Kommunen og fylkeskommunen bør integrere skolefravær og skolemiljø i overordnede planer

Høring. Teksten har vannmerke fordi innholdet er på høring. For bedre lesbarhet kan du skru av vannmerket via knappen under: Vannmerke

Forebygging og oppfølging av skolefravær bør inngå som temaområde i kommunen og fylkeskommunens overordnede planer. Arbeidet bør sees i sammenheng med innsatsen for å sikre et trygt og godt skolemiljø. Aktuelt planverk kan være oppvekstplan, kommuneplanens samfunnsdel, plan for folkehelsearbeidet i kommunen, forebyggende plan m.fl.

Et trygt og godt skolemiljø og tidlig oppfølging av skolefravær er viktige faktorer for å forebygge utenforskap. Planarbeid er et sentralt virkemiddel for å sikre samordning av kommunens innsats og for å se ulike tjenester, tiltak og hensyn i sammenheng.

Når samarbeidet mellom skolen, PP-tjenesten, skolehelsetjenesten og de andre velferdstjenestene for barn og unge er tydelig forankret i planverk, bidrar det til felles problemforståelse, felles praksis og nødvendig kunnskap om hverandres ansvar, roller og kompetanse.

Anbefalingen i praksis

Ressurser og utfordringer knyttet til skolemiljø og skolefravær bør være konkrete temaområder i kommunens og fylkeskommunens overordnede planer, samt i eventuelle temaplaner eller kommunedelplaner som har barne- og ungdomsbefolkningen som målgruppe.

Kommunens planer bør

bygge på kunnskap og oversikt over faktorer i kommunen som påvirker barn og unges oppvekstsvilkår
inkludere mål og strategier for å opprettholde og/eller forbedre trygt og godt skolemiljø og forebygge skolefravær
utarbeide innsatser og iverksette nødvendige tiltak for å nå målene, inkludert evaluering av måloppnåelse

Planverket bør beskrive ansvaret de ulike tjenestene har knyttet til skolefravær, og inneholde en konkret plan for organisering og gjennomføring av samarbeidet. Felles kunnskapsdeling og kompetanseutvikling for å forebygge og følge opp fravær bør inngå som del av målbildet i overordnede planer.

Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra barn og unge, også i utforming av overordnet planverk.

Delta på høringen her

Støtteressurser

Kunnskapsgrunnlaget

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus, et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av

oppsummert forskning
intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa
veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
veileder psykisk helsearbeid barn og unge

Nedenfor står det viktigste av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, og dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utvikling av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert.

Oppsummert forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en kartleggingsoversikt om tverrfaglig samarbeid internt på skolen og tverrsektorielt samarbeid mellom skolen og andre velferdstjenester (Klippen et al., 2026).

Resultatene tyder på at samarbeid i skolen, både internt og mellom skolen og andre tjenester, innebærer en balanse mellom gode strukturer og praksiser som bygger gode relasjoner. Roller, rutiner og faste møteplasser må fungere sammen med gode relasjoner, tillit og jevn toveis kommunikasjon. Det er kombinasjonen av struktur og relasjon som gjør at praksisen fungerer. Formelle rammer, slik som skriftlige rutiner og tydelige rolleavklaringer, gir forutsigbarhet og struktur, mens uformell dialog og relasjonsbygging er viktig for å skape fleksibilitet og tillit. Resultatene tyder videre på flere forhold som bidrar til å fremme og lykkes med et godt samarbeid:

Ledelsesforankring fremstår som en gjennomgående nøkkelfaktor for godt samarbeid.
Tilstrekkelig tid og ressurser løftes frem som en forutsetning for å planlegge og følge opp tiltak.
Felles målsettinger trekkes frem som viktig for koordinert og målrettet innsats.
Felles kompetanseutvikling og kompetansedeling kan fremme samarbeid og delt fagspråk.
Tillit, respekt og gjensidighet løftes frem som sentrale relasjonelle forutsetninger.
Reell involvering av elever og foreldre kan styrke relevansen og kvaliteten på tiltakene.

Kombinasjon av struktur, relasjon og medvirkning gir helhetlige, bærekraftige og individtilpassede tiltak. Utfordringer som kan hindre godt samarbeid er uklare roller og sprikende forventninger, mangel på tid og ressurser, profesjonsgrenser, symbolsk brukermedvirkning og fragmentert kommunikasjon.

En relevant systematisk oversikt fra kartleggingsoversikten identifiserer nøkkelfaktorer som fremmer tverrfaglig samarbeid i en skolekontekst: felles problemforståelse; tydelig kommunikasjon; og gode tverrfaglige relasjoner (Armstrong et al., 2023). Forankring og prioritering av samarbeidet fra ledelsen/organisasjonen pekes på som en forutsetning for at samarbeidet skal lykkes. Barrierer for samarbeid oppstår ofte der det er strukturelle begrensninger, misforståelser og ekstern press som driver ressursene bort fra samarbeid. At tverrfaglig samarbeid er en integrert del av skolens rutiner, med klare målsetninger, er en forutsetning for effektivt tverrfaglig samarbeid.

Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av den systematiske oversikten.

Intervjuer med barn og unge

I intervjuene vektlegger barn og unge selv at tiltak må komme raskt og at flere tjenester må jobbe sammen. Flere peker på at det tar lang tid før sentrale samarbeidspartnere, som f.eks. oppfølgingstjenesten, kobles på i oppfølgingen. Barn og unge peker videre på at samarbeidet må inkludere fagpersoner som har kompetanse på psykisk helse og skolefravær, og at samarbeidet må ha fokus på relasjon og medvirkning.

Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Jf. Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier har velferdstjenestene en samarbeidsplikt på systemnivå som går utover oppfølgingen av det enkelte barn, ungdom og deres familie. Samarbeidsplikten er viktig for at tjenestene skal lykkes med det forebyggende arbeidet, ved at barn og unge som trenger det får rett hjelp til rett tid. Dette forutsetter at tjenestene jobber sammen for å styrke barnas samlede oppvekst- og læringsmiljø. Etablerte rutiner for samarbeid på systemnivå legger til rette for godt samarbeid på individnivå.

Kommunens ansvar for å ha en plan for det forebyggende arbeidet er forankret i lovkrav i de ulike velferdstjenestelovene (Helsedirektoratet, 2023).

Veileder psykisk helsearbeid barn og unge

Jf. Veileder psykisk helsearbeid barn og unge skal kommunens ledelse sørge for at kommunens planer inneholder mål og strategier for det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unges psykiske helse. Temaplaner og strategier som omhandler helsefremmende og forebyggende innsatser er samordnet på tvers av sektorer og forankres i kommuneplan og politisk og administrativ ledelse (Arbeids- og velferdsdirektoratet; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet; Utdanningsdirektoratet; Husbanken; Helsedirektoratet, 2023).

Ekspertgruppas vurderinger

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.

Ekspertgruppa vurderte kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert.

Ekspertgruppa vurderte først kunnskapsgrunnlaget opp mot et tidligere forslag til anbefaling (Kommunen/fylkeskommunen bør ha rutiner for samarbeid mellom skolen og andre velferdstjenester om forebygging og oppfølging av skolefravær). Basert på tilbakemeldinger ble anbefalingen justert for å tydeliggjøre at den gjelder på systemnivå, med tydeligere forankring i overordnet planverk. Ekspertgruppa gav deretter skriftlige tilbakemeldinger på endringsforslaget.

Ekspertgruppa vurderte at anbefalingen kan bidra til likebehandling i kommunen/fylkeskommunen, og at det er hensiktsmessig at arbeidet med forebygging og oppfølging av fravær forankres i overordnede strukturer. Det ble vektlagt at skriftliggjøring er forpliktende for alle berørte parter, og bidra til større tverrsektorielt eierskap. Ekspertgruppa var også opptatt av at planer på kommunalt/ fylkeskommunalt nivå må beskrive roller og ansvar, samarbeidsarenaer, og legge til rette for felles kompetanseutvikling for ansatte som jobber med skolefravær.

Ekspertgruppa presiserte at innholdet i anbefalingen ikke er avgrenset til kun forebygging av skolefravær, men innebærer en forankring av det helhetlige arbeidet med skolemiljø og skolefravær i kommunens/fylkeskommunens overordnede strategier og planverk.

Ekspertgruppa vurderte det som en fordel at arbeidet løftes opp på et overordnet nivå, og sikrer like rutiner mellom skoler i kommunen/fylkeskommunen og forankring av arbeidet i overordnede planer. Slik forankring gir bedre muligheter for å etablere samarbeidsstrukturer og implementere felles rutiner.

Ulempene ble primært vurdert å være knyttet til at det blir avstand til praktisk gjennomføring og risiko for at dette gir manglende eierskap hos den enkelte skolen. Det krever imidlertid at de overordnede planene følges opp med konkrete planer og rutiner på skolenivå.

Basert på vurderingene og gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget som er beskrevet over, konkluderte ekspertgruppa med fordelene ved anbefalingene veier tyngre enn ulempene. Forankring av arbeidet med skolemiljø og skolefravær i kommunens og fylkeskommunens overordnede planer er avgjørende for å sikre helhetlig innsats, likebehandling og et forpliktende samarbeid på tvers av tjenester.

Juridiske rammer

Kommunens ansvar for å ha en plan for det forebyggende arbeidet er forankret i lovkrav i plan- og bygningsloven og folkehelseloven.

Kommunens ansvar – folkehelseloven § 4-7

Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative faktorer som påvirker denne, jf. folkehelseloven § 5. Kommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av blant annet oppvekst- og levekårsforhold, jf. forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 bokstav b. Etter folkehelseloven § 6 skal kommunens oversikt over folkehelsen og utfordringer inngå som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi etter plan- og bygningsloven § 10-1. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer og hvordan disse kan møtes, bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette mål, strategier, handlinger og prioriteringer for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. folkehelseloven § 6 annet ledd. Folkehelseloven § 7 krever at kommunen iverksetter nødvendige tiltak som kan møte kommunens folkehelseutfordringer. Dersom oppvekst- og levekårsforhold, utdanning og sosialt miljø er en utfordring, plikter kommunen å iverksette nødvendige tiltak etter § 7. Det er laget en egen veileder til folkehelseloven: Systematisk folkehelsearbeid

Kommunal planlegging – plan- og bygningsloven § 11

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter alle de viktige mål og oppgaver i kommunen, jf. §11-1 i plan- og bygningsloven. Kommunen kan utarbeide kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanens samfunnsdel (§11-2) skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet, og være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp.

Referanser

Arbeids- og velferdsdirektoratet; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet; Utdanningsdirektoratet; Husbanken; Helsedirektoratet. (2023). Psykisk helsearbeid barn og unge. Nasjonal veileder. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge

Armstrong, R., Schimke, E., Mathew, A., & Scarinici, N. (2023). Interprofessional pratice between speech-langugage pathologists and classroom teachers: A mixed-methods systematic review. 54(4), ss. 1358-1376. doi:10.1044/2023_LSHSS-22-00168

Helsedirektoratet. (2023). Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier

Klippen, M.-I. F., Hestevik, C. H., Njå, M. B., & Borge, T. C. (2026). Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Til toppen

På høring: nasjonal faglig retningslinje om fravær

Innhold og søk