På høring: nasjonal faglig retningslinje om fravær
Skolen bør tilpasse informasjonen og dialogen om fraværet til eleven
Skolen bør tilpasse hvilken informasjon om fraværet eleven får, ut fra elevens behov. Informasjonen og dialogen med eleven bør støtte opp under en trygg relasjon og gi eleven forutsigbarhet, forståelse og mulighet til å medvirke.
Skolen bør også tilpasse hvordan dialogen gjennomføres. Dialogen bør gjennomføres på en måte som gjør at eleven kan uttrykke seg fritt, uten å oppleve press. For noen elever kan det være vanskelig eller utrygt å uttrykke seg. Skolen bør derfor legge til rette for at eleven kan få uttrykke seg på ulike måter.
God og tilpasset informasjon, dialog og samhandling mellom skolen og eleven er viktig for at eleven skal kunne medvirke og ta informerte valg. Det er en forutsetning for medvirkning at eleven får tilstrekkelig informasjon, tilpasset alder, modenhet og behov. I tillegg må eleven selv kunne velge om og hvordan hen ønsker å fortelle om det som er utfordrende. Målet er at eleven skal oppleve det som trygt å si hva hen mener, og at medvirkningen blir reell gjennom hele prosessen.
Anbefalingen i praksis
Tilpass innhold og mengde informasjon til elevens alder, modenhet og situasjon. Gi ærlig, forståelig og konkret informasjon.
Eleven skal få informasjon om sine rettigheter, herunder skolens taushetsplikt, slik at eleven blir trygg på å kunne dele relevant informasjon. Informasjonen kan også omfatte
- hvilke tiltak som kan hjelpe i fraværssituasjonen
- hvilken støtte eleven kan få, for eksempel mulighet for å ha med en person eleven er trygg på i møter
- hvordan skolen følger opp det eleven formidler om sine ønsker og behov
- hvilke avgjørelser som bør tas, og hvilke konsekvenser de kan få for eleven
- hvilke alternative løsninger som finnes, dersom det er aktuelt
- om det eleven deler, kan bli gitt videre til foresatte eller andre, og hvordan dette eventuelt vil skje
- hva som vil skje videre
Undersøk hvordan eleven ønsker å få informasjon, og tilpass dialogen deretter.
Vær åpen for at elever har ulike måter å uttrykke seg på. Skolen bør legge til rette for at eleven kan kommunisere sine behov, og slik innhente elevens perspektiver ved å
- ta utgangspunkt i elevens styrker og interesser som inngang til dialog. Dette kan bidra til å vise anerkjennelse, bygge relasjon og skape trygghet for eleven
- utforske ulike uttrykks- og kommunikasjonsformer sammen med eleven, som for eksempel tegning, lydopptak, film, lek, samtale, brev eller digitale verktøy
- tilpasse kommunikasjonsform til den enkelte elev
- tilrettelegge for at samtaler kan gjennomføres andre steder enn på skolen dersom eleven ønsker det, for eksempel på biblioteket, hjemme hos eleven, utendørs, digitalt
Støtteressurser
Kunnskapsgrunnlaget
Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av
- oppsummert forskning
- norske rapporter om barn og unges perspektiver
- intervjuer med barn og unge utført for foreliggende retningslinje
Nedenfor er det viktigste av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, og dette ble presentert for ekspertgruppa i forbindelse med utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet (lenke).
Oppsummert forskning
Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny kartleggingsoversikt om elevers medvirkning ved skolefravær (Nøkleby et al., 2026b).
Kartleggingsoversikten tyder på at barn og unge ønsker å bli hørt og tatt på alvor, og at det er viktig med informasjon gjennom hele prosessen for å sikre meningsfull medvirkning. Oversikten indikerer at det å være åpen for at elever kan ønske å uttrykke seg på flere måter, vil fremme elevmedvirkning.
Grunnprinsipper som fremheves for god medvirkning
- Barn og unge ønsker å bli behandlet som individer, hørt og inkludert i beslutninger om eget liv.
- Medvirkning forstås som et partnerskap med gjensidig informasjonsutveksling, aktiv dialog og reell innflytelse.
- Nøkkelfaktorer er tillitsfulle relasjoner, åpenhet og bevissthet om makt.
Faktorer som fremheves som fremmere for elevmedvirkning
- informasjon gjennom hele prosessen som er transparent og tilpasset
- elevens alder
- aktiv lytting, åpne spørsmål og tid til dialog
- uformelle og trygge møtearenaer som reduserer angst og senker terskelen for å delta
- kommunikasjon basert på lek for yngre barn
- mulighet for å velge hvor involvert man vil være
Faktorer som fremheves som barrierer for elevmedvirkning:
- mangel på informasjon
- symbolsk deltakelse uten reell påvirkning
- lite barnevennlige møter
- ensidig utspørring og lite barnevennlig språk
- at yngre barn behandles som objekter og ikke som aktive deltakere
- tidspress og mangel på kontinuitet i relasjonen
- at voksnes, og spesielt foresattess, perspektiver høres og prioriteres over
- barnet sitt perspektiv
Kartleggingsoversikten tyder også på variasjon i hva elevene ønsker. Noen barn ønsker å ta aktive beslutninger, mens andre vil ha en mer tilbaketrukket rolle. Mange barn ønsker å dele ansvar med foresatte og fagpersoner, fremfor å ha full kontroll alene.
En relevant systematisk oversikt (lav kvalitet) fra kartleggingsoversikten omhandler relevante resultater (Grey & Woods, 2022):
- Det å kartlegge elevens styrker og interesser kan fremme motivasjon og medvirkning.
- Å ta i bruk verktøy som visuelle hjelpemidler gjør møter mer tilgjengelige og inkluderende.
Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av den systematiske oversikten.
Norske rapporter om barn og unges perspektiver
Norske rapporter som belyser barn og unges perspektiver på skolefravær, peker på grunnleggende prinsipper for elevers medvirkning. Elevene ønsker å bli spurt, lyttet til og trodd, få informasjon om hva som skal skje, samt ha reell innflytelse i sin egen sak (Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken, 2023; Forandringsfabrikken, 2025; Kirkens Bymisjon, 2023; Redd Barna, 2025).
Intervjuer med barn og unge
I intervjuene som er gjennomført av arbeidsgruppa, kommer det frem faktorer som fremmer elevmedvirkning
- at elevene opplever å bli lyttet til og trodd når de uttrykker et behov eller en vanske
- at elevene får reelle valg, gis fleksibilitet og kan påvirke egen skolehverdag
Ekspertgruppas vurderinger
Ekspertgruppa har fått presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.
Ekspertgruppa fikk presentert to utkast til anbefalinger som handlet om hvordan man kan sørge for at elevens stemme best blir hørt, og vurderte kunnskapsgrunnlaget opp mot forslagene. Forslagene ble slått sammen til en anbefaling. Beskrivelsen av ekspertgruppas vurderinger av fordeler og ulemper er derfor basert på flere diskusjonsrunder og på skriftlige tilbakemeldinger.
Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. Når informasjonen er forståelig og tilpasset, blir det lettere for eleven å medvirke. Det kan også gi økt trygghet og forutsigbarhet for eleven. Tilpasset informasjon og dialog kan styrke elevens opplevelse av selvstendighet og øke motivasjonen til å medvirke. Det kan også redusere følelsen av maktesløshet.
Ekspertgruppa vurderte at anbefalingen kan bidra til en jevnere maktbalanse mellom skolen og eleven, fordi eleven får bedre forutsetninger for å forstå og påvirke sin egen situasjon. Dette kan også bidra til at eleven får større tillit til de voksne. Når dialogen blir tilpasset til eleven, får skolen også mulighet til rette oppmerksomheten mot elevens styrker og ressurser. Det kan gjøre at eleven opplever at skolen bryr seg og ønsker å hjelpe. Dette kan styrke elevens tilhørighet til skolen.
Ekspertgruppa drøftet også mulige ulemper. Hvis informasjonen ikke er godt nok tilpasset til eleven, kan den oppleves som overveldende eller skremmende, og dermed virke mot sin hensikt. Å bruke andre møteplasser enn skolen kan være ressurskrevende. Det kan i tillegg være en risiko for at tiltak som eleven blir forespeilet, ikke lar seg gjennomføre.
På bakgrunn av disse vurderingene og gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget, konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved anbefalingen veier tyngre enn ulempene.
Juridiske rammer
Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6
Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær.
Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp, må
- sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er
- være egnet til å oppfylle formålet med oppfølgingsplikten – det vil si å jobbe for nærvær og øke elevens mulighet til å fullføre og bestå grunnskolen og den videregående opplæringen
- sees i lys av reglene om skolemiljø og tilpasset undervisning
må hjelpe elevene å unngå å miste vurdering med karakter pga. fravær - hjelpe elevene å unngå å miste vurdering med karakter pga. fravær
Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2
Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.
Det er en forutsetning for å kunne ytre seg fritt at eleven får informasjon. Dette følger av den generelle plikten kommunen og fylkeskommunen har til å gi informasjon etter opplæringsloven § 10-8. Det kan være informasjon om:
- situasjonen eller saken (hvilke avgjørelser som skal tas, og hvilke konsekvenser disse avgjørelsene kan få for eleven)
- alternative løsninger, dersom det er aktuelt
Informasjonen må være forståelig og tilpasset de individuelle forutsetningene til eleven, f.eks. alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
For at eleven skal kunne uttale seg fritt, må skolen legge til rette for at situasjonen føles trygg for eleven, og ikke utsette eleven for påvirkning eller press. Det er også en forutsetning at elevene får den tilretteleggingen de trenger for å kunne gi uttrykk for sitt syn.
Det er ikke tilstrekkelig å la eleven ytre seg. Realisering av retten krever at det også blir lagt vekt på meningen til eleven etter alder og modenhet.
Skolen skal også ta hensyn til at elever har rett til privatliv etter barnekonvensjonen artikkel 16 når skolen skal ivareta retten eleven har til å medvirke. Dersom skolen vil dele opplysninger de har fått fra eleven, med foreldrene eller andre, må skolen informere eleven om dette. Eleven skal få uttale seg om opplysningene skal deles, hvilken informasjon skolen bør gi, og hvordan skolen bør gi denne informasjonen.
Rådgivning om sosiale og personlige forhold- opplæringsloven § 16-2
Det følger av bestemmelsen at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever får den rådgivningen som de trenger om sosiale og personlige forhold, som kan ha innvirkning på hvordan de har det på skolen. Elevene skal få rådgivning på den skolen de går på, og individuelt dersom de ønsker det. Det følger av forarbeidene at sosiale og personlige forhold kan omfatte de fleste temaer, under den forutsetningen at det virker inn på hvordan eleven har det på skolen. Det kan gjelde problemer rundt opplæringen, inkludert utfordringer rundt motivasjon, læringsmiljø osv. i tillegg kan det gjelde det sosiale på skolen. Rådgivning innebærer å gi informasjon, veiledning, oppfølging og eventuelt annen hjelp til elevene. Rådgivningsplikten må ses i sammenheng med arbeidet til skolehelsetjenesten, reglene om skolemiljø og samarbeidsplikten i § 24-1.
Taushetsplikt, forvaltningsloven § 13 første ledd
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har taushetsplikt. Det betyr at skolen ikke kan dele opplysninger om noens personlige forhold med andre, f.eks. PP-tjenesten, med mindre det går uttrykkelig frem i lov at taushetsplikten ikke skal gjelde eller den som har krav på taushet samtykker. Samtykke er det viktigste grunnlaget for å dele opplysninger i enkeltsaker. Det er tillatt å dele anonyme opplysninger.
Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3
Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen.
Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør allikevel legge til rette for foreldresamarbeid også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det.
Private skoler
Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Elever i slike skoler har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. Plikten til å samarbeide med foreldrene gjelder tilsvarende for private skoler, jf. privatskoleloven § 5A-3. Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder også for behandling av saker etter privatskoleloven, jf. privatskoleloven § 7-3. Skolene skal også sørge for at elevene får rådgivning om sosiale og personlige forhold, jf. privatskoleloven § 3-11a.
Referanser
Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf
Forandringsfabrikken. (2023). Møt skolefravær trygt: Råd til voksne på skoler om skolefravær. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/wp-content/uploads/2025/02/Mot-fravaer-trygt_2023.pdf
Forandringsfabrikken. (2025). Samarbeid alltid med meg. 106 elever 12-17 år om tverrfaglig samarbeid. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/rapport-samarbeid-alltid-med-meg-2025/
Grey, A., & Woods, K. (2022). Person-centred practices in education: A systematic review of research. Suppert Learning, 37(2), ss. 309-335. doi:10.1111/1467-9604.12410
Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport av Kirkens Bymisjon og Respons Analyse. Hentet fra https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2024/07/Rapport_Skolefravar_2023.pdfsrsltid=AfmBOooF6u2kUta0uWwD4m6JdwIcHn2oZhY0JXF6zShGWpV621Re76o4
Nøkleby, H., Hval, G., Fernandez, S., & Njå, M. (2026). Barn og unges medvirkning i møte med helsetjenester, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/