Intervjusamtaler med ungdom om skolefravær

Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Statped og Folkehelseinstituttet samarbeider om å utvikle en kunnskapsbasert nasjonal faglig retningslinje om forebygging og oppfølging av skolefravær.  Barn og unges perspektiver er i liten grad en del av kunnskapsgrunnlaget om skolefravær. Det vises blant annet gjennom en kunnskapsstatus at det er få studier som har undersøkt elevperspektivet (Kjeøy & Lysvik 2023). For å sikre at behovene og interessene til barn og unge blir tatt hensyn til har det i oppdragsløsningen blitt innhentet erfaringer fra barn og unge. I dette vedlegget redegjøres det for dette arbeidet, herunder rekruttering, gjennomføring av intervjuer og tematiske funn fra intervjusamtalene. 

Det rettes en stor takk til de barn og unge som har delt sine erfaringer og sin kunnskap om skolefravær. Deres erfaringer har vært viktig som en del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med å utvikle nasjonal faglig retningslinje om bekymringsfullt skolefravær.    

Om informantene, rekruttering og gjennomføring av intervjuer 

Totalt er det gjennomført 12 intervjusamtaler med totalt 17 ungdommer, hvorav ni gutter og åtte jenter, som har egne erfaringer med skolefravær. Informantene er fra ulike deler av landet og varierte i alder fra 13 år til unge voksne i begynnelsen av 20-årene. 

Informantene ble rekruttert gjennom skriftlig invitasjoner som ble distribuert via Oppfølgingstjenestens nettverk, gjennom henvendelser til Unge funksjonshemmedes forening, ADHD Norge og Autismeforeningen, samt via rådgivere i Statped. Disse kanalene ble valgt fordi elever med ulike lærevansker, psykiske helseutfordringer og nevrotilstander er høyt representert i gruppen elever med bekymringsfullt skolefravær (Sasso & Sansour, 2024; Stromberg et al., 2022). 

Rekrutteringen ble gjort gjennom mellomledd, som formidlet invitasjonen videre med oppfordring om å ta kontakt ved interesse for deltakelse. Alle som meldte interesse, ble kontaktet og fikk mulighet til å delta i en intervjusamtale. Intervjuene ble gjennomført i perioden desember 2024 til februar 2025, og før det første møtet med ekstern rådgivende ekspertgruppe (februar 2025). Det betyr at på gjennomføringstidspunktet hadde ikke utfordringsbildet eller prioritering av hvilke tema/spørsmål som retningslinjen skulle omfatte blitt drøftet med ekspertgruppa.   

Av hensyn til gjennomførbarhet og individuelle behov ble de fleste intervjuene gjennomført individuelt, enten fysisk eller digitalt. Informantene kunne selv velge gjennomføringsform og sted. Intervjusamtalene ble gjennomført av medlemmer i arbeidsgruppa, rådgivere i Statped eller andre personer som informanten opplevde seg trygge på. Noen deltok sammen med en trygghetsperson, som foreldre eller lærer. Et intervju ble gjennomført som en gruppesamtale med seks informanter.  

Det ble utarbeidet en felles intervjuguide som ga struktur til samtalene, men denne ble tilpasset underveis for å sikre at hver ungdom opplevde intervjuet som trygt og ivaretakende. Gruppeintervjuet hadde en forenklet versjon av guiden for å sikre at alle fikk anledning til å bidra. I intervjuene ble ungdommene blant annet spurt om hva de opplevde som utfordrende, hva som hadde vært til hjelp, og hvilke råd de ville gi til lærere og beslutningstakere.  

Før samtalen ble alle informantene informert om formålet med intervjuene, frivillighet, anonymisering og at de kun skulle dele det de selv ønsket. Det ble innhentet informert samtykke før gjennomføringen av intervjuene, fra ungdommen selv og fra foresatte der ungdommen var under 16 år. Noen fikk tilsendt spørsmålene i forkant, samt en kort hilsen fra intervjuer med en beskrivelse av hva som skulle skje for å skape en trygg ramme og forutsigbarhet i samtalen.  

Intervjusamtalene ble transkribert i etterkant av gjennomføring. Noen ble transkribert ved hjelp av transkriberingsfunksjonen i Word og deretter kvalitetssikret manuelt, mens andre ble transkribert manuelt. For enkelte intervju ble det skrevet oppsummerende notater underveis. Videre ble det gjennomført en tematisk analyse av alle intervjuene for å finne kategorier. 

Videre bruk av det kvalitative datamaterialet 

Elevintervjuene har blitt brukt som en del av kunnskapsgrunnlaget inn på ekspergruppemøtene. Intervjuene ble da gjennomgått og relevante temaer og sitater ble valgt ut og presentert for ekspertgruppen. Dette for å få frem hva informantene selv vektla knyttet til anbefalingene som skulle drøftes av den rådgivende ekspertgruppen på det kommende møtet.  

Videre ble materialet i sin helhet gjennomgått av to rådgivere i Statped, som er medlemmer i arbeidsgruppa, for å identifisere gjennomgående temaer og mønstre i informantenes fortellinger.  

Funnene presenteres under og er strukturert i to deler. I den første delen presenteres funnene slik de ble løftet frem til ekspertgruppa, strukturert etter de prioriterte spørsmålene i oppdraget. I den andre delen følger en samlet presentasjon av funnene, basert på en tematisk analyse av det samlede intervjumaterialet. Dette viser helheten i det ungdommen formidlet gjennom intervjuene. I presentasjonen under omtales informantene som ungdommene eller elevene, ettersom dette best gjenspeiler deres egne historier og erfaringer. 

På første ekspergruppemøte ble rådgivende ekspertgruppe presentert et kunnskapsgrunnlag om utfordringer og løsninger knyttet til bekymringsfullt skolefravær. Da ble også funnene fra intervjuene fra ungdom presentert. Temaer som ble løftet frem var;   

• fravær og utenforskap,  
• relasjon til medelever og lærere 
• lærerstøtte og individuell tilrettelegging  
• min drømmeskole

Fravær og utenforskap 

Ungdommene beskrev hvordan fravær fra skolen ofte innebærer fravær fra felleskapet. Når eleven ikke er til stede på skolen, mister eleven tilhørighet, venner og en viktig sosial arena. Flere fortalte om ensomhet og psykiske helseutfordringer, mens andre beskrev erfaringer med mobbing. Opplevelsen av å stå utenfor forsterkes når man sammenligner seg med jevnaldrende som tilsynelatende mestrer skolehverdagen. Som en ungdom beskriver det:    

«Det verste er å føle at alle andre fikser skole, og du ligger hjemme, og det eneste du har er senga, dyna og vinduet» 
 

Relasjon til medelever og lærere 

Relasjoner fremstår som et gjennomgående tema i alle intervjuene. Trygghet og tillit til minst en voksenperson på skolen ble løftet frem som viktig. Opplevelsen av støtte og forståelse kan bidra til å forebygge og redusere fravær, mens negative eller manglende relasjoner ble satt i sammenheng med opplevelsen at det er vanskelige å møte på skolen. En ungdom uttrykker det slik:  
 

«Hvis ingen forstår meg hvorfor skal jeg komme på skolen?» 
 
 

Lærerstøtte og individuell tilrettelegging  

Fleksible løsninger og individuelle tilpasninger ble beskrevet som avgjørende.  Små justeringer og endringer i skolehverdagen kan gjøre stor forskjell for elever som strever. Ungdommene understreker at ansvaret ikke kan legges på eleven alene i krevende situasjoner: 
 

«Ikke legg altfor mye ansvar på eleven som er i en vanskelig situasjon. De voksne må hjelpe til» 
 

De etterlyser lærere som snakker med eleven om hva som fungerer og ikke fungerer, bruker tid på å bli kjent og viser interesser for eleven og elevens interesser også utenfor det faglige. Behovet for forutsigbarhet, god informasjon og støtte i møte med endringer ble også fremhevet.  
 

Min drømmeskole  

Ungdommene ble bedt om å beskrive sin drømmeskole. Det ble valgt å løfte frem svarene på dette spørsmålet fordi de gir viktige perspektiver på mulige løsninger. Ungdommenes beskrivelser peker tydelig i retning av behov for fleksibilitet, trygge relasjoner og undervisning som oppleves som relevant og meningsfull. En ungdom sier det slik:  
 

«Den bør være åpen og fleksibel, hvor man får velge mye selv. God mat på skolen så man får energi til å delta. Undervisningen må være interessant og engasjerende, og ikke bare at lærer forteller. Elevene må være aktive og undervisningen bør handle om ting som er spennende» 
 

Flere beskriver behovet for et sted å trekke seg tilbake når det blir for mye, mens andre savner et innhold som i større grad er knyttet til interesser og det man faktisk trenger å kunne i livet. Rådene til lærerne er tydelige: Snakk med eleven om hva som fungerer og ikke fungerer. Bruk tid på å bli kjent. For å kunne gi god hjelp må læreren vite hvordan eleven har det og hva som skjer i livet deres. Ungdommene etterlyser også forutsigbarhet. – at læreren må si ifra om forandringer og forberede dem på hva som kommer. De ønsker at lærere viser interesse for hva de liker og er oPP-tjenestenatt av. Som en ungdom uttrykker det:  
 

«Flinke lærere som ikke nødvendigvis setter deg i en boks bare fordi de får vite om diagnosene dine» 
 

I de påfølgende ekspertgruppemøtene fikk den rådgivende ekspertgruppen presentert kunnskapsgrunnlag knyttet til spørsmålene de skulle utarbeide anbefalinger for. Ungdommenes perspektiver inngikk som en del av dette kunnskapsgrunnlaget. Videre presenteres funnene slik de ble lagt frem for den rådgivende ekspertgruppen, strukturert etter hvert enkelt spørsmål: 

Hvordan legge til rette for, og fremme et godt skole-hjem-samarbeid for å forebygge skolefravær og for å følge opp elever med skolefravær? (spørsmål 1) 

Ungdommene fremhever betydningen av godt samarbeid mellom skole og hjem. Foreldre bør inkluderes og informeres om det som skjer, og flere peker på at foreldre ofte er eksperter på eget barn og at de kan bidra. Samtidig finnes det erfaringer med samarbeid som opplevelse som lite konstruktiv:  
 
 

«Helst ikke send foreldrene meldinger om at de ikke skal ha det hyggelig hjemme, slik at de skal komme på skolen» 
 

Hvordan fremme elevmedvirkning for å ivareta den enkelte elevs individuelle behov for elever med fravær? (spørsmål 2) 

Ungdommene beskriver viktigheten med å bli hørt og delta i sin egen sak. Det som fremmer elevmedvirkning, er når lærere investerer tid i å bli kjent med eleven og viser forståelse og gir reelle valg for å påvirke egen skolehverdag. At elevene opplever å bli lyttet til og trodd når de uttrykker behov eller vanske. Dette med gjensidig tillit blir av en ungdom beskrevet slik:  
 

«Det å liksom bare ha en du kan stole på, og som du ikke nødvendigvis føler har en stor makt over deg. Det er veldig viktig for å kunne åpne seg og få en forståelse av sin egen situasjon» 
 

En annen uttrykker det slik: “Lærer må bruke tid på å bli godt kjent med elevene. De må vite hvordan elevene har det og hva som skjer med dem. Dette er avgjørende for å gi god hjelp” 
 
Og motsatt elevmedvirkning hemmes når lærere insisterer på lik behandling uten å ta hensyn til individuelle behov, når eleven tvinges inn i utrygge situasjoner eller når ansvaret for vanskene skyves over på eleven alene. En forteller om dette slik: 
 

«Jeg følte at læreren ikke hørte meg når jeg sa jeg skjønner ikke dette. Hun sa bare prøv igjen … Jeg tok henne ut på gangen etter timen og sa jeg synes det er ubehagelig … hun sa ja, men alle må delta i timene» 
 

Hvilken kompetanse bør ansatte på skoler ha for å jobbe godt med å forebygge og følge opp skolefravær?  (spørsmål 3) 

Selv om det ikke var direkte spørsmål i intervjuet om kompetanse, synliggjør ungdommenes erfaringer flere kompetansebehov. De fleste snakket om betydningen av relasjoner og relasjonell kompetanse. Dette med trygge relasjoner og evne til å lytte. En annen kompetanse som ble løftet var kompetanse på bakenforliggende årsaker. Dette med å forstå nevrodiversitet og individuelle variasjoner. Videre snakket de fleste ungdommene om tilrettelegging av undervisningen og variasjon så pedagogisk kompetanse er viktig: knyttet til fleksibilitet, variasjon i undervisningen, arbeidsformer, vurderingsform, bruke elevens interesse.  
 
Noen elever ønsker at flere hadde oppdagerkompetanse så de kunne fang opp fravær tidlig. Andre løftet opp kartleggingskompetanse: for å kunne gi tilpasset hjelp  
Og til slutt, kompetanse i elevmedvirkning: involvere eleven i beslutninger og anerkjenne elevens erfaringer og stemme 
 

Hvordan bør relevante aktører samarbeide i enkeltsaker for å følge opp elever med skolefravær? (spørsmål 4) 

Ungdommen beskriver samarbeid med PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten og skolehelsetjenesten som viktig og positivt når det fungerer. Samtidig fortelles det om varierende erfaring og flere peker på behov for økt kompetanse om psykisk helse. Det fremkommer også at skolen bruker ofte lang tid på å koble på relevante tjenester  
 

«Skolen sa at det ikke var noen vits å kontakte PPT hvis det ikke var lese- og skrivevansker. Vi fikk hjelp av PPT på videregående etter at vi selv tok kontakt med dem» 
 

Andre uttrykker:

«Det tok lang tid før oppfølgingstjenesten faktisk ble koblet på» 
 

Ungdommen etterlyser tidlig, koordinert og tverrfaglig samarbeid, der tiltak settes inn raskt, og der fagpersoner har kompetanse på psykisk helse og skolefravær. De ønsker et samarbeid der de blir involvert og får reell medbestemmelse.  
 

 «Jeg følte det var mangel på helsesøstre eller PPT  som faktisk visste hva de dreiv med» 
 

I tillegg ble det presentert funn om overganger, som er et tema som kom opp som viktig under flere av spørsmålene nevnt ovenfor.  
 

Overganger 

Overganger mellom trinn, skoler og lærer beskrives som særlig sårbare. For flere oppstod eller forsterket vanskene seg i slike overganger. Det var flere som formidlet å ha hatt det vanskelig på nærskolen og at de har byttet skole for å få bedre tilrettelegging og/eller starte på nytt.  Ungdommene fremhever betydningen av forutsigbarhet i nye situasjoner, blant annet gjennom visuelle verktøy, planer og god informasjon på forhånd ved overganger. Dette bidrar til økt trygghet og bedre overgang.  
 

Fleksible løsninger 

Opprinnelig ble også dette spørsmålet prioritert: Hvilke fleksible løsninger kan være aktuelle for å forebygge fravær og følge opp elever med bekymringsfullt skolefravær?  

Mange av ungdommene løftet frem fleksibilitet som noe ønsket og positivt i tilretteleggingen. Fleksibiliteten var knyttet til oppmøtetid, sted, undervisning- og vurderingsform. Flere snakket om tilrettelegging knyttet til faglig progresjon eller forsering av fag. Andre ønsker mer bruk av deres interesser i undervisningen, og sensorisk tilrettelegging av læringsmiljøet var fremhevet.   
Det trekkes også frem behov for å opprettholde kontakten med skolen på ulike måter som SMS eller andre digitale plattformer, og ha en fast person å forholde seg til, faste en-til-en samtaler, jevnlig oppfølging. 
 

På tvers av intervjusamtalene er det fem gjennomgående temaer i ungdommenes erfaringer med skolefravær

1. overbelastning og stress i skolehverdagen 
2. psykiske helseutfordringer 
3. trygghet i skolemiljøet 
4. relasjoner på skolen 
5. læring, tilrettelegging og fleksible løsninger 

Overbelastning og stress i skolehverdagen 

De fleste fortalte om overbelastning og stress i skolehverdagen. At fraværet utviklet seg gradvis, etter en periode der belastningen hadde økt over tid. En av ungdommene uttrykte det slik:  

«Og så er det vanskelig å gå tilbake på skolen når man har liksom hele glasset fullt» 

Ungdommene beskrev en skolehverdag som var preget av vedvarende belastninger, både kroppslige, emosjonelle og kognitive.  De fortalte om søvnvansker, utmattelse, redusert energi, vansker med matinntak, og fysiske plager. Flere opplevde at lyd, lys, mange mennesker og uforutsette situasjoner gjorde det krevende å være på skolen over tid. Noen beskrev også mange beskjeder og for mange krav som de ikke kunne mestre som vanskelig.  Både faglige og sosiale krav ble nevnt. Lav opplevd mestring og usikkerhet knyttet til forventinger ble også beskrevet: 

«Jeg syntes det var stress, mas, vurderinger hele tiden, mange å forholde seg til, mange krav og forventinger som jeg var usikker på, mange klasserom, og visste ikke hvor jeg skulle hele tiden, også begynte de å snakke om russebusser i friminuttet»  

Flere nevnte at friminutt og gruppearbeid kunne være belastende, og at de trakk seg unna for å regulere stress og hente seg inn. Enkelte beskrev sterke kroppslige reaksjoner knyttet til selve tanken skolen:    

«Bare jeg hørte ordet skole, så fikk jeg skjelven»   

Belastningen påvirket også fritiden. Noen opplevde at det var liten energi igjen til andre aktiviteter: 

«Det var vanskelig å ha motivasjon til andre ting som jeg faktisk har det gøy med (på fritiden) fordi meste av energien ble tatt opp av skolen» 

Psykiske helseutfordringer   

Flere ungdommer beskrev erfaringer med psykiske helseutfordringer i tilknytning til skolefravær, blant annet angst, depresjon og andre psykiske belastninger.  For mange utviklet de psykiske vanskene seg gradvis, samtidig som fraværet økte. En ungdom fortalte:  

«Jeg begynte å få veldig mye psykiske problemer. Jeg har liksom slitt med depresjon og angst» 

Opplevelsen av å være annerledes og ikke mestre som andre ble også beskrevet:  

«Føler deg veldig annerledes. Du blir nesten spist opp av den følelsen. Hvorfor klarer ikke jeg det som alle andre... Det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen. Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre som de andre i klassen, hvorfor kan jeg ikke bare sitte på den stolen?» 

Enkelte beskrev også traumer eller krenkende erfaringer som hadde satt dype spor som påvirket trygghet, relasjoner og evne til å være i læringsituasjoner. En ungdom beskrev det slik: 

 «Jeg har mye angst… Så ja det gjorde at jeg ikke klarte å komme meg på skolen.  Jeg var redd hele tiden» 

Mange beskrev at psykiske helseutfordringer og skolefravær hang tett sammen og forsterket hverandre. Når fraværet økte opplevde mange at det psykiske ubehaget ble sterkere blant annet gjennom bekymringer, skam og følelsen av å være utenfor. Samtidig fortalte enkelte hvordan riktig hjelp for den psykiske helsen kunne bidra med mer mestring og tilstedeværelse.  

Flere ungdommer beskrev erfaringer knyttet til ADHD, autisme og hvordan manglende forståelser eller tilrettelegging i skolen hadde hatt negativ konsekvenser for den psykiske helsen. Flere opplevde at vanskene deres ble tolket som manglende vilje og innsats og dette bidro til stress, nederlag og lav selvfølelse. 

Trygghet i skolemiljøet 

Opplevelser av manglende trygghet i skolemiljø ble beskrevet av flere. Noen fortalte om mobbing og krenkelser både fra jevnaldrende, og i møte med voksne. Andre beskrev utestengelser, bli oversett, stå alene i friminutt eller opplevelser av å ikke være en del av felleskapet. En fortalte om en slik erfaring:  

«Jeg ble sittende alene hver matpause i over ett år» 

Enkelte fortalte om erfaringer der de ikke ble trodd, ikke ble tatt på alvor eller møtt med kjeft eller mistro. Som en ungdom fortalte:   

«Ofte da jeg gjorde feil ble jeg bare kjeftet på og da sluttet jeg å prøve» 

Samtidig fortalte ungdommen også om erfaringer med voksne som lyttet og tilrettela og at dette var viktige positive erfaringer knyttet til trygghet i skolehverdagen:  

«Det er et rom hvor jeg kan gå når jeg føler meg sliten… Jeg får lov når jeg trenger det. De lytter til meg» 

Relasjoner på skolen 

Relasjoner til voksne og jevnaldrende ble omtalt som viktige i skolehverdagen. Kvaliteten på relasjonene fremsto som en sentral faktor i utviklingen av fravær, både som en risiko når relasjonen var svake eller belastende og som en beskyttende faktor når ungdommen opplevde støtte, forståelse og tilhørighet. Enkelte beskrev perioder med høyt fravær uten at det ble fanget opp eller fulgt opp: 

«Jeg hadde 40 dager med fravær uten at noen merka det. Jeg hadde dratt til skolen hver dag, men jeg var ikke inne i timen. Jeg har liksom bare blitt borte» 

Andre fortalte om betydningen av voksne som så dem og spurte hvordan de hadde det, og beskrev at dette opplevdes som viktig:  

«De så meg og de hørte meg. De spurte: ‘Går det bra med deg?’ – ikke bare om jeg hang med i faget... Da fikk jeg sånn emotional bånd med dem, og det betydde veldig mye.» 

Noen stilte spørsmål ved motivasjonen for å møte på skolen dersom de ikke opplevde å bli forstått:  

«Hvis ingen forstår meg hvorfor skal jeg komme på skolen?» 

Relasjonen til jevnaldrende ble også omtalt som viktige. Flere fortalte om ensomhet og tap av venner ved høyt fravær. Noen beskrev betydningen av å møte andre i lignende situasjoner: 

«Det er liksom så viktig for oss å møte andre ungdommer som er i samme situasjon og ha en trygg arena.»  

Læring, tilrettelegging og fleksible løsninger 

Flere ungdommer beskrev undervisning og skolehverdag som ikke var tilpasset deres behov. De fortalte om krav til tempo, arbeidsformer og vurdering som ikke tok hensyn til individuelle forutsetninger. Flere sa at det ikke var læring i seg selv som var utfordrende, men måten opplæringen var organisert og gjennomført på. En sa det slik:  

«Jeg er jo egentlig god på skolen. Jeg er bare ikke så god på den delen som involverer å gå på skolen» 

Noen beskrev utfordringer med lange økter med stillesitting, åpne oppgaver uten tydelig struktur og lite fleksibilitet i vurderingssituasjoner. Enkelte fortalte at undervisningen ikke traff faglige nivå, ikke tok hensyn lærevansker eller konsentrasjonsvansker.  

Samtidig fortalte mange om tiltak de opplevde som hjelpsomme som redusert timeplan, gradvis opptrapping med timer og krav, mulighet til pauser, mindre grupper eller stillerom, alternative læringsarenaer og bruk av digitale løsninger. Flere fortalte om et ønske om mer interessebasert læring, praktiske oppgaver og varierte undervisningsformer, da dette bidro til mer motivasjon: En ungdom sa:   

«Det er et rom hvor jeg kan være hvis jeg føler meg sliten. Jeg har kan også ha øretelefoner for å dempe lyden rundt hvis jeg trenger det» 

Flere beskrev betydningen av fleksibilitet og variasjon i undervisningen:  

«En drømmeskole er at man lærer på forskjellige måter og at man kan få lov til å bestemme kanskje litt hva som er viktig» 
«Nå har jeg flinke lærere som faktisk forstår at vi ungdommer fungerer forskjellig, og du blir ikke tvunget til å gjøre noe som ikke fungerer for deg. Så lenge du gjør oppgaven kan du gjøre en vri og gjennomføre på din måte» 
«At de (lærerne) vil tenke at de fleste er villige og liksom vil gå på skolen normalt, Så hvis du bare hjelper de ekstra på noen ting, så kan det være mye lettere for deg å gå på skolen» 

Intervjuene gir et samlet innblikk i ungdommenes erfaringer med skolefravær. De beskriver ulike former for belastning blant annet psykiske helseutfordringer og utfordringer knyttet til trygghet i skolemiljøet. Ungdommene forteller også om betydningen av relasjoner til både lærere og medelever, og om behovet for fleksibilitet, tilrettelegging og støtte fra voksne. Til sammen viser fortellingene bredden i erfaringene deres og hva de selv opplever som viktig for å kunne mestre og delta i skolehverdagen.