Skolen bør gjøre det mulig for elever med fravær å ha med seg en person de er trygge på i møter

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av: 

• oppsummert forskning 
  • resultater fra en relevant systematisk oversikt 
• norske rapporter om barn og unges perspektiver 
• intervjuer med barn og unge utført for foreliggende retningslinje 

Nedenfor er det viktigste av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, sortert etter noen av faktorene i Evidence to decition, som fordeler, ulemper og gjennomførbarhet (lenke til EtD). For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet. 

Oppsummert forskning 

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en kartleggingsoversikt om barn og unges medvirkning (referanse- rapport 3).  
 
Vi ønsket å se nærmere på resultatene fra de mest relevante systematiske oversiktene fra kartleggingsoversikten. For å velge hvilke systematiske oversikter som var mest relevante for vårt spørsmål, ble disse kriteriene benyttet:  

1. relevant for spørsmålet: hvordan fremme elevmedvirkning for å ivareta den enkelte elevs individuelle behov, for elever med fravær? ​  
2. relevante tiltak for skole​  
3. kvalitet​  
4. nordiske artikler inkludert  

Ekspertgruppa fikk presentert funn fra en systematisk oversikt (Kennan et al. 2018) fra kartleggingsoversikten, som belyste om skolen bør legge til rette for at eleven kan ha med en person hen er trygg på i møter.  
 
Kennan et al. (2018) belyste hvordan «advocacy» eller en “trygg person” kan bidra til at barn får medvirke. Nedenfor har vi av praktiske grunner valgt å kalle denne personen for en «trygghetsperson».  

Nedenfor er det viktigste av kunnskapsgrunnlaget fra denne systematiske oversikten beskrevet, sortert etter noen av faktorene i «Evidence to decition», som fordeler, ulemper og gjennomførbarhet (lenke til EtD). En forenklet fremstilling av hvor mye vi kan stole på denne forskningen ble også presentert for ekspertgruppa, se nedenfor. 

Fordeler med «trygghetsperson» på møter 

Forskningen viste at en uavhengig «trygghetsperson» for å styrke barns medvirkning: 

• gir barn mot til å delta i en voksendominert beslutningsprosess  
• reduserer maktubalansen 
• støtter barn til å delta i beslutningen som tas 
• legger til rette for at tilbakemelding om resultatet av prosessen gis til barnet 
• er effektiv for at barn med funksjonshemminger får frem sine synspunkter 

Ulemper med «trygghetsperson» på møter

Forskningen viste at en utfordring kunne være at «trygghetspersonen» har fokus på å fremme sin egen oppfatning av hva som er «barnets beste» fremfor å fremme barnets egne ønsker og meninger. 

Gjennomførbarhet

Faktorer som påvirkere om trygghetsperson er positivt for barnets medvirkning: 

• trygghetspersonen bør være uavhengig av saksbehandler (barnevernet) 
  tilliten mellom barnet og trygghetspersonen  
• trygghetspersonen må ha en tydelig rolleforståelse og forståelse av konfidensialitet 
• trygghetspersonen må ha gode kommunikasjonsferdigheter

Tilliten til resultatene presentert ovenfor 

Ekspertgruppa fikk presentert hvor mye vi kunne stole på resultatene presentert ovenfor ut fra en forenklet vurdering med GRADE-kriterier . For resultatene fra Kennan et al. 2018 ble det vurdert at vi har lav tillit til resultatene. Dette betyr at ny forskning kan vise nye resultater, og at forskningen må tolkes med forsiktighet. Dette ble vurdert på bakgrunn av at det er få studier og få deltakere. Positivt for tilliten til resultatene var likevel at det var lite variasjon i hva resultatene viste, det var stort sett bare positive resultater. Advocacy-begrepet og forskningen ble vurdert som overførbare til skolesektoren og til norske forhold og resultatene var relevante for vårt spørsmål.  Studiene som er inkludert er vurdert til høyt eller middels kvalitet.   

Norske rapporter om barn og unges perspektiver 

Barn og unge fremhever viktigheten av å delta i avgjørelser som angår dem, og kunne velge å ha med en trygghetsperson i møter. Trygghetspersonen kan bidra med å støtte, forklare og hjelpe eleven til å formidle sitt syn (Forandringsfabrikken, 2025). Eleven bør få velge en hovedstøttespiller selv, en voksen de stoler på som kan være der for dem, bidra til å finne løsninger, fremme elevens sak og gi trygghet i møter (Barneombudet, 2025). 

Intervjuer med barn og unge  

Fra intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa for foreliggende retningslinje (lenke) ble dette sitatet presentert på ekspertgruppemøtet:

«…det å liksom bare ha en du kan stole på, og som du ikke nødvendigvis føler har en stor makt over deg. Det er veldig viktig for å kunne åpne seg og få en forståelse av sin egen situasjon». 

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over. Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert. 
 
Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. Forskningen viser at en «trygghetsperson» kan bidra til å jevne ut maktforhold og hjelpe barnet med å si sin mening. Dette la ekspertgruppa vekt på. De mente også at en slik person kan gjøre det lettere for eleven å uttrykke seg, og at språket blir tilpasset eleven. En «trygghetsperson» kan også bidra til å tilpasse hvordan møtene foregår, for eksempel ved å bruke lek eller gå en tur. Personen kan gi eleven trygghet og kontinuitet gjennom hele prosessen, og gjøre det lettere for eleven å medvirke. I tillegg kan personen støtte eleven før og etter møter.  

Ekspertgruppa vurderte også noen ulemper. Forskningen viser at en utfordring kan være at en «trygghetsperson» fremmer sin egen oppfatning av hva som er barnets beste, i stedet for barnets egen stemme. Ekspertgruppa mente dette er viktig, og at rollen derfor må beskrives tydelig.  De pekte også på at det kan være negativt for eleven hvis man ikke finner en egnet person eller hvis personen ikke klarer å følge opp.  

Ekspertgruppa var opptatt av hva som må være på plass for at en «trygghetsperson» skal gi eleven trygghet og bedre mulighet til å medvirke. De mente at personen bør være en som eleven har tillit til, som ikke jobber på skolen og som er god til å snakke med barn, og som forstår rollen sin. Samtidig vurderte ekspertgruppa at det kan være krevende å finne en egnet person. Det bør derfor avklares hvem som har ansvar for dette. For små barn er det ofte få voksne å velge mellom. Det kan føre til skuffelser eller forventninger som ikke innfris hos eleven. Hvis for mange personer skal involveres og deltar på møter, kan det bli vanskelig å gjennomføre. Det er viktig at rollen som «trygghetsperson» ikke blir så krevende at en vanlig privatperson ikke klarer å følge opp. Rollen må være realistisk og gjennomførbar.  

Samlet sett mente ekspertgruppa at denne praksisen vil bidra positivt til elevens mulighet for å bli hørt og ivaretatt i skolesammenheng. På bakgrunn av dette ønsket ekspertgruppa en sterk anbefaling (bør-anbefaling) om dette. 

Elevens rett til medvirkning – opplæringsloven § 10-2 

Alle elever har uavhengig av alder, en rett, men ingen plikt, til medvirkning i alle avgjørelser som gjelder dem, og rett til å ytre sine meninger fritt. Elever skal bli hørt og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Retten til medvirkning gjelder uavhengig av elevens foreldre, og det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra elevens foreldre for å snakke med eleven. For at eleven skal kunne uttale seg fritt, må skolen legge til rette for at situasjonen føles trygg for eleven, og ikke utsette eleven for påvirkning eller press. Det er også en forutsetning at elevene får den tilretteleggingen de trenger for å kunne gi uttrykk for sitt syn.  

Private skoler 

Elever i skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2.  
  

• ​​Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf 
• ​Forandringsfabrikken. (2025). Samarbeid alltid med meg. 106 elever 12-17 år om tverrfaglig samarbeid. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/rapport-samarbeid-alltid-med-meg-2025/ ​
• Kennan, D., L Brady, B., & Forkan, C. (2018). Supporting Childrens`s Participation in Decision Making: A systematic Literature Review Exploring Effectiveness of Participation Processes. British Journal of Social Work, 48(7), ss. 1985-2002. doi:10.1093/bjsw/bcx142 
• ​Nøkleby, H., Hval, G., Fernandez, S., & Njå, M. (2026b). Barn og unges medvirkning i møte med helsetjenester, barnevern og skole: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. 
  ​​​