Kommunen, fylkeskommunen og den private skolen bør ha rutiner for forebygging og oppfølging av skolefravær

• Implementering av tiltak for barn og unges psykiske helse (implementere.no)
• Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (Bufdir)
• Faser i kvalitetsutvikling (udir.no)

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus, et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av

• oppsummert forskning
• norske rapporter om barn og unges perspektiver

 Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, og dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utvikling av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger ble utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.

Oppsummert forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny kartleggingsoversikt av systematiske oversikter om samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester (Klippen et al., 2026).

Resultatene fra kartleggingsoversikten typer på at godt samarbeid i og rundt skolen forutsetter en kombinasjon av strukturerte prosesser og relasjonsbyggende praksis. Tydelige roller, rutiner, møteplasser og skriftlige prosedyrer bidrar til forutsigbarhet og koordinering, mens tillit, respekt, jevnlig kommunikasjon og relasjonsbygging er viktig for å skape fleksibilitet og godt samarbeid mellom aktørene. Funnene peker på at ledelsesforankring, tilstrekkelig tid og ressurser, felles målsettinger og felles kompetanseutvikling er sentrale forutsetninger for å lykkes med samarbeid internt på skolen og mellom skolen og andre velferdstjenester. Videre fremheves betydningen av kompetansedeling, felles fagspråk og reell involvering av elever og foresatte for å sikre helhetlige, relevante og individtilpassede tiltak.

Kartleggingsoversikten tyder også på at uklare roller, sprikende forventninger, manglende tid og ressurser, profesjonsgrenser, fragmentert kommunikasjon og begrenset brukermedvirkning kan hemme samarbeid og gjøre oppfølgingen av elever mindre koordinert og helhetlig.

Ekspertgruppa fikk også presentert funn fra utvalgte systematiske oversikter fra kartleggingsoversikten. Funnene her tyder blant annet på at tydelige roller, kunnskapsdeling, felles kompetanseutvikling og felles målsettinger kan styrke tverrfaglig samarbeid (Armstrong et al., 2023; Warmoes et al., 2025). Videre fremheves betydningen av kompetanseheving og opplæring for å utvikle en helhetlig skolekultur og felles forståelse av skolefravær og skolenærvær, samt betydningen av gode relasjoner mellom ansatte, elever og foresatte (Boaler & Bond, 2023). Samtidig understrekes det at uformell dialog, kontinuerlig relasjonsbygging og gjensidig tillit er nødvendige for å skape fleksibilitet og en felles forståelse (Warmoes et al., 2025).

Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av de systematiske oversiktene.

Norske rapporter om barn og unges perspektiver 

Når det gjelder barn og unges perspektiver på rutiner for forebygging og oppfølging av skolefravær, ble det pekt på hvor viktig det er at fravær fanges opp tidlig. Erfaringene deres viser at utfordringer ofte starter tidlig i skoleløpet og at skolene bør ha gode rutiner for å fange opp fraværsproblematikk for å tidlig oppdage og sette inn tiltak (Barneombudet, 2024; Kirkens Bymisjon, 2023; Redd Barna, 2025). Skoleledelsen kan være en viktig del av laget rundt eleven, blant annet for å etablere gode rutiner og systemer, samt sørge for at skolen jobber med relasjonsbygging både i personalgruppa og mellom lærer og elev da dette henger tett sammen med elevenes trivsel og læring (Redd Barna, 2025).

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.

Ekspertgruppa vurderte kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert.

Ekspertgruppa vurderte at skriftlige rutiner for forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær har flere fordeler. Rutinene kan bidra til at fravær oppdages tidligere, og at oppfølgingen blir systematisk og at den dokumenteres. Tydelige beskrivelser av hvem som har ansvar, hvordan man samarbeider og hvilke kriterier som gjelder kan øke kvaliteten i arbeidet. Rutinene kan også hjelpe skoleledelsen med å ta tydelig ansvar. De bidrar til at oppgaver og beslutninger blir forankret i fellesskapet blant de ansatte. Ekspertgruppa pekte også på at opplysninger om fravær kan brukes til å få bedre oversikt over utfordringer, følge utviklingen over tid og lage mer målrettede tiltak. Dette er særlig nyttig når fraværet registreres på en felles og pålitelig måte.

Ekspertgruppa vurderte at skriftlig rutiner kan gi bedre sammenheng mellom skolens praksis og kommunens overordnede planer. Dette kan skape helhet og kontinuitet og mer systematisk arbeid med skolefravær.

Ekspertgruppa vurderte det som positivt at ansvaret for å utarbeide rutiner ligger på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå, da dette kan bidra til mer ensartet praksis og gjøre det enklere å koble på relevante støttesystemer og ressurspersoner. Samtidig understreket gruppa betydningen av lokal forankring og involvering av skolene i arbeidet med rutinene.

Ekspertgruppa pekte også på utfordringer ved anbefalingen. Hvis de skriftlige rutinene blir for omfattende eller detaljerte, kan de oppleves som lite fleksible og gjøre det vanskeligere å bruke faglig skjønn i møte med den enkelte elev. Gruppa viste også til en risiko for at rutiner blir lite brukt i praksis. Ulike tolkninger av rutinen kan føre til forskjeller i hvordan de følges. I tillegg rutinene gjøre det uklart hvem som har ansvar, og føre til at ansvaret flyttes bort fra den enkelte skole og ansatte.

Ekspertgruppa understreket også at ulik registrering av fravær kan gi feil bilde og gjøre det vanskeligere å følge opp på en god måte. Opplysninger om fravær er alene ikke nok for å forstå årsaker til fravær.

På bakgrunn av disse vurderingene, konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved anbefalingen veier tyngre enn ulempene.

Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær. Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp.

Det er oppgaven med å sørge for fraværet til elevene blir fulgt opp, som gir rammene for hva slags opplysninger som skal behandles, og i hvilken utstrekning. Det følger av opplæringsloven § 25-1 første ledd at personopplysninger kan bare behandles så langt det er nødvendig for den konkrete oppgaven eller plikten.

Informasjon til elevene og foreldrene – opplæringsloven § 10-8

Kommunen og fylkeskommunen skal gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringen, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglene, og om de rettene og pliktene elevene ellers har. 

Det er skolen som i praksis må ivareta informasjonsplikten på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen stiller krav både til den generelle informasjonen som blir gitt elevene og foreldrene, og til den spesifikke informasjonen som blir gitt til enkeltelever og foreldre i forbindelse med konkrete saker.

Taushetsplikt, forvaltningsloven § 13 første ledd 

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har taushetsplikt. Det betyr at skolen ikke kan dele opplysninger om noens personlige forhold med andre, f.eks. PP-tjenesten, med mindre det går uttrykkelig frem i lov at taushetsplikten ikke skal gjelde eller den om har krav på taushet samtykker.  Samtykke er det viktigste grunnlaget for å dele opplysninger i enkeltsaker. Det er tillatt å dele anonyme opplysninger.  

Forebyggende arbeid – opplæringsloven § 12-3

Etter opplæringsloven § 12-3 andre ledd skal skolen arbeide kontinuerlig for at alle elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø. Målet med dette arbeidet er å forebygge forhold som innebærer at elevene ikke har det trygt og godt, oppstår. 

Bestemmelsen innebærer at forebyggende tiltak kan settes i verk både på skole-, gruppe- og individnivå. Det er viktig at elevene selv får delta i utformingen av dette arbeidet, jf. opplæringslovens bestemmelser §§ 10-2 om elevens medvirkning og 10-4 om skoledemokratiet. Foreldrene skal også involveres i skolemiljøarbeidet, jf. opplæringsloven § 10-3 om samarbeid med foreldrene og § 10-4 om skoledemokratiet. 

Plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø – opplæringsloven § 12-4

Alle som arbeider på skolen, skal følge med på hvordan elevene har det. Alle som arbeider på skolen, skal melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal snarest undersøke saken og rette opp situasjonen med egnede tiltak.

Skoledemokratiet - opplæringsloven § 10-4 

Skolen skal sørge for at elevene og foreldrene får være med å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen, blant annet arbeidet med skolemiljøet. Elevene skal ikke delta i behandlingen av saker som er omfattet av lovfestet taushetsplikt. Skolen skal legge til rette for at alle elevene skal kunne ytre seg, og oppmuntre dem til å delta i skoledemokratiet. Skolen skal også hjelpe elevene i arbeidet med skoledemokratiet. «Skolen» er pliktsubjekt i paragrafen fordi oppfyllingen naturlig skjer på skolenivå. Skolen er imidlertid ikke et eget rettssubjekt, og det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for oppfyllingen etter opplæringsloven §§ 28-1 første ledd og 28-2 første ledd.

Private skoler

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Skolene har tilsvarene ansvar for skoledemokratiet, jf. privatskoleloven § 5A-4. Plikten til å til å gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for gjelder tilsvarende, jf. § 5A-8.

Reglene om skolemiljøet i opplæringsloven kapittel 12 gjelder også for private skoler, jf. privatskoleloven § 2-4. Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder for behandling av saker etter privatskoleloven, jf. § 7-3.

Armstrong, R., Schimke, E., Mathew, A., & Scarinici, N. (2023). Interprofessional pratice between speech-langugage pathologists and classroom teachers: A mixed-methods systematic review. 54(4), pp. 1358-1376. doi:10.1044/2023_LSHSS-22-00168

Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf 

Boaler, R., & Bond, C. (2023). Systemic school-based approaches for supporting students with attendence difficulties: a sustematic litterature review. Educational Psycology in Practice, 39(4), pp. 439-456. doi:10.108/02667363.2023.2233084

Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport av Kirkens Bymisjon og Respons Analyse. Hentet fra https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2024/07/Rapport_Skolefravar_2023.pdf?srsltid=AfmBOooF6u2kUta0uWwD4m6JdwIcHn2oZhY0JXF6zShGWpV621Re76o4 

Klippen, M.-I. F., Hestevik, C. H., Njå, M. B., & Borge, T. C. (2026). Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Retrieved from https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/

Warmoes, A., Decabooter, I., Struyven, K., & Conseugegra, E. (2025). Exploring learning outcomes: the impact of professioal learning networks on members, schools, and students. School Effectiveness and School Improvement, 36(4), pp. 487-521. doi:10.1080/09243453.2025.2463641