Skolen bør involvere PP-tjenesten når eleven har bekymringsfullt fravær

• PP-tjenesten (PPT) (udir.no)
• Ståstedsanalysen for PP-tjenesten (udir.no)
• Laget rundt eleven (Statped)

Anbefalingen er utarbeidet både på bakgrunn av konsensus, et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget bestod av

• oppsummert forskning
• norske rapporter om barn og unges perspektiver
• intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.

Oppsummert forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny kartleggingsoversikt om tverrfaglig samarbeid internt på skolen og om tverrsektorielt samarbeid mellom skolen og andre velferdstjenester (Klippen et al., 2026).

Funnene tyder på at samarbeid i skolen, både internt og mellom skolen og andre tjenester, må ha en balanse mellom gode strukturer og praksiser som bygger gode relasjoner. Roller, rutiner og faste møteplasser må fungere sammen med gode relasjoner, tillit og jevn toveis kommunikasjon. Det er kombinasjonen av struktur og relasjon som gjør at praksisen fungerer.

Formelle rammer, slik som skriftlige rutiner og tydelige rolleavklaringer, gir forutsigbarhet og struktur, mens uformell dialog og relasjonsbygging er viktig for å skape fleksibilitet og tillit. Funnene tyder videre på at det er flere forhold som bidrar til å fremme og lykkes med et godt samarbeid: 

• At samarbeidet er forankret hos ledere er en gjennomgående nøkkelfaktor for godt samarbeid.
• Å ha nok tid og ressurser løftes frem som en forutsetning for å planlegge og følge opp tiltak.
• Å ha felles målsettinger trekkes frem som viktig for koordinert og målrettet innsats.
• Felles kompetanseutvikling og kompetansedeling kan fremme samarbeid og delt fagspråk.
• Tillit, respekt og gjensidighet løftes frem som sentrale forutsetninger for å ha en god relasjon.
• Reell involvering av elever og foresatte kan styrke kvaliteten på tiltakene og gjøre dem mer relevante.

En kombinasjon av struktur, relasjon og medvirkning gir helhetlige, bærekraftige tiltak som er tilpasset eleven. Utfordringer som kan hindre godt samarbeid er uklare roller og sprikende forventninger, mangel på tid og ressurser, symbolsk brukermedvirkning, fragmentert kommunikasjon og at ulike fagpersonene snakker om og forstår problemene forskjellig basert på egen profesjon.

En relevant systematisk oversikt (lav kvalitet) fra kartleggingsoversikten handler direkte om skolefravær (Boaler & Bond, Systemic school-based approaches for supporting students with attendence difficulties: a sustematic litterature review., 2023). Resultatene fra denne tyder på at det å sette i gang tiltak med en gang vanskene blir oppdaget har positive utfall med hensyn til elevens nærvær og motivasjon. Det vises også til at det er viktig å samarbeide for å identifisere og håndtere hindringer som gjør at eleven ikke møter på skolen. 

Oversikten viser at det er viktig å ja effektiv kommunikasjon mellom familier, skolepersonell og relaterte tjenester for å møte behov på både universelt og målrettet nivå. Gode resultater er avhengig av effektivt samarbeid mellom flere tjenester.

Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av den systematiske oversikten.

Norske rapporter om barn og unges perspektiver

I rapporter om barn og unges perspektiver fremheves et ønske om å styrke laget rundt skolen og eleven, med tilgjengelige tjenester som PP-tjenesten, BUP og skolehelsetjenesten (Kirkens Bymisjon, 2023; Redd Barna, 2025). Behovet for å involvere PP-tjenesten tidligere og oftere, trekkes særlig frem (Redd Barna, 2025).  Skolefravær har mange ulike årsaker, og det trengs derfor et tett samarbeid mellom ulike tjenester, både ved forebygging og oppfølging. Tydelig ansvarsdeling, felles rutiner og planer på tvers av kommunens tjenester er viktig (Redd Barna, 2025).

Intervjuer med barn og unge 

Intervjuer med barn og unge viser at tidlig, koordinert og tverrfaglig innsats er viktig. Det understrekes at tiltak må settes inn raskt, og at flere tjenester må samarbeide. Videre fremheves betydningen av at fagpersoner med kunnskap om psykisk helse og skolefravær involveres i samarbeidet.

Ekspertgruppa har fått presentert kunnskapsgrunnlaget som er beskrevet over.

Denne anbefalingen ble diskutert av ekspertgruppa i to omganger. I første runde manglet oppsummert forskning, men resultater fra norske rapporter og intervjuer ble presentert. I runde nummer to ble resultater fra en kartleggingsoversikt som omhandlet samarbeid i og rundt skolen lagt frem.

Ekspertgruppa vurderte at det var flere fordeler ved anbefalingen. Tidlig og godt samarbeid mellom skole og PP-tjenesten kan hindre at skolefraværet utvikler seg negativt. Det øker også sjansen for at eleven får riktig hjelp til riktig tid og opplever å bli tatt på alvor. Samarbeidet kan dessuten gi bedre sammenheng i oppfølgingen og gjøre belastningen mindre for elev og foresatte, for eksempel ved færre møter. Når PP-tjenesten er med, kan skolen få støtte i krevende fraværssaker. Tjenesten kan gi råd som er realistiske og mulige å gjennomføre, og bidra til å tydeliggjøre regelverket og hva skolen faktisk kan gjøre.

Ekspertgruppa vurderte også ulemper ved anbefalingen. De pekte på en risiko for uklare roller mellom skolen og PP-tjenesten, og at ansvaret kan bli delt opp når flere tjenester er involvert. En annen ulempe ekspertgruppa trakk fram er at det kan ta tid å koble inn PP-tjenesten, og at skolen kan ha høy terskel for å ta kontakt.

Basert på vurderingene konkluderte ekspertgruppa med at tidlig og godt samarbeid med PP-tjenesten er en viktig forutsetning for å forebygge utvikling av skolefravær og sikre at elever får hjelp til riktig tid. 

Individuell tilrettelegging - opplæringsloven § 11-2, § 11-4 til § 11-7

Skolen må jevnlig og systematisk vurdere om elevene har utbytte av opplæringen. Dersom tiltak i den ordinære opplæringen ikke er nok til å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan eleven ha behov for individuell tilrettelegging. Kommunen/fylkeskommunen må sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før de fatter vedtak om rett til individuell tilrettelegging. Hvis foreldrene eller eleven mener at eleven har behov for individuell tilrettelegging, herunder individuelt tilrettelagt opplæring, må kommunen og fylkeskommunen ta stilling til dette i et vedtak. Dette gjelder også der kommunen og fylkeskommunen ikke er enig i at eleven har behov for slik tilrettelegging. 

Dersom eleven har behov for individuelt tilrettelagt opplæring, skal kommunen/fylkeskommunen hente inn en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før de fatter vedtak om dette. Eleven eller foreldrene må samtykke før PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering. 

Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær. 

Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp, må blant annet sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er, være egnet til å oppfylle formålet med oppfølgingsplikten og sees i lys av reglene om skolemiljø og tilpasset undervisning. 

PP-tjenesten - opplæringsloven § 11-13 andre og tredje ledd

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal «samarbeide med og støtte skolene i det forebyggende arbeidet for å gi et inkluderende opplæringstilbud til elever som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen». Det at PP-tjenesten skal samarbeide med og støtte skolene i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø, innebærer at PP-tjenesten blant annet må legge til rette tilbudet for enkelte elever spesielt, enten ved å hjelpe til med å legge til rette innenfor det ordinære tilbudet eller ved å sette inn spesialpedagogiske tiltak gjennom individuelt tilrettelagt opplæring. PP-tjenestens samarbeid med og støtte til skolen for et inkluderende læringsmiljø, skal være preget av forebygging og tidlig innsats.  Arbeidet med tidlig innsats innebærer både å støtte skolene i arbeidet med å legge til rette for et godt pedagogisk tilbud så tidlig som mulig i skoleløpet, og å sette inn tiltak straks utfordringer blir oppdaget, gjennom hele opplæringsløpet. Det er skolen som har ansvaret for å sette inn tiltak, men PP-tjenesten skal hjelpe skolen med spesialistkompetansen sin der det trengs.

PP-tjenesten skal videre «støtte og rettleie skolane i å greie ut behov for tilrettelegging av opplæringa og i å setje inn tiltak så tidleg som mogleg når det trengst». Det at PP-tjenesten skal støtte og veilede skolene i å utrede behov for tilrettelegging av opplæringen og i å sette inn tiltak så tidlig som mulig når det trengs, gjelder uavhengig av – og i forkant og etterkant – av en eventuell sakkyndig vurdering.

Taushetsplikt, forvaltningsloven § 13 første ledd

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har taushetsplikt. Det betyr at skolen ikke kan dele opplysninger om noens personlige forhold med andre, f.eks. PP-tjenesten, med mindre det går uttrykkelig frem i lov at taushetsplikten ikke skal gjelde eller den som har krav på taushet samtykker.  Samtykke er det viktigste grunnlaget for å dele opplysninger i enkeltsaker. Det er tillatt å dele anonyme opplysninger. 

Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2

Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.  

Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3

Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen.  

Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør allikevel legge til rette for foreldresamarbeid også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det.

Private skoler

Reglene om tilfredsstillende utbytte av opplæringen og individuell tilrettelegging gjelder tilvarende i skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1, jf. privatskoleloven § 3-4c og § 3-6. Skolene har tilsvarende plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6 og elevene har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. 

Det er den enkelte elev sin hjemkommune eller hjemfylke som har ansvar for å fatte vedtak og dekke utgiftene til individuell tilrettelegging, jf. privatskoleloven § 3-6. 

PP-tjenesten der skolen ligger skal hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig, jf. privatskoleloven § 3-6 femte ledd.

Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder også for behandling av saker etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven § 7-3.

Boaler, R., & Bond, C. (2023). Systemic school-based approaches for supporting students with attendence difficulties: a sustematic litterature review. Educational Psycology in Practice, 39(4), pp. 439-456. doi:10.108/02667363.2023.2233084

Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport av Kirkens Bymisjon og Respons Analyse. Hentet fra https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2024/07/Rapport_Skolefravar_2023.pdf?srsltid=AfmBOooF6u2kUta0uWwD4m6JdwIcHn2oZhY0JXF6zShGWpV621Re76o4 

Klippen, M.-I. F., Hestevik, C. H., Njå, M. B., & Borge, T. C. (2026). Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/