Veilederen Spesialundervisning

Organisering av elevene

Alle elever skal tilhøre en basisgruppe/klasse, jf. opplæringsloven § 8-2. De skal være i denne basisgruppen/klassen så mye av skoletiden at deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt. Dette gjelder også for elever som får spesialundervisning. Prinsippet om sammenholdte klasser er en bærebjelke i fellesskolen og har også en viktig funksjon i forbindelse med inkludering av elever. Dersom elevene tas ut av basisgruppen/klassen kan dette føre til at elevens sosiale tilhørighet til basisgruppen/klassen svekkes.

Når den sosiale tilhørigheten og stabiliteten i opplæringen er ivaretatt i klassen/basisgruppen, følger det av loven at elevene i deler av tiden kan deles i andre grupper etter behov.

Både innenfor klassen/basisgruppen og i andre grupper der opplæring gis i deler av tiden gjelder kravet om at organiseringen «til vanleg» ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet.

Det er ikke nødvendig å fatte et enkeltvedtak om spesialundervisning bare på grunn av at eleven tilhører andre grupper i deler av tiden. Dette forutsetter at også de øvrige kravene om hva som skal til for å gjøre avvik fra hovedregelen om sammenholdte grupper overholdes(se de to avsnittene over).

Det er derimot nødvendig å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning dersom en elev på grunn av individuelle behov ikke skal tilhøre en klasse/basisgruppe som er organisert på ordinær måte, eller i større eller mindre grad skal motta opplæring på andre alternative opplæringsarenaer enn den ordinære hjemmeskolen (dette krever også samtykke fra den enkelte part, bortsett fra for elever som må flyttes av hensyn til andre elever i medhold av opplæringsloven § 8-1 tredje ledd).

Hvis det er nødvendig å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, for eksempel fordi det skal gjøres unntak fra kompetansemålene i læreplaner for fag, må enkeltvedtaket i tillegg til andre nødvendige elementer også si noe om rammene for gruppeorganiseringen.

Enkeltvedtaket må ta stilling til om eleven skal motta all opplæring innenfor rammen av tilpasset organisering eller om andre organiseringsformer skal brukes, for eksempel ene-undervisning.

Les mer om organisering i veilederen fra Kunnskapsdepartementet om organisering av elevene

Opplæring utenfor klassen

En problemstilling som er blitt aktualisert, er muligheten skolen har til å ta eleven ut av den ordinære opplæringen og gi eleven opplæring utenfor den ordinære basisgruppen/klassen. Det finnes ulike typetilfeller, og disse må behandles separat. Eksempler på andre organiseringsmåter enn den ordinære gruppen er:

• Eleven får sin opplæring i en annen gruppe enn basisgruppen/klassen.
• Eleven får ene-undervisning.
• Eleven får sin opplæring på en annen opplæringsarena enn skolen.

1. Samordning av elever i grupper

I hvilken grad elever som har rett til spesialundervisning kan organiseres i egne grupper, vil avhenge av enkeltvedtaket.

Opplæringen skal vanligvis deles inn slik at elevenes behov for sosial tilhørighet ivaretas. Det er mulig med unntak fra reglene om gruppedeling dersom eleven på grunn av individuelle behov ikke skal tilhøre en klasse/basisgruppe som er organisert på ordinær måte, eller i større eller mindre grad skal motta opplæring på andre alternative opplæringsarenaer enn den ordinære hjemskolen. Det må i så fall fremgå av elevens enkeltvedtak at eleven på grunn av individuelle behov skal tilhøre en annen gruppe enn den ordinære basisgruppen/klassen.

Dersom det står i enkeltvedtaket at ressursen skal brukes på den enkelte eleven som har behov for ene-undervisning, kan ikke skolen av økonomiske eller praktiske hensyn, samle flere elever med rett til spesialundervisning i en gruppe. Eleven vil da ikke motta opplæring i samsvar med enkeltvedtaket.

2. Bruk av ene-undervisning

Bruk av ene-undervisning til elever som ikke har enkeltvedtak på dette, er i strid med opplæringsloven.

Det er ingen hjemmel i opplæringsloven som åpner for at skolen uten enkeltvedtak kan ta en enkelt elev ut av den ordinære opplæringen for å gi ene-undervisning. Dette må være på grunnlag av et enkeltvedtak om spesialundervisning¹ som gir eleven rett til et gitt omfang med ene-undervisning. (Bortsett fra en del av en enkeltstående time, for eksempel for å lese høyt for en lærer).

Det er også begrensninger knyttet til å ta elever med rett til spesialundervisning ut av den ordinære opplæringen. Et enkeltvedtak er ingen blankofullmakt til å ta eleven ut av opplæringen.

3. Annen opplæringsarena

Elever som har rett til spesialundervisning, skal i utgangspunktet gjennomføre opplæringen på nærskolen i den ordinære opplæringsgruppen.

Andre opplæringsarenaer enn skolen kan kun brukes dersom de er hjemlet i elevens enkeltvedtak. Det må gjøres vurderinger rundt opplæringssituasjonen for eleven før dette kan skje. Det enkelte tiltaket må vurderes nøye.

Ethvert tiltak som strider mot hovedregelen, må være basert på en faglig vurdering og begrunnes i at eleven ikke har mulighet til å få et forsvarlig utbytte dersom spesialundervisningen gis på nærskolen.

Spørsmål som bør vurderes er:

• Gir dette eleven et opplæringstilbud som er forsvarlig?
• Hva er forholdet til kompetansemålene som eleven skal jobbe mot? Er dette tiltaket egnet til at eleven når sine opplæringsmål?
• Har personene som er ansvarlige for opplæringen, den lovpålagte kompetansen?
• Er tiltaket stigmatiserende?
• Vil tiltaket fremme elevens faglige og sosiale utvikling? I vurderingen er det viktig å se eleven i et livsløpsperspektiv.

1) Dette fremgår av forarbeidene til § 5-3 i Ot.prp.nr. 46(1997-1998)s. 169.