Veilederen Spesialundervisning

Enkeltvedtaket må være i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.

Sentrale krav er

• utredningsplikten
• krav til skriftlighet
• underretning om vedtaket
• krav til begrunnelse
• krav til at enkeltvedtaket skal være individualisert

Utredningsplikt

Ved behandling av saker som kan ende med et enkeltvedtak har skolen utredningsplikt, jf. forvaltningsloven § 17.

I forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning betyr dette at skolen har ansvaret for sakens opplysning.

Skolen skal sørge for at det gjennomføres en nøytral utredning av saken. Denne skal omfatte de faktiske forhold, de rettslige forhold og vurderinger knyttet til disse.

Faktiske forhold innebærer en kartlegging av elevens behov for spesialundervisning og i hvilken grad eleven får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Rettslige forhold innebærer at det ses på vilkårene som skal til for at eleven har rett til spesialundervisning, og hva slags tilbud eleven har rett til.

Vurderinger innebærer at det vurderes på bakgrunn av både de faktiske og de rettslige forhold hva slags tilbud eleven skal ha. Den sakkyndige vurderingen er sentral her.

Dersom det er nødvendig å gjøre andre undersøkelser eller utredninger, skal dette gjøres. Skolen skal i så fall betale for dette.

Krav til skriftlighet

Enkeltvedtaket om spesialundervisning skal være skriftlig. Dette følger av forvaltningsloven § 23.

Dette er viktig på grunn av elevens rettssikkerhet, dokumentasjon og muligheter for å klage.

Underretning (informasjon) om enkeltvedtaket

Når enkeltvedtaket er fattet, skal eleven og foreldrene informeres.

Eleven og foreldre skal informeres om enkeltvedtaket ”så snart som mulig” og det skal være skriftlig.

I praksis kan dette gjøres i selve enkeltvedtaket. Det skal da opplyses om reglene for klageadgang og retten til å se sakens dokumenter.

Kravet til begrunnelse

Eleven og foreldrene har krav på en begrunnelse av enkeltvedtaket.

Begrunnelsesplikten er en sentral del av forsvarlighetsprinsippet, og det er viktig at skolen gir foreldrene/eleven en skikkelig begrunnelse.

Reglene om begrunnelsesplikten finnes i forvaltningsloven §§ 24, 25 og 27. Paragraf 24 inneholder regler om når vedtak skal begrunnes, § 25 om krav til begrunnelsen og § 27, som er behandlet ovenfor, om selve underretningen.

Hovedregelen om begrunnelse finnes i § 24 i forvaltningsloven. Her sies det at ”Enkeltvedtak skal grunngis”. Begrunnelsen skal gis samtidig med at enkeltvedtaket fattes. Unntak fra begrunnelsesplikten finnes i § 24 annet og tredje ledd .

Begrunnelsen skal

• vise til reglene enkeltvedtaket bygger på (for enkeltvedtak om spesialundervisning gjelder opplæringsloven kapittel 5)
• nevne de faktiske forholdene som enkeltvedtaket bygger på
• nevne hovedhensyn, som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn

Hvis det er nødvendig for at eleven/foreldrene skal forstå enkeltvedtaket, skal det gjengi innholdet i reglene eller den problemstillingen det bygger på. For enkeltvedtak om spesialundervisning betyr det at skolen gjengir innholdet i § 5-1 eller gjengir problemstillingen som er vurdert.

Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn. Her kan det være nok å vise til den sakkyndige vurderingen. Det er imidlertid ikke noe krav om at skolen må gjøre rede for hvilke sider av de faktiske forholdene det er lagt vekt på. Det er nok at det i enkeltvedtaket blir vist til sakens faktiske forhold.

I begrunnelsen bør skolen nevne de hensynene som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn. Når det gjelder saker om spesialundervisning, betyr dette at det bør nevnes hvilke hensyn skoleeier/skolen har trukket inn ved vurderingen etter § 5-1. Dessuten kommer de særskilte kravene til begrunnelse dersom skolen ikke følger tilrådingen fra PP-tjenesten.

Enkeltvedtaket skal være individualisert

Enkeltvedtaket må gi en begrunnelse som er basert på den enkelte eleven og elevens behov.

Det er ikke mulig å avgjøre hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for en elev ved å bruke et standardisert enkeltvedtak. Dersom skolen bruker et standardisert enkeltvedtak, er dette en saksbehandlingsfeil.

Dersom dette skjer kan eleven/foreldrene klage på dette til statsforvalteren med den begrunnelse at elevens sak ikke har fått en individualisert behandling. Dette er i strid med reglene i opplæringsloven kapittel 5 og statsforvalteren skal kjenne enkeltvedtaket ugyldig, se forvaltningsloven § 41. Saksbehandlingsfeilen antas å virke inn på resultatet. Konsekvensen er at skolen må behandle saken på nytt og treffe et enkeltvedtak som er individualisert.

Fremstilling av reglene som vedtaket bygger på og informasjonen om klageadgang kan være standardisert i enkeltvedtaket.

Saksbehandlingstid

Opplæringsloven sier ikke eksplisitt om hvor lang tid det kan gå før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning.

Rimelig tid

Utgangspunktet er at tilbud skal gis innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid, må vurderes konkret. Det må vurderes i forhold til hva som vil være en forsvarlig saksbehandlingstid.

Forsvarlighetsvurderingen må gjøres blant annet ved å se på elevens behov og i hvilken grad eleven faktisk får utbytte av den ordinære opplæringen eller ikke.

Når det gjelder begrepet ”rimelig tid”, må opplæringsloven suppleres med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven som også vil gjelde for enkeltvedtak om spesialundervisning.

Elevens behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig er en viktig del ved å vurdere saksbehandlingstiden. Dette kan føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder kan være for lang saksbehandlingstid.

Foreløpig svar

Det skal gis et foreløpig svar dersom det ikke kan treffes enkeltvedtak innen én måned etter at henvendelsen er mottatt.

Det foreløpige svaret skal informere om hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig anslå når foreldrene/eleven kan forvente et svar.

PP-tjenesten skal gi melding til skolen dersom deres saksbehandlingstid fører til at skolen ikke kan behandle saken innen én måned. Det er skolen som skal sende det foreløpige svaret til eleven/foreldrene.

Er det lov å sende kopi av enkeltvedtaket til andre instanser, for eksempel PP-tjenesten?

Det er ingen bestemmelser i opplæringsloven eller forvaltningsloven som gir PP-tjenesten rett til å få kopi av enkeltvedtak fra skolen som en fast ordning.

Skoleeier må vurdere hver enkelt sak om det er hensiktsmessig å sende PP-tjenesten kopi av enkeltvedtaket. Dette er avhengig av hvilken rolle PP-tjenesten har videre i den enkelte saken. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formålet de er gitt eller innhentet for. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 2.