Når en elev har bekymringsfullt fravær, bør skolen lage en skriftlig plan for oppfølging

• En felles plan (Statped)
• Kartlegging av elever med bekymringsfullt skolefravær (Statped)
• Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (Helsedirektoratet)
• Barnets behov i sentrum (BBiS)

Anbefalingen er hovedsakelig utarbeidet på bakgrunn av konsensus i ekspertgruppa, men også på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Det ble ikke funnet noen oppsummert forskning om dette temaet.

Kunnskapsgrunnlaget består av

• norske rapporter om barn og unges perspektiver
• intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa

Nedenfor beskrives det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget som ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.

Norske rapporter om barn og unges perspektiver

Det fremheves at jevnlig oppfølging av barn og unge med fravær, gjennom en tydelig og forpliktende plan for kontakt, er avgjørende for å fremme opplevelse av tilhørighet og støtte (Redd Barna, 2025). Videre påpekes det at voksne bør samarbeide med eleven for å finne løsninger som gjør det trygt å komme tilbake til skolen. Elever bør bli spurt om hva som kan hjelpe, og det bør utarbeides en plan i samarbeid med eleven for veien videre (Forandringsfabrikken, 2023).

Intervjuer med barn og unge

I intervjuene med barn og unge beskriver ungdommen at samarbeidet med PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten og skolehelsetjenesten er viktig og positivt når det fungerer. Det kommer frem at skolen ofte bruker lang tid på å koble på relevante tjenester. Ungdommen etterlyser tidlig, koordinert og tverrfaglig samarbeid, der tiltak settes inn raskt. De ønsker et samarbeid der de blir involvert og får reell medbestemmelse. 

Ekspertgruppa fikk først et utkast til anbefaling om at skolen bør samarbeide med andre tjenester i kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplan i oppfølging av fravær. På bakgrunn av innspill om at det er viktig at det er skolen som er ansvarlig, at planen bør være skriftlig og et behov for å skille tjenester fra hverandre, ble anbefalingen endret til en skriftlig plan som skolen er ansvarlig for. Ekspertgruppa fikk deretter mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger på den nye anbefalingen. Beskrivelsen av ekspertgruppas vurderinger av fordeler og ulemper med anbefalingen er basert på både diskusjoner og skriftlige tilbakemeldinger.

Ekspertgruppa mente at en skriftlig plan gir et formalisert samarbeid, og at den bidrar til å avklare forventinger og roller. Dette bidrar til en felles forståelse av situasjonen og tiltakene for alle som er involvert. En skriftlig plan gjør det tydelig hvem som skal gjøre hva, og når. Slike avklaringer gir bedre samhandling og sikrer at tiltak følges opp mellom møtene. Når dette fungerer godt, kan det virke motiverende for både eleven og foresatte.

En annen fordel er at skolens oppfølging dokumenteres. Når flere tjenester jobber mot felles mål og tiltak, blir det lettere å samordne innsatsen og følge opp. Godt samarbeid oppleves som meningsfullt og støttende for eleven og foresatte. Tverrfaglig samarbeid kan i tillegg bidra til faglig utvikling og økt bevissthet om tiltak som virker. Et strukturert samarbeid gir bedre grunnlag for å planlegge ressurser og evaluere tiltak. 

Ekspertgruppa drøftet også ulemper ved anbefalingen. De pekte på at en skriftlig plan kan oppleves som belastende og tidkrevende for skolen, særlig dersom skolen ikke har et godt system eller gode rutiner. Planen må følges opp jevnlig for å unngå at den blir liggende ubrukt, og den må være fleksibel. Kvaliteten på planen er også avgjørende. Uten en god mal eller et innhold som er tilpasset oppfølgingen av eleven, kan planen bli lite nyttig.

Skriftlig plan for oppfølging av fravær kan videre føre til flere planer som skolen og samarbeidende tjenester må forholde seg til. I samarbeid mellom skolen og andre tjenester kan uklare rammer og urealistiske mål skape frustrasjon og svekke tilliten i samarbeidet. Sykdom eller utskiftninger av enkeltpersoner med nøkkelroller kan dessuten føre til brudd i oppfølgingen. Ekspertgruppa vurderte at et strukturert og formalisert samarbeid i laget rundt eleven kan styrke innsatsen ved bekymringsfullt skolefravær. Særlig gjelder dette når samarbeidet gir felles forståelse, tydelig ansvar og jevnlig oppfølging. For at samarbeidet skal fungere etter hensikten må det være tilpasset elevens situasjon. 

På bakgrunn av disse vurderingene konkluderte ekspertgruppa med at en skriftlig plan for oppfølging er et viktig tiltak for å sikre strukturert, koordinert og målrettet oppfølging, og at fordelene veier tyngre enn ulempene.

Samarbeid og samordning – opplæringsloven § 24-1 første og andre ledd 

Skolen skal samarbeide med andre tjenesteytere på individnivå dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dersom eleven har individuell plan etter annen lov og forskrift, skal skolen delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen. Kommunen har ansvaret for å samordne tjenestetilbudet på individnivå.

Samarbeidsplikten gjelder når en elev får tjenester fra flere tjenesteytere. Tjenestene må selv gjøre en konkret faglig vurdering av hva de har plikt til å samarbeide om, hvilke andre tjenesteytere de skal samarbeide med når det gjelder de enkelte oppgavene, og en vurdering av hvor omfattende og langvarig samarbeidet vil bli. Dette vil variere ut fra behovet til den enkelte eleven. Samarbeidet skal skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt.

Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær.

Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp, må

• sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er
• være egnet til å oppfylle formålet med oppfølgingsplikten – det vil si å jobbe for nærvær og øke elevens mulighet til å fullføre og bestå grunnskolen og den videregående opplæringen
• sees i lys av reglene om skolemiljø og tilpasset undervisning
• hjelpe elevene å unngå å miste vurdering med karakter pga. fravær  

Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2

Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.  

Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3

Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen.

Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør llikevel legge til rette for foreldresamarbeid også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det. 

Private skoler

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Elever i slike skoler har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. Plikten til å samarbeide med foreldrene gjelder også tilsvarende for private skoler, jf. privatskoleloven § 5A-3. Skolene har også tilsvarende regler om samarbeid i privatskoleloven § 3-6a første ledd.

Forandringsfabrikken. (2023). Møt skolefravær trygt: Råd til voksne på skoler om skolefravær. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/wp-content/uploads/2025/02/Mot-fravaer-trygt_2023.pdf 

Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/