På høring: nasjonal faglig retningslinje om fravær
Når eleven har fravær, bør skolen ha jevnlig dialog med eleven og foresatte
Skolen bør tilpasse dialogen til situasjonen til den enkelte eleven. Ofte er ukentlig dialog hensiktsmessig, men årsakene til fraværet kan påvirke hyppigheten. Dersom samarbeidet mellom skolen, eleven og foresatte ikke fungerer, er det skolens ansvar å gjenopprette tillit og dialog.
Jevnlig dialog mellom skole og hjem er et grunnleggende tiltak for å følge opp skolefravær. Det kan gi skolen en bedre innsikt i elevens situasjon, og bidra til å bygge gode relasjoner og et godt samarbeid med hjemmet. Når en elev er helt fraværende fra skolen kan jevnlig kontakt med skolen gi en opplevelse av å bli sett og forstått som kan være avgjørende for å styrke elevens motivasjon.
Anbefalingen i praksis
Avtal sammen med eleven og foresatte hvordan og hvor ofte dialogen skal foregå. Eksempler på kommunikasjonsformer kan være SMS, brev, videoklipp, planer og digitale samtaler. Muntlige samtaler der begge parter kan komme til orde og hvor misforståelser kan oppklares raskt, er ofte mest hensiktsmessig.
I dialogen med eleven og foresatte bør skolen
- ha fokus på elevens trivsel og mestring
- lytte til eleven og foresatte
- være åpen og ærlig om hva skolen kan tilby av hjelp
- fortelle hva skolen gjør, og hvordan tiltak følges opp og om tiltakene bør justeres
- vise forståelse for situasjonen familien står i, og for belastningen og utfordringen situasjonen kan innebære for hele familien
Når en elev er helt fraværende fra skolen over lengre tid bør skolen
- gi eleven og foresatte den samme informasjonen som de andre elevene får
- legge til rette for dialog med medelever eller ansatte eleven har en god relasjon til
- vurdere å gi informasjon fra skolen ukentlig, som eleven ikke trenger å svare på. Dette kan ha betydning for at eleven opprettholder kontakten med skolen og blir informert om det som skjer på skolen, og kan sikre en opplevelse av at eleven ikke er glemt av skolen og deres medelever
- legge til rette for å møte elev og foresatte utenfor skolen dersom det er utfordrende å møte på skolen
Når helse- og andre oppveksttjenester er involvert i oppfølging av eleven bør de være med i den regelmessige dialogen.
I møte med familier er det viktig å være bevisst egne holdninger, normer og verdier. Å vise respekt og forståelse for ulike perspektiver og for familiens situasjon er avgjørende for å bygge tillit og etablere god dialog.
Støtteressurser
Kunnskapsgrunnlaget
Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av
- oppsummert forskning
- norske rapporter om barn og unges perspektiver
Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.
Oppsummert forskning
Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny systematisk oversikt om skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær (Nøkleby, et al., 2026a)
Resultatene fra den systematiske oversikten viser at relasjon og kommunikasjon er to nøkkelfaktorer for et godt skole-hjem-samarbeid. Skolen må jobbe for å bygge gode relasjoner til alle foresatte, uavhengig av bakgrunn. Gode relasjoner og etablert kommunikasjon og informasjonsflyt er viktig når utfordringer oppstår. Relevant informasjon må formidles begge veier, også i vanskelige situasjoner. Gode relasjoner mellom skole og hjem kan skape tillit og felles forståelse for elevens behov. Oversikten viser at manglende tillit og dialog kan hindre oppfølging av fravær og skape uenighet om tiltak og ansvar.
Norske rapporter om barn og unges perspektiver
Det vises til at det er viktig å opprettholde dialog og kontakt med hjemmet når eleven er borte fra skolen, samt betydningen av å ha jevnlige og nødvendige møter. Løfter og lovnader som gis av skolen i disse møtene må følges opp i praksis (Redd Barna, 2025). Elevene er opptatt av at skolen tar kontakt for å høre hvordan det går hjemme, og at de blir oppdatert og får informasjon om hva de andre elevene jobber med (Barneombudet, 2024) (Kirkens Bymisjon, 2023). Det er flere som opplever at de blir glemt, og som hører lite fra skolen. Barn og unge med fravær ønsker å høre fra medelever og fra lærere, og skulle ønske de var mer savnet (Redd Barna, 2025).
Ekspertgruppas vurderinger
Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.
Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert.
Ekspertgruppa vurderte at jevnlig dialog kan hindre at skolefraværet øker. Slik dialog gir skolen en bedre oversikt over og forståelse for elevens situasjon, både på skolen, hjemme og på fritiden. Regelmessig kontakt kan også styrke samarbeidet mellom skolen, eleven og foresatte, og bidra til å bygge gode relasjoner og tillit.
Ekspertgruppa peker på at dialogen kan gjøre at eleven og foresatte føler seg sett, hørt og inkludert. Dette kan styrke følelsen av tilhørighet og det å være en del av fellesskapet. I tillegg gjør jevnlig dialog det enklere for skolen å justere tiltak underveis, slik at oppfølgingen møter elevens behov.
Ekspertgruppa drøftet også ulemper ved anbefalingen. De pekte på at jevnlig dialog kan være ressurskrevende for skolen. Den kan også være sårbar hvis den blir avhengig av enkeltpersoner.
På bakgrunn av vurderingene konkluderer ekspertgruppa med at jevnlig dialog mellom skole, elev og foreldre er et sentralt tiltak i oppfølgingen av skolefravær.
Juridiske rammer
Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6
Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær. Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til å selv avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp.
Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3
Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen.
Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør allikevel legge til rette for foreldresamarbeid, også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det.
Informasjon til elevene og foreldrene – opplæringsloven § 10-8
Kommunen og fylkeskommunen skal gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringen, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglene, og om de rettene og pliktene elevene ellers har.
Det er skolen som i praksis må ivareta informasjonsplikten på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen stiller krav både til den generelle informasjonen som blir gitt elevene og foreldrene, og til den spesifikke informasjonen som blir gitt til enkeltelever og foreldre i forbindelse med konkrete saker.
Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2
Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.
Rådgivning om sosiale og personlige forhold - opplæringsloven § 16-2
Det følger av bestemmelsen at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever får den rådgivningen som de trenger om sosiale og personlige forhold som kan ha innvirkning på hvordan de har det på skolen. Elevene skal få rådgivning på den skolen de går på, og individuelt dersom de ønsker det. Det følger av forarbeidene at sosiale og personlige forhold kan omfatte de fleste temaer, under den forutsetningen at det virker inn på hvordan eleven har det på skolen. Det kan gjelde problemer rundt opplæringen, inkludert utfordringer rundt motivasjon, læringsmiljø osv. I tillegg kan det gjelde det sosiale på skolen. Rådgivning innebærer å gi informasjon, veiledning, oppfølging og eventuelt annen hjelp til elevene. Rådgivningsplikten må ses i sammenheng med arbeidet til skolehelsetjenesten, reglene om skolemiljø og samarbeidsplikten i § 24-1.
Private skoler
Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt som kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Plikten til å samarbeide med foreldrene og til å gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for gjelder også tilsvarende, jf. privatskoleloven § 5A-3 og § 5A-8. Elever i slike skoler har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. Skolene skal også sørge for at elevene får rådgivning om sosiale og personlige forhold, jf. privatskoleloven § 3-11a.
Referanser
Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf
Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport av Kirkens Bymisjon og Respons Analyse. Hentet fra https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2024/07/Rapport_Skolefravar_2023.pdf?srsltid=AfmBOooF6u2kUta0uWwD4m6JdwIcHn2oZhY0JXF6zShGWpV621Re76o4
Nøkleby, H., Klippen, M.-I. F., Njå, M., Langøien, L. J., Hestevik, C. H., & Berdal, G. (2026). Skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær: en mixed-metode systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/