Metode og arbeidsprosess

Formål 

Formålet med retningslinjen er å gi ansatte og ledere i skolen, PP-tjenesten og offentlige og private skoleeiere faglige anbefalinger som skal støtte arbeidet med å forebygge fravær og følge opp elever med skolefravær. Anbefalingene vil også være nyttige for ansatte i skolehelsetjenesten og andre tjenester og aktører i laget rundt barn og unge, samt foreldre, foresatte og elever og for kommuner og fylkeskommuner som tjenesteutøvere. Retningslinjen er utformet for å støtte opp under skolens plikt til å samarbeide med andre tjenester på system- og individnivå.  

Hva er en nasjonal faglig retningslinje?

Nasjonale faglige retningslinjer består av korte, handlingsrettede anbefalinger og forslag til hvordan de kan gjennomføres i praksis. Slike retningslinjer bygger på den beste tilgjengelige kunnskapen på området, tilpasset norsk kontekst og lovgiving. En nasjonal faglig retningslinje lages når: 

• det er behov for å øke kvaliteten og/eller minske uønsket variasjon 
• forskning er viktig for å kunne gi gode anbefalinger til praksisfeltet 

En retningslinje tar ikke for seg alt som er viktig innen et tema, men er rettet mot identifiserte utfordringer. Retningslinjen er derfor ikke som en lærebok, og skal ikke inneholde fagkunnskap det forventes at målgruppene har fra før. 

Grunnlaget for anbefalinger skal være tydelig og åpent tilgjengelig i nasjonale faglige retningslinjer. 

Avgrensning  

Retningslinjen er avgrenset til utvalgte utfordringsområder som er knyttet til skolens handlingsrom og skolens samarbeid med andre tjenester og aktører i laget rundt barn og unge i arbeidet med å forebygge og følge opp skolefravær. Anbefalingene går på tvers av skolenivå, barne- og ungdomspopulasjonen og bakenforliggende årsaker til skolefravær. Skolen er viktig arena for forebygging gjennom skolens plikt til å forebygge, avdekke og følge opp elever med skolefravær. Skolens plikter gjelder uavhengig av årsaken til elevens skolefravær. Skolen har også plikt til å samarbeide med andre tjenester i enkeltsaker (på individnivå) dersom dette er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig tjenestetilbud, jf. opplæringsloven § 24-1. Retningslinjen er utformet for å støtte opp under disse pliktene, også samarbeidsplikten på systemnivå.  

Elever med bekymringsfullt skolefravær kan ha behov for ulik grad av tilrettelegging, hvor økt kompleksitet ofte forutsetter mer skreddersydd oppfølging (Stromberg et al., 2022). Noen elever kan også ha behov for oppfølging fra andre velferdstjenester enn skole og PP-tjeneste, for eksempel ved psykiske eller somatiske helseutfordringer eller andre sammensatte behov. Slik oppfølging omfattes ikke av retningslinjen. Retten til opplæring gjelder uavhengig av årsaken til skolefraværet.

Ulike nivåer av anbefalinger  

Denne retningslinjen har to nivåer av anbefalinger. 

Nivå 1: Anbefalingen kan følges 

Når det står kan vurdere er det en svak anbefaling. Dette betyr at ulike valg kan være riktig.   Anbefalingene får denne kategorien når

• mange elever/foreldre/familier vil ønske, og ha nytte av en slik anbefaling, men mange vil ikke det 
• de ansatte bør hjelpe elever/foreldre/familier til å treffe det valget som passer best med deres situasjon, verdier og preferanser 
• individuell tilpasning og faglig skjønn må brukes i hvert enkelt tilfelle/situasjon 
• kommune/fylkeskommune/skoleeier må ta valg som passer best med situasjonen i kommunen/fylkeskommunen 

I anbefalingsteksten bruker vi «kan vurdere». 

Nivå 2: Anbefalingen bør følges 

Når det står bør er det en sterk anbefaling som bør følges i de aller fleste tilfeller for å fremme god praksis, kvalitet og likhet i opplærings- og tjenestetilbudet. 

Dersom man velger å ikke følge anbefalingen bør dette dokumenteres og begrunnes. Dette er viktig ved tilsyn.  
Anbefalingene får denne kategorien når: 

• de fleste elever vil både ønske og ha nytte av en slik anbefaling 
• de ansatte/skoleeier bør, som hovedregel, følge en slik anbefaling 
• individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle

I teksten bruker vi «bør». 

Nivå 3 Krav (brukes ikke i denne retningslinjen)

I andre norske nasjonale faglige retningslinjer brukes i tillegg beskrivelser av krav.  
Når det står skal eller må i retningslinjer fra Hdir eller Bufdir er dette et krav som skal følges. Dette er som regel en beskrivelse av lov og/eller forskrift, men det kan også være en anbefaling som er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette.  

I denne retningslinjen er ingen anbefalinger på Nivå 3: Krav.  

Metodisk tilnærming og utviklingsprosess 

I tråd med andre nasjonale faglige retningslinjer, er denne retningslinjen utarbeidet basert på prinsipper fra kunnskapsbasert praksis. Her tas det utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, men også erfaringsbasert- og brukerkunnskap.  

De viktigste stegene i arbeidsprosessen ved utviklingen av denne retningslinjen har vært: 

1. opprette en arbeidsgruppe fra etatssamarbeidet for utsatte barn og unge 
2. opprette en bredt sammensatt ekstern rådgivende ekspertgruppe som skal dekke: 
   • brukerperspektivet 
   • representanter fra praksisfeltet (målgruppene for retningslinjen) 
   • fageksperter og forskere innen fagfeltet 
3. identifisere utfordringsbilde og prioritere utfordringer i samarbeid med ekstern rådgivende ekspertgruppe
4. lage spørsmål som retningslinjen skal svare på, med utgangspunkt i de prioriterte utfordringene
5. oppsummere kunnskapsgrunnlaget og avklare de juridiske rammene for hvert enkelt spørsmål
6. utarbeide anbefalinger og hvordan de kan gjennomføres i praksis, basert på kunnskapsgrunnlaget. Dette gjøres i samarbeid med den eksterne, rådgivende ekspertgruppa
7. lage et digitalt utkast av den nasjonale faglige retningslinjen som består av alle anbefalingene
8. sende utkast til retningslinje på intern høring i etatssamarbeidet og bearbeide utkastet ut fra innspillene
9. sende pilotversjon av retningslinjen på offentlig høring og bearbeide pilotversjonen ut fra høringsinnspillene. 
10. ferdigstill den nasjonale faglige retningslinjen 

Arbeidsgruppe, ekspertgruppe, og involvering av ulike grupper 

Arbeidsgruppa 

Det har vært en tverrsektoriell arbeidsgruppe med Udir, Bufdir, Hdir, Statped og FHI som har arbeidet med retningslinjen, med Udir som lederdirektorat:  

Videre har følgende ressurser fra Udir vært involvert: avdeling for inkludering og pedagogisk støtte (Hilde Tvedt Ryen), avdeling for internjuridiske tjenester og private skoler (Trude Rime), avdeling for opplæringsloven (Helle Holst Langseth, Lise Lee) og kommunikasjon (Kristin Fjeld, Gro Wold Strømsheim). Fra Hdir har avdeling for helserett (Kathrine Egeland) vært involvert. 

Ekstern rådgivende ekspertgruppe 

Den rådgivende ekspertgruppa for retningslinjen, ga råd om hva som er de viktigste utfordringsområdene på feltet, og hvilke spørsmål retningslinjene burde besvare. I tillegg bistod gruppa med å tolke kunnskapsgrunnlaget og utforme anbefalingene. 

Ekspertgruppa ble rekruttert for å dekke følgende kunnskapsfelt

1. De som er i målgruppen for de faglige rådene i sin yrkesutøvelse: ansatte i skole og PP-tjenesten, skoleeier samt andre relevante tjenester.
2. De som berøres av tematikken i sitt hverdagsliv: barn og unge, elever og foreldre.
3. De som har særlig fagkompetanse om temaet: forskere og fageksperter, gjerne med ulike faglige perspektiver.

For å identifisere gode kandidater til ekspertgruppa innhentet Udir innspill fra etatene i etatssamarbeidet for utsatte barn og unge, og sendte invitasjon til å foreslå kandidater til universitet, høgskoler og instituttsektoren, interesseorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, utdanningsdirektørene, ombud, Sametinget, KS, mobbeombudene og faglig råd PPT.  

Arbeidsgruppa utarbeidet en oversikt over hvilke kvalifikasjoner og kompetanse (kriterier) en rådgivende ekspertgruppe samlet sett burde dekke. Kriteriene som ble brukt aktivt i vurderingen av sammensetningen av ekspertgruppa er: 

Ekspertgruppa skulle i tillegg være mest mulig representativ med tanke på alder, kjønn, geografi, minoritet/majoritet etc. 

Innspillsrunden eksternt og i etatssamarbeidet resulterte i en liste med om lag 50 kandidater i representantkategori 1, 20 kandidater i kategori 2 og om lag 50 kandidater i kategori 3. Utgangspunktet var at ekspertgruppa skulle ha til sammen 15-18 medlemmer, basert på at det erfaringsvis er en god gruppestørrelse, med omtrent like mange fra hver av de tre gruppene. Fordi det var svært mange gode kandidater i alle kategoriene, som representerer ulike og viktige perspektiver, ble det lagt opp til en noe større gruppe. Fordi det kan være krevende å delta i en stor ekspertgruppe, og fordi arbeidsgruppa ville legge stor vekt på barn og unges erfaringer, ble det også innhentet erfaringer fra barn og unge med skolefravær gjennom intervjuer, se omtale nedenfor. 

Totalt sett har ekspertgruppa en god geografisk spredning, kompetanse som dekker ulike minoritetsperspektiver (flerspråklig, lhbt, samisk, nedsatt funksjonsevne) samt tema skolefravær, nevrodiversitet, psykisk helse, rus, forebygging, tverrsektorielt samarbeid og tjenester: skole (inkludert skoleledelse, skoleeier), PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, barnevern og skolehelsetjeneste samt oppvekstperspektiv, elev- og foreldreperspektiv.  

Deltakere i ekspertgruppa

Praksisfeltet  

Jørgen Lynghei (Rana kommune)  
Sonja Strube (Bamble kommune)  
Marie Therese Skinstad-Jansen (Moss kommune)  
Bodil Waage Glomsheller (Farsund Kommune)  
Nina Stiklestad Holmen (Trondheim kommune)  
Silje Sturø Dale (Foreldreutvalget for grunnopplæringen)  
Yngve Søderholm-Nodland (Vestfold fylkeskommune)  
Andrea Kanavin Grythe (Nittedal kommune)   
Betol Hansen (Oslo kommune)  
Eivind Bjørkgård Moe (FRI foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) 

Foreldre- og elevperspektivet  

Henrik Linnestad (Foreldreperspektiv)  
Elisabeth Sognnæs (Foreldreperspektiv)  
Bente Vian Lexberg (Foreldreperspektiv)  
May-Britt Ditlefsen (Foreldreperspektiv)  
Rawan Naima (Elevperspektivet)  
Shimron Mohd (Landsforeningen for barnevernsbarn)  
Mathea Bjørndal (Forandringsfabrikken)  
Marie Dahlskjær (Unge funksjonshemmedes forening) 

Fageksperter/forskere

Ingrid Lund (Universitetet i Agder)   
Elisabeth Øverland (Universitetet i Oslo)   
Jo Magne Ingul (NTNU)  
Ingrid Fylling (Nord Universitet)   
Erik Lindbæk Kruse (Fredrikstad kommune)   
Ulla Irene Hansen (Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom Helse Sør-Øst)  
Kristin Augiene Randi Trane (NTNU Samfunnsforskning)  
Anita Lervoll (Elev- og lærlingombud, Troms)   
Thomas Engell (RBUP Øst og Sør)

Alle ekspertmedlemmene har undertegnet taushetserklæring og habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Utdanningsdirektoratet har vurdert alle deltakerne med hensyn til habilitet. 

Involvering av etablerte fora i ulike direktorat 

Arbeidet med retningslinjen har vært diskutert i ulike relevante etablerte fora som er organisert under de ulike direktoratene

• Bufdirs brukerråd for barnevernsfeltet 
• Bufdirs kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet innen barnevernsfeltet 
• Hdirs Brukerrop - Bruker- og pårørendegrupper innenfor rus- og psykisk helsefeltet inkludert vold, spill-problematikk og spiseforstyrrelser 
• Statpeds faglige brukerråd for ervervet hjerneskade EHS, språk/ tale og alternativ supplerende kommunikasjon ASK, sammensatte lærevansker og ungdomsråd 
• faglig råd for PP-tjenesten i grunnskolen 

De ulike gruppene har gitt innspill til arbeidet med retningslinjen flere ganger i utviklingsarbeidet. 

Åpent innspillsmøte 

7. mars 2025 ble det holdt et digitalt innspillsmøte om arbeidet med denne retningslinjen. Formålet med innspillsmøtet var å få informasjon fra ulike interessenter om hva som oppleves som de viktigste utfordringene på feltet. Over 50 personer deltok, blant dem elever, foreldre, representanter for praksisfeltet og forskere. Hver deltaker fikk mulighet til å legge frem sitt innspill på inntil tre minutter. I forkant av innspillsmøtet fikk deltakerne anledning til å sende inn skriftlige innspill om hva deltakerne mener er de viktigste utfordringene knyttet til:  

• å forebygge skolefravær  
• å gi rask hjelp til elever som har eller står i fare for å utvikle skolefravær 

Spørsmål retningslinjen skal besvare 

De spørsmålene som svares ut er utviklet på bakgrunn av hva som oppleves som de viktigste utfordringene på feltet. Diskusjoner i, og prioritering fra, ekspertgruppa, samt innlegg og skriftlige innspill fra digitalt innspillsmøte, utgjør grunnlaget for prioriteringen av følgende spørsmål, listet i tilfeldig rekkefølge

1. Hvordan legge til rette for, og fremme et godt skole-hjem-samarbeid for å forebygge skolefravær og for å følge opp elever med skolefravær? 
2. Hvordan fremme elevmedvirkning for å ivareta den enkelte elevs individuelle behov for elever med fravær?  
3. Hvilken kompetanse bør ansatte på skoler ha for å jobbe godt med å forebygge og følge opp skolefravær?   
4. Hvordan bør relevante aktører samarbeide i enkeltsaker for å følge opp elever med skolefravær? 
   1. Hvordan bør skolen samarbeide med andre relevante tjenester for å følge opp elever med skolefravær?  
   2.  Hvordan bør ansatte på skolen samarbeide for å følge opp skolefravær hos enkeltelever?  
5. Hvordan bør samarbeidet i skolen og mellom skolen og relevante tjenester organiseres, koordineres og ledes fra skoleeier (kommune/fylkeskommune- systemnivå) for å forebygge og hjelpe elever med fravær?  

Det er utformet anbefalinger under alle disse spørsmålene. I tillegg ble det utviklet en anbefaling om overganger, som er et tema som kom opp som viktig under flere av spørsmålene beskrevet ovenfor.  

Opprinnelig ble også dette spørsmålet prioritert: Hvilke fleksible løsninger kan være aktuelle for å forebygge fravær og følge opp elever med bekymringsfullt skolefravær?

Retningslinjen skal suppleres med anbefalinger om fleksibilitet i organisering og gjennomføring av opplæring for elever med bekymringsfullt skolefravær. Tiltakene som vurderes er muligheten til å ta i bruk alternativ opplæringsarena i bedrift for elever som oppfyller vilkårene for individuelt tilrettelagt opplæring. Det skal også vurderes tiltak som bruk av ekstra ressurser, for eksempel miljøterapeuter, vernepleiere og barne- og ungdomsarbeidere ansatt på skolen, som kan gi emosjonell, sosial, relasjonell og praktisk støtte i skolehverdagen til elever med begynnende eller langvarig skolefravær, uten å ha ansvar for den faglige eller pedagogiske oppfølgingen. 

Anbefalingene om fleksibilitet vil bli inkludert i retningslinjen i 2027. 

Kunnskapsgrunnlaget

For alle spørsmålene, nevnt ovenfor, er det søkt etter oppsummert forskning. Kunnskapsgrunnlaget består også av andre kilder enn forskning. Anbefalingene er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer, hvor kunnskapsgrunnlaget kunne bestå av 

• oppsummert forskning, utarbeidet av Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU)
• intervjustudie utført FHI og KSU
• norske rapporter om barn og unges perspektiver 
• intervjuer utført av arbeidsgruppa 

Der det var lite relevant forskning eller der anbefalingene gjelder spesielt norske forhold var konsensus (diskusjonen i ekspertgruppa) viktig.  Under hver anbefaling, står det hva slags kunnskapsgrunnlag anbefalingen bygger på, og om den også bygger på konsensus. 

Nedenfor står mer informasjon om de ulike kildene til kunnskapsgrunnlag, samt hvordan tilliten til resultater/funn er vurdert.  

Oppsummert forskning 

Resultater fra oppsummert forskning har vært en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med å utvikle anbefalingene. 

For å finne relevant oppsummert forskning har vi søkt både etter retningslinjer og etter systematiske oversikter. På oppdrag fra Udir har Bufdir søkt etter relevante retningslinjer som omhandler skolefravær, i Norge og andre sammenlignbare land. Det ble ikke funnet noen retningslinjer som hadde skolefravær som hovedtema.

For noen av spørsmålene var deler av Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, relevant ​(Helsedirektoratet, 2023)​.  

FHI og KSU har søkt i flere omganger etter systematiske oversikter som omhandler skolefravær. For beskrivelse av søk og hvilke systematiske oversikter som ble funnet, se rapportene omtalt nedenfor. For spørsmålene vi ønsket svar på fikk FHI og KSU enten i oppdrag å lage enten en ny systematisk oversikt eller å lage en ny kartleggingsoversikt (bestående av systematiske oversikter og primærstudier). Ved utarbeiding av kartleggingsoversiktene ble det søkt etter forskning som omhandlet mer enn bare skolefravær, der forskningen ble vurdert som overførbart. Dette er nærmere beskrevet i rapportene. 

Rapportene FHI/KSU har utviklet i forbindelse med dette arbeidet er: 

• Nøkleby H, Klippen MIF, Njå MB, Langøien LJ, Hestevik CH, Berdal G. Skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær: en mixed-metode systematisk oversikt. [School-home collaboration in the prevention and follow-up of school absenteeism: a mixed-methods systematic review]. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2026.  
   
• Klippen MIF, Njå MB, Borge TC and Hestevik CH: Samarbeid i og rundt skolen ved skolefravær: En kartlegging av systematiske oversikter. [School collaboration and student absenteeism: A scoping review of systematic reviews]. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2026. 
   
• Nøkleby H, Hval G, Fernandez S, Njå MB. Elevens medvirkning ved skolefravær: en kartlegging av systematiske oversikter. [Student participation in cases of school absenteeism: a scoping review of systematic reviews]. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2026. 
   
• Hestevik CH, Langøien LJ, Helgøy KV, Borge TC. Kompetanse i skolen for å oppdage, avdekke og følge opp bekymringsfullt skolefravær: kartleggingsoversikt med kvalitativ utvidelse. [Competence in schools to detect, identify, and follow up concerning school absenteeism: a scoping review with a qualitative extension]. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2026.  
   
• Bergsund HM, Njå MB, Klippen MIF. Nøkleby H, Forskningsgrunnlag og praksiserfaringer fra skolemiljøteam: En kartleggingsoversikt med kvalitativ utvidelse. [Research basis and practical experiences with school social teams: A scoping review with qualitative expansion]. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2026.  

Der FHI/KSU har utarbeidet kartleggingsoversikter, har arbeidsgruppen, der det har vært relevant, sett nærmere på de systematiske oversiktene som best svarte på spørsmålene. Kriterier for utvelgelse:   

• relevant for aktuelt spørsmålet 
• relevante tiltak i en skolekontekst  
• kvalitet (vurdert med tilpasset sjekkliste utviklet av Joanne Briggs Institute).  
• nordiske artikler inkludert (ikke alltid tatt med som kriterium) 
   
  
  

De mest relevante resultatene fra de utvalgte systematiske oversiktene ble presentert for ekspertgruppa. Dette er beskrevet under kunnskapsgrunnlaget for hver anbefaling, slik at det framgår hvilken forskning hver anbefaling bygger på. 
En systematisk oversikt ​(Boaler & Bond, 2023)​ ble valgt på tross av lav kvalitet, på bakgrunn av at den var den eneste i oversikten som omhandlet skolefravær.

Intervjustudie utført av FHI og KSU 

For å få mer relevant kunnskap om norske forhold ble det for to tema gjennomført kvalitative intervjuer av FHI og KSU.  Disse rapportene beskriver funn fra intervjuene

• Hestevik, C. H., Langøien, L. J., Helgøy, K. V., & Borge, T. C. (2026). Kompetanse i skolen for å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær: En kartleggingsoversikt supplert med intervjudata. Folkehelseinstituttet 
• Bergsund, H.M., Njå M.B., Klippen, M.IF., & Nøkleby, H. (2026). Forskningsgrunnlag og praksiserfaringer fra skolemiljøteam: En kartleggingsoversikt og kvalitativ studie. Oslo: Folkehelseinstituttet 

Funn fra intervjustudie er beskrevet under kunnskapsgrunnlaget for de aktuelle anbefalingene.  

Norske rapporter om barn og unges perspektiver 

Fem norske rapporter med barn og unges stemmer inngår i kunnskapsgrunnlaget for retningslinjen (Barneombudet, 2024) (Forandringsfabrikken, 2025) (Forandringsfabrikken, 2023) (Kirkens Bymisjon, 2023) (Redd Barna, 2025). Funn fra rapportene er en del av kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene. De har bidratt til å belyse barn og unges perspektiver i en norsk kontekst.

Tilliten til resultater/funn 

Å vurdere tilliten til forskningsresultater og funn tydeliggjør i hvilken grad resultatene kan anses som pålitelige. Dette skulle gi ekspertgruppa et bedre grunnlag for å vurdere funnene, slik at resultater med høy tillitt kunne vektlegges mer enn resultater med lav tillit. Slike vurderinger er viktige når forskning brukes til å lage anbefalinger, og ble presentert sammen med resultatene.  

Selv om det var et mål å vurdere tillitten til funnene grundig, varierte det hvor omfattende disse vurderingene ble. Dette skyldtes omfanget av arbeidet og tidshensyn.  

I hver rapport fra FHI og KSU beskrives det om og hvordan tilliten til funnene er vurdert, og hvordan den metodiske kvaliteten på oversiktene er vurdert. Det er brukt ulike fremgangsmåter, avhengig av om funnene er kvalitative eller kvantitative. 

For de systematiske oversiktene som arbeidsgruppen valgte ut og presenterte for ekspertgruppa, ble tilliten vurdert etter forenklede prinsipper basert på GRADE (Guyatt et al., 2008). Prinsippene sier at man kan ha lavere tillitt til funnene fra forskningen dersom

1. studiene ikke har tilstrekkelig data, f.eks. om det er få studier, få deltakere 
2. det er variasjon i hva resultatene viser 
3. studiene ikke er relevante for norske forhold eller spørsmålet for anbefalingen 
4. studiene er ikke gjennomført på en god måte 

Disse prinsippene ble benyttet for anbefalingene 

• Skolen bør tilby elever med fravær egne møter om fraværet. 
• Skolen bør gjøre det mulig for elever med fravær å ha med seg en person de er trygge på i møter 
• Kommunen og fylkeskommunen kan vurdere å ha et tverrfaglig team som jobber med skolefravær sammen med skolene 

Vurderingene står beskrevet under kunnskapsgrunnlaget for disse anbefalingene. 

For å ha en systematisk tilnærming til kunnskapsgrunnlaget i fremstillinger og drøftinger med ekspertgruppa ble tilnærmingen i rammeverket «Evidence to decision» (Alonso-Coello, et al., 2016; Moberg, et al., 2018) brukt.  

På ekspertgruppemøtene ble kunnskapsgrunnlaget gjennomgått for hvert spørsmål. Når det var mulig, ble funn og resultater presentert etter faktorene i EtD: effekt, fordeler, ulemper, gjennomførbarhet, akseptabilitet og ressurser. Samtidig fikk ekspertgruppa presentert forslag til anbefalinger, som de drøftet i lys av kunnskapsgrunnlaget. I hovedsak ble anbefalingene som handlet om man skulle anbefale et spesifikt tiltak diskutert i plenum, mens andre anbefalinger ble drøftet i grupper.  

Gruppediskusjonene gjorde det enklere å få frem flere synspunkter. I plenum fikk alle høre alles innspill, og det gjorde det lettere å bli enige om anbefalingene. Å variere mellom arbeidsformene fungerte godt på lange og krevende møtedager. Diskusjonene i ekspertgruppa fungerte godt både i plenum og i grupper. 

Målet med diskusjonene i ekspertgruppa var å vurdere

• om anbefalingen bør gis, basert på kunnskapen som finnes 
• om noe mangler i anbefalingen 
• om anbefalingen er klart og tydelig formulert 
• hvilke fordeler og ulemper den har, og hvordan den vurderes når det gjelder faktorene gjennomførbarhet,
• akseptabilitet og ressurser 
• om det er forutsetninger som bør komme tydelig frem 
• på hvilket nivå anbefalingen bør gis på (sterk eller svak anbefaling) 
• hvordan anbefalingen kan gjennomføres i praksis 

Arbeidsgruppen justerte forslagene til anbefalinger basert på innspillene fra ekspertgruppa. 
Noen av anbefalingene er resultat av to forslag til anbefalinger som er slått sammen. Noen anbefalinger har blitt drøftet i to runder på grunn av at det forelå mer kunnskapsgrunnlag etter hvert. 

Ekspertgruppa har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis. Det har ikke vært vesentlige uenigheter i ekspertgruppa.

Tiltakspyramiden 

I diskusjonene om anbefalingene har ekspertgruppa blitt presentert for tiltakspyramiden. Denne pyramiden er brukt som et verktøy for å hjelpe ekspertgruppa med å se hvilket forebyggingsnivå anbefalingen som diskuteres handler om.   

Figur 1. Tiltakspyramiden slik den i hovedsak er vist på ekspertgruppemøter. Modellen er inspirert av Kearney & Graczyk, Child and Youth Care Forum, 2014.

 Det grønne nivået i modellen viser til det universelle og forebyggende nivået. Dette omfatter anbefalinger og tiltak som retter seg mot alle elever, og som har som mål å forebygge utvikling av skolefravær ved å fremme et trygt og godt skolemiljø.  

Det gule nivået viser til innsatser som retter seg mot elever med begynnende skolefravær.  

Det røde nivået viser til innsatser som iverksettes når skolefraværet har blitt langvarig og/eller komplekst. Det kan være når tiltakene på gult nivå ikke har hatt ønsket effekt. På rødt nivå vil innsatsene dreie seg om intensive og individuelt tilpassede tiltak. Ideelt sett bør arbeidet på rødt nivå komme i tillegg til, og bygge videre på, innsatsen på grønt og gult nivå.  

Tilrettelegging for bruk og oppdatering 

Ansvaret for forvaltning av retningslinjen ligger hos Udir. Udir vil regelmessig, og minst hvert fjerde år, vurdere behovet for oppdatering av retningslinjen etter hvorvidt det foreligger ny, relevant kunnskap eller nye juridiske føringer. Alle oppdateringer vil komme frem av endringsloggen. 

Relevante støtteressurser 

I retningslinjen vises det til relevante støtteressurser tilgjengelig hos Udir, Hdir, Bufdir og Statped. Retningslinjen oppdateres kontinuerlig etter hvert som andre relevante støtteressurser utvikles.