Veilederen Spesialundervisning

PP-tjenesten har som sakkyndig instans, ansvar for å foreta en helhetlig utredning av eleven ut fra den dokumentasjonen som kan skaffes.

En utredning innebærer både kartlegging og vurdering.

Utgangspunktet for utredningsarbeidet er henvisningsskjemaet fra skolen. Eventuell kontakt i forkant av henvisningen er også en viktig del av utredningsarbeidet.

I skolens henvisning ligger blant annet informasjon om og vurdering av eleven og opplæringssituasjonen, og en begrunnelse for hvorfor skolen mener at det er behov for å vurdere om eleven trenger spesialundervisning.

Innhenting av informasjon

På bakgrunn av informasjonen og materialet som kommer fra skolen, må PP-tjenesten vurdere om det skal hentes inn flere opplysninger og om PP-tjenesten skal gjøre egne undersøkelser. Som en del av dette arbeidet må PP-tjenesten bruke ulike kilder og metoder. Dette kan være

• samtale med eleven/foreldrene
• utdypende opplysninger og vurderinger fra skolen
• egne undersøkelser, observasjoner og kartleggingsprøver
• rapporter og utredninger fra andre sakkyndige
• samtale med andre berørte

Innhenting av informasjon må omfatte både forhold knyttet til den enkelte elev og opplæringssituasjonen.

Samlet sett skal dette gi PP-tjenesten mulighet til å gjøre en forsvarlig utredning av de problemene som ligger til grunn for henvisningen.

Samtaler med eleven og/eller foreldrene

PP-tjenesten bør ha samtaler med eleven/foreldrene for å få relevante opplysninger om elevens situasjon, og for å få deres syn på hvordan opplæringen bør legges opp. Foreldrene og eleven skal involveres i alle deler av prosessen.

Å møte eleven og få et inntrykk av ham/henne er viktig for utredningen og tilrådingen. Hvis PP-tjenesten ikke har hatt kontakt med eleven, kan det stilles spørsmål om utredningen er faglig god nok.

Kartlegging av skolens ordinære opplæringstilbud

Skolens mulighet for å ivareta elevens behov for tilrettelegging, også innenfor det ordinære tilbudet, skal kartlegges.

PP-tjenesten bør ha oppmerksomheten rettet både mot relasjonene eleven inngår i, og på det helhetlige læringsmiljøet. Det gjelder blant annet organisering, arbeidsmåter, rutiner og kompetanse. Det miljøet som omgir eleven på fritiden kan også være en del av en samlet vurdering.

Behov for ytterligere opplysninger

PP-tjenesten har som sakkyndig instans, ansvar for å foreta en helhetlig utredning ut fra den dokumentasjonen som kan skaffes. Det er viktig å koordinere og samordne den informasjonen som allerede finnes.

Noen ganger kan det være aktuelt å hente inn opplysninger om utredninger og kartlegginger som er gjennomført av andre instanser. Dette kan være blant annet fra Statped eller sykehus. Da må det innhentes samtykke fra eleven/foreldrene.

Egne undersøkelser av PP-tjenesten

PP-tjenesten må som regel, gjøre egne undersøkelser, i tillegg til de skolen allerede har gjennomført.

Det kan blant annet være nyttig å observere eleven både i naturlige og i mer tilrettelagte situasjoner.

Kunnskap om funksjonelle og sosiale konsekvenser av for eksempel bestemte medisinske diagnoser kan også begrunne behov for særskilte tiltak.

Det finnes også en rekke kartleggingsprøver og diagnostiske prøver som er standardiserte, og som gir en indikasjon på elevens nivå sammenlignet med et landsgjennomsnitt. Ulike prøver og tester kan være ett av flere hjelpemidler i vurderingen av om eleven har behov for spesialundervisning.

Samarbeid med andre instanser

Dersom PP-tjenesten ikke har fagkompetanse i en sak, må tjenesten hente inn utredninger fra andre. Dette kan være utredninger fra blant annet Statped, barne- og ungdomspsykiatrien, medisinske institusjoner eller fra annen aktuell tjeneste. PP-tjenesten skal også hente inn kompetanse dersom tjenesten ikke har kompetanse på logopeder.

I enkelte saker kan det være nødvendig å samarbeide med barnevernstjenesten.

Når PP-tjenesten skal samarbeide med andre instanser om en elev, er det viktig at det alltid foreligger et informert samtykke fra eleven/foreldrene til et slikt samarbeid.

Momenter som skal utredes i den sakkyndige vurderingen:

Utdyping av de fem minstekravene i en sakkyndig vurdering er:

1. Elevens utbytte av den ordinære opplæringen

Vurderingen av elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet tilsvarer vurderingen i § 5-1 første ledd. Hvis en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har han eller hun etter § 5-1 rett på spesialundervisning.

I denne vurderingen ses det på hvordan det ordinære opplæringstilbudet er tilrettelagt etter elevens behov. Elevens behov kan handle om funksjonsnivå, læringsforutsetninger og utviklingsmuligheter. Vurderinger av det ordinære opplæringstilbudet kan handle om innhold, metoder, organisering og struktur.

Vurderingen av den ordinære opplæringen og et eventuelt avvik fra innholdet i opplæringen forutsetter kjennskap til Læreplanverket for Kunnskapsløftet og det lokale arbeidet med læreplanene.

Elevens utbytte av den ordinære opplæringen må ses i forhold til den kompetansen det kan forventes at eleven skal ha etter læreplanverket. Det gjelder både den kompetansen som går frem av generell del, og læreplanene for fag.

Utredningen bør videre klargjøre hvilke områder eleven eventuelt ikke har et tilfredsstillende utbytte, og hvor omfattende elevenes problemer er.

2. Elevens lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen

I utredningen må det kartlegges hvilke særlige vansker og behov eleven har, og som er av betydning for læring og utvikling.

Det er også viktig å se på elevens kompetanse, både de sterke og svake sidene. Kjennskap til elevens læringspotensial og utviklingsmuligheter er en forutsetning for planlegging av tiltak i opplæringen senere.

3. Elevens realistiske opplæringsmål

Den sakkyndige vurderingen må inneholde vurdering av hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven å jobbe mot i ulike fag. Det er også relevant å trekke frem elevens utviklingsmuligheter i denne vurderingen.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet og kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag skal derfor ligge til grunn for utredningen.

Denne delen av utredningen må videre ses i sammenheng med elevens utbytte av opplæringen, eventuelle lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen.

Det er bare nødvendig å gjøre denne vurderingen i de fagene eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

4. Elevens muligheter i en ordinær opplæring

Elevens utbytte av den ordinære opplæringen avhenger av den enkelte skole sin evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæring til sine elever. Kunnskap om elevens utvikling over tid er et viktig hensyn. Her er det aktuelt å trekke inn både elevens utbytte av opplæringen og årsaken til elevens behov.

Problemstillinger som PP-tjenesten må ta stilling til er:

• Hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har eleven behov for, og kan tilpasningen og tilretteleggingen gjøres innenfor rammene av den ordinære opplæringen?
• Kan eleven få et tilfredsstillende utbytte ved at man gjør endringer med hensyn til organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen?
• Er den individuelle utviklingen og mestringen så begrenset at særskilte tilpasninger og tiltak bør settes i verk utover tiltak i ordinær opplæring?

5. Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Hva må til for at elevens opplæringstilbud blir forsvarlig? PP-tjenesten må utrede hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Dette kravet tilsvarer kravet i § 5-1 annet ledd.

I denne utredningen må funnene fra den øvrige utredningen legges til grunn.

Det er viktig å utrede årsaken til at eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen slik at det kan vurderes hvilket tilbud eleven skal ha. Skolens dokumentasjon i henvisningen er et viktig grunnlag.

I vurderingen av hva slags opplæringstilbud eleven skal ha, spiller likeverdsprinsippet en viktig rolle. Spesialundervisningen er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene for å nå de målene som er realistiske å sette, som andre elever har for å realisere sine mål i det ordinære opplæringstilbudet.

I utredningen av hva som er et forsvarlig opplæringstilbud, må det være et helhetlig perspektiv på opplæringen og ikke bare fokus på hvilke ekstra ressurser som kan settes inn overfor eleven.

I utredningen bør det ses nærmere på følgende:

• Hvilken kompetanse knyttet til læreplanene for fag er det realistisk at eleven kan oppnå?
• Hvilket innhold skal det være i opplæringen? Dette må avgjøres i sammenheng med kompetansemålene som eleven skal jobbe mot. Elevens behov for ekstra tilrettelegging. Omfanget av elevens behov for spesialundervisning må vurderes.
• Elevens behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsmåtene.
• Behov for særskilt tilrettelegging på grunn av elevens evner og forutsetninger.
• Hvordan skal elevens læringsutbytte evalueres?

En utredning av hva slags opplæringstilbud en elev skal ha for at tilbudet skal være forsvarlig, må belyse elevens opplæringssituasjon så utfyllende som mulig.