Ved bekymring eller begynnende fravær bør skolen tidlig snakke med eleven og vurdere å kontakte foresatte

• Skolefravær - Hva kan du som forelder gjøre hvis barnet ditt ikke klarer å gå på skolen? (Bufdir) 
• Hvorfor er noen elever særlig sårbare for skolefravær? (Statped)
• Fem faktorer som kan bidra til å lykkes (Statped)
• Bekymringsfullt skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser (Statped)
• Beskyttende faktorer mot skolefravær (Statped)
• Bruk av tolk i barnehagen og skolen (udir)
• Tolking i offentlig sektor (IMDI)

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av: 

• oppsummert forskning  
• norske rapporter om barn og unges perspektiver 
• intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa
  
  

Nedenfor står det viktigste av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, og dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utvikling av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger ble utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet. 

Oppsummert forskning 

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny systematisk oversikt om skole-hjemsamarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær ((Nøkleby, et al., 2026a). 

Resultatene viser at relasjon og kommunikasjon er to nøkkelfaktorer for et godt skole-hjem-samarbeid. Skolen må jobbe for å bygge gode relasjoner til alle foresatte, uavhengig av bakgrunn. Gode relasjoner og etablert kommunikasjon og informasjonsflyt er viktig når utfordringer oppstår, og det er viktig for skolen å legge til rette for god og tidlig kommunikasjon med foresatte. Det er vanskeligere å etablere gode relasjoner når situasjonen blir prekær. Relevant informasjon må formidles begge veier, også i vanskelige situasjoner. Gode relasjoner mellom skole og hjem kan forebygge skolefravær, bidra til tidlig oppdagelse av fravær og skape tillit og felles forståelse for elevens behov. Oversikten viser også at manglende tillit og dialog kan hindre oppfølging av fravær og skape uenighet om tiltak og ansvar.  

Norske rapporter om barn og unges perspektiver  

Det løftes fram at skolen bør ta tidlig kontakt med foreldre ved fravær. Videre at foreldre bør bli lyttet til og inviteres inn i samarbeid for å finne årsaken til fraværet. Det understrekes behov for gjensidig dialog og samarbeid (Redd barna 2025).  

Barn og unge har erfaringer med at voksne etablerer samarbeid med andre voksne, eller deler informasjon med foreldre uten å ha snakket med eleven først, noe som kan forsterke utfordringer. Samarbeid må skje med elevens samtykke (Barneombudet, 2024, Forandringsfabrikken, 2025) 

Intervjuer med barn og unge  

Intervjuer med barn og unge viser at involvering av foreldre er viktig.  Det understrekes betydningen av at foreldre informeres om hva som skjer på skolen, at kommunikasjonen er god og at skolen anerkjenner foreldre som eksperter på egne barn.  

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.  

Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert. 
 
Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. Tidlig kontakt og involvering av elev og foresatte kan hindre at fravær utvikler seg til et større problem. Det er vesentlig å involvere eleven og foresatte for å forstå årsakene til fraværet. Tidlig innsats kan gjøre det leggere å snu en negativ utvikling og bidra til at de riktige hjelpetjenestene kommer raskt på plass. At skolen og foresatte blir kjent med hverandre tidlig kan bidra til å forebygge at skole-hjem-samarbeidet blir vanskelig, dersom utfordringene øker. Ekspertgruppa vurderte også at et tidlig og godt samarbeid med skolehelsetjenesten kan forebygge at skolefraværet utvikler seg negativt og bidra til en helthetlig oppfølging av eleven.    
 
Ekspertgruppa drøftet også ulemper med anbefalingen. Tidlig involvering av elev og foresatte kan kreve tid og ressurser. Kontakt mellom skole og hjem uten at det er et reelt behov kan oppleves som manglende tillit for eleven. Det kan oppstå utfordringer med språk, og noen ganger er det behov for tolk. Ekspertgruppa presiserte at eleven ikke bør fungere som tolk. For noen elever kan kontakt med foresatte være uheldig, for eksempel dersom foresatte reagerer med straff.  
 
På bakgrunn av disse vurderingene konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved anbefalingen veier tyngre enn ulempene. 

Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2 

Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.  

Rådgivning om sosiale og personlige forhold – opplæringsloven § 16-2  

Det følger av bestemmelsen at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever får den rådgivningen som de trenger om sosiale og personlige forhold som kan ha innvirkning på hvordan de har det på skolen. Elevene skal få rådgivning på den skolen de går på, og individuelt dersom de ønsker det. Det følger av forarbeidene at sosiale og personlige forhold kan omfatte de fleste temaer, under den forutsetningen at det virker inn på hvordan eleven har det på skolen. Det kan gjelde problemer rundt opplæringen, inkludert utfordringer rundt motivasjon, læringsmiljø osv. I tillegg kan det gjelde det sosiale på skolen. Rådgivning innebærer å gi informasjon, veiledning, oppfølging og eventuelt annen hjelp til elevene. Rådgivningsplikten må ses i sammenheng med arbeidet til skolehelsetjenesten, reglene om skolemiljø og samarbeidsplikten i § 24-1.  

Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3 

Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen.   
 
Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. Opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør allikevel legge til rette for foreldresamarbeid også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det.  

Informasjon til elevene og foreldrene – opplæringsloven § 10-8 

Kommunen og fylkeskommunen skal gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringen, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglene, og om de rettene og pliktene elevene ellers har.  
 
Det er skolen som i praksis må ivareta informasjonsplikten på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen stiller krav både til den generelle informasjonen som blir gitt elevene og foreldrene, og til den spesifikke informasjonen som blir gitt til enkeltelever og foreldre i forbindelse med konkrete saker.  

Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6  

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær.  
 
Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp, må blant annet sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er, være egnet til å oppfylle formålet med oppfølgingsplikten og sees i lys av reglene om skolemiljø og tilpasset undervisning.  
 

Plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø – opplæringsloven § 12-4 

Alle som arbeider på skolen, skal følge med på hvordan elevene har det. Alle som arbeider på skolen, skal melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal snarest undersøke saken og rette opp situasjonen med egnede tiltak. Det at saken skal undersøkes snarest, betyr i praksis at undersøkelsen skal skje så snart det lar seg gjøre og at en utsettelse må kunne begrunnes.  
 

Private skoler 

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt som kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Elever i slike skoler har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. Plikten til å samarbeide med foreldrene og til å gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for gjelder tilsvarende, jf. privatskoleloven § 5A-3 og § 5A-8.  
Opplæringsloven § 12-4 om plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø gjelder også for private skoler.

​​Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf 
​

Forandringsfabrikken. (2025). Samarbeid alltid med meg: 106 elever (12-17 år) om tverrfaglig samarbeid. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra hhttps://forandringsfabrikken.no/wp-content/uploads/2025/11/Samarbeid-alltid-med-meg_2025.pdf 

​Nøkleby, H., Klippen, M.-I. F., Njå, M., Langøien, L. J., Hestevik, C. H., & Berdal, G. (2026a). Skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær: en mixed-metode systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. 
​

Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/