Skolen bør tilby elever med fravær egne møter om fraværet

Hvordan legge til rette for medvirkning? (Statped )
Saannviljeghadet.no 
Bruk av tolk i barnehagen og skolen (udir.no)
Tolking i offentlig sektor (IMDi) 
Snakkemedbarn.no – Øv deg på samtaler med barn og unge (RVTS)
Avvergingsplikten og meldeplikten (Politiet)

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av: 

• oppsummert forskning 
• norske rapporter om barn og unges perspektiver 

Nedenfor er det viktigste av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, og dette ble presentert for ekspertgruppa i forbindelse med utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet. 

Oppsummert forskning 

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en kartleggingsoversikt om barn og unges medvirkning (referanse rapport 3). Den viser at voksnes, og spesielt foresattes perspektiver høres og prioriteres ofte over barnets perspektiver i møter. 

En relevant systematisk oversikt (lav kvalitet) fra kartleggingsoversikten sier noe om barn bør få tilbud om egne møter (Kennan et al., 2018). Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av den systematiske oversikten. 

Kennan et al. (2018) så på hvordan møter i barnevernet bør organiseres for at barn skal kunne medvirke. Oversikten viser både fordeler og ulemper ved at barn deltar i møter. De mest relevante funnene presenteres under.  

Fordeler med barns deltakelse på møter

• Det er noe evidens for at barns deltakelse i møter fører til at barn deltar mer i beslutningsprosesser.
• Jo flere møter de deltar på, jo mer opplever barna medvirkning. 
• Barna opplevde at det at de fikk mulighet til å delta på møter førte til at deres meninger ble mer hørt. 

Ulemper med barns deltakelse på møter 

• Møtene var ofte lite tilrettelagte for barna.  
• Dårlig tilrettelagte møter kunne føre til frykt, angst, kjedsomhet, flauhet og utrygghet hos barna. 
• Bare et lite mindretall av barna mente at deres mening i møter hadde noen påvirkning for beslutningene. 

Faktorer som påvirker om barns deltakelse i møter er positive for barnets medvirkning

• relasjonen til saksbehandler (i barnevernet)  
• støtte fra foresatte 
• mulighet til å være med å planlegge møtene 
• mulighet til å ta valg rundt møtet 
• mulighet til å komme med sine synspunkt på møtet

Arbeidsgruppa vurderte tilliten til resultatene etter forenklede prinsipper basert på GRADE, og kom frem til at tillitten er lav eller svært lav. Det er få studier, de viser ulike resultater og de passer bare delvis til spørsmålet «bør eleven få tilbud om egne møter?». I tillegg har studiene noen svakheter. Den lave tilliten betyr at ny forskning kan gi andre resultater, og at funnene må tolkes med forsiktighet. Likevel vurderte arbeidsgruppa forskningen som relevant for skolekontekst og norske forhold. Studiene i Kennan et al. (2018) er vurdert til høyt eller middels kvalitet.

Norske rapporter om barn og unges perspektiver

Barn og unge gir uttrykk for at de misliker møter der voksne tar beslutninger om dem. Dette betyr ikke at de ønsker å delta i alle slike møter, men at de ønsker å bli representert, for eksempel gjennom en person de er trygge på. De understreker samtidig at beslutninger som angår dem, bør tas i samarbeid med dem. Videre peker de på at det må avklares med den enkelte elev hvordan møter kan gjennomføres på måter som oppleves trygge og er tilpasset dem (Barneombudet, 2024; Forandringsfabrikken, 2023, 2025). 

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over. Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler, ulemper og gjennomførbarhet ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert. 
 
Ekspertgruppa vurderte fordeler med anbefalingen. Forskningen viser at møter som skreddersys for og sammen med barn kan være et godt tiltak for å få frem barnets ønsker og meninger, noe ekspertgruppa vurderte som viktig. Ekspertgruppa mente det var positivt å tilrettelegge for gode møter på en tilpasset arena som føles trygg for eleven. Forutsigbarhet og kontroll er ofte viktig for elevene, og det er derfor viktig med god planlegging sammen med eleven. En trygg arena kan bidra til å lettere få en felles forståelse for hva eleven ønsker og mener. Hvis eleven føler eierskap til møtene, samt oppfølgingen og de eventuelle tiltakene som planlegges, kan det øke motivasjonen hos eleven for tiltakene og kanskje også øke oppmøte. Slike egne møter kan øke fokuset på å få frem elevens ønsker.  
 
Ekspertgruppa vurderte også ulemper med anbefalingen. Forskningen viser at møter kan virke mot sin hensikt hvis de ikke er forberedt og tilrettelagt godt, noe ekspertgruppa vektla. De mente det var en fare for at tilrettelegging og gode forberedelser kunne glippe i praksis, da ansatte på skolen ofte har en travel hverdag. Det ble også påpekt at disse møtene ikke måtte oppfattes som en erstatning for at eleven deltar på andre relevante møter. Slike møter må ikke bli en hvilepute som fører til at man jobber mindre med medvirkning på andre arenaer eller tidspunkt. Det ble også påpekt at slike møter krever god kompetanse til å lytte og snakke med barn. Barna kan også være redd for hva som blir referert. 
 
Ekspertgruppa var opptatt av forutsetninger for at møtene skulle oppleves positivt for elevene. De var opptatt av at disse møtene må både planlegges og gjennomføres på en ryddig og transparent måte, for å ha ønsket effekt. Både forberedelser og oppfølgingspunkter må noteres ned. Det er også viktig at de voksne er bevist på at det er elevens stemme som skal høres i disse møtene og ikke de voksne, noe forskingen viste at kunne være en utfordring. Det å forsøke å forklare rammene det jobbes innenfor og hvorfor elevens stemme er viktig, kan bidra til en felles forståelse. Det er også viktig med en felles forståelse for hva som blir referatført og hvordan informasjon fra samtalen eventuelt kan videreformidles til hjemmet.  

Basert på ekspertgruppas vurderinger og den grundige gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget, konkluderer ekspertgruppa med at det å tilrettelegge for og tilby egne møter for eleven er et viktig tiltak for å styrke elevens medvirkning og ivareta individuelle behov og ønsker ved fravær. Møter som planlegges og gjennomføres i samarbeid med eleven, på en trygg og oversiktlig arena, bidrar til å fremme elevens stemme og øke motivasjonen for oppfølging og tiltak. Selv om det finnes utfordringer knyttet til gjennomføring, mener ekspertgruppa at fordelene ved denne tilnærmingen klart veier tyngre enn eventuelle ulemper. 
 

Oppfølgingsplikt – opplæringsloven § 10-6

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær.  

Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp, må  

• sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er 
• være egnet til å oppfylle formålet med oppfølgingsplikten – det vil si å jobbe for nærvær og øke elevens mulighet til å fullføre og bestå grunnskolen og den videregående opplæringen  
• sees i lys av reglene om skolemiljø og tilpasset undervisning 
• må hjelpe elevene å unngå å miste vurdering med karakter pga. fravær   

Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2 

Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Retten til medvirkning gjelder i hele avgjørelsesprosessen. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven.   

Det er en forutsetning for å kunne ytre seg fritt at eleven får informasjon. Dette følger av den generelle plikten kommunen og fylkeskommunen har til å gi informasjon etter opplæringsloven § 10-8. Det kan være informasjon om 

• situasjonen eller saken,   
• hvilke avgjørelser som skal tas, og   
• hvilke konsekvenser disse avgjørelsene kan få for eleven  
• alternative løsninger, dersom det er aktuelt  

Informasjonen må være forståelig og tilpasset de individuelle forutsetningene til eleven, f.eks.  alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.   
For at eleven skal kunne uttale seg fritt, må skolen legge til rette for at situasjonen føles trygg for eleven, og ikke utsette eleven for påvirkning eller press.   
Det er også en forutsetning at elevene får den tilretteleggingen de trenger for å kunne gi uttrykk for sitt syn.  
 
Det er ikke tilstrekkelig å la eleven ytre seg. Realisering av retten krever at det også blir lagt vekt på meningen til eleven etter alder og modenhet.  
 
Skolen skal også ta hensyn til at elever har rett til privatliv etter barnekonvensjonen artikkel 16 når skolen skal ivareta retten eleven har til å medvirke. Dersom skolen vil dele opplysninger de har fått fra eleven, med foreldrene eller andre, må skolen informere eleven om dette. Eleven skal få uttale seg om opplysningene skal deles, hvilken informasjon skolen bør gi, og hvordan skolen bør gi denne informasjonen. 

Informasjonsplikten – opplæringsloven § 10-8 

Kommunen og fylkeskommunen skal gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringen, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglene, og om de rettene og pliktene elevene ellers har.  
 
Det er skolen som i praksis må ivareta informasjonsplikten på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen stiller krav både til den generelle informasjonen som blir gitt elevene og foreldrene, og til den spesifikke informasjonen som blir gitt til enkeltelever og foreldre i forbindelse med konkrete saker.  
 
Det er ikke fastsatt krav til nærmere tidspunkt, form eller innhold når det gjelder informasjonsplikten. Skolen må finne egnede måter å gi informasjonen, som sikrer at formålet med plikten blir oppfylt.  
 
I konkrete saker skal eleven blant annet informeres om saken, hvilken informasjon de voksne har, hvilke valg og avgjørelser som kan eller skal tas, hvilke alternativ som finnes i den aktuelle situasjonen, hvilke konsekvenser disse valgene kan få, hva som vil skje etterpå, og hva som skjer med det eleven forteller. Skolen skal også legge til rette for at eleven skal få uttale seg fritt ved å gjøre det trygt og respektfullt.  
 
Det er viktig at informasjonen blir gjort tilgjengelig for alle som skal få den. Dette innebærer blant annet at informasjon om reglene må gis på en forståelig måte, og at skolen må vurdere om det er behov for tolk. Det bør også tas hensyn til at mange elever har delt bosted, og at informasjonen må nå begge hjemmene. 

Private skoler 

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Elever i slike skoler har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. Plikten til å gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for gjelder også tilsvarende, jf. privatskoleloven § 5A-8.

​​Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf 
​

Forandringsfabrikken. (2023). Møt skolefravær trygt: Råd til voksne på skoler om skolefravær. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/wp-content/uploads/2025/02/Mot-fravaer-trygt_2023.pdf 
​

Forandringsfabrikken. (2025). Samarbeid alltid med meg. Oslo: Forandringsfabrikken. 
​            Hentet fra Samarbeid-alltid-med-meg_2025.pdf 
​

Kennan, D., L Brady, B., & Forkan, C. (2018). Supporting Childrens`s Participation in Decision Making: A systematic Literature Review Exploring Effectiveness of Participation Processes. British Journal of Social Work, 48(7), ss. 1985-2002. doi:10.1093/bjsw/bcx142 

​Nøkleby, H., Hval, G., Fernandez, S., & Njå, M. (2026b). Barn og unges medvirkning i møte med helsetjenester, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet.