt. Det er lokale eller nasjonale helsemyndigheter som avgjør tiltaksnivå, basert på vurderingskriterier beskrevet i kommunelegehåndboken.
Dersom det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, har kommunen som lokal smittevernmyndighet hjemmel til å stenge eller begrense aktiviteten i en enkelt barnehage eller skole, eller stenge alle barnehager og skoler i kommunen. Dette følger av smittevernloven § 4-1.

Barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner har plikt til å drive smittevernfaglig forsvarlig. Dette følger av covid-19-forskriften § 14 b.

Smittevernveilederne, som er utarbeidet for barnehager og skoler, operasjonaliserer kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift i covid-19-forskriften § 14 b. Veilederne gir, gjennom trafikklysmodellen, konkrete anbefalinger om hvordan skolene og barnehagene kan drive smittevernfaglig forsvarlig, basert på ulike smittenivåer i samfunnet. Trafikklysmodellen har derfor ulike tiltaksnivå (grønn, gult og rødt).

Kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift vil i perioder med høyt smittetrykk kunne føre til at barnehage- og skoleeier ikke kan oppfylle sine plikter etter barnehageloven, opplæringsloven eller friskoleloven. Samtidig er det viktig å sikre at barn og elever får et tilfredsstillende barnehage- eller skoletilbud så langt det lar seg gjøre uten at det går på bekostning av hensynet til smittevern. Det er derfor åpnet for å gjøre enkelte tilpasninger i tilbudet til barn og elever som er hjemlet i

• midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19
• midlertidig forskrift om tilpasninger i reglene om barnehager, grunnskoler og videregående opplæring som følge av utbruddet av covid-19.

Vi omtaler dette midlertidige regelverket for opplæringssektoren som den midlertidige loven og den midlertidige forskriften videre i denne veiledningen.

Det er et grunnleggende prinsipp i håndteringen av koronapandemien at barn og unge skal ha så lav tiltaksbyrde som mulig. Det er derfor lagt til grunn at åpne barnehager og skoler vil være det beste for barna. Barnets beste må derfor være et grunnleggende hensyn i vurderingen av tiltak også etter covid-19-forskriften § 14 b.

Covid-19-forskriften § 14 b stiller krav til smittevernfaglig forsvarlig drift av barnehager og opplærings- og utdanningsvirksomheter. Som ellers i covid-19-forskriften, er ansvaret for at kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift er oppfylt, lagt til den som er ansvarlig for virksomheten, i dette tilfellet til barnehage- og skoleeier. I disse tilfellene er det ikke nødvendig at smittevernmyndighetene har fattet vedtak etter smittevernloven § 4-1. 

For kommunale barnehager og offentlige grunnskolers vedkommende, er kommunen ansvarlig for virksomheten som barnehage- og skoleeier. I offentlige videregående skoler er fylkeskommunen skoleeier, og den privateide virksomheten som drifter private barnehager/skoler er barnehage- og skoleeier.

For private barnehage- og skoleeiere, er det etter bestemmelsens ordlyd eier som har ansvar for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift. Private eiere kan delegere oppgaven med å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift til den enkelte skole eller barnehage, men har som eier fremdeles ansvar for at driften er smittevernfaglig forsvarlig.

Det går frem av covid-19-forskriften § 14 b første ledd at «smittevernfaglig forsvarlig drift» omfatter tiltak som bidrar til at syke personer ikke er i virksomheten, hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak. Se også andre ledd punkt a-d i bestemmelsen.

Smittevernveilederne gir utførlige detaljer om hvordan disse tiltakene skal praktiseres på de ulike nivåene i trafikklysmodellen. Hva som utgjør smittevernfaglig forsvarlig drift vil derfor variere ut fra hvilket tiltaksnivå (grønt, gult og rødt) barnehagen eller skolen er på.

Barnehage- og skoleeier kan søke råd og veiledning om tiltak og hvordan de kan drive smittevernfaglig forsvarlig hos kommunen som lokal smittevernmyndighet.

Barnehage- og skoleeier kan ikke fravike tiltaksnivået etter trafikklysmodellen som er fastsatt av kommunen som smittevernmyndighet. Det betyr at den enkelte barne- og skoleeier ikke kan gå til grønt eller rødt nivå, dersom kommunen har bestemt at barnehagene og skolene i kommunen skal være på gult nivå.

Etter § 14 b tredje ledd er hovedregelen at barnehage- og skoleeiere skal gi et ordinært tilbud på skolen og i skolefritidsordningen til alle elever og et ordinært tilbud til alle barnehagebarn. Dette utgangspunktet gjelder på alle tiltaksnivåene.

Covid-19-forskriften § 14 b tredje ledd gir imidlertid barnehage- og skoleeier anledning til å redusere åpningstider og antall barn til stede samtidig, dersom dette anses nødvendig for å oppfylle kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift. I dette ligger det at

• det kan ikke fattes beslutninger om andre forhold enn reduksjon i åpningstider og antall barn til stede
• bare hensynet smittevernfaglig forsvarlig drift kan gi grunnlag for å redusere åpningstider og antall barn til stede, og bare når det er nødvendig
• tilbudet kan ikke reduseres mer enn det som er nødvendig for å kunne drive smittevernfaglig forsvarlig

Etter ordlyden vil «redusere» åpningstider eller barn/elever som er til stede samtidig tilsi at det ordinære tilbudet blir redusert, men at det ikke kan bortfalle helt. Det betyr at § 14 b ikke gir barnehage- eller skoleeiere, eller den enkelte barnehage eller skole, adgang til selv å stenge barnehagen eller skolen slik at det ordinære tilbudet bortfaller helt. Dette er en beslutning som bare kommunen som smittevernmyndighet kan fatte jf. smittevernloven § 4-1.

For barnehager kan det være utfordrende å ha ansatte nok til å dekke hele åpningstiden på rødt nivå. Dette kan medføre at barnehageeier må redusere åpningstidene for å sikre at for eksempel kravene til kohortinndeling på rødt nivå kan overholdes.

Særlig om redusert skoletilbud

Den midlertidige forskriften § 3 første og andre ledd setter en skranke for omfanget av skoleeiers adgang etter covid-19-forskriften § 14 b til å redusere tilbud eller antall elever som er til stede. Dette innebærer at skoleeier ikke kan redusere åpningstidene etter covid-19-forskriften § 14 b i så stor grad at de ikke oppfyller kravene til opplæringen i midlertidig forskrift § 3 andre ledd.

Dersom skolene har redusert antall elever som er til stede samtidig på grunn av smitteverntiltak, skal skoleeiere sørge for at alle elever på alle trinn jevnlig og hver uke får et tilbud på skolen. Skoleeier skal sørge for hjemmeopplæring i tillegg til tilbud på skolen dersom det er nødvendig for at elevene samlet sett får den opplæringen de skal ha. Elevene på 1.–4. trinn skal så langt som mulig motta et fulltidstilbud på skolen.

Det betyr at skoleeier ikke kan bestemme at det ordinære opplæringstilbudet

• bortfaller helt for alle elever på skolen og tilby full hjemmeopplæring
• bortfaller helt for ett eller flere trinn og tilby disse elevene full hjemmeopplæring

Dette er det kun kommunen som smittevernmyndighet som kan gjøre med hjemmel i smittevernloven § 4-1.

På gult nivå i trafikklysmodellen er terskelen for å redusere åpningstidene i utgangspunktet høy. Den midlertidige forskriften § 3 tredje ledd gir likevel skolen adgang til å gi elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring deler av opplæringen hjemme på gult nivå, dersom skolen har hatt mye fravær blant de ansatte og elevene knyttet til pandemien over tid og hensynet til elevenes samlede opplæring gjør det nødvendig. Denne adgangen til å gi de eldste elevene deler av opplæringen hjemme i en kortere periode er ikke direkte knyttet til ivaretakelse av hensynet til smittevernfaglig forsvarlig drift, men til konkrete kapasitetsutfordringer over tid ved den enkelte skolen som følge av covid-19.

Barnehage- og skoleeier har kun adgang til å redusere åpningstider og antall barn eller elever som er til stede samtidig dersom det er «nødvendig» for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift i den enkelte barnehage og skole.

Dette gjelder i utgangspunktet på alle tiltaksnivåene, men vurderingen av om det er nødvendig å redusere åpningstider og antall barn til stede for å opprettholde smittevernfaglig forsvarlig drift, medfører at det skal en del til før skolene i praksis kan bruke denne myndigheten. I praksis vil det være uaktuelt å redusere åpningstider eller antall barn på grønt nivå, fordi kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift på dette nivået ikke krever økt bemanning. Det skal også mye til for å begrunne reduksjon i tilbudet på gult nivå.

Dersom skolen kan foreta mindre inngripende tiltak enn å «redusere åpningstider og antall barn» for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift, vil det ikke være «nødvendig» å redusere åpningstider og antall barn. I dette ligger det at skolen må ivareta elevens rett til opplæring på skolen så langt det er mulig, og vurdere andre, mindre inngripende alternativer først for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift. Tilbudet kan ikke reduseres mer enn det som er nødvendig for å kunne drive smittevernfaglig forsvarlig. Tilsvarende gjelder for barnehagene.

Vurderingen av om det er «nødvendig» for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift vil derfor være en bred helthetsvurdering der barnehage- eller skoleeier må ta hensyn til:

• vedtatt tiltaksnivå
• om personaltilgangen er tilstrekkelig til å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift mv.

Listen over er ikke uttømmende. Relevante hensyn i vurderingen kan variere mellom barnehager og skoler. I tillegg kan blant annet barnehagen eller skolens størrelse også spille inn.

Mangel på personell, for eksempel som følge av karantene eller sykdom, og begrenset vikartilgang er forhold som i noen tilfeller kan føre til at det blir vanskelig å drive smittevernfaglig forsvarlig. Omfattende mangel på personell eller manglende tilgang til vikarer kan i utgangspunktet gi større utfordringer for smittevernfaglig forsvarlig drift, enn der skolen kun mangler en lærer/vikar for å være fullt bemannet. I en liten barnehage eller på en liten skole kan imidlertid fravær hos en barnehageansatt eller lærer ha større betydning. Forhold som hvor omfattende personellmangelen er, tiden barnehagen eller skolen har til å områ seg, tilgangen til vikarer og muligheter til annen type organisering og hvilke klassetrinn som er berørt av personell/vikarmangel, er forhold som også kan ha betydning.

Det er ikke adgang til å begrunne et redusert tilbud med andre hensyn enn hensynet til å drive smittevernfaglig forsvarlig. Det er derfor ikke adgang til å redusere tilbudet i barnehage, skole eller SFO ut fra økonomiske hensyn, som for eksempel at barnehagen eller skolen vil spare penger eller ikke tar seg råd til å sette inn vikarer. Det er barnehage- og skoleeier som har det økonomiske ansvaret for å sikre en tilfredsstillende kvalitet på tilbudet til barn og elever. Kommunene, fylkeskommunene, friskolene og de private barnehagene kompenseres for ekstrakostnader som følge av nødvendige smitteverntiltak, som for eksempel leie av lokaler og kostnader til ekstra personalressurser¹ . Det er bare anledning til å redusere tilbudet på grunn av vikarmangel dersom manglende vikartilgang medfører at barnehagen eller skolen ikke kan oppfylle kravene om smittevernforsvarlig drift ut fra en helhetsvurdering.

Ansatte som er i karantene er i utgangspunktet friske, men har vært i en situasjon der de kan ha blitt smittet. Det at de skal holde seg hjemme er ikke et tiltak som følger av smittevernveilederne og trafikklysmodellen (der det går frem at syke ikke skal møte på skolen), men følger av TISK-strategien. Det er likevel slik at mangel på ansatte, fordi de ansatte er i karantene, vil virke inn på skolens muligheter til å drive smittevernfaglig forsvarlig, f.eks. skolens muligheter til å overholde avstandskrav, reduserte gruppestørrelser mv.

Kommunen kan som smittevernmyndighet veilede om det er nødvendig med begrensninger i åpningstider eller tilstedeværelse for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift. Vi anbefaler at barnehage- og skoleeier dokumenterer begrunnelsen for å redusere antallet barn/elever som er til stede eller reduksjon i åpningstiden skriftlig.

^{1Se brev fra Kunnskapsdepartementet 11.02.2021: Kompensasjon for merutgifter knyttet til smittevernstiltak i barnehager og skoler og forventninger til kommuner og fylkeskommuner og brev fra Kunnskapsdepartementet 11.03.2021: Kompensasjon for merutgifter til smitteverntiltak og anbefalinger rettet mot skoler og barnehager, som gjelder private barnehager og friskoler.}  

Det er kommunen som smittevernmyndighet som har kompetanse til å fatte vedtak (enkeltvedtak eller forskrift) om stenging eller begrensninger i aktiviteter i barnehager og skoler jf. smittevernloven § 4-1 første ledd bokstav b. Verken smittevernloven eller den midlertidige loven åpner for at en skole eller barnehage kan beslutte stenging av eget initiativ begrunnet i smittevernhensyn. Når kommunen som smittevernmyndighet vurderer behovet for kontaktreduserende tiltak i barnehager og skoler bør disse vurderingene gjøres i samråd med lokale barnehage- og skolemyndigheter.

Kommunens kompetanse etter smittevernloven § 4-1 første ledd bokstav b gjelder uavhengig av om barnehagene eller skolene eies av kommunen, fylkeskommunen eller private aktører. Dette innebærer at kommunen som smittevernmyndighet kan fatte vedtak etter smittevernloven § 4-1 første ledd bokstav b og at dette også får virkning for videregående skoler, som eies av fylkeskommunen, friskoler, og private barnehager som ligger innenfor kommunens grenser.

Kommunen har kompetanse til å fatte vedtak etter smittevernloven § 4-1 når det er "nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført», jf. bestemmelsens første ledd. Det er videre krav om at tiltak etter smittevernloven er medisinskfaglig begrunnet, nødvendig av hensyn til smittevernet og tjenlige etter en helhetsvurdering, jf. smittevernloven § 1-5. Kommunen som smittevernmyndighet må gjøre en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylt for hver enkelt virksomhet, jf. vilkårene i § 4-1 første ledd bokstav b jf. § 1-5.

Myndigheten til å fatte vedtak etter smittevernloven § 4-1 er lagt til kommunestyret, jf. § 4-1 første ledd. I hastesaker kan kommunelegen etter § 4-1 femte ledd utøve den myndighet som kommunestyret har. Dersom tiltak som er innført ved bruk av hastevedtak skal forlenges, bør en slik forlengelse normalt vedtas av kommunestyret.

Paragraf 3 andre ledd i den midlertidige forskriften slår fast at elever som ikke kan få et tilbud på skolen som følge av enkeltvedtak eller forskrifter om stenging med hjemmel i smittevernloven, skal få opplæringen hjemme. Dette gjelder i de tilfellene der en enkelt skole eller alle skolene i en kommune er stengt eller driver med begrensninger etter smittevernloven § 4-1.

Kommunen som smittevernmyndighet har kompetanse til å fatte vedtak om stenging eller begrensninger av aktiviteten i enkeltbarnehager eller enkeltskoler eller generelt stengingsvedtak for barnehager og skoler etter smittevernloven § 4-1. Vilkåret for å fatte vedtak om stenging eller begrensninger etter denne bestemmelsen, er at det er «nødvendig for å forebygge allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført.»

Tiltaksbyrden rettet mot barn og elever skal være så lav som mulig, og det er til barnets beste om barnehager og skoler kan holde åpent. Det skal derfor være en høy terskel for å stenge barnehager og skoler. Om smittespredningen er omfattende nok til å begrunne en stengning beror på en konkret helhetsvurdering, der særlig kommunens TISK-kapasitet og graden av "ukontrollerte" smitteveier er sentrale hensyn.

Hvis elever eller ansatte på skolen blir smittet av korona, må medelever og ansatte som har vært i nærkontakt med personen forholde seg til de gjeldende karantenereglene og FHIs anbefalinger om testing.

Verken kommunen som smittevernmyndighet eller som skole- eller barnehageeier har adgang til å stenge barnehage eller skol som følge av driftsutfordringer. Stenging av barnehager eller skoler etter smittevernloven § 4-1 må være begrunnet med at det er nødvendig av hensyn til smittevernet ved den aktuelle virksomheten. 

Kommunen som smittevernmyndighet har hjemmel til å fatte vedtak om å begrense aktivitet i eller stenge skoler og barnehager i smittevernloven § 4-1. Kommunens kompetanse som smittevernmyndighet overlapper kompetansen som er tillagt barnehageeier og skoleeier i § 14 b tredje ledd. Det betyr at både kommunen som lokal smittevernmyndighet og barnehage- og skoleeier har kompetanse til å beslutte at det er behov for reduserte åpningstider eller å begrense antall barn eller elever som er til stede i den enkelte barnehagen eller på den enkelte skolen. Kommunen som lokal smittevernmyndighet har likevel en bredere kompetanse, ved at slike beslutninger kan fattes når det etter en helhetsvurdering er medisinskfaglig begrunnet og nødvendig av hensyn til smittevernet, og tiltaket er forholdsmessig, jf. smittevernloven § 1-5.

Barnehage- og skoleeiers kompetanse er begrenset til at det kan fattes slike beslutninger når det er nødvendig for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift i den enkelte barnehage eller på den enkelte skole, jf. covid-19-forskriften § 14 b. Videre gir ikke § 14 b tredje ledd barnehage- eller skoleeier kompetanse til å stenge skolen. Denne kompetansen har kun kommunen som lokal smittevernmyndighet, jf. smittevernloven § 4-1.