På høring: nasjonal faglig retningslinje om fravær
Skolen kan vurdere å tilby hjemmebesøk til elever med bekymringsfullt fravær
Skolen kan vurdere å tilby hjemmebesøk til elever som begynner å få fravær, til elever med høyt, langvarig eller sammensatt fravær, eller når skolen eller foresatte er bekymret for eleven.
Hjemmebesøk kan bare gjennomføres dersom eleven eller foresatte ønsker det. Skolen, PP-tjenesten eller skolehelsetjenesten kan ta initiativ, men hjemmebesøk forutsetter at eleven og foresatte ønsker det. Skolen må alltid vurdere om hjemmebesøk er riktig i den enkelte saken, og se hjemmebesøk i sammenheng med annen oppfølging.
Formålet med hjemmebesøk kan variere. Hjemmebesøk kan for eksempel brukes for å
- styrke samarbeidet mellom skole og hjem, for slik å støtte elevens trivsel, tilhørighet og utvikling i skolehverdagen
- vise at skolen bryr seg om eleven og familien, og gi eleven følelsen av å høre til
- informere om tiltak som er tilpasset elevens behov og gjøre det lettere å ta imot støtte
- sikre trygge og gode overganger i skolehverdagen
- forebygge eller redusere bekymringsfullt skolefravær
Anbefalingen i praksis
Undersøk om eleven og foresatte ønsker hjemmebesøk. Vær tydelig på at dette er et frivillig tilbud. Det skal være klart at de kan takke nei uten at det får negative konsekvenser. Skolen kan også foreslå andre nøytrale møteplasser utenfor hjemmet og skolen.
Et hjemmebesøk bør alltid planlegges nøye i samarbeid med både eleven og foresatte. Eleven og foresatte bør være med å bestemme formålet med hjemmebesøket. Formålet og planen for hjemmebesøket må være kjent for alle involverte.
Det er viktig å avklare hvem eleven og foresatte ønsker skal være med på hjemmebesøket. Den som gjennomfører hjemmebesøket, må ha en trygg og god relasjon til eleven. Det kan for eksempel være kontaktlærer, miljøarbeider, sosialrådgiver, helsesykepleier eller en fra PP-tjenesten.
Forbered spørsmål og tema for hjemmebesøket i samarbeid med eleven og foresatte. Det kan for eksempel være nyttig å snakke om elevens styrker og interesser, og om hva som skjer på skolen. Hjemmebesøket kan også brukes til å planlegge videre tiltak for å støtte eleven.
I møte med familier er det viktig å være bevisst egne holdninger, normer og verdier. Å vise respekt og forståelse for ulike perspektiver er avgjørende for å bygge tillit og etablere god dialog.
Bruk kvalifisert tolk på hjemmebesøk dersom foresatte og/eller eleven har behov for det.
Oppfølgingen etter besøket bør skje i tråd med det som avtales med eleven og foresatte.
Kunnskapsgrunnlaget
Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av
- oppsummert forskning
Nedenfor er det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.
Oppsummert forskning
Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny systematisk oversikt om skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær (Nøkleby, et al., 2026a)
Resultatene fra den systematiske oversikten viser at hjemmebesøk kan være nyttig på flere måter. Lærere rapporterte forbedringer i elevenes skoleoppmøte, styrkede relasjoner mellom skole og hjem, økt involvering av foresatte, samt bedre innsikt i elevenes hjemmesituasjon. I tillegg ble det observert forbedringer i elevenes skoleprestasjoner.
Samtidig kom det frem enkelte utfordringer. Én elev opplevde hjemmebesøk som inntrengende, og noen lærere var bekymret for egen sikkerhet i forbindelse med gjennomføring av slike besøk.
Ekspertgruppa fikk informasjon om at disse resultatene var veldig usikre, og at ny forskning vil kunne endre disse resultatene.
Ekspertgruppas vurderinger
Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.
Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert.
Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. Hjemmebesøk kan bidra til å bygge en trygg og god relasjon mellom skolen og hjemmet, forebygge skolefravær og gi skolen en bedre forståelse hvordan eleven har det hjemme.
Hjemmebesøk kan også gjøre at eleven opplever å være savnet. Det kan også føles trygt for eleven å få besøk fra skolen når hen har vært borte fra skolen over tid. Ekspertgruppa vurderte at hjemmebesøk ikke er mer ressurskrevende enn andre tiltak som brukes ved begynnende eller langvarig fravær.
Ekspertgruppa drøftet også ulemper ved anbefalingen. Forskningen viser at elever kan oppleve det som inntrengende å få hjemmebesøk og at lærere kan være bekymret for sin egen sikkerhet. Derfor vurderte ekspertgruppa at eleven og foresatte må medvirke, og at hjemmebesøk må planlegges i samarbeid med eleven. De vurderte det som viktig for skolene å være bevisst på at hjemmebesøk kan være belastende for de som skal gjennomføre besøket.
Ekspertgruppa vurderte også at foresatte kan oppleve hjemmebesøk som invaderende. Det er viktig å ta hensyn til dette, slik at tiltaket ikke svekker tilliten mellom de foresatte og skolen. Skolen må også være klar over at hjemmebesøk kan være mindre akseptabelt i noen kulturer. Kultursensitivitet er derfor viktig. Hjemmebesøket må være ønsket og akseptabelt for både eleven og foresatte. Hjemmebesøk bør være del av en plan med et tydelig formål, og følges opp i etterkant. Hvis dette ikke blir ivaretatt, kan hjemmebesøk være mer til skade enn til nytte, mente ekspertgruppa.
På bakgrunn av disse vurderingene, konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved hjemmebesøk er større enn ulempene. Ekspertgruppa vurderer at hjemmebesøk er en svak anbefaling. Dette betyr at ulike valg kan være riktige, og at skolen kan vurdere å tilby hjemmebesøk som en del av annen oppfølging.
Juridiske rammer
Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6
Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær.
Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp, må
- sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er
- være egnet til å oppfylle formålet med oppfølgingsplikten – det vil si å jobbe for nærvær og øke elevens mulighet til å fullføre og bestå grunnskolen og den videregående opplæringen
- sees i lys av reglene om skolemiljø og tilpasset undervisning
- hjelpe elevene å unngå å miste vurdering med karakter pga. fravær
Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2
Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.
Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3
Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen.
Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør allikevel legge til rette for foreldresamarbeid også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det.
Oppmerksomhetsplikt – opplæringsloven § 24-3 første ledd
Alle som utfører tjenester eller arbeid etter opplæringsloven, skal i arbeidet sitt være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.
Oppmerksomhetsplikten gir i seg selv verken en rett eller en plikt for personalet til å gi opplysninger til barnevernstjenesten. Hvis tjenesten avdekker et behov som barnevernstjenesten bør vurdere, skal tjenesten veilede om tilbudet eller bistå familien ved å ta kontakt. Dersom tjenesten bistår ved å ta kontakt, må det foreligge samtykke.
Private skoler
Skoler som er godkjent etter privatskoleloven har tilsvarende plikt som kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Elever i private skoler har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. Plikten til å samarbeide med foreldrene gjelder tilsvarende for private skoler, jf. privatskoleloven § 5A-3. Oppmerksomhetsplikten følger av privatskoleloven § 7-4 første ledd.
Referanser
Nøkleby, H., Klippen, M.-I. F., Njå, M., Langøien, L. J., Hestevik, C. H., & Berdal, G. (2026a). Skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær: en mixed-metode systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.