Skolen bør snakke med alle elever og foresatte om fravær, nærvær og skolemiljø

• Samarbeid mellom hjem og skole | udir.no 
• Skolemiljø | udir.no 
• Fravær i skolen | udir.no 
• Trygge råd til foreldre med skolebarn | Bufdir 
• Tjenester som tilbyr foreldrestøtte | Bufdir 
• Bruk av tolk i barnehagen og skolen | udir.no 
• Tolking i offentlig sektor | IMDi 

Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag og relevante juridiske føringer. Kunnskapsgrunnlaget består av: 

• oppsummert forskning- en systematisk oversikt om skole-hjemsamarbeidet 
• en norsk rapport om barn og unges perspektiver 
• intervjuer med barn og unge utført for foreliggende retningslinje 

Nedenfor står det mest relevante av dette kunnskapsgrunnlaget beskrevet. Dette ble presentert for ekspertgruppa i forkant av utviklingen av anbefalingen. For mer informasjon om hvordan anbefalinger ble utviklet, hvordan det er søkt etter forskning og hvordan tilliten til forskningen er vurdert, se metodekapittelet. 

Oppsummert forskning 

Folkehelseinstituttet (FHI) og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet en ny systematisk oversikt om skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær (Nøkleby et al., 2026a). 

Resultatene fra den systematiske oversikten viser at relasjon og kommunikasjon er to nøkkelfaktorer for et godt skole-hjem-samarbeid. Skolen må jobbe for å bygge gode relasjoner til alle foresatte, uavhengig av bakgrunn. Gode relasjoner og etablert kommunikasjon og informasjonsflyt er viktig når utfordringer oppstår, og det er viktig for skolen å legge til rette for god og tidlig kommunikasjon med foresatte. Det er vanskeligere å etablere gode relasjoner når situasjonen blir vanskelig. Relevant informasjon må formidles begge veier, også i vanskelige situasjoner. Foresatte og skoleansatte erfarer at gode relasjoner mellom skole og hjem kan forebygge skolefravær, bidra til at fravær blir oppdaget tidlig og skape tillit og felles forståelse for elevens behov. Skolen bør ha tydelige forventninger om oppmøte og om ansvarsfordeling mellom skole og hjem. Skolen bør informere om og legge til rette for at foresatte vet hva som kjennetegner skolefravær, og hva som kan hjelpe. Oversikten viser at manglende tillit og dialog kan hindre oppfølging av fravær og skape uenighet om tiltak og ansvar.  

Oversikten viser videre at det er behov for god koordinering og utveksling av informasjon innad i skolen (for eksempel mellom kontaktlærer og faglærer), slik at foresatte møter en samlet tilnærming fra skolen.  

Norske rapporter om barn og unges perspektiver 

En norsk rapport om barns perspektiv på skolefravær ​(Redd Barna, 2025)​ viser også at systematisk arbeid for å skape gode relasjoner mellom skole og hjem er viktig. Det bør være god og tett dialog mellom hjem og skole, hvor dialog og informasjonsflyt er gjensidig. Rapporten viser at skolen bør se på foresatte som trygge støttespillere, og at skolen bør lytte til bekymringer fra foresatte. 

Intervjuer med barn og unge  

Også intervjuer med barn og unge viser at det er viktig med god informasjon mellom foresatte og lærere, og at foresatte bør få god informasjon om det som skjer på skolen.

Ekspertgruppa fikk presentert kunnskapsgrunnlaget, som beskrevet over.  

Ekspertgruppa har vurdert kunnskapsgrunnlaget opp mot et forslag til anbefaling, samt fordeler og ulemper ved forslaget. Nedenfor er vurderingene oppsummert. 
 
Ekspertgruppa vurderte flere av fordelene som kom frem i forskningen som viktige. Felles kunnskap og forståelse mellom skole og hjem om tilstedeværelse på skolen, skolens ansvar og rutiner og elevens rettigheter gir forutsigbarhet, trygghet og grunnlag for et godt samarbeid. Et etablert godt skole-hjem-samarbeid er viktig dersom fravær oppstår. Anbefalingen tydeliggjør også at skolen har et ansvar for å ta initiativ til samarbeid og bygge gode relasjoner mellom skole og hjem. Når elever og foresatte kjenner til rutiner for oppfølging av fravær, skaper det forutsigbarhet og det kan forebygge misforståelser og konflikter.     
 
Ekspertgruppa drøftet også ulemper ved anbefalingen. De pekte på at ikke alle foresatte deltar på skolens felles informasjonsmøter, og at årsakene til det kan være ulike. Videre pekte ekspertgruppa på at god kommunikasjon må gå både fra skolen til elever og foresatte, og fra elev og foresatte til skolen. Dette krever ulike måter å kommunisere på. Samtidig kan tilpasset dialog være ressurskrevende for skolene.
 
På bakgrunn av disse vurderingene, konkluderte ekspertgruppa med at fordelene ved anbefalingen veier tyngre enn ulempene.  

Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-6 

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Plikten til å følge opp, gjelder alt fravær, og ikke bare høyt fravær. Selv om plikten omfatter alt fravær, innebærer det ikke en omfattende handlingsplikt ved alt fravær.  
 
Fylkeskommunen og kommunen har et stort handlingsrom til selv å avgjøre hvordan den enkelte eleven skal følges opp, men hvordan elevene blir fulgt opp, må blant annet sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig fraværet er, være egnet til å oppfylle formålet med oppfølgingsplikten og sees i lys av reglene om skolemiljø og tilpasset undervisning.  

Samarbeid med foreldrene – opplæringsloven § 10-3 

Skolen har plikt til å samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og legge til rette for at foreldrene kan delta i samarbeidet uavhengig av språkkunnskaper, bakgrunn og forutsetninger. «Opplæringen» skal forstås vidt, og omfatter for eksempel elevens fravær. Plikten innebærer også et ansvar for skolen til å gi tilpasset informasjon om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barna sine, og hva de kan forvente av skolen.   
 
Plikten til samarbeid gjelder med mindre den kommer i konflikt med elevens selvråderett fra fylte 15 år, jf. Opplæringsloven § 24-5, og faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør allikevel legge til rette for foreldresamarbeid også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønsker det.  

Informasjon til elevene og foreldrene – opplæringsloven § 10-8 

Kommunen og fylkeskommunen skal gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringen, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglene, og om de rettene og pliktene elevene ellers har.  
 
Det er skolen som i praksis må ivareta informasjonsplikten på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsen stiller krav både til den generelle informasjonen som blir gitt elevene og foreldrene, og til den spesifikke informasjonen som blir gitt til enkeltelever og foreldre i forbindelse med konkrete saker. For eksempel skal skolen årlig informere elever og foreldre om innholdet i opplæringen og om rettighetene deres som gjelder skolemiljø. Elever og foreldre skal varsles snarest mulig dersom skolen blir kjent med at noe ved skolemiljøet kan være til skade for helsen til elevene. Elevråd og andre brukerorgan må blant annet få informasjon om alt som er viktig for skolemiljøet.  
 
Det er ikke fastsatt krav til nærmere tidspunkt, form eller innhold når det gjelder informasjonsplikten. Skolen kan for eksempel gi informasjonen på foreldremøte, i klassen, på nettsiden til skolen, gjennom læringsplattformer eller på e-post. Skolen må finne egnede måter å gi informasjonen, som sikrer at formålet med plikten blir oppfylt. Skolene kan ikke basere seg på at elevene videreformidler informasjonen til foreldrene.  
 
I informasjonsplikten ligger det et krav om aktiv og kontinuerlig informering, og skolen skal holde løpende kontakt med foreldrene gjennom opplæringsåret. Informasjonen skal gis uten ugrunnet opphold.  
 
Det er viktig at informasjonen blir gjort tilgjengelig for alle som skal få den. Dette innebærer blant annet at informasjon om reglene må gis på en forståelig måte, og at skolen må vurdere om det er behov for tolk. Det bør også tas hensyn til at mange elever har delt bosted, og at informasjonen må nå begge hjemmene.  
 

Foreldremøte – opplæringsforskriften § 11-1 

Plikten til å gjennomføre foreldremøter er regulert i opplæringsforskriften § 11-1 første ledd. Innholdet er utdypet i merknadene til bestemmelsen. Pliktene angir minimumskrav. Kommunen/fylkeskommunen kan velge et mer omfattende samarbeid og kan for eksempel velge å avholde flere foreldresamtaler.Fra 1. trinn i grunnskolen til videregående trinn 2 skal skolen i starten av hvert skoleår holde et foreldremøte der de gir informasjon om innholdet i og organiseringen av opplæringen, om hvordan foreldrene kan medvirke, og om rutiner og andre relevante forhold. Skolene bestemmer selv hvordan møtet organiseres. Informasjonen må tilpasses foreldregruppen. 

Private skoler 

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 har tilsvarende plikt som kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, jf. privatskoleloven § 5A-6. Elever i slike skoler har tilsvarende rett til medvirkning, jf. privatskoleloven § 5A-2. Plikten til å gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for gjelder tilsvarende, jf. privatskoleloven § 5A-8. I forskrift til privatskoleloven er plikten til å gjennomføre foreldremøter regulert i § 8-1. 
 
Reglene i opplæringslovens kapittel 10 gjelder tilsvarende for private skoler godkjent etter opplæringsloven § 22-1, jf. § 22-2 første ledd bokstav d. 

​​Nøkleby, H., Klippen, M.-I. F., Njå, M., Langøien, L. J., Hestevik, C. H., & Berdal, G. (2026a). Skole-hjem-samarbeid ved forebygging og oppfølging av skolefravær: en mixed-metode systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

​Redd Barna. (2025). Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet. Oslo: Redd Barna. Hentet fra https://www.reddbarna.no/aktuelt/rapportlansering-barn-og-unges-perspektiver-pa-skolefravaer/