Skolen og PP-tjenesten bør ha relevant kompetanse til å forebygge og følge opp skolefravær

I mange tilfeller dreier skolefravær seg om sammensatte og samtidige utfordringer, der skolerelaterte, individuelle og familiære faktorer virker sammen. Risiko- og opprettholdende faktorer for fravær kan blant annet være

• utenforskap, krenkelser og mobbing 
• manglende faglig og sosial tilrettelegging av skolemiljøet 
• nevrodivergens som ADHD, autisme, Tourettes syndrom, dysleksi og
• utviklingsmessige språkvansker (DLD), inkludert sensoriske utfordringer 
• lærevansker 
• psykiske helseutfordringer, for eksempel angst, depresjon, søvnvansker, tvangslidelser (OCD) og spiseproblematikk 
• somatiske helserelaterte faktorer  
• belastninger for familien 
• minoritetsstress 

 Beskyttende faktorer for fravær kan blant annet

• gode relasjoner på skolen, både mellom elever og mellom elever og ansatte 
• relasjonell- og emosjonell støtte når skoleoppmøte er utfordrende 
• tidlig og fleksibel faglig og sosial tilrettelegging 
• godt samarbeid mellom skole- og hjem  
• trygge og gode overganger  
• elevmedvirkning  
• en likestilt og inkluderende skolehverdag og et trygt og godt skolemiljø som forebygger minoritetsstress, krenkelser og utenforskap 
• undervisning og perspektiver som er bevisste på normer i samfunnet, og som forholder seg kritisk til normer som er ekskluderende 
• ivaretagelse av søsken til eleven som har skolefravær 

• å oppdage og kartlegge tidlige tegn på skolefravær 
• å  kartlegge årsaker til fraværet, gjennom helhetlig vurdering av elevens styrker, interesser, adferdsuttrykk og utfordringer.  
• å sammenfatte og analysere resultatene fra kartleggingen til en felles forståelse som gir grunnlag for målsetting og planlegging av tiltak

Relasjonskompetanse er grunnleggende i arbeidet med skolefravær og innebærer kompetanse til å

• bygge trygge og gode relasjoner til elever og foresatte
• kommunisere tydelig og tilpasset, inkludert god samtaleteknikk som fremmer medvirkning og et godt skole-hjem samarbeid
• skape inkluderende skolemiljø som forebygger fordommer, og utenforskap og bygger demokratisk kompetanse 
• ha forståelse for og forebygge minoritetsstress blant elever med ulike sosiale og kulturelle bakgrunner, elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, og elever med nedsatt funksjonsevne

Kompetanse om tilrettelegging kan blant annet innebære

• kjennskap til relevant regelverk og reformer som for eksempel, FNs konvensjon om barns rettigheter, Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), Lov om grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, Lov om likestilling og forbud mot diskriminering 
• fleksibel og individuell tilrettelagt opplæring  
• varierte undervisningsformer 
• å sikre struktur og forutsigbarhet i store og små overganger (se anbefaling om overganger) 
• universell utforming av opplæring og skolemiljø 

Samhandlingskompetanse innebærer kompetanse til å samarbeide på tvers av fag- og profesjoner, på system og individnivå

• å kommunisere og koordinere, dele informasjon og etablere felles forståelse 
• å avklare roller og ansvar 
• å tolke og bruke relevant lovverk på tvers 
• ha oversikt over andre hjelpeinstanser og tilbud i kommunen/fylkeskommunen. 
• å ha oversikt over og kunne samarbeide med andre kommunale tjenester som kan bidra med relevant kompetanse i forebygging og oppfølging av skolefravær 
• å ha oversikt over hvor PP-tjenesten og skolene kan hente relevant kompetanse og veiledning som for eksempel gjennom andre kommunale tjenester, Statped, statsforvalter eller relevante spisskompetansemiljøer    
• ha oversikt over kompetansehevingsordninger  

• Film: Særskilt sårbarhet (udir.no)
• Film: Relasjoner | udir.no/ Gode relasjoner skaper trygge og gode skolemiljø (udir.no)
• Tilpasset opplæring og inkludering (udir.no)
• Inkluderende praksis (udir.no)
• Nulltoleranse for krenkende oppførsel (udir.no)
• Fravær i skolen (udir.no)
• Dembra - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme 
• Bekymringsfullt skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser (Statped)
• Ufrivillig opphold i utlandet (udir.no)
• Barn som ikke møter på skolen (udir.no)
• Mangfoldsrådgivere (IMDi)
• Barnets behov i sentrum (BBiS)

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av: 

• oppsummert forskning 
• intervjuer med skolemiljøteam 
• norske rapporter om barn og unges perspektiver 
• intervjuer med barn og unge utført av arbeidsgruppa 

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger er utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet.

 Oppsummert forskning 

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny kartleggingsoversikt om kompetanse i skolen for å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær (Hestevik et al., 2026b). Kartleggingsoversikten omfatter både systematiske oversikter, primærstudier, samt funn fra en ny intervjustudie utført av FHI/KSU.  

Resultatene fra kartleggingsoversikten tyder på at arbeid med bekymringsfullt skolefravær krever kompetanse på flere nivåer og fagområder, inkludert relasjonelle, pedagogiske, organisatoriske og tverrfaglige aspekter. Funnene peker særlig på betydningen av relasjonskompetanse og trygge, støttende relasjoner mellom elever og voksne som en viktig beskyttelsesfaktor for å forebygge og redusere skolefravær. Samtidig viser oversikten at manglende relasjonell støtte, lite anerkjennelse og press om rask tilbakeføring til skolen kan øke stress og svekke tillit hos elevene. 

Kartleggingsoversikten tyder videre på at det er behov for kompetanse om psykisk helse, nevrodiversitet og komplekse elevbehov, inkludert angst, depresjon, traumer, psykososiale belastninger og autisme. Funnene understreker at det er viktig å forstå hvordan stress, mistrivsel og sensorisk overbelastning kan komme til uttrykk hos elever med skolefravær, og at atferd bør forstås som uttrykk for behov fremfor motstand. Oversikten peker også på behovet for kompetanse til å avdekke og følge opp mobbing og negative skoleerfaringer. 

Funnene tyder også på at kompetanse om selve fraværsproblematikken, tidlig identifikasjon og systematisk oppfølging er sentralt. Manglende kunnskap om skolefravær kan bidra til at tidlige tegn blir oversett, og flere studier beskriver at oppfølgingen ofte preges av ad hoc-løsninger og «learning by doing», fremfor strukturert og koordinert praksis. Oversikten fremhever derfor betydningen av tydelige rutiner, felles retningslinjer og organisatorisk kompetanse for å sikre forutsigbar og helhetlig oppfølging av elever med fravær. 

Videre peker kartleggingsoversikten på betydningen av kompetanse i kommunikasjon, foreldresamarbeid og tverrfaglig samarbeid. Samarbeid mellom skole og hjem som kjennetegnes av respekt og tillit er viktig for å få en felles forståelse og forebygge konflikter om skolefravær. Samtidig understrekes behovet for tydelig rolle- og ansvarsavklaring og koordinering mellom skole, PP-tjeneste, skolehelsetjeneste og andre relevante aktører. Fleksibel og individuelt tilpasset praksis trekkes også frem som sentralt, blant annet gjennom tilpasning av krav, læringsmiljø og skoledag etter elevens behov, samt reell elevmedvirkning og fokus på mestring, motivasjon og inkludering. 

Arbeidsgruppa vurderte tilliten til resultatene etter forenklede prinsipper basert på GRADE, og kom frem funnene kan stoles på i moderat til stor grad. Hvis flere studier blir gjennomgått vil man trolig finne de samme hovedtemaene. Det er mange studier, både norske og internasjonale, som stort sett viser de samme resultatene og peker på de samme hovedtemaene. Få studier har undersøkt spørsmålet «hvilken kompetanse bør ansatte på skoler ha for å jobbe godt med å forebygge og følge opp skolefravær?», men funnene er overførbare til spørsmålet og norske forhold. De fleste studiene er gjennomført på en god måte.

Intervjuer med skolemiljøteam 

Funnene fra intervjuene med ansatte i skole- og oppvekstsektoren støtter i stor grad resultatene fra kartleggingsoversikten og utdyper at det er viktig å ha kompetanse på flere nivåer og fagområder. Informantene fremhever særlig betydningen av relasjonskompetanse, klasseledelse og evnen til å bygge trygge og tillitsfulle relasjoner til elever, foresatte, kollegaer og samarbeidende tjenester. Det pekes også på behovet for kompetanse om psykisk helse, atferd, mobbing, sosiale dynamikker og sammensatte elevbehov, i tillegg til forståelse for hvordan slike forhold kan henge sammen med skolefravær. 

Videre fremhever informantene betydningen av systemforståelse, tverrfaglig samarbeid og kunnskap om lovverk og aktivitetsplikt i arbeidet med å forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær. Samtidig beskriver de behov for tydeligere strukturer, rolleavklaringer og felles rutiner for å sikre mer systematisk, koordinert og tidlig oppfølging av elever med skolefravær. 

Norske rapporter om barn og unges perspektiver

Det løftes fram et behov for økt kompetanse og en felles forståelse av hvordan skolefravær kan forebygges og håndteres, inkludert kompetanse til å identifisere hvilke årsaker som kan ligge bak til fraværet. Barn og unge pekte også på at det er viktig at lærere blir mer bevisste på skolefravær og hvordan fravær kan forstås og følges opp ​(Kirkens Bymisjon, 2023)​Videre ble kompetanse hos lærere og andre støttespillere fremhevet som avgjørende for å forebygge og følge opp skolefravær ​(Barneombudet, 2024)​. Det ble også understreket et behov for voksne som har kompetanse til å tilpasse dialogen til elevenes forutsetninger og involvere elever i beslutninger som angår dem ​(Forandringsfabrikken, 2025)​.

Intervjuer med barn og unge 

Ungdommenes erfaringer synliggjør flere kompetansebehov. De fleste trakk frem betydningen av relasjoner og relasjonell kompetanse, særlig knyttet til trygge relasjoner og evne til å lytte. En annen kompetanse som ble løftet frem, er kunnskap og kompetanse om årsaker som kan ligge bak fraværet, som forståelse av nevrodiversitet og individuelle variasjoner.  

Videre pekte de fleste ungdommene på betydningen av tilrettelegging og variasjon i undervisningen, og dermed på behovet for pedagogisk kompetanse knyttet til fleksibilitet, variasjon i undervisningsformer, arbeidsformer, vurderingsformer, samt bruk av elevenes egne interesser i undervisningen. 

Noen elever ønsker også mer oppdagerkompetanse, slik at fravær kan fanges opp tidlig. Andre løftet frem kartleggingskompetanse for å kunne gi mer tilpasset hjelp. Til slutt ble kompetanse i elevmedvirkning trukket frem, særlig knyttet til å involvere eleven i beslutninger og anerkjenne elevens erfaringer og stemme.  

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over. 

Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert. 

Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. En felles og systematisk tilnærming til kompetanse kan gi et felles språk og en felles forståelse av skolefravær. Det kan føre til mer lik praksis og mer effektiv oppfølging. De pekte også på at tydelige roller og systematisk bruk av kompetanse gjør det enklere å samarbeide på tvers av fag. Det kan bidra til at tiltak settes inn raskere og mer målrettet der det trengs. 

Ekspertgruppa pekte også på en annen fordel ved anbefalingen: Den gjør kompetanseheving mer målrettet. De beskrev det som å «sette oppdagerkompetanse i system». At skoleledelsen har oversikt over kompetansen i organisasjonen gir både skolen og skoleeier større trygghet for at riktig kompetanse er tilgjengelig. Oversikten kan også brukes i rekruttering, fordi den tydelig viser hvilken kompetanse det er behov for. Ekspertgruppa trakk i tillegg fram at engasjement hos lærere og andre ansatte er viktig i arbeidet med å forebygge og følge opp fravær.  

Etter innspill fra ekspertgruppa er perspektiver på minoritetsstress, interseksjonalitet og normer lagt til som kompetanseområde.  

Ekspertgruppa vurderte også ulemper med anbefalingen. De mente at den kan oppleves som for generell, og at mye av dette er kompetanse skolene allerede har og jobber med. Temaene kan virke overordnede og gi kommunene stor frihet, noe som kan føre til forskjeller i praksis. Samtidig kan det ikke forventes at lærere har all denne kompetansen. Det må derfor være tydelig at kompetansen samlet må sikres i kommuner og fylkeskommuner, og ikke være skolens ansvar alene. 

Ekspertgruppa stilte spørsmål ved om skolen skal ha ansvar for kompetanse om psykisk helse.  

Samarbeid mellom skolen og spesialisthelsetjenesten kan også være krevende. Denne retningslinjen gir ikke anbefalinger til spesialisthelsetjenesten, men det er likevel viktig å løfte fram rollen deres i arbeidet med enkeltbarn og familier. 

Ekspertgruppa pekte også på at PP-tjenesten er organisert ulikt, og at det er store forskjeller i ressurser. Dette kan være en utfordring.

På bakgrunn av disse vurderingene, konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved anbefalingen veier tyngre enn ulempene. 

Krav om kompetanse i skolen – opplæringsloven § 17-1 

Etter opplæringsloven § 17-1 skal kommunen og fylkeskommunen sørge for rett og nødvendig kompetanse i skolen. Hva som er rett og nødvendig kompetanse i skolen, kan variere lokalt, og er ikke nærmere spesifisert i loven. Det er kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for å sørge for riktig og nødvendig kompetanse.  

Faglig og pedagogisk utvikling – opplæringsloven § 17-8 

Etter opplæringsloven § 17-8 følger det at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at de som er ansatt i lærerstilling, rektorer og andre ansatte i skolen får mulighet til å utvikle seg faglig og pedagogisk så de kan være på høyden med utviklingen i skolen og samfunnet.  

Dette betyr at det er kommunene og fylkeskommunenes ansvar å sørge for nødvendig kompetanseutvikling, for eksempel etter- og videreutdanning for de som jobber i skolen. Videreutdanning for lærere skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring.  

Kravet til faglig og pedagogisk utvikling gjelder både lærere og «andre ansatte» i skolen, og er derfor ikke bare avgrenset til de som er ansatt i stilling som lærer.  

Pedagogisk-psykologisk tjeneste – opplæringsloven § 11-13 

PP-tjenesten skal samarbeide med og støtte skolene i det forebyggende arbeidet for å gi et inkluderende opplæringstilbud til elever som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen. PP-tjenesten skal blant annet hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig.  

Det er kommunene og fylkeskommunene som har det juridiske og økonomiske ansvaret for at det finnes en PP-tjeneste, og at PP-tjenesten kan utføre de lovpålagte oppgavene sine. Dette forutsetter at PP-tjenesten har nødvendig fagkompetanse og ressurser til å utføre mandatet sitt. Dersom PP-tjenesten ikke har nok fagkompetanse i en sak, må det innhentes kompetanse utenfra, for eksempel fra Statped, private sakkyndige, eller andre kommunale og fylkeskommunale tjenester som for eksempel kommune- og spesialisthelsetjenesten.  

Private skoler 

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende ansvar for å sørge for rett og nødvendig kompetanse i skolen, og for at de ansatte får mulighet til faglig og pedagogisk utvikling, jf. privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav i. 

PP-tjenesten der skolen ligger skal hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig, jf. privatskoleloven § 3-6 femte ledd. 

​​Barneombudet. (2024). One size fits all? rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om skolefravær. Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/One-size-fits-all-PDF-DIGITAL.pdf 
​

Forandringsfabrikken. (2025). Samarbeid alltid med meg. 106 elever 12-17 år om tverrfaglig samarbeid. Oslo: Forandringsfabrikken. Hentet fra https://forandringsfabrikken.no/rapport-samarbeid-alltid-med-meg-2025/ 

​Hestevik, C. H., J, L. L., Helgøy, K. V., & Borge, T. C. (2026b). Kompetanse i skolen for å avdekke, undersøke og følge opp skolefravær: en kartleggingsoversikt supplert med intervjudata. Oslo: Folkehelseinstituttet. 
​

Kirkens Bymisjon. (2023). Snakk om skolefravær. En rapport av Kirkens Bymisjon og Respons Analyse. Hentet fra https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/2024/07/Rapport_Skolefravar_2023.pdf?srsltid=AfmBOooF6u2kUta0uWwD4m6JdwIcHn2oZhY0JXF6zShGWpV621Re76o4 

​Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/