Veilederen Spesialundervisning

Dersom eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, som skal være tilpasset, har eleven rett til spesialundervisning. Da må det avgjøres hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. I opplæringsloven § 5-1 annet ledd står det hva skolen skal legge vekt på i denne vurderingen:

I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

Det er flere momenter som skal trekkes inn i vurderingen av hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Målet er at elevens samlede opplæringstilbud kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen.

Elevens samlede opplæringstilbud vil som oftest omfatte både spesialundervisning og ordinær opplæring.

Likeverdsprinsippet skal være utgangspunktet for vurderingen av innholdet i spesialundervisningen.

Hvordan vurdere forsvarlig utbytte av opplæringen?

Når skolen skal vurdere hva som er forsvarlig utbytte av opplæringen, må det legges særlig vekt på elevens utviklingsmuligheter.

Skolen må vurdere hva som er et forsvarlig utbytte opp mot de opplæringsmålene som er realistisk for eleven. I tillegg må skolen vurdere om eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen sammenlignet med utbyttet andre elever får.

Det er en sammensatt vurdering om eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Skolen skal vurdere forsvarligheten ut fra elevens samlede opplæringstilbud. Den skal sammenligne med andre elever og med opplæringsmålene som er realistiske for eleven.

Objektiv og subjektiv vurdering

Dette innebærer at skolen skal vurdere eleven både objektivt og subjektivt.

Den objektive vurderingen sammenligner læringsutbyttet andre elever får av den ordinære opplæringen med denne elevens utbytte.

Den subjektive vurderingen vurderer den enkelte elevens individuelle forutsetninger. Skolen må vurdere om eleven, på grunn av sine forutsetninger, kan nå de samme målene som andre elever og om tilbudet er forsvarlig ut fra hvilke kompetansemål eleven kan nå.

Objektiv vurdering – Forsvarlig utbytte sammenlignet med utbyttet andre elever får

Det første som må vurderes er om innholdet gir eleven et forsvarlig utbytte sammenlignet med det utbyttet andre elever får.

I vurderingen av hva som er et forsvarlig utbytte, må det ses på hvilket utbytte skolen forventer at andre elever får, og i hvilken grad det er mulig å sette inn tiltak slik at eleven så langt det er mulig får et likeverdig tilbud.

Andre elever

”Andre elever” er ikke et klart definert sammenligningsgrunnlag. I forarbeidene til opplæringsloven⁵ står det at sammenligningsgrunnlaget «andre elever» kan variere.

I forarbeidene til opplæringsloven står det:

«Med bakgrunn i at det tilbodet andre elevar får, kan variere både på den enkelte skolen og i kommunen, kan ein ikkje generelt fastslå kva som skal leggjast i samanlikningsgrunnlaget ”andre elevar”. I praksis er standarden på den ordinære undervisninga på den skolen eleven går på, det mest formålstenelege samanlikningsgrunnlaget. Men det kan også vere aktuelt å samanlikne med heile elevgrupper innanfor kommunen, fylket eller – for enkelte små grupper – heile landet. I og med at det her er tale om opplæring som ikkje kan vurderast etter ein felles målestokk, må ei slik samanlikning nødvendigvis gjerast ut frå skjønn»

Det tilbudet andre elever får kan variere, både på den enkelte skole og i kommunen/fylkeskommunen. Det mest formålstjenlige sammenligningsgrunnlaget er standarden på den ordinære opplæringen på den skolen eleven går på. Det kan også være aktuelt å sammenligne med hele elevgrupper innenfor kommunen eller fylket. Datagrunnlag på nasjonalt nivå kan også brukes. Her kan for eksempel resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver trekkes inn.

Skoleeiers praksis

For skoleeier kan også sammenligninger av blant annet andelen elever som får spesialundervisning, omfanget av spesialundervisning per elev med ulike typer vansker, standarden på læremidler og utstyr og undervisningspersonalets kompetanse være relevant.

Dette gir en indikasjon på hvordan skoleeiers praksis knyttet til spesialundervisning er, sammenlignet med andre skoleeiere eller landsgjennomsnittet.

Subjektiv vurdering - Forsvarlig utbytte ut fra opplæringsmål som er realistiske for eleven

For å sikre at eleven kan nå sine realistiske opplæringsmål må skolen se på opplæringen.Skolen må vurdere:

• elevens utviklingsmuligheter  
• hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven  
• hva som vil være et forsvarlig utbytte av opplæringen

Lik mulighet til å nå målene sine

Når skolen vurderer hva som er realistiske mål for opplæringen, er det viktig å trekke inn elevens utviklingsmuligheter. Det er også viktig å utforme mål som gir eleven noe å strekke seg etter. Når eleven har fått fastsatt individuelle opplæringsmål, kan skolen vurdere om det opplæringstilbudet han/hun får, er forsvarlig.

Spørsmål å stille når eleven har fått individuelle opplæringsmål:

• Gir dette tilbudet samlet sett opplæring som kan regnes som likeverdig med det tilbudet andre elever får?
• Gir dette tilbudet eleven en bedre mulighet til å få et forsvarlig utbytte enn den ordinære opplæringen gjorde?

Dersom tilbudet ikke gir eleven mulighet til å få et forsvarlig utbytte av opplæringen, oppfyller ikke skolens opplæringstilbud elevens rett etter opplæringsloven § 5-1.

Hvordan kan opplæringen tilrettelegges slik at eleven får et forsvarlig utbytte?

Skolen må vurdere hvordan opplæringen kan tilrettelegges slik at eleven får et forsvarlig utbytte av opplæringen.

Skolen må se på forventningene til eleven og om det er det behov for store avvik fra den ordinære opplæringen.

Elevens forutsetninger og utviklingsmuligheter må vurderes nøye sammen med hva som skal til for å gi eleven et forsvarlig utbytte. Målet er at opplæringen skal være likeverdig med den opplæringen andre elever får.

Tilbudet kan ikke reduseres på grunn av økonomiske hensyn

Skolen kan ikke redusere tilbudet på grunn av økonomi. Dette er blant annet understreket i forarbeidene til opplæringsloven og av Sivilombudsmannen¹.

Skolen har ikke mulighet til å redusere tilbudet fordi tilretteleggingen er kostbar. Samtidig er retten til spesialundervisning ikke en rett til et optimalt tilbud, men en rett til et tilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte.

I forarbeidene til § 5-1 i opplæringsloven står det at

"På same måten som for ordinære elevar kan tilbodet formast ut under eit visst omsyn til kva for pedagogiske og økonomiske ressursar som står til disposisjon. På den andre sida er det ikkje utan vidare nok til å oppfylle kravet om likeverd at like store ressursar blir sette inn som for andre elevar. For å gi funksjonshemma² elevar eit opplæringstilbod som gir dei sjansen til å realisere måla sine, er det i dei fleste tilfella nødvendig å setje inn større ressursar enn for den ordinære opplæringa."

Spesialundervisning er en individuell rettighet for eleven som går foran økonomi. Skolen har plikt til å melde fra om manglende økonomisk dekning til skoleeier. Skoleeier er ansvarlig for at elever som har behov for spesialundervisning får oppfylt sin individuelle rett.

Skoleeiers utgifter i forbindelse med spesialundervisningen er summen av alle enkeltvedtakene. Dette fremgår blant annet i forarbeidene til § 5-1 i Ot.prp. nr. 46 (1997-98) på side 167:

”At spesialundervisning skal givast som ein rett til den enkelte, vil seie at eit opplæringstilbod på det minstenivået lova nemner, blir halden utanfor den fridommen kommunane har til å gjere økonomiske prioriteringar. Kommunen eller fylkeskommunen kan då ikkje lovleg avslå eit krav om spesialundervisning med den grunngivinga at det ikkje er sett av midlar til dette i kommunebudsjettet."

Økonomiske hensyn kan kun trekkes inn dersom foreldrene eller PP-tjenesten foreslår et opplæringstilbud som går utover minstekravet til hva som gir et forsvarlig utbytte for denne eleven.

Etter at minstekravet er oppfylt, er det imidlertid mulig å legge vekt på skolens økonomi. Det finnes grenser for hvilket tilbud eleven har rett på³.

---

1) Hovedfunnene i undersøkelsen er gjengitt i Stette, Øystein (2007): Saksbehandling ved tildeling av ressurser til spesialundervisning. Redigert utdrag av en rapport fra Sivilombudsmannen. Pedlex. Norsk skoleinformasjon.
2) Det må antas at dette også gjelder for elever som ikke er funksjonshemmede.
3) Se Rt. 1993 side 811 Malvikdommen. Her understreker Høyesterett at det vil være en totalvurdering som ligger til grunn, og det påpekes at det er grenser for hvor stor tilrettelegging som kan kreves.

---