Skolen bør sikre et samarbeid med skolehelsetjenesten, på systemnivå, om forebygging og oppfølging av bekymringsfullt fravær

• Bekymringsfullt fravær: Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolen, bidra til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær - Helsedirektoratet  
• Samhandling med skole - Helsedirektoratet  
• Bekymringsfullt fravær: Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolen, bidra til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær - Helsedirektoratet 

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus, et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av 

• nasjonal faglig retningslinje
• oppsummert forskning 
• norske rapporter om barn og unges perspektiver 
• intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa
• veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier 

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet, og dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet
 

Nasjonal faglig retningslinje 

I følge nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

• Skolehelsetjenesten bør ha et samarbeid på systemnivå med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø ​(Helsedirektoratet, 2023)​. 
• Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolen, bidra til å følge opp
• elever med bekymringsfullt fravær​ ​(Helsedirektoratet, 2023)​. 

Oppsummert forskning 

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en kartleggingsoversikt om tverrfaglig samarbeid internt på skolen og om tverrsektorielt samarbeid mellom skolen og andre velferdstjenester (Klippen et al., 2026). 
 
Resultatene fra kartleggingsoversikten tyder på at samarbeid i skolen, både internt og mellom skolen og andre tjenester, innebærer en balanse mellom gode strukturer og praksiser som bygger gode relasjoner. Roller, rutiner og faste møteplasser må fungere sammen med gode relasjoner, tillit og jevn toveis kommunikasjon. Det er kombinasjonen av struktur og relasjon som gjør at praksisen fungerer. 
 
Resultatene fra kartleggingsoversikten tyder også på at formelle rammer, slik som skriftlige rutiner og tydelige rolleavklaringer, gir forutsigbarhet og struktur, mens uformell dialog og relasjonsbygging er viktig for å skape fleksibilitet og tillit. Resultatene tyder videre på flere forhold som bidrar til å fremme og lykkes med et godt samarbeid 

• Ledelsesforankring fremstår som en gjennomgående nøkkelfaktor for godt samarbeid.
• Tilstrekkelig tid og ressurser løftes frem som en forutsetning for å planlegge og følge opp tiltak.
• Felles målsettinger trekkes frem som viktig for koordinert og målrettet innsats. 
• felles kompetanseutvikling og kompetansedeling kan fremme samarbeid og delt fagspråk 
• Tillit, respekt og gjensidighet løftes frem som sentrale relasjonelle forutsetninger. 
• Reell involvering av elever og foresatte kan styrke relevansen og kvaliteten på tiltakene. 

Kombinasjon av struktur, relasjon og medvirkning gir helhetlige, bærekraftige og individtilpassede tiltak. 
 
Utfordringer som kan hindre godt samarbeid er uklare roller og sprikende forventninger, mangel på tid og ressurser, profesjonsgrenser, symbolsk brukermedvirkning og fragmentert kommunikasjon.  
 
En relevant systematisk oversikt fra kartleggingsoversikten identifiserer nøkkelfaktorer som fremmer tverrfaglig samarbeid i en skolekontekst: felles problemforståelse; tydelig kommunikasjon; og gode tverrfaglige relasjoner (Armstrong et al., 2023). Forankring og prioritering av samarbeidet fra ledelsen pekes på som en forutsetning for at samarbeidet skal lykkes. At tverrfaglig samarbeid er en integrert del av skolens rutiner, med klare målsetninger, er en forutsetning for effektivt tverrfaglig samarbeid. 
 
Se metodekapittelet for kriterier for utvelgelse av den systematiske oversikten. 
 

Norske rapporter om barn og unges perspektiver 

I rapporter om barn og unges perspektiver fremheves et ønske om å styrke laget rundt skolen og eleven, med tilgjengelige tjenester som PP-tjenesten, BUP og skolehelsetjenesten (Kirkens Bymisjon, 2023; Redd Barna, 2025). Skolefravær har mange ulike årsaker, og det trengs derfor et tett samarbeid mellom ulike tjenester, både ved forebygging og oppfølging. Tydelig ansvarsdeling, felles rutiner og planer på tvers av kommunens tjenester fremheves som viktig ​(Redd Barna, 2025)​. 

 Intervjuer med barn og unge 

I intervjuene, utført av arbeidsgruppa, kom det frem at det er ønskelig med: 
tidlig, koordinert og tverrfaglig innsats, hvor tiltak må komme raskt, og flere tjenester må jobbe sammen 
kompetansebasert samarbeid der fagpersoner som har kompetanse om psykisk helse og skolefravær blir involvert 

 Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier 

Jf. Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier har velferdstjenestene en samarbeidsplikt på systemnivå som går utover oppfølgingen av det enkelte barn, ungdom og deres familie. Samarbeidsplikten er viktig for at tjenestene skal lykkes med det forebyggende arbeidet, ved at barn og unge som trenger det får rett hjelp til rett tid. Dette forutsetter at tjenestene jobber sammen for å styrke barnas samlede oppvekst- og læringsmiljø.  Etablerte rutiner for samarbeid på systemnivå legger til rette for godt samarbeid på individnivå.  
 
Plikten til å samarbeide på systemnivå ligger til de enkelte velferdstjenestene, men tjenesteeier har det overordnede ansvaret for at plikten oppfylles. Godt samarbeid i enkeltsaker forutsetter at velferdstjenestene har etablerte samarbeidsstrukturer og rutiner, og tilstrekkelig kunnskap om samarbeidende sektorers ansvar og oppgaver. Utarbeiding av rutiner som har virkeområde på tvers av sektorer og tjenester kan bidra til enhetlig forståelse og praksis om felles ansvar ​(Arbeids- og velferdsdirektoratet; Utdanningsdirektoratet; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet; Helsedirektoratet, 2026)​. 

Ekspertgruppa har fått presentert kunnskapsgrunnlaget som er beskrevet over.   
 
Anbefalingen er et resultat av flere diskusjonsrunder i ekspertgruppa. Ekspertgruppa vurderte et tidligere forslag til anbefaling (Skolen bør, ved behov, ta kontakt med andre relevante tjenester så tidlig som mulig), men gjennom drøftinger i ekspertgruppa ble anbefalingen konkretisert til å omhandle samarbeid med skolehelsetjenesten og PP-tjenesten i enkeltsaker som to separate anbefalinger.  

Kunnskapsgrunnlaget peker mot at samarbeid på systemnivå er viktig for et godt samarbeid i enkeltsaker. Arbeidsgruppa har derfor vurdert at det bør gis en egen anbefaling som omhandler samarbeid på systemnivå mellom skolen og skolehelsetjenesten. Fordeler og ulemper opp mot denne anbefalingen ble ikke diskutert i ekspertgruppa på bakgrunn av tidshensyn. 

Samarbeid med andre tjenesteytere på systemnivå – opplæringsloven § 24-1 tredje ledd 

Skolen og skolehelsetjenesten skal samarbeide slik at de kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Slikt samarbeid kan til for eksempel omfatte drøfting av saker i anonymisert form og tilrettelegging for gjensidig veiledning og informasjon. Samarbeidet kan for eksempel forankres i samarbeidsavtaler eller gjennom faste tverrsektorielle møter, arbeidsformer og rutiner. Samarbeid på systemnivå er omtalt i tverrsektoriell veileder om samarbeidsplikten: Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier - Helsedirektoratet
 
Som en del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge skal kommunen sørge for helsetjeneste i skolen: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. §3-1 (helse- og omsorgstjenesteloven) - Lovdata  
 
Skolehelsetjenesten skal etter § 6 i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten blant annet bidra med helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid, helseopplysning, og samarbeide med skolen om tiltak som fremmer et godt psykososialt og fysisk læringsmiljø. Skolehelsetjenesten skal, jf. §9, også bidra med oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Kapittel III Tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Lovdata  

Private skoler 

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende regler om samarbeid i privatskoleloven § 3-6a tredje ledd. Det er kommunen der skolen ligger som har ansvaret for skolehelsetjenesten, jf. privatskoleloven § 3-8. 

​​Arbeids- og velferdsdirektoratet; Utdanningsdirektoratet; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet; Helsedirektoratet. (2026). Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familie. Nasjonal veileder. Helsedirektoratet. Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier ​

Armstrong, R., Schimke, E., Mathew, A., & Scarinici, N. (2023). Interprofessional pratice between speech-langugage pathologists and classroom teachers: A mixed-methods systematic review. 54(4), pp. 1358-1376. doi:10.1044/2023_LSHSS-22-00168 

​Helsedirektoratet. (2023). Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet. Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier 

​Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport av Kirkens Bymisjon og Respons Analyse. Retrieved from https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2024/07/Rapport_Skolefravar_2023.pdf?srsltid=AfmBOooF6u2kUta0uWwD4m6JdwIcHn2oZhY0JXF6zShGWpV621Re76o4 

Klippen, M.-I. F., Hestevik, C. H., Njå, M. B., & Borge, T. C. (2026). Samarbeid om oppfølging av elever internt på skolen og mellom skole og eksterne tjenester: en kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Retrieved from https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/