Skolen bør ha et samarbeid med PP-tjenesten på systemnivå om forebygging av fravær

• PP-tjenesten (PPT) (udir.no)
• Ståstedsanalysen for PP-tjenesten (udir.no)
• Laget rundt eleven (Statped)

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus samt et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget bestod av

• oppsummert forskning

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet. 

Oppsummert forskning

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny kartleggingsoversikt om tverrfaglig samarbeid internt på skolen og tverrsektorielt samarbeid mellom skolen og andre velferdstjenester (Klippen et al., 2026). 

Resultatene fra kartleggingsoversikten tyder på at samarbeid i skolen, både internt og mellom skolen og andre tjenester, innebærer en balanse mellom gode strukturer og praksiser som bygger gode relasjoner. Roller, rutiner og faste møteplasser må fungere sammen med gode relasjoner, tillit og jevn toveis kommunikasjon. Det er kombinasjonen av struktur og relasjon som gjør at praksisen fungerer. Formelle rammer, slik som skriftlige rutiner og tydelige rolleavklaringer, gir forutsigbarhet og struktur, mens uformell dialog og relasjonsbygging er viktig for å skape fleksibilitet og tillit. Resultatene tyder videre på flere forhold som bidrar til å fremme og lykkes med et godt samarbeid

• At samarbeidet er forankret hos ledere er en gjennomgående nøkkelfaktor for godt samarbeid. 
• Å ha nok tid og ressurser løftes frem som en forutsetning for å planlegge og følge opp tiltak. 
• Å ha felles målsettinger trekkes frem som viktig for koordinert og målrettet innsats 
• Felles kompetanseutvikling og kompetansedeling kan fremme samarbeid og delt fagspråk 
• Tillit, respekt og gjensidighet løftes frem som sentrale forutsetninger for å ha en god relasjon 
• Reell involvering av elever og foresatte kan styrke kvaliteten på tiltakene og gjøre dem mer relevante 

Felles for oversiktene fra kartleggingsoversikten er at samarbeid forstås som både en organisert og relasjonell praksis: Samarbeidet må forankres i roller, rutiner og møteplasser, men også utvikles gjennom tillit, dialog og felles ansvar for elevens støttebehov. Utfordringer som kan hindre godt samarbeid er uklare roller og sprikende forventninger, mangel på tid og ressurser, profesjonsgrenser, symbolsk brukermedvirkning og fragmentert kommunikasjon.  
 
En relevant systematisk oversikt (lav kvalitet) fra kartleggingsoversikten omhandler skolefravær direkte ​(Boaler & Bond, 2023)​. Resultatene fra denne tyder på at et hovedkjennetegn for å øke skoleoppmøte er betydningen av å bygge et helthetlig skolesystem som støtter nærvær. Oversikten viser at en viktig faktor i dette er kompetanseheving, for eksempel gjennom veiledning om relasjonsarbeid og felles opplæring av alle med hensyn til tidlig oppdagelse. Oversikten konkluderer med at utdanningspsykologer (educational psychologist) er godt posisjonert til å hjelpe skoler med å øke bevisstheten blant nøkkelpersonell om de komplekse faktorene knyttet til skolefravær og tilby opplæring, og til å blant annet støtte skolene med å systematisk planlegge hvordan skolene kan jobbe både universelt og målrettet. 
 
Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av den systematiske oversikten. 

Ekspertgruppa har fått presentert kunnskapsgrunnlaget som er beskrevet over.  

Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et tidligere forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Forslaget var at PP-tjenesten bør ha et samarbeid på systemnivå med skolen. Etter juridisk kvalitetssikring er subjektet endret til skolen. Ekspertgruppas vurderinger er likevel relevante og nedenfor er vurderingene oppsummert.  

Ekspertgruppa vurderte at en systematisk tilnærming til samarbeid mellom skolen og PP-tjenesten har flere fordeler. Den kan gi mer effektiv bruk av ressurser, særlig i små kommuner, ved at arbeidet rettes mer mot systemnivå. Samarbeidet kan også bidra til likere praksis og tydeligere roller. Det gir større forutsigbarhet og trygghet i hverdagen. 

PP-tjenesten kan støtte skolen ved å kartlegge behov for kompetanse, tydeliggjøre regelverk og forklare skolens handlingsrom. De kan også gjøre sin egen kompetanse mer kjent for skolene. I tillegg kan anbefalingen styrke forståelsen for tverrfaglig samarbeid og tydeliggjøre PP-tjenestens lovpålagte rolle. Dette gir et godt grunnlag for videre utvikling av praksis og kan styrke skolens forebyggende arbeid. 

Ekspertgruppa pekte også på utfordringer og hva som må være på plass for at anbefalingene skal fungere godt. Det må settes av nok tid og ressurser, og arbeidet må være tydelig forankret og prioritert i både skolen og PP-tjenesten. Alle involverte må ha en felles forståelse av hva PP-tjenesten sitt mandat og rolle. Tjenesten må ha god kompetanse om skolefravær, forebygging og arbeid på systemnivå. Utdanningene for lærere og spesialpedagoger bør gi relevant kompetanse. Ansatte i PP-tjenesten må i tillegg få mulighet til kontinuerlig kompetanseutvikling. Anbefalingen må tilpasses lokalt, ut fra hvordan kommunen er organisert og hvilke ressurser som finnes. Det er store variasjoner i hvordan PP-tjenesten er organisert, hvilken kompetanse som finnes, og hvordan mandatet tolkes. Dette kan føre til risiko for personavhengighet og ulike praksiser på tvers av kommuner og regioner. Hvis det ikke er tydelig hvilken kompetanse som kreves, kan det også bli uklart hva PP-tjenestens skal bidra med.

På bakgrunn av disse vurderingene konkluderte ekspertgruppa med at et samarbeid mellom skole og PP-tjenesten på systemnivå er et viktig virkemiddel for å forebygge skolefravær og styrke kvaliteten på skolens arbeid.   

PP-tjenesten – Opplæringsloven § 11-13  

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten «skal samarbeide med og støtte skolene i det forebyggende arbeidet for å gi et inkluderende opplæringstilbud til elever som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen».  Det at PP-tjenesten skal samarbeide med og støtte skolene i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø, innebærer at PP-tjenesten blant annet både må ha et helhetlig blikk på alle som inngår i læringsfellesskapet.  
 
PP-tjenestens samarbeid med og støtte til skolen for et inkluderende læringsmiljø, skal være preget av forebygging og tidlig innsats.  Å drive forebyggende arbeid innebær å komme i forkant av eventuelle utfordringer slik at flest mulig elever får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. I dette arbeidet må PP-tjenesten ha et helhetlig blikk på alle som inngår i læringsfellesskapet, og støtte skolene i å utvikle et inkluderende opplæringstilbud som bidrar til at elevene ikke trenger mer omfattende tilrettelegging enn nødvendig.  Det betyr likevel ikke at PP-tjenesten skal ha ansvar for å støtte skolene i det forebyggende arbeidet til skolen for hvert enkelt barn, eller at PP-tjenesten skal inn i alle klasser, og heller ikke at tjeneste får ansvar for å støtte den allmennpedagogiske kompetansen til lærerne.   
 
Det er ikke et krav at elever allerede må ha et behov for tilrettelegging før PP-tjenesten skal komme inn og støtte skolene. For å sikre at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen har skolene etter § 11-2 plikt til å følge med, melde fra og følge opp. PP-tjenesten skal støtte skolene i dette arbeidet ved behov.  
 
PP-tjenesten skal «støtte og rettleie skolane i å greie ut behov for tilrettelegging av opplæringa og i å setje inn tiltak så tidleg som mogleg når det trengst». 
Det at PP-tjenesten skal støtte og veilede skolene i utrede behov for tilrettelegging av opplæringen og i å sette inn tiltak så tidlig som mulig når det trengs, gjelder uavhengig av – og i forkant og etterkant – av en eventuell sakkyndig vurdering.   
 
PP-tjenesten skal også «hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbodet blir så inkluderande og godt tilrettelagt som mogleg».  Dette innebærer å gi konkret veiledning om utfordringer skolen har, og i tillegg bidra med kompetanse om tilrettelegging og inkludering. Det kan handle om

• å støtte skolen i oppfølgingen av gode tilretteleggingsløsninger for elever som trenger det 
• hjelpe til med kompetanseheving for å supplere kunnskapen til skolen om hva som bidrar til et inkluderende læringsmiljø og et godt tilbod for alle 

Private skoler 

PP-tjenesten har tilsvarende ansvar for skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1. 

PP-tjenesten der skolen ligger skal hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig, jf. privatskoleloven § 3-6 femte ledd. Det er den enkelte elev sin hjemkommune eller hjemfylke som har ansvar for å fatte vedtak og dekke utgiftene til individuell tilrettelegging, jf. privatskoleloven § 3-6. 

​​Boaler, R., & Bond, C. (2023). Systemic school-based approaches for supporting students with attendence difficulties: a sustematic litterature review. Educational Psycology in Practice, 39(4), pp. 439-456. doi:10.108/02667363.2023.2233084 
​

Klippen, M.-I. F., Hestevik, C. H., Njå, M. B., & Borge, T. C. (2026). Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. 
​​​