Kommunen og fylkeskommunen kan vurdere å ha et team som jobber med skolefravær

• Implementering av tiltak for barn og unges psykiske helse (implementere.no)
• Barnets behov i sentrum (BBiS)

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av:

• oppsummert forskning
• intervjuer med skolemiljøteam  

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, og dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.

Oppsummert forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny kartleggingsoversikt om skolemiljøteam for å fremme trygge skolemiljøer og øke elevnærvær (Bergsund et al., 2026). Kartleggingsoversikten omfatter primærstudier og funn fra en ny intervjustudie utført av FHI/KSU.

Resultatene fra kartleggingsoversikten tyder på at skolemiljøteam kan bidra til bedre koordinering, økt tverrfaglig samarbeid, styrket kompetanse og erfaringsdeling i arbeidet med komplekse elevsaker knyttet til skolefravær, mobbing, psykisk uhelse og utrygge skolemiljø. Funnene peker på at fleksibilitet, nærhet til eleven og relasjonelt arbeid kan styrke oppfølgingen av elever og familier, og bidra til mer helhetlig støtte. Oversikten peker også på at skolemiljøteam kan bidra til systematisk og forebyggende arbeid, men at dette forutsetter tilstrekkelig kapasitet, tydelige mål og realistisk planlegging.

Samtidig peker oversikten på at tydelig rolle- og ansvarsfordeling, god ledelsesforankring, kontinuitet og tilstedeværelse i teamene er viktige forutsetninger for å lykkes. Funnene viser videre at uklare mandater, rollekonflikter, tidspress, mangelfull koordinering og lite praksisnær kommunikasjon kan hemme samarbeidet og redusere muligheten for forebyggende og systemrettet arbeid. Flere studier peker også på at ressursmangel, stor saksmengde og utfordringer med organisering og kompetanse kan gjøre teamene sårbare og bidra til at arbeidet blir mer reaktivt enn forebyggende. 

Intervjuer med skolemiljøteam  

Funnene fra intervjuene med ansatte med erfaring med skolemiljøteam støtter i stor grad resultatene fra kartleggingsoversikten og utdyper hvordan skolemiljøteam fungerer i praksis i norske kommuner. Informantene beskriver teamene som et viktig supplement i arbeidet med komplekse elevsaker, og fremhever særlig betydningen av tverrfaglig samarbeid, fleksibilitet, relasjonsarbeid, koordinering mellom tjenester og tillit mellom aktørene. Samtidig beskriver informantene flere av de samme utfordringene som i forskningslitteraturen, blant annet ressursmangel, stor saksmengde, uklare roller, organisatoriske utfordringer og manglende kontinuitet. Intervjustudien viser også et tydelig spenn mellom mål om tidlig innsats og forebygging, og en praksis som ofte blir reaktiv og individrettet når sakene har blitt alvorlige.

Denne anbefalingen er et resultat av arbeidet med spørsmålet om «Hvordan bør skolen samarbeide med andre relevante tjenester for å følge opp elever med skolefravær?» og kartleggingsoversikt om tverrfaglig samarbeid internt på skolen og om tverrsektorielt samarbeid mellom skolen og andre velferdstjenester (Klippen et al., 2026). Her ble læringsnettverk trukket frem som relevant og det ble i ekspertgruppa vurdert som bedre å bygge på eksisterende strukturer, slik som for eksempel skolemiljøteam. Det ble derfor utarbeidet en kartleggingsoversikt om skolemiljøteam for å fremme trygge skolemiljøer og øke elevnærvær (Bergsund et al., 2026). 

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.

Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling om skolemiljøteam, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert.

Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. De la særlig vekt på at tverrfaglige team kan øke kompetansen, styrke samarbeidet og gi mer helhetlig oppfølging av elever med skolefravær. Slike team kan gjøre det lettere å komme tidlig inn i saker, jobbe fleksibelt og komme tett på eleven og foresatte. Teamene kan fungere som et lavterskeltiltak og bidra til faglig støtte og erfaringsdeling mellom ansatte.

Ekspertgruppa vurderte videre at tydelig mandat, klare roller og god forankring hos ledelsen er avgjørende for at teamene skal fungere godt Teamene må ha nok myndighet og ressurser til å følge opp tiltakene det blir enighet om. Det er også viktig med rutiner for samarbeid og for å hente inn samtykke fra elever og foresatte. Gruppa pekte på at det bør være rom for lokale tilpasninger, slik at teamene kan bygges på det som allerede finnes og organiseres etter behov. Dette samsvarer med forskningen som viser at tydelige roller, god organisering, kontinuitet og ledelsesforankring er viktig. Flere ønsket å bruke navnet «skolefraværsteam» for å tydeliggjøre hva teamene skal jobbe med.

Ekspertgruppa drøftet også ulemper ved anbefalingen. De pekte på at uklare roller og ansvar, manglende kompetanse om skolefravær og begrenset kapasitet hos nøkkelpersoner kan gjøre teamarbeidet krevende. De var også opptatt av at slike team ikke må føre til at skolene fraskriver seg ansvaret for å følge opp skolefravær, eller at elever og foresatte blir for lite involvert. I tillegg kan det være vanskelig å finne tid og ressurser til teamarbeid. Endringer i hvordan teamet jobber kan oppfattes som utfordrende for de som er i teamet.

Flertallet i ekspertgruppa vurderte at etablering og drift av slike team vil medføre moderate kostnader, men at teamene over tid kan bidra til samfunnsøkonomiske besparelser gjennom tidligere og mer koordinert oppfølging av elever med skolefravær. Gruppa mente også at slike team sannsynligvis vil kunne bidra til et mer likeverdig tilbud mellom kommuner og skoler, blant annet gjennom kompetansebygging og mer systematisk oppfølging.

På bakgrunn av disse vurderingene, konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved anbefalingen veier tyngre enn ulempene.

Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær. Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp.

Taushetsplikt - forvaltningsloven § 13 første ledd

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har taushetsplikt. Det betyr at skolen ikke kan dele opplysninger om noens personlige forhold med andre, f.eks. PP-tjenesten, med mindre det går uttrykkelig frem i lov at taushetsplikten ikke skal gjelde eller den om har krav på taushet samtykker.  Samtykke er det viktigste grunnlaget for å dele opplysninger i enkeltsaker. Det er tillatt å dele anonyme opplysninger.

Bergsund, H. B., Njå, M. B., Klippen, M.-I. F., & Nøkleby, H. (2026). Forskningsgrunnlag og praksiserfaringer fra skolemiljøteam: en kartleggingsoversikt og kvalitativ studie. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Klippen, M.-I. F., Hestevik, C. H., Njå, M. B., & Borge, T. C. (2026). Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.