Skolen bør planlegge og følge opp overganger for elever med eller risiko for fravær

Høring. Teksten har vannmerke fordi innholdet er på høring. For bedre lesbarhet kan du skru av vannmerket via knappen under: Vannmerke

Skolen bør planlegge og følge opp tiltak tidlig for å sikre trygge og gode overganger for elever som har eller står i fare for å utvikle fravær. Arbeidet bør skje i samarbeid med eleven og foresatte.

For mange elever kan overganger i skolehverdagen være krevende. Slike overganger bør derfor identifiseres, forberedes og følges opp systematisk. Dette gjelder blant annet

fra ferie til skolestart
fra helg til ny skoleuke
ved bruk av vikarer i undervisningen
fra hjem til skole
fra skole til SFO eller motsatt
ved bytte av rom eller klasserom
mellom undervisning og pauser
ved endringer i timeplanen, som høytider, turdager, «annerledesdager», forestillinger eller liknende
fra begynnende/kortvarig fravær tilbake til skolen

Også overganger gjennom opplæringsløpet krever planlegging og oppfølging, for eksempel

fra barnehage til grunnskole og SFO
fra barnetrinn til ungdomstrinn
fra grunnskole til videregående opplæring
fra opplæring i skole til opplæring i bedrift
fra innføringsklasse til ordinær klasse
mellom trinn
ved skolebytte
fra langvarig fravær og tilbake til skolen
ved skifte av kontaktlærer

Trygge og godt planlagte overganger kan bidra til økt tilstedeværelse på skolen og bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Slike overganger bør ha struktur og forutsigbarhet. Hva som utgjør en trygg overgang er en skjønnsmessig vurdering som alltid bør gjøres i samarbeid med eleven og foresatte.

Anbefalingen i praksis

Sett av tilstrekkelig tid og ressurser i skolen til oppfølging og gjennomføring av tiltak for trygge og gode overganger for elever med eller risiko for fravær. For å tilrettelegge for trygge og gode overganger i skolehverdagen bør ansatte som kjenner eleven godt, for eksempel kontaktlærer eller den som har hovedansvar for å følge opp eleven, delta i både planlegging og gjennomføring av tiltak. Involver eleven og foresatte i arbeidet. Uavhengig av type overgang er det viktig med god informasjonsdeling, både før, under og etter overgangen, samt at alle vet hvem som har ansvaret for oppfølgingen.

Det er viktig å kartlegge og forstå elevens behov for støtte i ulike overgangssituasjoner i skolehverdagen. Eksempler på hvordan skolen kan bidra til trygge overganger i skolehverdagen:

Ta kontakt med eleven og foresatte i forkant av endringer, og før skolestart/ etter ferier. Dette kan gjøres gjennom telefonsamtale, SMS, digital melding, brev eller videohilsener.
Gi tydelig og tilrettelagt informasjon ved «annerledesdager», som turdager, temadager eller ekskursjoner, der eleven kan oppleve økt uforutsigbarhet. Informasjonen bør gis til både eleven og foresatte.
Informer eleven og foresatte om bruk av vikarer, rombytte eller andre endringer i timeplanen.
Sørg for, så langt det er mulig, at eleven møter ansatte hen har en trygg relasjon til.
Skap forutsigbarhet ved å gi eleven jevnlig og konkret informasjon, for eksempel om:
- Hva skal eleven gjøre?
- Hvor skal eleven være?
- Hvem skal eleven være sammen med?
- Hvordan skal eleven gjøre det?
- Hvor lenge skal det vare?
- Hva skal skje etterpå?
- Hva skjer hvis det ikke går som planlagt?
Bruk visuelle dags- eller ukeplaner som er tilpasset elevens behov.
Legg til rette for at en ansatt kan støtte eleven i ulike overganger i skolehverdagen.

Planlegging av trygge og gode overganger i opplæringsløpet bør alltid starte i god tid. Dette arbeidet bør skje i samarbeid mellom barnehagen/skolen som eleven kommer fra og ny skole/lærebedrift. Hva som er god tid, vil variere ut fra elevens behov. For noen kan god tid være et halvt år, for andre opptil to år. Planlegging bør alltid skje i samarbeid med eleven og foresatte, og ta utgangspunkt i følgende:

Informer om rettigheter og plikter, herunder taushetsplikt, slik at eleven og foresatte opplever trygghet i å dele relevant informasjon.
Informer om hva som er avklart, og hva som er uavklart, for eksempel hvem som skal være kontaktlærer.
Kartlegg hva som kan gi forutsigbarhet i overgangen gjennom å bli kjent med elevens styrker, interesser og behov.
Vurder å utarbeide en skriftlig plan for den aktuelle overgangen. Denne planen bør være forankret i skolens ledelse. I planen bør det komme frem hvem som har ansvar for hva og når ulike tiltak skal skje.
Sørg for at alle aktuelle ansatte på skolen er informert om overgangsarbeidet.
Sikre kontinuitet i tiltak som allerede er igangsatt i overganger i opplæringsløpet.
Legg til rette for at en ansatt eleven er har tillit til, følger opp overgangsarbeidet og har jevnlig innsjekk med eleven i overgangsperioden og etter overgangen.
Eksempler på tiltak som kan bidra til trygghet og relasjonsbygging ved overganger i opplæringsløpet er: besøksdager på skolen, møte lærere, bli kjent med timeplan, velkomst-/omvisningsfilm, hjemmebesøk, digital hilsen eller brev til eleven.

Delta på høringen her

Støtteressurser

Kunnskapsgrunnlag

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og juridiske føringer.

Kunnskapsgrunnlaget bestod av

oppsummert forskning
norske rapporter om barn og unges perspektiver
intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utvikling av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.

Oppsummert forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet flere oversikter med relevante funn for denne anbefalingen.

En systematisk oversikt om skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær (Nøkleby, et al., 2026a)
En kartleggingsoversikt om medvirkning (Nøkleby et al., 2026b)
En kartleggingsoversikt om kompetanse (Hestevik et al., 2026b)

Enkelte funn er hentet fra oversiktsartikler som inngår i oversiktene. Dette fremgår av referansene i parentes.

Funnene viser at:

Flere foresatte (inkludert skoleansvarlige i barnevernsinstitusjoner) opplevde at overganger – barnehage til skole, barneskole til ungdomsskole, ungdomsskole til videregående, og skolebytter – var utfordrende, og at kommunikasjonen forsvant eller at nye relasjoner måtte bygges (Nøkleby, et al., 2026a).
Flere skoleansatte påpekte at det var viktig å være tydelige om hva de forventet angående oppmøte, foresatte som medansvarlige og ansvarsfordeling. Dette arbeidet måtte starte tidlig som et forebyggende tiltak, og var spesielt viktig i overganger (Nøkleby, et al., 2026a).
Elever, foresatte og lærere rapporterer om at ulike overganger kan være krevende (Hestevik et al., 2026b).
- Overganger kan bidra til skolefravær, særlig fra barneskole til ungdomsskole.
- Overgang fra én kontaktlærer til flere faglærere.
- Overgang til større og mer komplekse skolemiljøer.
- Overgang til nye rutiner og ny skolekultur.
Overgang til økt akademisk press beskrives som stressende og kan være forbundet med økt angst for noen elever (Alaimo & Kelly, 2025).
Overganger mellom utviklingsfaser og ulike skoler er forbundet med økt sårbarhet hos nevrodivergente elever (Sasso & Sansour, 2024).
Elever opplever større trygghet, forutsigbarhet og involvering når de får en aktiv rolle i planleggingen av tiltak og overganger (Grey & Woods, 2022).
Når planene for overganger bygger på elevens styrker, øker opplevelsen av trygghet, motivasjon og mulighet til positiv endring (Grey & Woods, 2022).
Fokus på samarbeid mellom elev, foresatte og skole gir økt forståelse, bedre relasjoner i arbeid med tiltak og overganger (Grey & Woods, 2022).

Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av de systematiske oversiktene.

Norske rapporter om barn og unges perspektiver

Norske rapporter om barn og unges perspektiver viser at elevene ikke var godt nok forberedt på overganger, som fra barnehage til skole, småskole til mellomtrinn, barneskole til ungdomsskole (Kirkens Bymisjon, 2023; Redd Barna, 2025). Overganger kan føre til økt fravær, spesielt ved ny skole, nye lærere eller økte krav til faglige prestasjoner (Kirkens Bymisjon, 2023). På ungdomsskolen er det særlig utfordrende med overgangen til så mange forskjellige fag og forskjellige faglærere (Redd Barna, 2025).

Rapportene beskriver tiltak i forbindelse med overganger:

Skolebytte og klassebytte ble for noen en god løsning for å få til mer nærvær (Redd Barna, 2025).
Skolen bør ha felles forståelse og rutiner for å fange opp fravær tidlig og samarbeide med hjemmet ved overganger (Redd Barna, 2025).
Det bør være tettere samarbeid mellom barneskole og ungdomsskole for å forberede elevene på overgangen (Redd Barna, 2025).
God og tett dialog med elev og foresatte er avgjørende for å sikre trygge overganger (Redd Barna, 2025).
Trygge og forutsigbare overganger er spesielt viktig for elever med tilretteleggingsbehov (Redd Barna, 2025).
Å gi god informasjon i forkant av annerledesdager og endringer (Redd Barna).
Alternativ opplæringsarenaer kan bistå nærskolen med å skape mer sømløse overganger (Kirkens Bymisjon, 2023).
Skolebesøk og hospitering i forkant av skolebytte eller overgang til ny linje/skole, kan være nyttig for å bli kjent med skolebygningen, klasserom, lærere og praktisk læring (Redd Barna, 2025).
Å skape forutsigbare og trygge overganger i skolehverdagen, med tilstrekkelig pauser gjennom dagen (Redd Barna, 2025).
Å sikre gode overganger inn og ut av timer og friminutt for å fremme sosial inkludering og tilhørighet (Redd Barna, 2025).

Intervjuer med barn og unge

I intervjuene utført av arbeidsgruppa ble overganger løftet frem av flere, som en del av deres erfaringer knyttet til skolefravær.

Overganger som bytte mellom trinn, skoler og lærer var sårbare og vanskene kom eller ble forsterket.
Det går igjen at flere har hatt det vanskelig på nærskolen og at de har byttet skole for å få bedre tilrettelegging eller starte på nytt.
Det var viktig med god informasjonsflyt mellom de voksne og involvering av foresatte var en støtte i overganger.
Visuelle verktøy og god informasjon på forhånd ved nye relasjoner og lærerbytte/ overganger gir forutsigbarhet og informasjon og gjør situasjonen bedre.

Ekspertgruppas vurderinger

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.

Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert.

Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. Ved å planlegge overganger i opplæringsløpet godt, bidrar skolen til økt trygget for eleven og foresatte ved at de opplever forutsigbarhet og å bli sett, involvert og ivaretatt av skolen. Dette er relasjonsbyggende og bygger opp under et godt skole-hjem-samarbeid. Anbefalingen gir kunnskap om hvilke faktorer som er sentrale i ulike overgangsprosesser, og vil være til støtte for god planlegging av ulike overganger for skolen og for PP-tjenesten, og kan også være nyttig for andre tjenester og aktører i laget rundt eleven. Ekspertgruppa vurderte at anbefalingen gir en konkret og tydelig retning for skolens arbeid med overganger. Anbefalingen kan fungere som en praktisk sjekkliste, som synliggjør hvilke situasjoner som kan være overganger for eleven og hva det er viktig å være oppmerksom på.

Ekspertgruppa pekte også på noen ulemper ved anbefalingen. For det første kan det å følge opp ulike typer overganger være ressurskrevende for skolene. Oppfølging av overganger er også sårbart dersom oppfølgingen er personavhengig. Det kan ha negative virkninger dersom enkeltpersoners tilstedeværelse og innsats blir avgjørende for hvor godt overganger fungerer. Kontaktlærere får ofte ansvaret for oppfølging av overganger, men det er satt av begrenset tid. Uavklarte forhold rundt overganger i opplæringsløpet, slik som hvem som skal være kontaktlærer eller tildeling av skoleplass, kan gjøre det utfordrende å sikre trygge og gode overganger. Dersom det mangler felles systemer på tvers av skolenivå må overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole organiseres manuelt, noe som kan skape usikkerhet. Dersom foresatte ikke har samtykket til at informasjon om eleven deles med den nye skolen, kan det være en risiko for at elevene møtes med blanke ark. Bruk av tolk kan medføre risiko dersom det ikke er tillit til at taushetsplikten blir opprettholdt, noe som kan føre til at viktig informasjon ikke deles mellom nivåene.

På bakgrunn av disse vurderingene konkluderte ekspertgruppa med at selv om overgangsarbeid krever ressurser, veier fordelene tyngre enn ulempene. Ekspertgruppa fremhevet at systematisk arbeid med overganger bør prioriteres i skolens praksis.

Juridiske rammer

Overgangen fra barnehagen til skolen – opplæringsloven § 4-7

Kommunen skal sørge for at barna får en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen og skolefritidsordningen.

Formålet med regelen er at alle barn skal få en trygg og god skolestart.

Det er kommunen som har hovedansvaret for samarbeidet med barnehagene om overgangen. Dette gjelder både kommunale og private barnehager.

Det er opp til kommunen å vurdere på hvilken måte de vil sørge for overgangen, og om det skal utarbeides en plan for overgangen. En helhetlig plan kan være hensiktsmessig, men det sentrale er at kommunen etablerer og følger opp rutiner som sikrer en trygg og god overgang. Hva som er en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen og skolefritidsordningen er en skjønnsmessig vurdering. Både barnehagefaglig og skolefaglig kunnskap og erfaring er relevant.

Plikten til å sikre en trygg og god overgang gjelder på et overordnet nivå og innebærer ikke et samarbeid med barnehagene og kommunen om hvert enkelt barn. For barn med omfattende hjelpebehov er det likevel nødvendig å planlegge og samarbeide om overgangen på individnivå. Kommunen må sørge for en trygg og god overgang for alle barn, og det må særlig tas hensyn til hvordan overgangen skal gjøres trygg for barn med særlige behov. Det må gjøres i god tid før skolestart.

Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene. Dette gjelder uavhengig av om informasjonen blir overført muntlig eller skriftlig.

Plikten gjelder ved overgangen fra barnehage til skole, men kommunen bør også ta kontakt med foreldre til barn som ikke går i barnehage og legge til rette for en god skolestart også for disse barna.

Overgangen fra grunnskolen til den videregående opplæringen – opplæringsloven § 9-5

Fylkeskommunen skal sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til den videregående opplæringen. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommunen om overgangen.

Formålet med regelen er at elevene skal få en trygg og god start på videregående skole.

Det er fylkeskommunen som skal sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående skole. Hva som er en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående skole er en skjønnsmessig vurdering, og vurderingene må gjøres med grunnlag i faglig-pedagogisk kunnskap og erfaring. Det er opp til fylkeskommunen å vurdere på hvilken måte de vil sørge for dette. Fylkeskommunen bør likevel ha et minimum av generelle tiltak rettet mot alle elever, for eksempel tilbud om skolebesøk. Fylkeskommunen må særlig ta hensyn til overganger som gjelder sårbare ungdommer.

Samarbeidet kan innebære overføring av personopplysninger. Behandling av slike opplysninger må skje innenfor de til enhver tid gjeldende rammene for behandling av personopplysninger, jf. opplæringsloven § 25-1.

Samarbeidsplikten til kommunen gjelder tilsvarende for private videregående skoler godkjent etter privatskoleloven. Det betyr at plikten gjelder uavhengig av om elevene kommer fra eller skal til en offentlig skole eller en privatskole godkjent etter privatskoleloven.

Plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø – opplæringsloven § 12-4

Alle som arbeider på skolen, skal følge med på hvordan elevene har det. Alle som arbeider på skolen, skal melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal snarest undersøke saken og rette opp situasjonen med egnede tiltak. Det at saken skal undersøkes snarest, betyr i praksis at undersøkelsen skal skje så snart det lar seg gjøre og at en utsettelse må kunne begrunnes.

Plikten til å følge med i bestemmelsen innebærer en plikt til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg, og seg imellom. Hvordan de ansatte skal følge med må tilpasses de konkrete omstendigheter rundt elevene, elevsammensetningen, forhold ved skoleanleggene osv. Å observere og følge med på elevene i tilknytning til ulike overganger, for eksempel fra undervisning til friminutt og motsatt, og i garderobesituasjonen ved skolestart på morgenen, vil være en naturlig del av plikten til å følge med. For elever som har en aktivitetsplan i medhold av § 12-4 fordi de ikke har det trygt og godt, kan tiltak i aktivitetsplanen være knyttet til å sørge for trygghet for eleven ved ulike overganger.

Forebyggende arbeid – opplæringsloven § 12-3

Av andre ledd i bestemmelsen går det frem at skolen skal arbeide kontinuerlig for at for at alle elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø. Det å sørge for gode og trygge overganger for elevene kan være en del av skolens forebyggende arbeid.

Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3

Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet, uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen. Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør allikevel legge til rette for foreldresamarbeid også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det.

Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2

Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.

Rådgivning om sosiale og personlige forhold - opplæringsloven § 16-2

Det følger av bestemmelsen at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever får den rådgivningen som de trenger om sosiale og personlige forhold som kan ha innvirkning på hvordan de har det på skolen. Elevene skal få rådgivning på den skolen de går på, og individuelt dersom de ønsker det. Det følger av forarbeidene at sosiale og personlige forhold kan omfatte de fleste temaer, under den forutsetningen at det virker inn på hvordan eleven har det på skolen. Det kan gjelde problemer rundt opplæringen, inkludert utfordringer rundt motivasjon, læringsmiljø osv. I tillegg kan det gjelde det sosiale på skolen. Rådgivning innebærer å gi informasjon, veiledning, oppfølging og eventuelt annen hjelp til elevene. Rådgivningsplikten må ses i sammenheng med arbeidet til skolehelsetjenesten, reglene om skolemiljø og samarbeidsplikten i § 24-1.

Private skoler

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har et tilsvarende ansvar for å sørge for en trygg og god overgang til grunnskolen og den videregående opplæringen, jf. privatskoleloven § 5-5 og § 5-6. Reglene om skolemiljøet i opplæringsloven kapittel 12 gjelder også for private skoler, jf. privatskoleloven § 2-4. Plikten til å samarbeide med foreldrene, og elevenes rett til medvirkning gjelder tilsvarende, jf. privatskoleloven § 5A-3 og § 5A-2. Skolene skal også sørge for at elevene får rådgivning om sosiale og personlige forhold, jf. privatskoleloven § 3-11a.

Samarbeid og samordning – opplæringsloven § 24-1 første og andre ledd

Skolen skal samarbeide med andre tjenesteytere på individnivå dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dersom eleven har individuell plan etter annen lov og forskrift, skal skolen delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen. Kommunen har ansvaret for å samordne tjenestetilbudet på individnivå.

Samarbeidsplikten gjelder når en elev får tjenester fra flere tjenesteytere. Tjenestene må selv gjøre en konkret faglig vurdering av hva de har plikt til å samarbeide om, hvilke andre tjenesteytere de skal samarbeide med når det gjelder de enkelte oppgavene, og en vurdering av hvor omfattende og langvarig samarbeidet vil bli. Dette vil variere ut fra behovet til den enkelte eleven. Samarbeidet skal skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt.

Referanser

Alaimo, G., & Kelly, C. (2025). School staffs' views on student non-attendence: a systematic literature review. In Frontiers in Education. doi:10.3389/feduc.2025.1599065

Grey, A., & Woods, K. (2022). Person-centred practices in education: A systematic review of research. Suppert Learning, 37(2), pp. 309-335. doi:10.1111/1467-9604.12410

Hestevik, C. H., J, L. L., Helgøy, K. V., & Borge, T. C. (2026b). Kompetanse i skolen for å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær: en kartleggingsoversikt supplert med intervjudata. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport av Kirkens Bymisjon og Respons Analyse. Hentet fra https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2024/07/Rapport_Skolefravar_2023.pdf?srsltid=AfmBOooF6u2kUta0uWwD4m6JdwIcHn2oZhY0JXF6zShGWpV621Re76o4

Nøkleby, H., Hval, G., Fernandez, S., & Njå, M. (2026b). Barn og unges medvirkning i møte med helsetjenester, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nøkleby, H., Klippen, M.-I. F., Njå, M., Langøien, L. J., Hestevik, C. H., & Berdal, G. (2026a). Skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær: en flermetodisk systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Retrieved from https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/

Sasso, I., & Sansour, T. (2024). Risk and Influencing Factors for School Absenteeism among Students on the Autism Spectrum: A Systemativ Review. Review Journal of Autism and Developmental Disorders, pp. 1-14. doi:10.1007/s40489-024-00474-x

Til toppen

På høring: nasjonal faglig retningslinje om fravær

Innhold og søk