Det bør være én ansatt fra skolen som har hovedansvar for å følge opp eleven som har fravær

• Film: Relasjoner (udir.no)
• Film: Særskilt sårbarhet (udir.no)

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av

• oppsummert forskning
• norske rapporter om barn og unges perspektiver
• intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utarbeidet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurder, se metodekapittelet.

Oppsummert forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en kartleggingsoversikt om barn og unges medvirkning (Nøkleby et al., 2026b) og en kartleggingsoversikt om samarbeid (Klippen et al., 2026). Begge kartleggingsoversiktene har resultater som er relevante for denne anbefalingen. 

Resultatene fra kartleggingsoversikten som omhandler medvirkning tyder på at gode og stabile relasjoner til fagpersoner skaper trygghet for barn og unge. Kontinuitet i kontaktpersoner fremmer åpenhet og trygget (Nøkleby et al., 2026b). 

Nedenfor beskrives relevante funn fra oversikter som inngår i kartleggingsoversikten; Barn og unges medvirkning i møter med helsetjenestene, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt (Nøkleby et al., 2026b): 

• En nøkkelfaktor for å bedre barns deltakelse og medbestemmelse i egen sak var barnets forhold til egen saksbehandler (Kennan et al., 2018).
• Barn, særlig de yngste, trenger stabile, trygge voksne som tar seg tid til å bygge en relasjon før medvirkning blir mulig (Juul et al., 2025).
• Barn opplever ofte manglende trygghet og kontinuitet i relasjoner når mange voksne byttes ut hyppig (McTavish et al., 2022).
• «Person-centret planning» eller individrettede planleggingsmetoder fungerer best når de voksne som leder prosessen ikke byttes ut, og har bygget en relasjon med barnet (Grey & Woods, 2022).
• Forutsigbar struktur og en kjent voksen gjør det lettere for eleven å delta aktivt i planlegging og beslutninger (Grey & Woods, 2022).
• Å bygge gode relasjoner pekes på som en av tre praksiser som er essensielle for at barn og unge skal oppleve medvirkning i sosiale tjenester. Relasjonen mellom barn og unge og deres saksbehandler er avgjørende for opplevelsen av deltakelse, og tillit er helt sentralt for at deltakelsen skal oppleves som meningsfull. Studier viser at stabilitet og det å ha én kontaktperson er viktig, og barn og unge verdsetter å kjenne saksbehandleren sin, samt at relasjonen kan ha et mer personlig og uformelt preg. En trygg, personlig relasjon til saksbehandleren gir barn og unge bedre forutsetninger for å delta og bli hørt i beslutningsprosesser som angår dem (Jorgensen et al., 2024).

Funn fra oversikter som inngår i kartleggingsoversikten om Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester (Klippen et al., 2026).

• Ansatte som kjenner eleven, har en bedre forutsetning for å identifisere og forstå nøkkelvariabler som opprettholder fraværsproblemer og utvikle tiltak som er personlig og meningsfulle for eleven (Boaler & Bond, 2023).
• Utvikling av effektiv kommunikasjon mellom familier, skolens ansatte og relevante aktører/tjenester er nyttig for å møte både de universelle og målrettede behovene (Boaler & Bond, 2023).
• Å ha en utpekt, navngitt kontaktperson, som kan forklare nærværsreglementet og prosesser på en respektfull måte, hjelper familiene til å forstå hvor viktige deres rolle er for å få eleven til å komme på skolen (Boaler & Bond, 2023).
• At ansatte på skolen forstår utfordringene som familiene står i og deler det med sine kollegaer, fører til en mer effektiv respons, som noen ganger inkluderte praktisk støtte som veiledning (Boaler & Bond, 2023).

Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av de systematiske oversiktene.

Norske rapporter om barn og unges perspektiver

I flere rapporter kommer det frem at barn og unge ønsker at skolen skal ta kontakt og høre hvordan det går hjemme, samt legge til rette for og ha et ekstra blikk for dem når de er på skolen. Det er nyttig at noen sitter med det koordinerte ansvaret for oppfølging og samarbeid. Videre fremhever rapportene at samordning, forutsigbarhet og faste kontaktpersoner med god relasjon til elevene er avgjørende for å skape gode relasjoner, spesielt til eleven (Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken, 2023; Redd Barna, 2025). Disse rapportene viser at barn og unge med skolefravær uttrykker et behov for én stabil og trygg voksenperson de har tillit til, og som de gjerne kan påvirke valget av.

En slik kontaktperson har en sentral funksjon, både for å bygge en relasjon til eleven og for å koordinere hjelpen eleven får. Vedkommende bygger tillit, fremmer elevens stemme i møter og legger til rette for at eleven kan fortelle om egne opplevelser og behov. En slik kontaktperson sikrer kontinuitet, og skaper trygghet i en uforutsigbar hverdag (Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken, 2023; 2025).

For at rollen skal fungere etter hensikten, må skoleledelsen sørge for at den ansvarlige får tilstrekkelig tid, kapasitet og ressurser til oppfølgingen. En slik rolle kan bidra til økt forutsigbarhet, trygghet og reell elevmedvirkning (Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken, 2023; Redd Barna, 2025).

Intervjuer med barn og unge 

I intervjuene kom det frem at ungdommen etterlyser tidlig, koordinert og tverrfaglig samarbeid, der tiltak settes inn raskt, og der fagpersoner har kompetanse på psykisk helse og skolefravær. De ønsker et samarbeid der de blir involvert og får reell medbestemmelse. Ungdommene beskriver at det er viktig å bli hørt og delta i sin egen sak.

Ekspertgruppa har fått presentert kunnskapsgrunnlaget som er beskrevet over.

Ekspertgruppa fikk presentert to ulike utkast til anbefalinger, som de vurderte kunnskapsgrunnlaget opp mot. De tidligere utkastene omhandlet en kontaktperson til eleven og en kontaktperson til foresatte, som man senere valgte å slå sammen til en anbefaling. Beskrivelsen av ekspertgruppas vurderinger av fordeler og ulemper er derfor basert på flere diskusjonsrunder, i tillegg til skriftlige tilbakemeldinger.

Ekspertgruppa vurderte fordelene som kom frem i forskningen som viktige. Forskningen viser at oppfølgingen ofte blir vanskelig fordi ansvaret deles opp, det er lite kontinuitet og rollene er uklare. En tydelig ansvarsperson kan gjøre samarbeidet bedre fra starten, hindre at ansvaret deles opp og sørge for at tiltak følges opp mellom møtene. Dette kan også gjøre situasjonen enklere for foresatte, noe gruppa mener er viktig. 

Ekspertgruppa pekte på at lederforankring er viktig, og at det må settes av nok tid og ressurser til å bygge relasjoner og sikre kontinuitet. De som har ansvar, må ha tid til å holde oversikt, følge opp eleven, dele og hente inn informasjon, og koordinere og informere andre ansatte. Formuleringen «en ansatt» åpner for at dette kan være en fagarbeider, assistent eller andre ansatte uten pedagogisk utdanning, og at det dermed ikke nødvendigvis må være kontaktlærer som har ansvaret.

Samtidig ble det også pekt på at det kan være sårbart å legge ansvaret til én person, for eksempel hvis vedkommende blir syk eller slutter. Derfor må skolen ha gode planer for kontinuitet, og legge til rette for godt samarbeid og en kultur for å dele ansvar. Den som har rollen, bør også ha kompetanse til i å bygge gode relasjoner og til å forstå og møte utfordringene eleven har. 

På bakgrunn av disse vurderingene konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved anbefalingen er større enn ulempene. En slik rolle legger til rette for tillitsfulle relasjoner og kan avlaste både foresatte og ansatte ved å tydeliggjøre ansvar, sikre kontinuitet og god samordning.

Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær. 

Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp.

Private skoler

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6.

Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf 

Bergsund, H. B., Njå, M. B., Klippen, M.-I. F., & Nøkleby, H. (2026). Forskningsgrunnlag og praksiserfaringer fra skolemiljøteam: en kartleggingsoversikt og kvalitativ studie. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Boaler, R., & Bond, C. (2023). Systemic school-based approaches for supporting students with attendence difficulties: a sustematic litterature review. Educational Psycology in Practice, 39(4), ss. 439-456. doi:10.108/02667363.2023.2233084

Forandringsfabrikken. (2023). Møt skolefravær trygt: Råd til voksne på skoler om skolefravær. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/wp-content/uploads/2025/02/Mot-fravaer-trygt_2023.pdf 

Forandringsfabrikken. (2025). Samarbeid alltid med meg. 106 elever 12-17 år om tverrfaglig samarbeid. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/rapport-samarbeid-alltid-med-meg-2025/ 

Grey, A., & Woods, K. (2022). Person-centred practices in education: A systematic review of research. Suppert Learning, 37(2), ss. 309-335. doi:10.1111/1467-9604.12410

Jorgensen, T., Seim, S., & Njos, B. M. (2024). How children and young people understand and experience individual participation in social services for children and young people: a synthesis of qaulitative studies. European Journal Of Social Work, 27(3), ss. 546-559. doi:10.1080/13691457.2023.22564910

Juul, R., Husby, I. S., Kaalvik, H., & Salkaiskiene, I. (2025). Characteristics of the qualitative research on inclusion of the youngest children in child welfare and protection work processess: A qualitative systematic review. Child & Family Social Work, 31(1), ss. 621-635. doi:10.111/cfs.13299

Kennan, D., L Brady, B., & Forkan, C. (2018). Supporting Childrens`s Participation in Decision Making: A systematic Literature Review Exploring Effectiveness of Participation Processes. British Journal of Social Work, 48(7), ss. 1985-2002. doi:10.1093/bjsw/bcx142

Klippen, M.-I. F., Hestevik, C. H., Njå, M. B., & Borge, T. C. (2026). Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

McTavish, J. R., McKee, C., & MacMillan, H. L. (2022). Foster children's perspectives on participation in child welfare processes: A meta-syntesis of qualitative studies. Plos One, 17(10). doi:10.1371/journal.pone.0275784

Nøkleby, H., Hval, G., Fernandez, S., & Njå, M. (2026). Barn og unges medvirkning i møte med helsetjenester, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/