Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen
- Utgiver:
- Utdanningsdirektoratet
- År:
- 2023
Notatet beskriver ulike sider ved standpunktvurdering som sluttvurderingsordning, inkludert styrker og utfordringer, og kunnskapsgrunnlaget på standpunktvurdering i skole.
Notatet er utviklet i samarbeid med Udirs referansegruppe på vurderingsfeltet.
Beskrivelse av standpunktordningen
For å bidra til at sluttvurderingsordningen er rettferdig og relevant over tid, ser Utdanningsdirektoratet (Udir) det som viktig å drøfte hvordan kvaliteten på standpunktvurderingen best kan ivaretas og videreutvikles. En slik drøfting må involvere de ulike aktørene i skolesektoren, både lærere, skoleeiere, skoleledere, elever og forskere.
Formålet med notatet er å gi et felles utgangspunkt for diskusjon og prioriteringer for videre arbeid, og legge grunnlag for en bred involvering i sektoren.
Bakgrunn
Udir har tatt initiativ til et forarbeid for å få mer kunnskap om dagens ordning og hvilke behov for forbedringer lærere, skoleledere, skoleeiere, elever, forskere og andre involverte ser. Notatet er del av dette forarbeidet.
Arbeidet skjer i samarbeid med Udirs referansegruppe på vurderingsfeltet. Gruppen består av representanter fra Elevorganisasjonen, Lektorlaget, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, KS, Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU), Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sametinget og statsforvalterne.
Noen kjennetegn ved standpunktvurderingen
Et fellestrekk ved de nordiske landene er at standpunktkarakterer utgjør en viktig del av sluttvurderingsordningene. I notatet peker vi på noen kjennetegn ved standpunktvurderingen i norsk kontekst:
- lokalt handlingsrom og tillit til lærerprofesjonen
- bredt spekter av vurderingsformer og sammenheng med opplæringen
- faglig skjønn innenfor felles tolkningsrammer
- faglærers doble rolle
Områder det kan være behov for å se nærmere på
På bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget vi har per i dag, har vi identifisert seks overordnende behov:
- mer kunnskap
- tydeliggjøre av hva kvalitet i standpunktvurdering kan handle om
- beskrive av hva pålitelighet i standpunktvurderingen innebærer
- sette tydeligere rammer for tolkningsfellesskap
- styrke kompetansen på standpunktvurdering
- ulike rammebetingelser – behov for ulike tilnærminger i fag
Underveisvurdering er en viktig dimensjon på tvers av områdene beskrevet over. Det bør det tas høyde for i det videre arbeidet med standpunktvurdering. Det bør være en god sammenheng mellom den opplæringen og vurderingen som skjer underveis, og standpunktvurderingen.
Elevinvolvering peker seg spesielt ut som en utfordring knyttet til underveisvurderingen.
Vurderingsordninger, inkludert standpunktvurdering, må støtte opp under intensjonene i underveisvurderingen og en opplæring som legger vekt på elevens aktive rolle og et trygt og godt læringsmiljø.
Refleksjonsspørsmål – hvordan kan notatet brukes til lokalt utviklingsarbeid?
Notatet kan gi et felles utgangspunkt for refleksjoner om standpunktvurdering blant lærerne på skolen, i kommunen eller i fylkeskommunen. Det kan også være relevant å involvere elever i diskusjoner om standpunktvurdering. Nedenfor har vi laget forslag til refleksjonsspørsmål som dere kan bruke.
Ulike forhold og elementer som er av betydning for standpunktvurdering
I del 5 og 6 peker notatet på ulike forhold og elementer som er av betydning for standpunktvurdering
- Hva vet vi om standpunktvurdering og praksisen hos oss?
- Hva er styrkene og utfordringene hos oss?
Kvalitet i standpunktvurdering
Del 6.2 i notatet beskriver hva kvalitet i standpunktvurdering kan handle om.
- Hva legger vi i hva som kjennetegner en god standpunktvurderingspraksis, og hvordan ivaretar vi dette i praksis?
Utvikle felles forståelse
Del 4.2.1, 5.5 og 6.4 i notatet beskriver hva som kan være sentralt for å utvikle felles forståelse (tolkningsfellesskap).
- Hva er, etter deres mening, viktig å få en felles forståelse om når det gjelder standpunktvurderingen?
- Har vi en felles forståelse av standpunktvurdering i samme fag/fagområde på vår skole, i vår kommune eller i fylkeskommunen, og hvordan kan vi videreutvikle denne?
Organisering av kompetanseordningene og hvordan standpunktvurdering blir ivaretatt i ordningene
Del 4, 5.7 og 6.6 i notatet beskriver organisering av kompetanseordningene og hvordan standpunktvurdering blir ivaretatt i ordningene.
- Hvordan kan vi videreutvikle vår praksis rundt standpunktvurdering, og hva har vi behov for å få mer kompetanse på?
Underveisvurdering har betydning for standpunktvurderingen
Del 2.2 og innledningen av del 6 peker på at underveisvurdering har betydning for standpunktvurderingen. Den er derfor en dimensjon det også bør tas høyde for i det videre arbeidet på standpunktvurdering. Blant annet er elevens aktive rolle sentral i elevenes læringsprosess.
- Hvordan jobber dere med å ivareta elevperspektivet i vurderingspraksisen?
- På hvilken måte kan standpunktvurderingen støtte opp om en opplæring som legger vekt på elevens aktive rolle, og et trygt og godt læringsmiljø?
1 Innledning og bakgrunn
Standpunktkarakterer utgjør den største andelen av karakterene på vitnemålet. De har derfor stor betydning for inntak til videregående opplæring, for opptak til videre studier og for framtidig arbeidsliv. Elevene får standpunktvurdering i alle fag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og de fleste lærere er involvert i å sette standpunktkarakterer.
For å bidra til at sluttvurderingsordningen er rettferdig og relevant over tid, ser Utdanningsdirektoratet (Udir) det som viktig å drøfte hvordan kvaliteten på standpunktvurderingen best kan ivaretas og videreutvikles. Derfor har vi tatt initiativ til et forarbeid (se tekstboks) for å få mer kunnskap om utfordringer og hvilke behov for forbedringer lærere, skoleledere, skoleeiere, elever, forskere og andre involverte ser. Forarbeidet skal munne ut i en plan for et langsiktig arbeid for å videreutvikle kvaliteten på standpunktvurderingen.
Dette notatet er en del av forarbeidet og er utviklet i samarbeid med Udirs referansegruppe1 på vurderingsfeltet. I tillegg har vi fått innspill fra blant annet statsforvalterne og fagpersoner i universitets- og høgskolesektoren (UH) i prosessen.
Formålet med notatet er å beskrive ulike sider ved standpunktordningen som sluttvurderingsordning og beskrive kunnskapsgrunnlag vi har om standpunktvurdering. Vi har avgrenset beskrivelsen til standpunktvurdering i skole. Vi beskriver blant annet styrker og utfordringer med denne sluttvurderingsordningen, og drøfter hva kvalitet i standpunktvurdering kan handle om. Notatet er ment å gi et felles utgangspunkt for diskusjon og prioriteringer i det videre arbeidet.
Notatet er basert på det kunnskapsgrunnlaget og de innspillene vi har fått til nå (per mars 2023), og vil kunne oppdateres på bakgrunn av ny kunnskap.
Dette notatet kan ses i sammenheng med Eksamensgruppas rapport om kunnskapsgrunnlaget for evaluering av eksamen (Blömeke mfl., 2019), og kan bidra til å klargjøre forholdet mellom standpunkt og eksamen. Det er en del fellestrekk ved sluttvurderingsordningene. Samtidig ser vi det som viktig å beskrive standpunktvurderingen ut fra denne vurderingsordningens egenart. I forarbeidet er det blitt særlig tydelig at det er viktig å løfte fram både styrker og utfordringer denne sluttvurderingsordningen.
En styrke ved ordningen er at den bygger på et stort lokalt handlingsrom og på tillit til lærerprofesjonen. Videre er det en styrke at elevens faglærer, som setter standpunktkarakter, kan bruke et bredt spekter av vurderingsformer og få informasjon om elevens utvikling av kompetanse over lengre tid. Eleven kan også få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Ordningen gir også mulighet til å ivareta en god sammenheng mellom opplæringen, underveisvurderingen og sluttvurderingen. Samtidig stiller det lokale og profesjonelle handlingsrommet krav til at prosessene rundt standpunktvurderingen er gode, og kan gi utfordringer med å sikre likhet og rettferdighet på tvers av lærere eller på tvers av skoler. En annen utfordring er at det er lite beskrevet hva som skal til for å sikre en likeverdig og relevant standpunktpraksis.
Forarbeid til et langsiktig arbeid på standpunktvurdering (2022-2023)
Målet med forarbeidet er
- å drøfte og få en felles forståelse av nåsituasjon og målbilde
- å vurdere hvordan vi vil innhente mer kunnskap om praksis
- å drøfte relevante tilnærminger og tiltak for et langsiktig arbeid, blant annet hvordan vi kan involvere fagmiljøer fra UH
Ambisjonen er at forarbeidet skal gi et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide en plan og en felles retning for et langsiktig arbeid med å videreutvikle kvaliteten på standpunktvurderingen.
Udir legger vekt på betydningen av tett dialog med lærerprofesjonen, skoleledere, Elevorganisasjonen, skoleeiere, statsforvalterne og andre relevante fagmiljøer i denne prosessen. Referansegruppen for vurderingstiltak blir en viktig arena for diskusjon og innspill i dette arbeidet.
2 Standpunktvurdering – formål, rammer og ansvar
I denne delen går vi gjennom føringer for standpunktvurdering. Både læreplanene i de ulike fagene og forskriften til opplæringsloven gir føringer for fastsettingen av standpunktkarakterer.
2.1 Føringer for standpunktvurdering i regelverket
Individuell vurdering er regulert i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Individuell vurdering for voksne deltakere er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 4. Bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 (heretter kalt forskriften) er også utdypet i rundskrivet Individuell vurdering Udir-2-2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020a).
Bestemmelsene om vurdering i forskriften ble revidert i lys av endringene i nytt læreplanverk (LK20/LK20S). De trådte i kraft 1. august 2020. Det læringsfremmende formålet ved vurdering er videreført og forsterket, og sammenhengen mellom verdiene i overordnet del og underveisvurderingen er blitt tydeligere. Føringene for standpunktvurdering er i stor grad videreført, men med noen mindre justeringer.
Formålet med vurdering i fag er å fremme læring og bidra til lærelyst underveis i opplæringen. I tillegg skal vurderingen gi informasjon om kompetanse underveis og til slutt (§ 3-3 i forskriften). All vurdering som skjer før avslutningen av et fag, er underveisvurdering og skal være en integrert del av opplæringen.
Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen, lærekandidaten, praksisbrevkandidaten eller deltakeren ved avslutningen av opplæringen i faget (§§ 3-14 i forskriften).
Føringer for fastsetting av standpunktkarakterer (forskrift §§ 3-3, 3-15)
- Faglærer har ansvar for å sette standpunktkarakter.
- Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen i fag. Kompetansen skal forstås i lys av teksten Om faget i læreplanen.
- Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har ved avslutning av opplæringen.
- Eleven skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsetting av standpunktkarakter.
- Eleven skal ha fått mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter.
- Kompetanse som eleven har vist i løpet av opplæringen, er en del av vurderingen når standpunktkarakteren skal fastsettes.
- Forutsetninger, fravær, orden og oppførsel skal ikke inngå i vurderingen. Innsats skal bare være en del av vurderingen i fag hvor det står spesifikt i læreplanen.
Forskriften (§ 3-5) angir en overordnet karakterbeskrivelse av seks ulike nivåer av kompetanse. Departementet kan i læreplanverket fastsette at uttrykket bestått / ikke bestått eller deltatt / ikke deltatt skal brukes i stedet for tallkarakterer.
2.2 Betydningen av underveisvurdering for standpunktkarakteren
Underveisvurdering har høy relevans for standpunktvurderingen, fordi læreren får kunnskap om elevens faglige ståsted og progresjon. Læreren må ikke utelukkende fastsette standpunktkarakteren på bakgrunn av kompetanse eleven har vist ved avslutningen av opplæringen. Kompetanse eleven har vist i løpet av opplæringen, er en del av vurderingen når læreren skal fastsette standpunktkarakteren. Læreren må imidlertid vurdere i hvilken grad kompetanse eleven har vist underveis i opplæringen, gir relevant informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen.
I opplæringen veksler læreren ofte mellom å vurdere elevens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i de ulike delene av faget hver for seg og i sammenheng. I standpunktvurderingen skal læreren imidlertid se etter hvilken samlet kompetanse eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen i faget. Læreren skal bruke sitt faglige skjønn til å gjøre en samlet vurdering av elevens kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen i faget.
Å skape god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering handler mye om at læreren er i dialog med elevene om utviklingen deres i faget. Det innebærer blant annet at elevene vet hva som er forventet underveis og på slutten av opplæringen, og at de får veiledning om videre læring for å øke kompetansen.
2.3 Klage på fastsetting av standpunktkarakter
Standpunktkarakterer er enkeltvedtak som eleven har rett til å klage på2 dersom eleven mener at gjeldende regler for fastsetting av standpunktkarakterer i forskriften ikke er fulgt. Eleven har også rett til å klage dersom eleven ikke har blitt vurdert i faget (vedtak om IV). Foresatte kan klage på vegne av eleven fram til eleven fyller 18 år.
Faglærer skal i sin begrunnelse redegjøre for hvordan standpunktkarakteren i faget er fastsatt. Rektor skal alltid uttale seg før klagesaken oversendes til klageinstansen.
For grunnskolen er det Statsforvalteren som er klageinstans. For videregående opplæring er det fylkestinget eller den de delegerer til. Klageinstansen skal vurdere om standpunktkarakteren er satt i samsvar med reglene for fastsetting. Det betyr at klageinstansen ikke tar stilling til om karakteren er riktig.
Udir har utarbeidet en veileder for å støtte klageinstansene og legge til rette for en felles praksis i klagebehandlingen.
2.4 Ansvar og roller
Lærere, skoleledere og skoleeiere har vesentlige roller og vesentlig ansvar knyttet til gjennomføring, fastsetting og kvalitetssikring av standpunktvurdering.
Det er faglæreren som setter standpunktkarakteren (forskrift § 3-15). Rektor kan imidlertid kreve at faglæreren gjør en ny faglig vurdering hvis rektor er i tvil om at reglene for fastsetting av karakterer er fulgt. Rektor har ansvaret for at det blir gjort enkeltvedtak om å ikke gi standpunktkarakterer i fag.
Skoleeieren har et overordnet ansvar for å ivareta elevens rett til vurdering og skal sørge for at alle som foretar vurdering, følger regelverket (forskrift § 3-2). Skoleeieren skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriften til loven er oppfylt (opplæringsloven § 13-10). Kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges (kommuneloven § 25-1).
Statsforvalteren er statens representant i fylket og et viktig bindeledd mellom fylkeskommuner/kommuner og sentrale myndigheter. Statsforvalteren har blant annet ansvar for å informere og veilede fylkeskommunale, kommunale og private skoleeiere etter opplæringsloven og friskoleloven. Statsforvalteren fører også tilsyn med de offentlige skolene. Tilsynet retter seg først og fremst mot skoleeier (dvs. kommunen og fylkeskommunen) som har det overordnede og juridiske ansvaret for at skolene følger regelverket. Avhengig av hvilket område det føres tilsyn med, kan skoler i praksis bli involvert i tilsyn. Statsforvalteren har også ansvar for behandling av klager, for eksempel på standpunktvurdering i grunnskolen.
De nasjonale myndighetene har et overordnet ansvar for læreplanverket og regelverket. Udir fører tilsyn med privatskoler (tidligere friskoler) og gjennomfører felles nasjonale tilsyn i samarbeid med Statsforvalteren.
2.5 Nye læreplaner med nytt kompetansebegrep og endret struktur
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen. Når læreren fastsetter standpunktkarakteren, skal elevens samlede kompetanse vurderes. Det betyr at læreren må se kompetansemålene i sammenheng. Det er en helhet i læreplanen, og de ulike delene henger sammen. Standpunktvurdering forutsetter derfor en god forståelse av læreplanen.
Fra høsten 2020 ble en ny overordnet del3 og nye læreplaner innført i grunnskolen og den videregående opplæring som en del av det nye læreplanverket LK20/LK20S. Endret kompetansebegrep og de nye læreplaner i fag innebærer større vektlegging av elevens og lærlingens evne til refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring og av elevens og lærlingens aktive rolle i læringsprosessen. Med fagfornyelsen skal læreplanene være et godt arbeidsverktøy for lærerne og støtte opp om en læringsfremmende og rettferdig vurderingspraksis (Meld. St. 28 (2015–2016)).
Læreplanene har fått ny struktur. Det får konsekvenser for hvordan man skal forstå og tolke kompetansemålene og sammenhengen mellom dem. Delen Om faget i læreplanen består av fagets relevans og sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. Denne delen tydeliggjør sammenhenger mellom overordnet del og kompetansemål i fag, og den gir en ramme for å tolke og forstå kompetansemålene i læreplanen.
Alle kompetansemålene er utledet av kjerneelementene, og kjerneelementene er derfor med på å tydeliggjøre hva som utgjør den samlede kompetansen i faget4. Dette understreker at kompetansemålene står i en kontekst, og at de ulike delene av læreplanen må ses i sammenheng. Det er derfor tydeliggjort i forskriften at kompetansemålene i de nye læreplanene skal forstås i lys av teksten Om faget i læreplanen. Det er ikke nytt i LK20/LK20S at de ulike delene av læreplanen må ses i sammenheng, men det er nytt at denne sammenhengen presiseres i forskriften.
Læreplanene i fagfornyelsen har også fått egne tekster om underveis- og standpunktvurdering (på de trinnene dette er relevant for). Tekstene er basert på innholdet i vurderingsforskriften5 og er ment å gi støtte til lærernes arbeid med vurdering i fag. Sammenhengen mellom læreplanene og bestemmelsene om vurdering i forskriften er på denne måten blitt tydeligere i de nye læreplanene.
Læreplanene i fag fastsetter også hvilken sluttvurdering eleven skal få etter endt opplæring i faget. Alle andre bestemmelser om vurdering er generelle, gitt i forskrift til opplæringsloven og ikke knyttet til fag.
2.6 Samisk opplæring og opplæring på samisk
Den samiske eleven kan i sin videste betydning omfatte alle elever innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, uavhengig av etnisk eller språklig bakgrunn.
Alle elever i grunnskolealder som bor i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til opplæring i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk, enten som førstespråk eller som andrespråk. Alle samiske elever som bor utenfor samiske distrikter, har rett til opplæring i samisk. Det betyr at samiske elever har rett til å lære ett av de tre samiske språkene som første- eller andrespråk uansett hvor de bor i landet.
Dersom kommunen/fylkeskommunen ikke kan gi opplæring i samisk med kvalifiserte lærerkrefter, vil elevene ha krav på alternative former for opplæring, jf. § 6-2 i opplæringsloven og § 7-1 i forskriften. Slik alternativ opplæring betyr i praksis ofte tilbud om fjernundervisning.
Elever som bor i samiske distrikter, har rett til opplæring på samisk i alle fag. Opplæringen skal følge læreplanene i Kunnskapsløftet samisk (LK20S). Grunnskoleelever som bor utenfor de samiske distriktene, har rett til opplæring på samisk i andre fag hvis minst ti elever i en kommune ønsker det. Kommunen kan bestemme at alle elever skal ha opplæring i samisk.
3 Standpunktvurdering som sluttvurderingsordning
Dagens sluttvurderingsordninger er standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og karakterer i fag- og svenneprøve, praksisbrevprøve, kompetanseprøve og godkjenning etter realkompetansevurdering.
Oversikten nedenfor gir et bilde av det totale omfanget av karakterer som fastsettes per år fordelt på lokalt gitt eksamen, sentralt gitt eksamen og standpunkt (Blömeke mfl., 2019)6. Oversikten viser at standpunktkarakterer utgjør den største andelen av karakterer som fastsettes årlig.
| 10. trinn | VGO studieforb.7 | VGO yrkesfag | VGO samlet | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | % | Antall | % | Antall | % | Antall | % | |
| Lokal gitt eksamen | 57 131 | 5 % | 62 994 | 7 % | 42 816 | 11 % | 105 826 | 8 % |
| Sentral gitt eksamen | 74 435 | 7 % | 139 051 | 15 % | 2 678 | 1 % | 141 757 | 11 % |
| Standpunkt | 932 854 | 88 % | 736 711 | 78 % | 359 488 | 89 % | 1 084480 | 81 % |
| Sum | 1 064420 | 100 % | 938 756 | 100 % | 404 982 | 100 % | 1 332063 | 100 % |
3.1 Noen kjennetegn ved standpunktvurdering som sluttvurderingsordning
3.1.1 Lokalt ansvar og tillit til lærerprofesjonen
Standpunktvurdering er en del av ordinær opplæring og oppfølging, og er dermed et ansvar som i stor grad ligger til lærerprofesjonen og det lokale nivået. Noen kjennetegn ved standpunktvurderingen er at man har et stort lokalt og profesjonelt handlingsrom, og at den bygger på stor tillit til lærerprofesjonen. Forskriften og læreplanene gir føringer og rammer for det lokale handlingsrommet og for hvordan standpunktvurderingen skal skje, jf. del 2.1. Føringene for standpunktvurderingen gjenspeiler på mange måter det handlingsrommet som ligger til grunn for læreplanene.
Med et stort lokalt handlingsrom følger også et lokalt ansvar for å følge opp og tilrettelegge for prosesser og arenaer som ivaretar kvaliteten på standpunktvurderingen. Handlingsrommet gir muligheter for å se standpunktvurderingen i sammenheng med læreplaner, opplæring og underveisvurdering.
Statsforvalteren har en viktig rolle når det gjelder å informere og veilede skoleeiere og skoler om regelverket som rammer inn det lokale handlingsrommet, i tillegg til å føre tilsyn med at regelverket blir fulgt. Ulike nasjonale virkemidler støtter opp under det lokale ansvaret, inkludert lokalt arbeid med læreplaner og vurdering (beskrevet i del 4).
3.1.2 Bredt vurderingsgrunnlag og sammenheng med opplæringen
En styrke ved standpunktvurdering er at faglæreren kan bruke et bredt spekter av vurderingsformer, og at vurderingen er basert på gjentatte observasjoner av elevens kompetanse over lengre tid. Dette gir faglæreren viktig informasjon om elevens utvikling av kompetanse, i tillegg til at eleven får vist kompetanse i ulike sammenhenger. På denne måten kan lærerne tilpasse vurderingen etter hva som er vektlagt i opplæringen. Det gir dessuten stor fleksibilitet i hvordan elevene skal involveres i opplæringen. Når læreren fastsetter en standpunktkarakter, er det vesentlig at eleven har fått mulighet til å utvikle og vise kompetanse på flere og varierte måter.
Når faglæreren har ansvaret for både underveis- og standpunktvurdering, gir dette mulighet for å skape god sammenheng mellom opplæringen og sluttvurderingen. Gjennom underveisvurderingen følger læreren elevens progresjon i faget over tid og får viktig informasjon om oppnådd kompetanse. Læreren kan bruke denne informasjonen som en del av grunnlaget for standpunktvurderingen, så lenge den gjenspeiler den kompetansen eleven har oppnådd mot slutten av opplæringsperioden.
3.1.3 Faglig skjønn innenfor felles tolkningsrammer
Grunnlaget for standpunktvurderingen er kompetansemålene i læreplanen i faget. Lærerne skal sette karakter basert på faglig skjønn ut fra tolkningen av læreplanen og i tråd med kravene i forskriften.
Kompetansemålene i læreplanene er åpne i betydningen at de bare beskriver kompetansen elevene skal oppnå i opplæringen. Elevene skal kunne arbeide med kompetansemålene på ulike måter.
Åpne kompetansemål gir lærerne stort handlingsrom til å tilpasse opplæring, velge konkret innhold og ta i bruk ulike arbeids- og vurderingsformer. Det innebærer at innholdet i opplæringen kan variere innenfor rammene av læreplanen og føringene i forskriften. Læreplanen er en faglig, fagdidaktisk og pedagogisk tekst som gir rammer for lærernes bruk av skjønn. Teksten Om faget og de øvrige delene av læreplanen gir også en kontekst for hvordan kompetansemålene skal forstås (jf. del 2.5).
Lærere vil kunne lese læreplanen ulikt og ha ulike tolkninger av hva de skal legge til grunn for standpunktvurderingen. Derfor kommer vi ikke utenom at standpunktvurdering handler om skjønnsmessige vurderinger. Det faglige skjønnet kan imidlertid utvikles og kalibreres i et tolkningsfellesskap med andre lærere som også skal fastsette standpunktkarakterer. Føringene i forskriften stiller i tillegg krav til fastsettingen av standpunktkarakterer, som skal sikre likebehandling og elevenes rettssikkerhet. Elevene har mulighet til å klage på formelle feil ved fastsettingen av standpunktkarakterene, det vil si at karakteren ikke er fastsatt i tråd med regelverket.
3.1.4 Faglærerens doble rolle
Vurderingen underveis i opplæringen skal fremme læring og utvikling. Det skal være rom for å prøve og feile. Elevene skal dessuten være trygge på at hensikten med underveisvurderingen er å hjelpe dem med å utvikle kompetanse. Samtidig skal læreren ved slutten av opplæringen ha tilstrekkelig informasjon om elevens kompetanse til å kunne sette en standpunktkarakter. "I overordnet del fremheves det at:
"skolen og lærerne må balansere behovet for informasjon om elevenes læring med eventuelle uønskede konsekvenser av vurdering."
Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø.
Faglæreren må dermed finne en balanse mellom å være den som har ansvaret for å veilede og støtte elevene underveis i opplæringen, og å være den som har ansvaret for å fastsette standpunktkarakteren.
Både underveis- og standpunktvurdering kan ha stor betydning for elevenes læring, motivasjon og selvbilde. Standpunktkarakterene har i tillegg direkte konsekvenser for elevenes valgmuligheter og yrkesvalg. Vurdering kan derfor skape flere etiske dilemmaer. Relasjonen mellom lærer og elev kan derfor være både en styrke og svakhet ved standpunktvurderingen.
3.2 Forholdet mellom standpunkt og eksamen
Både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er sluttvurderinger som skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. De to karakterene må imidlertid anses som ulike uttrykk for sluttkompetanse, fordi rammene for karakterene er ulike. Dermed er karakterene heller ikke direkte sammenlignbare.
Standpunktkarakteren skal være et uttrykk for elevens samlede kompetanse ved avslutningen av opplæringen. Den er dessuten basert på et bredere vurderingsgrunnlag over lengre tid enn det som er tilfellet for eksamenskarakteren.
Eksamenskarakteren er et uttrykk for den kompetansen eleven viser på eksamen. Eksamen skal gi kandidaten anledning til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen (forskrift § 3-22). Hvor stor del av læreplanen eksamen dekker, vil kunne variere ut fra eksamensform, tidsramme og måten kompetansemålene er formulert på i læreplanen.
Eksamensgruppa (Blömeke mfl., 2019) peker på at eksamen har flere uformelle roller i systemet for sluttvurdering utover det formålet som kommer fram i forskriften (sluttvurdering), blant annet:
- Heve kompetanse /videreutvikle vurderingspraksis: Det er i hovedsak lærere som både utvikler og sensurerer lokalt gitt og sentralt gitt eksamen8. Eksamen innebærer at man over tid involverer mange lærere.
Arbeid knyttet til eksamen medfører at faglærere må diskutere læreplan og vurdering, inkludert karaktergiving, med faglærere fra andre skoler. Eksamen har derfor stor betydning for profesjonaliseringen av lærernes vurderingspraksis og for utviklingen av et tolkningsfellesskap knyttet til vurdering og læreplan (Blömeke mfl., 2019; Gamlem mfl., 2023). Ved å få erfaring som ekstern sensor eller eksaminator får lærere et utgangspunkt for å diskutere, justere og videreutvikle egen opplærings- og vurderingspraksis.
- Påvirke/styre opplæringen: Eksamen kan styre forståelsen og praktiseringen av læreplaner og på den måten påvirke underveis- og standpunktvurderingen i fag. Eksamensgruppa peker på at man gjennom eksamenssystemet anerkjenner, enten tilsiktet eller utilsiktet, hva som anses som viktig i læreplanen (Blömeke mfl., 2019). Dette kan både ha en positiv og en begrensende påvirkning på forståelsen av læreplaner og vurderingspraksis.
Tidligere eksamensoppgaver kan brukes i opplæringen og underveisvurderingen (se også neste punkt). Samtidig er eksamensoppgaver utviklet for å gi kandidaten mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen. De har ikke som mål å gi grunnlag for å vurdere samlet kompetanse i faget (jf. kravet til standpunktvurdering). Hvis tidligere eksamensoppgaver blir brukt som for eksempel (heldags)prøver i opplæringen, og dette alene legger grunnlaget for å vurdere elevens kompetanse inn mot halvårs- eller standpunktvurdering, kan eksamen bidra til en for smal forståelse av læreplanen. Dette utgjør derfor ikke et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.
- Støtte læring og undervisning: Eksamen kan ha en læringsfremmende rolle ved at lærere bruker tidligere eksamensoppgaver for å eksemplifisere/synliggjøre hva som kan være forventet kompetanse ved avslutning av opplæringen, og for å diskutere kompetanse i fag, progresjon og kjennetegn på måloppnåelse med elevene. På denne måten kan eksamen støtte læringsprosesser i opplæringen. Eksamensoppgaver alene er normalt ikke tilstrekkelig for å synliggjøre forventet kompetanse til standpunktvurderingen.
- Støtte i skolens kvalitetsarbeid: Det har vært en relativt utbredt praksis at lærere, skoler og skoleeiere bruker eksamenskarakterene som en kvalitetssikring av skolenes standpunktvurdering, ved å sammenligne eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i fag for å vurdere systematiske avvik over tid (NOU 2023:1). Standpunkt- og eksamenskarakterer er imidlertid to ulike uttrykk for sluttkompetanse, med forskjellig vurderingsgrunnlag og ulike premisser for karaktersettingen og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Meld. St. nr. 28 Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet (2015–2016) understreker at sammenligning av karakterer er mest hensiktsmessig for å se om det er systematiske avvik fra den nasjonale, gjennomsnittlige differansen mellom standpunkt og eksamen over tid. Dette bør derfor bare være én av flere kilder til kunnskap om praksis i skolen.
3.3 Norsk standpunktvurdering i et nordisk perspektiv
Det kan være nyttig å sammenligne det norske systemet for sluttvurdering med andre lands systemer, både for å se hvilke tilnærminger som er felles, og for å se hva som er ulikt. En gjennomgang av ordningene i Norden9 viser at utdanningssystemene er relativt like på tvers av landene, men at det er noen forskjeller i hvordan man har utformet sluttvurderingen (Hovdhaugen mfl., 2022). Nedenfor følger noen fellestrekk og ulikheter i ordningene for sluttvurdering, med hovedvekt på ordningene for standpunktvurdering.
3.3.1 Høy tillit til lærerprofesjonen
Et fellestrekk ved ordningene for sluttvurdering i de nordiske landene er at de bygger på høy tillit til lærerprofesjonene. I alle landene utgjør standpunktvurdering i fagene, der læreren fastsetter karakterene, en viktig del av ordningen for sluttvurdering. Det er mulig å klage på standpunktvurderingen, men i alle landene gjelder klageretten i stor grad formelle og prosessuelle feil. Den sterke rollen elevenes faglærer har i sluttvurderingsprosessen i alle de nordiske landene, kan sies å springe ut fra et positivt syn på lærerens profesjonalitet (Waldow, 2014 i Hovdhaugen mfl., 2022).
3.3.2 Sammenheng mellom læreplan og sluttvurdering
I alle de nordiske landene ligger en kriterie- eller målbasert tilnærming til grunn for vurderingen. Hovedformålet med sluttvurderingen er noenlunde sammenfallende ved at den i stor grad skal gi informasjon om elevens kompetanse på slutten av et utdanningsløp i konkrete fag.
I de fleste landene danner kompetansemålene i de nasjonale læreplanene grunnlaget for standpunktvurderingen. Det er imidlertid forskjell i graden av standardisering og sentralisering av læreplaner. Selv om alle landene har nasjonale læreplaner, varierer det om kompetansemålene er styrende eller veiledende. I tillegg varierer det om det bare er nasjonale læreplaner eller en kombinasjon av overordnede nasjonale og tilpassede lokale læreplaner som er styrende. Et fellestrekk er at standpunktkarakteren skal fastsettes på et bredt grunnlag og vurdere elevens kompetanse på mange og ulike måter (noe ulikt formulert).
Hovdhaugen mfl. (2022) peker på at det er noe variasjon i hvordan landene tolker betydningen av å utvikle en felles forståelse av de fastsatte kompetansemålene (tolkningsfellesskap), og hvordan de går fram for å sikre denne. Det varierer for eksempel om målet om et tolkningsfellesskap gjelder på skole-/regionalt nivå eller nasjonalt nivå.
3.3.3 Ulike løsninger for eksamens rolle i sluttvurderingen
Både Norge og Danmark har eksamen som en del av sluttvurderingen i skolen i tillegg til standpunktvurdering. I Norge utgjør eksamen omtrent 20 prosent av det totale antallet karakterer på vitnemålet, med trekkordning i fag (med noen unntak) fra 10. trinn til vg3. I Danmark utgjør prøver og eksamener en mer sentral del av sluttvurderingen. I løpet av ungdomsskolen skal elevene avlegge åtte eksamener. På de studieforberedende utdanningsprogrammene skal de avlegge minst ti skriftlige eller muntlige eksamener, og én av disse skal være et studieprosjekt/studieområdeprosjekt.
I Finland er det ingen eksamen i ordinær skole, bare ved avslutningen av studieforberedende videregående opplæring. Denne kalles «studentexamen» og er en sentralt gitt eksamen som består av minst fire eksamener. På tre av disse har elevene mulighet til å velge eksamen innenfor gitte fag. I tillegg kan elevene melde seg opp til flere eksamener hvis de ønsker det.
Island har ingen nasjonale eksamener i den videregående opplæringen. Skolene bestemmer hvilke vurderingsformer som skal ligge til grunn for sluttvurderingen i faget. Det kan innebære lokalt gitte eksamener eller andre vurderingsformer, for eksempel prøver eller mappevurdering. På grunnskolen er det nasjonale prøver i islandsk, matematikk og engelsk på enkelte trinn. Formålet med disse prøvene er både å vurdere om elevene har nådd de fastsatte kompetansemålene i faget, og å gi landsdekkende informasjon til ulike aktører om prestasjonsnivå.
I Sverige er det ingen felles eksamen verken i grunnskolen eller i videregående opplæring. De har imidlertid obligatoriske nasjonale prøver («prov») i utvalgte fag og på utvalgte trinn i grunnskolen og i videregående opplæring. I tillegg er det frivillige prøver som skolene kan bruke i andre fag (sentralt utviklede med sensorveiledning). Hensikten med prøvene er å bidra til en likeverdig og rettferdig vurdering av elevers kompetanse. Prøvene inngår i vurderingsgrunnlaget ved karaktersetting. I tillegg ble det innført lærerlegitimasjon i 2011. Den omfatter alle lærere og skal sikre at bare lærere med godkjent utdanning/legitimasjon får lov til å sette karakter.
Eksempler fra andre land på tilnærminger for å kalibrere vurderingsskjønnet
Skar & Hopfenbeck (2021) omtaler to eksempler på tiltak for å styrke lærernes kompetanse på å gi pålitelige karakterer: standardisering og «moderering» (moderation):
- Ved standardisering trener lærere på å sette karakterer ved bruk av eksempler fra egen skole.
- Ved «moderering» blir lærere bedt om å vurdere faktiske, men anonymiserte eleveksempler fra både egen og andres skole. I tillegg til at lærerne dermed får øvelse i å sette karakterer, kan moderering avdekke ulikheter i vurderingspraksis mellom skoler. Ved å drøfte disse ulikhetene kan man utvikle et tolkningsfellesskap.
Deler av Australia (New South Wales og Queensland) har praktisert moderering i stor skala, med materiale som myndighetene har utviklet i samarbeid med skoler og lærere. Dette har bidratt til økt tillit til lærernes kompetanse på summativ vurdering. Standpunktkarakterer har ofte vært basert på lærernes vurdering/moderering og eksternt vurderte tester (ibid.).
Skottland har styrket lærernes vurderingskompetanse gjennom tilgang til vurderingseksempler. Lærerne har hatt mulighet til å sammenligne egen vurdering med nasjonale retningslinjer og til å delta i samtaler med kolleger om vurdering. Skottland har også praktisert moderering ved at et utvalg vurderingseksempler trekkes fra skoler og vurderes opp mot nasjonale standarder. I motsetning til i England blir ikke skoler holdt ansvarlige for resultatet av vurderingen. Resultatet brukes i stedet som informasjon for å forbedre vurderingssystemet totalt sett (ibid.).
4 Nasjonale virkemidler for å støtte lokalt arbeid med læreplaner og standpunktvurdering
Denne delen beskriver ulike nasjonale virkemidler for å støtte lokalt arbeid med læreplaner og vurdering i fagfornyelsen. Virkemidlene omfatter både ulike støtteressurser som skal bidra til å utvikle praksis, og ordninger som skal støtte kompetanseutvikling, for eksempel desentralisert ordning for kompetanseutvikling og ordninger for etter- og videreutdanning.
4.1 Ulike støtteressurser
Udir har utviklet ulike støtteressurser på Udir.no som skal bidra til økt læreplanforståelse og støtte en vurderingspraksis som er i tråd med intensjonene i fagfornyelsen og forskriften. Flere av ressursene skal bidra til å fremme kollektive prosesser på skolene og videreutvikle praksis i profesjonsfellesskap. Dette kan på sikt bidra til en mer omforent forståelse av læreplaner og vurdering.
4.1.1 Kjennetegn på måloppnåelse
Læreplanene har kompetansemål som alle elever kan nå, men med ulik grad av måloppnåelse. I en del andre land har man derimot standarder for ulike nivåer av måloppnåelse i læreplanene. Elevene skal være kjent med hva lærerne legger vekt på når de fastsetter standpunktkarakteren.
I 2013 ble det for første gang utarbeidet veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for de gjennomgående fagene10 på 10. trinn etter LK06/LK06S. Tilbakemeldingene fra sektoren tyder på at disse har vært til stor nytte i standpunktvurderingen (Gjerustad mfl., 2015).
Som en del av oppdraget med å fornye læreplanene i fagfornyelsen har Udir utviklet veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i alle fellesfagene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Meld. St. 28 (2015–2016) påpeker at kjennetegn på måloppnåelse kan bidra til en mer lik og rettferdig standpunktvurdering og samtidig støtte det øvrige vurderingsarbeidet i skolene.
Kjennetegnene er utarbeidet i samarbeid med blant annet fagpersoner som var involvert i læreplanarbeidet, og de ble publisert i 2020. Kjennetegnene skal hjelpe lærerne i arbeidet med standpunktvurdering, men bruken av dem er frivillig. De kan bidra til å avklare for både elever og lærere hva som forventes av kompetanse for å oppnå de ulike karakterene.
Kjennetegnene tar utgangspunkt i kompetanse slik den er beskrevet i læreplanen i faget, og beskriver hvordan samlet kompetanse kan se ut på tre karakternivåer (karakteren 2, 4 og 6).
Kjennetegnene er utformet på et overordnet nivå for å opprettholde intensjonene i LK20/LK20S om profesjonelt skjønn og lokalt handlingsrom. Det gir lærerkollegiet et utgangpunkt for videre diskusjoner og konkretisering av de ulike karakternivåene. Lokalt arbeid med sammenhengen mellom læreplan og kjennetegn legger også til rette for at lærere og elever kan få eierskap til og forståelse av kjennetegnene, noe som er viktig for videre bruk (Skar & Hopfenbeck, 2021).
Et dilemma med bruk av kjennetegn på måloppnåelse i tillegg til kompetansemål er at kjennetegnene kan bli brukt som vurderingsgrunnlag i stedet for kompetansemålene i læreplanen. Bortsett fra spørreundersøkelser er det drevet lite systematisk forskning på hvordan skoleledere og lærere arbeider med kjennetegn på måloppnåelse. Kunnskapsgrunnlaget gir grunn til å anta at de har ulik erfaring med kjennetegn og vurderingskriterier, noe som kan føre til forskjeller i vurderingsprosessen (Blömeke mfl., 2019).
I Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022 oppgir 89 prosent av skolelederne11 at de er enige eller litt enige i at de nasjonale kjennetegnene på måloppnåelse er til nytte når de jobber med standpunktvurdering (Bergene mfl., 2022).
Når kjennetegnene har vært i bruk på skolene en stund, vil Udir vil innhente tilbakemeldinger på hvordan kjennetegnene fungerer i praksis. Vi har også lite kunnskap om hvilke tilnærminger som brukes i fag der det ikke er utviklet nasjonalt veiledende kjennetegn.
4.1.2 Kompetansepakker
Kompetansepakker er et av Udirs sentrale virkemidler. Dette er et tilbud til skoleledere og lærere, og det er frivillig å bruke. Kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk er en av Udirs viktigste støtteressurser for innføringen av fagfornyelsen12.
I januar 2022 ble det publisert en egen vurderingsmodul (modul 6: Vurdering og læring) i denne kompetansepakken. Modulen skal støtte skolenes kollektive arbeid med å videreutvikle vurderingspraksis, inkludert standpunktvurdering (Utdanningsdirektoratet, 2022d).
Vurderingsmodul i kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk
Modul 6: Vurdering og læring
Kompetansepakken består totalt av sju moduler. Formålet med modulen Vurdering og læring er å støtte skolenes arbeid med vurderingspraksis. Denne modulen omfatter både underveis- og standpunktvurdering.
Delen om standpunktvurdering skal støtte skolenes kollektive arbeid med standpunktvurdering og er rettet mot ungdomstrinnet og videregående skole.
Modulen fokuserer først og fremst på følgende prosesser:
- å få tilstrekkelig informasjon om elevenes kompetanse i faget på flere og varierte måter
- å sette standpunktkarakterer som et uttrykk for den samlede kompetansen elevene har i faget ved avslutningen av opplæringen
Det er lagt opp til en utforskende tilnærming med refleksjon over egen praksis. Modulen har både lederstøtte og forslag til oppgaver, prosesser og tips til ressurser.
I Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022 (Bergene mfl., 2022) oppgir omtrent 87 prosent og 84 prosent av skolelederne13 i henholdsvis grunnskole og videregående skole at de bruker kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk i sin helhet. Mange skoler oppgir at kompetansepakkene er nyttige i skolens samarbeid med fagmiljø i UH. Mye tyder på at bruken av kompetansepakker varierer avhengig av skolestørrelse og skoleslag.
I samme undersøkelse svarer omtrent 40 prosent av skolelederne14 at de fremmer utvikling av kompetanse på standpunktvurdering blant annet gjennom å legge til rette for kollektive prosesser på skolen med digitale kompetansepakker som støtte. Det er liten forskjell mellom ungdomstrinnet og videregående skole på dette spørsmålet. Små skoler (under 100 elever) oppgir imidlertid i større grad enn større skoler (over 300 elever) at de bruker digitale kompetansepakker i disse prosessene.
4.1.3 Andre støtteressurser på Udir.no
Udir har utviklet nettressurser som støtte til å ta i bruk nye læreplaner. Dette omfatter støtte til arbeid med samisk innhold i fagene15.
Den digitale visningen av læreplanene har en støttemeny som kan være til hjelp i bruken av læreplanene. Støttemenyen kan skrus av og på. Med denne visningen kan man se ulike sammenhenger i læreplanen (ikke uttømmende). Den inneholder også forklaring av verb og lenker til andre ressurser.
Et digitalt planleggingsverktøy for opplæring var gjort tilgjengelig i læreplanvisningen (omtalt i forrige avsnitt). Planleggingsverktøyet er utviklet for å gi støtte i opplæringen, og det gir mulighet for å planlegge opplæringen direkte fra den digitale læreplanen. Lærere kan sette sammen ulike deler av læreplanen etter behov. Verktøyet gir lærerne mulighet til å planlegge på tvers av fag enten alene for en elevgruppe eller i samarbeid med kolleger. Verktøyet legger til rette for å synliggjøre vurdering underveis (Utdanningsdirektoratet, 2022e). Verktøyet ble lagt ned 1.7.2026.
Udir.no har egen nettside, Vurderingspraksis, som skal støtte utvikling av vurderingspraksis. Denne omfatter også en egen ressursside om standpunktvurdering, som blant annet utdyper og forklarer sammenhenger mellom læreplaner, forskrift og standpunktvurdering.
Det er i tillegg publisert egne artikler som utdyper ordningen for sluttvurdering i fagene matematikk (10. trinn), kroppsøving og norsk etter nye læreplaner. Vinteren 2022 ble det for første gang arrangert et webinar for skoler, skoleeiere og statsforvaltere for å støtte standpunktvurdering etter de nye læreplanene.
4.2 Nasjonale støtteordninger for lokal kompetanseutvikling
Nasjonale støtteordninger for lokal kompetanseutvikling består av tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling og Kompetanse for kvalitet (videreutdanning av lærere og skoleledere).
4.2.1 Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage, grunnopplæring og fag- og yrkesopplæring skal bidra til å øke kompetanse og kvalitet. Tiltakene for kompetanseutvikling skal være basert på lokale behov.
Det er Statsforvalteren i hvert enkelt fylke som forvalter tilskuddsordningen. Offentlige og private barnehage- og skoleeiere melder kompetansebehov til samarbeidsforumet i fylket16. Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og lager en innstilling for hvordan midlene skal brukes. Deretter fatter Statsforvalteren vedtak og fordeler midlene. Partnerskapene (eier og UH) samarbeider om å planlegge, gjennomføre og evaluere tiltakene.
Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022 viser at innføring av nye læreplaner fortsatt gir utslag på skolenes prioriteringer i planene for kompetanseutvikling (Bergene mfl., 2022). Rundt 65 prosent av skolelederne oppgir at arbeid med nytt læreplanverk er prioritert. Dette er en nedgang fra 90 prosent i 2021. Andre utviklingsområder som blir prioritert omtrent like høyt i grunnskolen og videregående skole, er tilpasset opplæring, tidlig innsats og ledelse av skolebasert kompetanseutvikling.
I samme spørreundersøkelse oppgir en tredjedel av skolelederne i grunnskolen og et flertall av skolelederne i videregående skole at vurderingspraksis er et prioritert område i kompetanseutviklingen. Dette området har hatt høy prioritet i videregående skole over tid.
Et stort flertall av skolelederne oppgir at de jobber med videreutvikling av kompetanse på standpunktvurdering (Bergene mfl., 2022). Skolelederne og skoleeierne oppgir at de bruker flere tilnærminger for å videreutvikle denne kompetansen på skolen (se oversikt nedenfor). Kompetanseutvikling på standpunktvurdering gjennom utviklingsarbeid på vurdering generelt og gjennom å legge til rette for samarbeid om standpunktvurdering innad på skolen peker seg ut som de viktigste tilnærmingene.
På hvilken måte legger dere til rette for at skolen videreutvikler kompetanse på standpunktvurdering?
4.2.2 Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere
Kompetanse for kvalitet er en strategi for videreutdanning som gjelder fram mot 2025. Den legger rammene for den nasjonale satsingen på videreutdanning. Når Udir anskaffer videreutdanningstilbud i undervisningsfag, gir vi føringer for innholdet. Blant annet skal studiene ha et solid faglig og fagdidaktisk innhold. De skal dessuten omfatte kunnskap om varierte og praktiske arbeidsmåter i faget, om ledelse av læringsprosesser og om hvordan vurdering kan støtte elevenes læringsprosesser og lærelyst. Kandidatene skal også få erfaring med analyse av og arbeid med læreplanen i faget og helheten i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020.
Tilbudene skal videre tilrettelegges slik at kandidatene kan bruke sin praksiserfaring til å drøfte og reflektere over hvordan undervisningen i faget kan videreutvikles gjennom god planlegging, gjennomføring og vurdering. Det er imidlertid ikke gitt føringer om at standpunktvurdering skal være en del av innholdet i videreutdanningstilbud i fag.
4.2.3 Videreutdanningsordningen for yrkesfaglærere
Videreutdanningsordningen for yrkesfaglærere er forankret i strategien Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere (2015). Et av tiltakene handler om å gi flere yrkesfaglærere tilbud om kompetanseutvikling gjennom å utvikle nye og mer relevante tilbud. Etter bred involvering og kartlegging av kompetansebehov hos aktørene i fag- og yrkesopplæringen har Udir i 2022 anskaffet videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere innenfor følgende fire temaområder:
- digitalisering og ny teknologi i yrkesfagene
- fagspesifikke temaer
- vurderingspraksis
- pedagogikk, yrkesfagdidaktikk og andrespråkspedagogikk
5 Hva vet vi om standpunktvurderingen?
Skar og Hopfenbeck (2021) har på oppdrag fra Udir utarbeidet en kunnskapsoversikt som sammenfatter forskning på standpunktvurdering i Norge og Norden i tidsrommet 2005–2021. Kunnskapsoversikten viser at det eksisterer lite forskningsbasert kunnskap om hva lærere gjør i praksis når de fastsetter standpunktkarakter, og om kvaliteten på vurderingen. Meninger, holdninger og opplevelser hos elever og lærere er i større grad undersøkt (Skar og Hopfenbeck, 2021). Kunnskapsoversikten er basert på gjennomgang av forskning og omfatter derfor ikke andre typer kunnskapskilder (for eksempel spørreundersøkelser, meldinger og rapporter).
Formålet med denne delen er å supplere beskrive kunnskapsgrunnlaget på utvalgte områder som har relevans for standpunktvurdering. Beskrivelsen er ikke uttømmende.
5.1 Læreplanforståelse – en forutsetning for god standpunktvurdering
Kompetansemålene i læreplanen beskriver den kompetansen elevene skal ha tilegnet seg på slutten av opplæringsperioden, og gir læreren et stort handlingsrom når det gjelder innhold og undervisningsmetoder. Kvaliteten på vurderingen avhenger blant annet av lærerens forståelse av læreplanen.
Flere utredninger og undersøkelser etter innføringen av Kunnskapsløftet har vist at det kan være utfordrende å vurdere elevenes kompetanse ut fra kompetansebaserte læreplaner, og at det varierer hvordan læreplanene tolkes (Sandvik mfl., 2014; Andreassen, 2016). Skoler som arbeider systematisk med å videreutvikle en læringsfremmende vurderingspraksis, rapporterer imidlertid om økt læreplanforståelse, en større bevissthet om vurdering og en mer reflektert vurderingspraksis på skolen enn tidligere (Sandvik & Buland, 2013; Utdanningsdirektoratet, 2019b).
Endringer i LK20/LK20S inkluderer blant annet et endret kompetansebegrep og en ny struktur i læreplanene. Dette kan bidra til økt kompleksitet i vurderingen av sluttkompetansen. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene og statsforvaltere om standpunktvurdering kan imidlertid tyde på at det er utfordrende for lærere å sette ord på og beskrive elevenes samlede kompetanse i fag, jf. læreplanen. Dette blir tydelig i erfaringene fra veiledning og klagebehandling (se del 5.3). Erfaring viser at innføring av et nytt læreplanverk krever arbeid over tid. Pandemien har ved en del skoler påvirket og forsinket arbeidet med de nye læreplanene og fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2022c).
Fagfornyelsen evalueres over en periode på fem år, fram til 2025. Selv om evalueringen har hovedfokus på innføring av nytt læreplanverk, vil vurderingspraksis være inkludert i de prosjektene som omhandler fagfornyelsen i fag. Dette vil gi mer kunnskap om læreplanforståelse og vurderingspraksis etter nye læreplaner. Standpunktvurdering i fag er imidlertid ikke et eget tema i evalueringen av fagfornyelsen.
5.2 Vurderingspraksiser i skolen
5.2.1 Underveisvurdering
Fra nasjonale myndigheter har det vært prioritert å utvikle en læringsfremmende vurderingspraksis, blant annet gjennom den nasjonale satsingen Vurdering for læring (2010–2018)17. Satsingen førte til økt vurderingskompetanse, positiv endring av vurderingspraksis og økt læreplanforståelse blant deltakerne (Utdanningsdirektoratet, 2019b). Samtidig var en av konklusjonene etter satsningen at det fortsatt var store variasjoner i praksis og et behov for å ha fortsatt oppmerksomhet på læringsfremmende vurderingspraksis.
Erfaringene fra satsingen tyder på at en læringsfremmende underveisvurdering kan bidra til å gjøre standpunktvurderingen mer forutsigbar for elevene. Parallelt med satsingen var det en signifikant nedgang i antall klager på standpunktkarakterer i grunnskolen og videregående opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2019a). Skar og Hopfenbeck (2021) peker imidlertid på at for elever og lærere er det ikke alltid klarer skiller mellom underveis- og sluttvurdering, men at for elevene er standpunktvurdering en endelig vurdering de må ta med seg videre.
Ulike studier bekrefter at kompetansemål og læringsfremmende vurdering de siste årene har fått en mer sentral posisjon i skolehverdagen (Prøitz, 2020; Vattøy & Gamlem, 2023). I en spørreundersøkelse oppgir lærere i stor eller svært stor grad at de opplever å lykkes med at elevene får vite sitt faglige nivå, at elevene skal ha et godt læringsmiljø og at elevene får vite hvordan de kan utvikle seg videre (Rambøll, 2020). Nyere forsking viser imidlertid at lærere har potensial til å gjøre kompetansemålene mer tydelige og forståelige for elevene (Vattøy mfl., 2021).
Felles nasjonalt tilsyn viser at lærerne har blitt bedre til å gi elevene tilbakemeldinger om hva de mestrer i faget, men at det varierer hvor tydelig tilbakemelding de gir på hva elevene må jobbe mer med (Utdanningsdirektoratet, 2019a). Tilsyn viser at elevene i en del tilfeller bare får indirekte tilbakemelding om hva de bør jobbe mer med. Videre går det fram av tilsynet at rektorene ved omtrent 50 prosent av skolene ikke sikrer at lærerne følger opp retten alle elever har til å kjenne til kompetansemålene i faget og måten kompetansen vurderes på.
Tilsyn avdekket også flere brudd på kravet om at rektor må sikre at den samlede opplæringen dekker alle kompetansemål i læreplanen. For elever med individuell opplæringsplan (IOP) må rektor dessuten sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Her har tallet på regelverksbrudd økt i løpet av tilsynsperioden.
Meld. St. 21 (2020-21) peker på at underveisvurderingen og måten den gjennomføres på, kan bidra til å skape negativt skolestress for elevene f.eks. lekser og karaktergivende prøver. Tilbakemeldinger fra skoleeiere tyder på at elev- og læringssyn har en betydning for å få til god underveisvurdering, inkludert elevinvolvering. Oppslag i media tyder på at mange skoler ser nærmere på karakterpraksisen som en del av underveisvurderingen f.eks. gjennom praktisering av dempet bruk av karakterer eller perioder med underveisvurdering uten karakterer. Udir har imidlertid ikke en oversikt over det fulle omfanget av dette.
| Tidsperiode | Temaer for felles nasjonalt tilsyn |
|---|---|
| 2014–2017 | Utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering Forvaltningskompetanse Det ble i perioden gjennomført 294 tilsyn med elevenes utbytte av opplæringen som tema. |
| 2018–2021 | Skolens arbeid med utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering Spesialundervisning Skolemiljø Grunnskoleopplæring til voksne Videregående opplæring til voksne Det ble i perioden gjennomført 37 tilsyn med elevenes utbytte av opplæringen som tema. |
| 2022–2025 | Skolemiljø og internkontroll |
* I tillegg gjennomføres egeninitierte tilsyn. Kilde: Udir.no
5.2.2 Praksiser for fastsetting av standpunktkarakterer
Kunnskapsoversikten over standpunktvurdering (Skar & Hopfenbeck, 2021) viser at lærere tar standpunktvurdering på stort alvor, og at de setter standpunktkarakterer ut fra en systematisk vurdering av elevens prestasjoner. Samtidig går det fram av rapporten at lærere kan være usikre på hva som skal inngå i standpunktvurderingen, og hvordan de skal skaffe «bevis» på oppnådd kompetanse. Lærere kan også oppleve å få motstridende bevis for elevers læring, for eksempel når en elev ikke viser samme kompetanse på slutten av skoleåret som tidligere i opplæringen.
Flere studier bekrefter inntrykket av at lærere i stor grad ønsker å være lojale overfor regelverk og retningslinjer om vurdering. Skolelederne har inntrykk av at de fleste lærerne på skolen setter standpunktkarakterene ut fra kravene i forskriften, og at de baserer karakterene på et bredt tilfang av vurderinger (Federici mfl., 2017). I en annen studie oppgir lærerne at de legger vurderingsforskriften til grunn når de setter standpunktkarakter, og etterstreber at karakteren skal være et uttrykk for elevens kompetanse på slutten av opplæringen (Hovdhaugen mfl., 2018).
Lærere oppgir å ha gjennomgående god kjennskap til nasjonale retningslinjer og ressurser, og opplever at disse gir god støtte til vurderingsarbeidet (Rambøll 2020). Lærerne opplever særlig at prinsippene for «Vurdering for læring» og de nasjonale kjennetegnene på måloppnåelse gir god støtte i vurderingsarbeidet. I samme undersøkelse oppgir lærerne at de bruker et bredt spekter av metoder i vurderingsarbeidet, og at de er opptatt av at elevene får mulighet til å vise kompetanse gjennom vurderingssituasjoner de mestrer. Denne undersøkelsen tyder på at et stort flertall av lærerne (uavhengig av trinn) føler seg trygge på at de gir elevene riktige standpunktkarakterer.
Ifølge Hovdhaugen mfl. (2014) bruker lærere ofte mange ulike rutiner når de arbeider med vurdering og karaktersetting. Forskerne peker blant annet på at rutinene ofte er nedskrevet eller i det minste formelt kunngjort, og at de kan omfatte standardiserte vurderingsformer.
Faglærere har ikke alltid fått tilstrekkelig opplæring i hvordan de skal sette standpunktkarakter. Sensorskoleringen i forbindelse med sentralt gitt eksamen har for flere lærere vært det første møtet med kompetanseheving i karaktersetting (Blömeke mfl., 2019). Flere lærere forteller at de savner en rettesnor i vurderingsarbeidet underveis og når de skal sette standpunktkarakter. Til sammenligning har man ved eksamen for eksempel sensormøter og vurderingskriterier (Prøitz & Borgen, 2010). Dette ble omtalt som et dilemma da eksamen ble avlyst under pandemien. Lærere, skoleledere og skoleeiere uttrykte da at de savnet sensormøter for å kunne utvikle et tolkningsfellesskap og for å kalibrere hva som ligger i de ulike mestringsnivåene (Gamlem mfl., 2023).
Lærere oppgir at store elevgrupper er det største hinderet for et godt vurderingsarbeid (se tabell) (Rambøll, 2020). Et annet viktig hinder er at de lokale myndighetenes rammer og krav til vurderingen tar for mye tid. I tillegg er det lite tilgang på relevante ressurser om vurdering.
I hvilken grad er følgende faktorer til hinder for ditt vurderingsarbeid? Kvaliteten på vurderingsarbeidet blir ikke god nok fordi …
5.2.3 Lærerrollen
Vi har tidligere omtalt den «doble» rollen faglærerne har i vurderingssammenheng (se 3.1).
I Rambølls rapport (2020) oppgir et flertall av lærerne at de synes det er uproblematisk å både sette standpunktkarakterer og ha ansvar for å tilrettelegge for elevenes faglige utvikling. Enkelte lærere opplever det imidlertid som problematisk å kombinere de to hensynene. De begrunner dette med at det blir et motsetningsforhold mellom å være «trener» og «dommer» på samme tid. Noen lærere oppgir også at det er utfordrende å holde motivasjonen oppe hos elever med lave karakterer, spesielt hos de elevene som har gjort en innsats.
Andre studier viser at det kan være utfordrende sider ved selve karaktersettingen. Birkelund og Midthaugen (2019) peker på at nyutdannede kroppsøvingslærere kan synes det er vanskelig å sette karakterer, særlig fordi det kan gi en utfordrende relasjon til elevenes foresatte. En studie av yrkesfaglærere viser at faren for å stryke påvirker lærernes karaktersetting, og at lærere kan bruke innsats som faktor for å skille tvilstilfeller (Fjørtoft & Morud, 2021). Karaktersetting kan være et emosjonelt krevende arbeid. Mange lærere rapporterer dessuten at det er et sterkt karakterpress blant elever, og at de også kan oppleve press fra elever i forbindelse med karaktersettingen (Fjørtoft & Morud, 2021; Rambøll, 2020).
Fjørtoft og Morud (2021) peker på at lærere opplever å ha to roller som det er vanskelig å forene: «På den ene siden har lærerne ansvar for å sette riktig karakter på hver elev slik at yrkesfaglige bransjestandarder blir opprettholdt. På den andre siden innebærer lærerrollen omsorg for elevenes framtidige utvikling og muligheter. Dette kan være stressende for enkelte lærere og kan påvirke relasjonen mellom lærer og elever.»
5.2.4 Bruk av karakterskala
Prøitz og Borgen (2010) peker på at lærere har ulike tilnærminger til karakterskalaen i grunnopplæringen. Én tilnærming er å bruke poeng som representerer et bestemt karakternivå. Tolkningsrommet oppfattes da som lite, hele karakterskalaen brukes, og karakterer settes på bakgrunn av standarder som elevene kjenner på forhånd.
En annen tilnærming ser ut til å være basert på kjennetegn på måloppnåelse, vurderingskriterier eller mer detaljerte målformuleringer. Innenfor denne tilnærmingen beskrives tolkningsrommet som større. Lærere oppgir at de sjeldnere gir karakterene 1 og 6 med denne tilnærmingen. Ifølge Hovdhaugen mfl. (2014) synes lærere det er lettest å vurdere besvarelser som ligger i ytterpunktene av skalaen. Det krever mer arbeid å grunngi hvorfor man setter karakteren 3 og ikke 4.
En analyse viser at det er betydelig variasjon mellom skoler når det gjelder karakternivå (Galloway mfl., 2011). Denne studien viser imidlertid at karakternivåene internt på skolene er mer stabile fra år til år. En mulig forklaring er ifølge forskerne at lærere implisitt bruker en skoleintern sosial norm når de setter standpunktkarakterer. Det betyr at de orienterer seg mot det generelle nivået på sin skole.
En undersøkelse av sensorsamsvar basert på foreløpige karakterer på skriftlig eksamen i videregående opplæring etter LK06/LK06S viser at sensorenes vurderinger varierer ganske mye før de i fellesskap fastsetter endelig karakter (Björnsson & Skar, 2021). Denne undersøkelsen har tatt utgangspunkt i sensorarbeid til skriftlig sentralgitt eksamen. Men tatt i betraktning at det som regel er faglærere fra flere skoler som er sensorer ved eksamen, kan funnene tyde på at det er store lokale forskjeller i vurderingspraksis og tolkningsfellesskap på skolene.
Rapporten viser til ulik skalabruk, ulik strenghet og ulik forståelse av kriterier på karakterskalaen som mulige forklaringer på at to eller flere sensorer ikke ender opp med samme konklusjon om hvilket resultat en prestasjon bør ha. Eksamensgruppa (Blömeke mfl., 2019) peker på at ulike vurderinger (hos sensorer) også kan ha sammenheng med at oppgavetypene er ulike, at sensorer vektlegger ulike aspekter, og/eller at sensorer kan være enige på oppgavenivå, men likevel lande på ulike karakterer basert på forskjeller i den helhetlige vurderingen.
5.2.5 Systematiske forskjeller i standpunktkarakterer
Vi vil her se litt på noen systematiske forskjeller i standpunktkarakterer knyttet til fag, eksamensform og kjønn.
Økning i gjennomsnittet av standpunktkarakterene over tid
De gjennomsnittlige standpunktkarakterene i videregående opplæring har gjennom flere år langsomt blitt høyere, og i skoleåret 2019–2020 gikk snittkarakteren opp i samtlige av fellesfagene.
Videre økte karaktersnittet markant for avgangskullene under pandemien (2020–2022) både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det høye karaktersnittet disse årene må blant annet ses i sammenheng med at eksamen ble avlyst (Utdanningsdirektoratet 2022f; Utdanningsdirektoratet 2022g).
Standpunktkarakterer i ulike fag
Karakterstatistikken fra 2021–2022 viser at på ungdomstrinnet har elevene høyest gjennomsnittlig standpunktkarakter i kroppsøving med et snitt på 4,7. De praktisk-estetiske fagene ligger på tilsvarende nivå i snitt. Hvis vi ser på norskfaget, som har tre karakterer, varierer gjennomsnittskarakteren fra 3,9 i norsk skriftlig til 4,4 i norsk muntlig. Den laveste gjennomsnittskarakteren på ungdomstrinnet var i matematikk, med 3,8 (Utdanningsdirektoratet, 2022i).
Ser vi på standpunktkarakterer i videregående skole fra skoleåret 2021–2022, er det i fellesfagene for studiespesialiserende utdanningsprogram høyest gjennomsnittlig standpunktkarakter i kroppsøving vg3. Den ligger på 5,0. I norskfaget ser vi at snittkarakteren i norsk skriftlig er 4,2 og i norsk muntlig 4,6. Laveste gjennomsnittlige standpunktkarakter er i matematikk 1P og 1T, henholdsvis 3,6 og 4,0 (Utdanningsdirektoratet, 2022f).
Også på yrkesfaglig utdanningsprogram er det for skoleåret 2021–2022 i kroppsøving vi finner den høyeste gjennomsnittlige standpunktkarakteren i fellesfagene: 4,9. I norsk ligger snittet på 3,8. Matematikk 1P-Y har den laveste gjennomsnittlige standpunktkarakteren, men her ser vi en variasjon mellom yrkesfagene fra 3,4 til 3,9 (Utdanningsdirektoratet, 2022f).
Karakterforskjeller fra standpunkt til eksamen på grunnskolen
En analyse basert på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i samme fag på grunnskolen fra de siste ti årene (skoleårene 2009–2010 til 2018–2019) viser at elever i snitt får høyere karakter på muntlig eksamen enn de har i standpunkt i samme fag. På skriftlig eksamen er eksamenskarakterene gjennomgående lavere enn standpunktkarakterene. Fire av ti elever får lavere karakter til skriftlig eksamen på 10. trinn enn det de får i standpunkt. Forskjellen er størst i norskfaget, hvor nesten halvparten får lavere karakter på skriftlig eksamen enn i standpunkt (SSB, 2021). Årsakene til denne sammenhengen er lite undersøkt (Utdanningsdirektoratet, 2022g).
Kjønnsforskjeller i standpunkt- og eksamenskarakter
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2019) viser at jenter får høyere standpunktkarakter i nesten alle fag på grunnskolen, og at denne trenden har vært stabil siden 2015. Forskjellen mellom jenter og gutter er størst i norsk hovedmål, norsk sidemål, kunst og håndverk og mat og helse. Forskjellene er noe mindre i matematikk og engelsk. Den samme analysen viser også at jenter får høyere eksamenskarakterer enn gutter i samtlige fag, men kjønnsforskjellene er likevel mindre enn for gjennomsnittlige standpunktkarakterer.
Tallene fra SSB viser at kjønnsforskjellene fortsetter på videregående. Det er særlig i norskfagene at forskjellene er store. Det gjelder både studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram. I ni av de ti største fellesfagene har jentene høyere snittkarakter enn guttene. Matematikk er det eneste faget der guttene oppnår høyere snittkarakter enn jentene. Tallene viser også at jenter i videregående opplæring får høyere eksamenskarakterer enn gutter i samtlige fellesfag med unntak av matematikk.
Årsakene til de systematiske kjønnsforskjellene i karakterer er lite undersøkt og kan være sammensatte. Stoltenberg-utvalget peker på at systemet for sluttvurdering ser ut til å være en ulempe for gutter (NOU 2019: 3).
5.3 Klager på standpunktvurdering 2014–2022
Klager på standpunktkarakter i fag utgjør en stor andel av klagesakene i grunnskolen og videregående opplæring, og oppfølgingen av dem varierer. Informasjon om føringer og ansvar for klagebehandling er omtalt i 2.3.
Antall klager på standpunktkarakterer er ikke høyt med tanke på hvor mange karakterer som settes per år (jf. oversikten over karakterer i del 3).
Udir har kartlagt klagebehandlingen for skoleåret 2021–2022 og sammenlignet disse tallene med tall fra årene 2010–2014 (innhentet av Udir i 2015)18. Det er verdt å merke seg at for våren 2022 ble det fastsatt standpunktkarakterer etter de nye læreplanene i LK20/LK20S på ungdomstrinnet, vg1 og vg2. På vg3 ble det fastsatt karakterer etter læreplanene i LK06/LK06S.
Klagestatistikk for grunnskolen
| Fag | Antall klager |
|---|---|
| Valgfag | 156 |
| Mat og helse | 121 |
| Kroppsøving | 92 |
| Musikk | 72 |
| Kunst og håndverk | 61 |
| Norsk/førstespråk | 53 |
| Matematikk | 29 |
| KRLE | 27 |
| Samfunnsfag | 23 |
| Naturfag | 20 |
Det har de siste tre årene ikke kommet inn klager på standpunktkarakterer i samiske språkfag i grunnskolen. Unntaket er én klage i 2019 fra en av kommunene i språkforvaltningsområdene. Det er totalt sett svært lite klager på standpunktkarakterer fra de samiske kommunene.
Oversikten viser at det er flest klager i valgfagene. Sluttvurderingsordningen i valgfagene skiller seg fra andre fag og er beskrevet nærmere i del 5.4. Ordningen innebærer imidlertid at elever kan få sin første standpunktkarakter i valgfag allerede etter det første året på ungdomsskolen. Tre av de fire fagene med flest klager på standpunktkarakter (valgfag, mat og helse, musikk og kroppsøving) er også de fagene som har færrest timer til opplæring (valgfag, mat og helse, musikk). For de samme tre fagene blir opplæringen oftest avsluttet på 8. eller 9. trinn. Et fellestrekk for de fem fagene øverst på klagestatistikken er at standpunktvurdering er den eneste formen for sluttvurdering. Disse fagene (praktiske og estetiske fag) har dessuten ofte lærere som i liten grad har formell kompetanse i fagene, noe som kan prege en vurderingspraksis (Oltedal mfl., 2016). SSBs rapport (2023) viser at 27–56 prosent av de som underviser i disse fagene, har færre enn 30 studiepoeng i faget (beskrevet nærmere i del 5.7). Det er ikke knyttet kompetansekrav til undervisning i valgfag.
Det har vært en jevn nedgang i antall klagesaker i grunnskolen over tid.
Klagesaker på grunnskolen 2010–2022
Klagestatistikk for videregående opplæring (skole)
Fylkeskommunene har rapportert inn tall fra klagebehandlingen for 2022, og også her har vi sammenlignet utviklingen med tallene som ble innhentet i 2015 (se figur nedenfor).
I videregående opplæring gis det standpunktkarakterer i langt flere fag enn på ungdomstrinnet. Fylkeskommunene har ulikt system for registrering av klagestatistikk, og ikke alle fylkeskommunene har registrert tallene i en samlet base. Udir har derfor ikke fullstendig oversikt over antall klager per fag i videregående opplæring.
Foreløpig statistikk tyder på at nedgangen i antall klager over tid har vært mindre i videregående enn på ungdomstrinnet. En sammenligning av antall klager i 2022 og 2013 viser at det bare er 25 klager som skiller de to årene. Dette kan tyde på at antallet klager har stabilisert seg, men det kan også ha andre årsaker.
Klagesaker på videregående opplæring 2011 –2022
I perioden 2015 til 2021 ble det ikke innsamlet data.
Jevn nedgang i karakterer som blir opphevet etter klage
Klageinstansen skal vurdere om standpunktkarakteren er satt i samsvar med reglene for fastsetting. Når saksbehandlingen viser at disse reglene ikke er godt nok fulgt, skal klageinstansen oppheve karakteren og sende saken tilbake til skolen for ny behandling og fastsetting av karakter.
Både i grunnskolen og i videregående opplæring har det generelt vært en jevn nedgang i antall klager over tid. Det har også vært en jevn nedgang i antall klagesaker som har ført til at karakteren har blitt opphevet.
Årsaker til oppheving av karakter
Ifølge klageinstansene er dette hovedårsakene til at karakterer blir opphevet (innhentet av Udir høsten 2022)19:
- Elevens samlede kompetanse er ikke vurdert ut fra kompetansemålene slik de er fastsatt på det aktuelle trinnet.
- Standpunktkarakteren er ikke satt på grunnlag av at eleven har vist kompetanse i faget på flere og varierte måter.
- Det er trukket inn utenforliggende momenter som innsats, fravær og oppførsel (der læreplanen ikke gir grunnlag for det).
- Det er ikke godtgjort at eleven er gjort kjent med hva som er vektlagt i fastsettingen av standpunktkarakterene.
I tillegg til punktene ovenfor har dette vært en viktig årsak til oppheving av karakterer i videregående opplæring: "Lærer har ikke vurdert om den kompetansen eleven har vist i løpet av opplæringen, og som er relevant for sluttvurderingen, er en del vurderingen når standpunktkarakteren i faget fastsettes."
5.4 Vurdering i fag – fagforskjeller
5.4.1 Ulik vurderingspraksis i fag
Flere studier viser at det i ulike fag er ulike vurderingstradisjoner og -praksiser (Blömeke mfl., 2019; Prøitz mfl., 2010; Hovdhaugen mfl., 2014; Sandvik & Buland, 2013; Sandvik mfl., 2014).
Her er noen funn som viser at lærere i ulike fag har ulike tilnærminger til vurdering og karaktersetting:
- I noen fag følger lærerne ofte en analytisk tilnærming til vurdering (for eksempel i matematikk). I andre fag preges vurderingsarbeidet av en mer holistisk tilnærming (for eksempel i norsk og engelsk). De to tilnærmingene til vurdering ser ut til å være styrende for hvordan lærerne praktiserer underveisvurdering, og hvordan de går fram når de fastsetter standpunktkarakteren i sine fag (Hovdhaugen mfl., 2014).
- Kunnskapsgrunnlaget om standpunktvurdering tyder på at lærere i norskfaget ofte opplever at en sluttvurdering ikke kan dekke alle kompetansemålene i faget, og føler behov for å «lukke» kompetansemål i løpet av vg3 (Skar & Hopfenbeck, 2021). Matematikklærerne ser det derimot i større grad som mulig å holde samtlige kompetansemål i faget «åpne» fram til sluttvurderingen.
Analytisk og holistisk vurdering
Analytisk vurdering
Å bruke en analytisk tilnærming innebærer å vurdere ulike aspekter ved kompetanse/kompetanseområder hver for seg. Kriteriene er ofte tydelige og knyttet til hvert aspekt/kompetanseområde som inngår i en helhet. En mulig metode er å summere antall poeng og knytte disse til en poengskala man har satt opp på forhånd, og som også angir en karakter.Holistisk vurdering
En holistisk tilnærming til vurdering innebærer en helhetsbedømmelse som ikke lar seg overstyre av eventuelle delskårer, poengsummer eller lignende. Kriteriene er ofte mer overordnede. For eksempel kan de være kjennetegn på måloppnåelse som skal støtte helhetsbedømmelsen.Kilde: Vinge (2022)
I en undersøkelse (Prøitz & Borgen, 2010) ble lærere innenfor fem ulike fag20 spurt om hvilket grunnlag de baserer sine standpunktkarakterer på, og hva de legger vekt på når de skal sette karakter. Studien viste at fagene norsk og matematikk var mer orientert mot skriftlige prøver, og at tidligere eksamensoppgaver hadde stor innflytelse på vurderingsgrunnlaget til standpunkt. Lærerne brukte flere ulike vurderingsformer i naturfag, kroppsøving og kunst og håndverk / design og håndverk. Sistnevnte er fag uten sentralt gitt skriftlig eksamen.
Forskere forklarer at faglige forskjeller i praksis kan henge sammen med ulik forståelse av intensjonen med individuell vurdering. I tillegg påvirkes vurderingspraksisen av fagets egenart og lærernes fagkompetanse (Prøitz & Borgen, 2010; Hovdhaugen mfl., 2014; Sandvik & Buland, 2013; Sandvik mfl., 2014). Noen skolefag er sterkere forankret i tilhørende fagdomener i høyere utdanning enn andre skolefag, og dette kan påvirke oppfatningen om vurdering/vurderingspraksis i faget (Blömeke mfl., 2019).
Blömeke mfl. (2019) peker på at forståelsen av fagenes egenart kan påvirke lærernes vurderingspraksis, for eksempel gjennom «beskrivelser av vurdering i fag som er basert på smalere eller bredere grunnlag, der den smale tilnærmingen er dominert av bruk av bare en vurderingsform, gjerne skriftlig, eller en veldig kort prøvesituasjon. Den brede tilnærmingen domineres av et bredere utvalg av vurderinger og spesielt en kombinasjon av skriftlig, muntlig og/eller praktisk prøving ved eksamen som gjør det mulig å prøve kompetanse bredere.». Ifølge Seland er det mye som tyder på at eksamensformen for det enkelte faget bidrar til å definere enten smale eller brede rammer for vurderingen (Seland mfl., 2018).
5.4.2 Andre forhold som kan gi ulike rammer for standpunktvurdering i fag
I denne delen peker vi på andre forhold som kan påvirke opplæringen og gi ulike rammer for standpunktvurdering i fag.
Elevenes første møte med standpunktkarakterer
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur gir føringer for blant annet minste timetall for elever (i fag), hvilke fag de må ha innenfor de ulike utdanningsprogrammene, og krav til vitnemål. Fag- og timefordelingen gir i enkelte tilfeller lokalt handlingsrom i fordelingen av fagene/timene på trinn. Dette gir mulighet for å avslutte enkelte fag på 8. eller 9. trinn.
På ungdomstrinnet gjør man ofte dette i fag som mat og helse og musikk, slik at elevene får mer konsentrert opplæring gjennom ett år. Det betyr at elever ved enkelte skoler får standpunktkarakterer som er satt ved avslutning av 8. eller 9. klasse, mens elever ved andre skoler får karakter i det samme faget ved avslutningen av opplæringen på 10. trinn. Dette kan føre til at elever som flytter eller bytter skole i løpet av ungdomsskolen, ikke får karakter i enkelte fag. Elever med valgfag kan også få standpunktkarakter etter avsluttet 8. trinn hvis de ikke velger å gå videre med det samme faget.
Ulikt timetall i fagene
Fag- og timefordeling er en viktig rammebetingelse når læreplaner utformes.
På studiespesialiserende utdanningsprogram i videregående opplæring har for eksempel fellesfagene geografi og naturfag timerammer på henholdsvis 56 timer og 140 timer, noe som utgjør 2 timer og 5 timer i uken over ett skoleår. På ungdomstrinnet har for eksempel matematikk og musikk på ungdomstrinnet henholdsvis 313 og 83 timer (totalt over tre år).
Selv om læreplanene tar høyde for timetallet i faget, vil timetallet påvirke hvor mye tid det er til opplæring, til oppfølging av eleven og til underveis- og standpunktvurdering.
Ulik lengde på opplæringen
Læreplanene gir ulike rammer for lengden på opplæringen før det skal settes standpunktkarakter. Noen fag avsluttes med en standpunktkarakter etter ett års opplæring, mens andre fag har flere års opplæring med kompetansemål på alle trinn. Atter andre fag avsluttes etter mange års opplæring, men har kompetansemål bare på det avsluttende trinnet.
For eksempel:
- Opplæringen går over to–tre år, og det er angitt kompetansemål på siste trinn som grunnlag for standpunktvurdering. (De fleste fagene på ungdomstrinnet har kompetansemål etter 10. trinn. Dette gjelder også for historie på videregående skole.)
- Opplæringen går over to–tre år, og det er angitt kompetansemål på hvert trinn med standpunktvurdering etter siste trinn. (Matematikk har kompetansemål på 8., 9. og 10. trinn. Det samme gjelder for norsk og kroppsøving med kompetansemål på vg1, vg2 og vg3.)
Dette gir ulike rammebetingelser for og ulike tilnærminger til standpunktvurdering.
Ulike ordninger for sluttvurdering i fagene
- Antall standpunktkarakterer i fag: I de fleste fagene skal det settes én standpunktkarakter som er uttrykk for den samlede kompetansen i faget. Enkelte fag har imidlertid flere standpunktkarakterer i samme læreplan (norskfaget og enkelte språkfag).
- Eksamensordning i faget: Læreplanen angir om faget har eksamen, noe som kan påvirke opplæringen på ulike måter (omtalt i del 3.2) Eksamensordningen i faget påvirker når læreren senest kan sette standpunktkarakter, og dermed hvor lenge opplæringen kan strekkes utover skoleåret.
- Valgfag på ungdomstrinnet: På ungdomsskolen har elevene opplæring i valgfag på hvert trinn. Ordningen for sluttvurdering i valgfag skiller seg fra andre fag. En elev kan ha det samme valgfaget over flere år eller velge ulike valgfag. Dersom eleven velger ulike valgfag, skal det settes en standpunktkarakter for hvert fag. For elever som velger samme fag over flere år, er det standpunktkarakteren fra det høyeste trinnet som føres på vitnemålet. Dersom eleven har hatt flere ulike valgfag, skal det beregnes en gjennomsnittskarakter ved inntak til videregående opplæring.
Særskilt for samisk opplæring
Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at elever som bor i samiske distrikter/kommuner, får bedre støtte fra miljøet utenfor skolen når det gjelder samisk språk og kultur, enn elever som ikke bor i samiske distrikter/kommuner. Både evalueringen av Kunnskapsløftet og Riksrevisjonen (2019) har pekt på svakheter i opplæringstilbudet i og på samisk. Riksrevisjonen konkluderer blant annet med følgende:
- Mangel på samiske læremidler svekker opplæringstilbudet. Det er imidlertid forskjeller innenfor språkene. Det er utviklet færrest læremidler på videregående nivå og på lule- og sørsamisk. Ifølge Sametinget er det utviklet mest ressurser på nordsamisk.
- Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet. Det varierer for eksempel om elever som får fjernundervisning, i tillegg får mulighet til å delta på språksamlinger/hospiteringstilbud. Det er skoleeieren som vurderer om slike samlinger skal finansieres.
- Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem. Det kan skilles mellom lærere som kan undervise i samiske språk, og lærere som kan undervise i andre fag på samisk språk. Mangel på lærere bidrar også til utfordringene med å utvikle læremidler for opplæring i og på samisk.
- I fag der det ikke er nok læringsressurser, hjelpemidler eller kompetanse, kan dette påvirke elevenes mulighet til å få vist kompetanse i faget. For elever med samisk som førstespråk kan det være en utfordring at opplæringen er på norsk, siden det kan være forskjeller i begrepsapparat og terminologi.
Flere av utfordringene som omtales i punktene over, gjelder også for andre elevgrupper i opplæringen, for eksempel elever med nynorsk eller tegnspråk som førstespråk. Andre gjelder særskilt for samiske språk.
Kilde: Blömeke mfl., 2020
5.5 Faglig samarbeid og utvikling av et tolkningsfellesskap
Flere studier viser at det finnes ulike arenaer for erfaringsdeling og læring, og at det foregår mye faglig samarbeid om læreplan og vurdering lokalt (Federici mfl., 2017; Hovdhaugen mfl., 2014; Sandvik & Buland, 2014; Sandvik mfl., 2012). Skoler som har satset systematisk på å bedre lærernes vurderingspraksis, har også fått en større bevissthet om vurdering og en mer ensartet og reflektert vurderingspraksis på skolen enn tidligere (Sandvik & Buland, 2013).
Samtidig kommer det fram at skoleeiere og skoler har ulik praksis for å legge til rette for samarbeid og felles drøftinger i lærerkollegiet.
Ifølge Talis (Utdanningsdirektoratet, 2018) er det høy grad av samarbeidskultur mellom lærere på ungdomstrinnet. Rapporten påpeker at det har skjedd en positiv utvikling i Norge når det gjelder å samarbeide med andre lærere ved skolen for å sikre felles standarder for elevvurdering.
I en tidligere studie oppgir faglærere at de stort sett er sikre på egen vurderingspraksis, men at de er bekymret for at lærere på naborommet, på et annet trinn eller på en annen skole setter standpunkt på et annet grunnlag. Bekymringen handler om hvorvidt elevene får rettferdige karakterer til standpunkt i regionen og nasjonalt (Prøitz & Borgen, 2010). Lærerne i denne studien er opptatt av at et tolkningsfellesskap som skal fremme lik og rettferdig standpunktvurdering, må omfatte mer enn lærernes egen skole, gjerne flere skolenivåer.
I Rambølls spørreundersøkelse (2020) oppgir et stort flertall av de spurte lærerne på 10. trinn og vg1 at de samarbeider med kollegaer for å finne riktig karakternivå på elevene. I samme undersøkelse oppgir lærerne at skolens vurderingskultur og at ledelsen legger gode rammer for vurderingsarbeidet, har stor betydning for om lærere lykkes med god vurderingspraksis eller ikke.
I Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022 (Bergene mfl., 2023) ble skoleledere og skoleeiere spurt i hvilken grad de legger til rette for at lærere skal utvikle en felles forståelse på ulike områder relatert til standpunktvurdering (se tabellen nedenfor). Skolelederne oppgir at de i stor grad legger til rette for at lærere utvikler en felles forståelse av bestemmelsene i forskriften om standpunktvurdering, av innholdet i læreplanene og av hva som er kompetanse i faget. Å legge til rette for utvikling av en felles forståelse av hva som skal til for å få en bestemt karakter, skårer lavest hos både skoleledere og skoleeiere.
| I svært stor grad | I stor grad | I liten grad | ||
|---|---|---|---|---|
| ... bestemmelsene i forskriften om standpunktvurdering | Skoleleder | 19 % | 70 % | 11 % |
| Skoleeier | 4 % | 62 % | 32 %* | |
| ... innholdet i læreplanen og hva som er samlet kompetanse i faget | Skoleleder | 22 % | 70 % | 8 % |
| Skoleeier | 15 % | 55 % | 30 % | |
| ... hva som skal til for å få en bestemt karakter | Skoleleder | 9 % | 65 % | 26 % |
| Skoleeier | 6 % | 43 % | 51 % |
Kilde: Spørsmål til Skole-Norge høsten 2022. Prosent avrundet.
* I underkant av 2 prosent av skoleeierne svarte «I ingen grad». N = 234 (skoleledere) og 53 (skoleeiere).
Spørreundersøkelsen tyder på at skoleledere i stor grad legger til rette for samarbeid i fag og utvikling av felles forståelse internt på skolene, men at det er stor variasjon i hvor mye skoleeiere legger til rette for dette på tvers av skoler. Geografiske avstander kan være blant faktorene som påvirker mulighetene lærerne har for samarbeid på tvers av skoler og for deltakelse på felles samlinger / i felles nettverk.
Store videregående skoler (over 600 elever) oppgir i større grad enn mindre skoler at de legger til rette for samarbeid i fag på tvers av skoler. Tilbakemeldinger tyder på at fylkeskommunene i ulike grad har etablerte fagnettverk på tvers av skoler i mange fag, inkludert i fag- og yrkesopplæringen.
Lærere som deltar i sensorskolering, opplever dette som svært nyttig og uttrykker tillit til det tolkningsfellesskapet som oppstår med fellessensur til sentralt gitt eksamen (Gamlem mfl., 2023; Hovdhaugen mfl., 2014). Ifølge Gamlem mfl. (2023) bruker skoler sensorordningen som et sentralt utgangspunkt for å utvikle et tolkningsfellesskap for lærere og skoler og for rettferdig vurdering. Mye tyder imidlertid på at det varierer i hvilken grad erfaringene lærerne får i sensorarbeidet ved muntlig og/eller skriftlig eksamen, bidrar til å heve vurderingskompetansen ved skolen (Waagene mfl., 2017).
5.6 Elevers opplevelse av standpunktvurdering
For å få et helhetlig bilde av hvordan standpunktvurdering fungerer, er det viktig å lytte til hvordan elevene opplever det. Dette kan gi viktig innsikt i prosessene fram til fastsetting av standpunktkarakter og opplevelsen av forutsigbarhet og rettferdighet. Sentrale spørsmål er om elevene opplever at de har fått vist kompetanse, og om karakteren gjenspeiler denne kompetansen. I tillegg handler det om hvordan elevene opplever sammenhengen mellom underveis- og standpunktvurdering.
En foreløpig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget tyder på at det ikke er mange studier som omhandler elevperspektivet ved standpunktvurdering. Det finnes imidlertid noe mer kunnskap om dette perspektivet knyttet til opplæring og underveisvurdering.
En studie har undersøkt elevers og læreres erfaringer med vurdering under nedstengingen på grunn av koronapandemien (Sandvik mfl., 2022). Ifølge studien mente lærerne at det var tydelig kommunisert overfor elevene hva som skulle ligge til grunn for sluttvurderingen. Elevene hadde imidlertid en annen oppfatning av dette. Selv om opplæringen under koronapandemien for mange elever skjedde under andre rammebetingelser, sier dette funnet noe om hvor ulikt lærere og elever kan oppfatte hva som er kommunisert.
Ifølge Hovdhaugen mfl. (2014) opplever elever at standpunktvurderingen gir et riktigere bilde av kompetansen deres enn eksamen, blant annet fordi vurderingen gjøres over tid med mange mindre prøver og innleveringer. På eksamen er det derimot bare det de får til den bestemte dagen, som vurderes. Samtidig gir flere elever uttrykk for at det er store forskjeller i hvordan sluttkompetansen blir vurdert. I samme undersøkelse går det fram at elever mener standpunktvurderingen forbereder dem til eksamen. Det er både fordi de vet omtrent hvor på karakterskalaen de befinner seg, og fordi de over tid merker seg hva de lykkes med.
Elevundersøkelsene fra 2019–2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020b) viser at elevenes opplevelse av underveisvurdering i skolen er stabil fra år til år. Elevmedvirkning peker seg ut som et utfordringsområde over tid, noe som bekreftes i tilsyn. 53 prosent av tilsynene i perioden 2014–2017 avdekket at elevene ikke ble involvert i vurderingsarbeidet. Erfaringene fra satsingen Vurdering for læring viste også at det kan være utfordrende å involvere elever i læringsarbeidet på en god måte (Utdanningsdirektoratet, 2019b).
Elevundersøkelsen viser også at det er en tydelig kjønnsforskjell i hvordan underveisvurderingen oppleves. Jentene er generelt mindre positive til vurderingsarbeidet enn guttene. Guttene viser større selvtillit og tro på egne evner enn jentene. De opplever at de mestrer leksene bedre, og at de forstår bedre det læreren gjennomgår. De er også gjennomsnittlig mer fornøyde med oppfølgingen de får fra lærer. Dessuten trives de litt bedre på skolen enn jentene.
Ifølge Sandvik og Buland er en del elever på ungdomstrinnet og videregående skole veldig opptatt av den summative vurderingen, og mindre opptatt av hvordan vurderingen kan bidra til egen faglig utvikling. Det kommer fram av denne studien at elevene synes vurdering er viktig for egen læring, og at de ønsker mer medvirkning (Sandvik & Buland, 2013).
5.7 Kompetanse i standpunktvurdering
5.7.1 Lærernes undervisningskompetanse
Opplæringsloven kapittel 10 og privatskoleloven kapittel 4 stiller krav til kompetanse ved tilsetting og undervisning i skolen. Lærernes utdanningsbakgrunn varierer blant annet etter hvilket skoletrinn og skoleslag de arbeider i.
Blant lærerne med godkjent lærerutdanning viser tall fra Utdanningsspeilet 2022 at det på grunnskolen er mange som ikke oppfyller kompetansekravene for fagene de underviser i (Utdanningsdirektoratet, 2022h). Dette har blant annet sammenheng med at det ble innført et tilleggskrav om et visst antall studiepoeng for å kunne undervise i utvalgte fag (se tekstboks). De som var ferdig utdannet før 1. januar 2014, har dispensasjon fra disse kravene fram til 1. august 2025.
Andelen lærere som oppfyller kompetansekravene, har økt jevnt siden 2015–2016. Økningen har vært størst på ungdomstrinnet. Det er per i dag over 19 000 lærere i grunnskolen som fortsatt ikke har oppfyller kompetansekravet for å undervise i matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk, og som vil ha behov for videreutdanning (NOU 2022: 13).
Statistisk sentralbyrå (SSB, 2023) har kartlagt lærerkompetansen i grunnskolen våren 2022 (s.19, figur 2.7) for undervisningsfag på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet. Funnene viser at en høy andel lærere på ungdomstrinnet har 60 studiepoeng eller mer. I alle fagene, med unntak av mat og helse og KRLE, har over halvparten av lærerne 60 studiepoeng eller mer. I disse fagene er det henholdsvis 45 og 56 prosent av de som underviser i faget, som har 30 studiepoeng eller mer. For å undervise i valgfag, arbeidslivsfag og utdanningsvalg er det ikke krav om relevante studiepoeng. Disse fagene er heller ikke med i SSBs kartlegging.
De praktisk-estetiske fagene skiller seg ut i analysen fra SSB ved at det er en høy andel som mangler studiepoeng i faget. I musikk mangler 23 prosent av lærerne studiepoeng, mens i mat og helse mangler 47 prosent studiepoeng i faget. Kartleggingen viser at mange av de som underviser i fag og mangler studiepoeng, er midlertidig ansatte.
Utdanningsbakgrunn for lærere i videregående skole i 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2022h):
- 86 prosent av lærerne har høyere utdanning med pedagogikk.
- 77 prosent av lærerne har en lærerutdanning.
- 9 prosent har en universitets- eller høyskoleutdanning som inkluderer pedagogikk, men som ikke er en lærerutdanning.
- Omtrent 5 prosent av lærerne i videregående opplæring har ikke utdanning på universitets- og høyskolenivå.
Ifølge Ekren mfl. (2019) har lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram lavere utdanningsnivå og mindre formell fagkompetanse enn lærere på studieforberedende. 90 prosent av lærerne som underviser på utdanningsprogram for musikk, dans og drama, har 60 eller flere studiepoeng som er relevante for det faget de underviser mest i. En relativt høy andel av lærerne som har formell fagkompetanse i musikk, dans og drama, mangler pedagogisk utdanning. 51 prosent av lærerne som underviser i fag knyttet til teknikk og industriell produksjon, har formell fagkompetanse i det programfaget de underviser mest i.
Det vil komme en ny kartlegging fra SSB høsten 2023.
5.7.2 Standpunktvurdering i lærerutdanningene
Lærerutdanningene legger grunnlaget for lærernes profesjonelle utvikling og forståelsen av arbeidet med undervisning og vurdering hos lærerstudentene. Denne forståelsen utvikles videre gjennom lærerpraksisen (NOU, 2015: 8). Lærerutdanningene har derfor en viktig rolle når det gjelder å bygge opp vurderingskompetansen i skolen.
Rammeplanene for de ulike lærerutdanningene21 beskriver krav til læringsutbytte. Der går det også fram hva det forventes at lærerstudentene etter endt utdanning skal mestre på vurderingsfeltet.
Ifølge Blömeke mfl., 2020 har sluttvurdering, inkludert karaktersetting, en underordnet rolle i lærerutdanningenes rammeplaner og retningslinjer. Gruppen peker på at «det er ønskelig med økt vekt på disse temaene særlig i fagdidaktikkundervisningen fordi som et allmennpedagogisk tema kan vurdering bare undervises på et overordnet nivå, mens det i fagdidaktikken kan handle om konkrete vurderinger knyttet til kompetansemål i det enkelte faget.»
Eksempler på beskrivelse av forventet læringsutbytte på vurdering i rammeplanene:
- Kandidaten «kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling». (Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning allmennfag og for lektorutdanningen for trinn 8–13)
- Kandidaten «kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring». (Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag og for trinn 8–13)
NOKUT22 har gjennomført en evaluering av de femårige lektorutdanningene for trinn 8–13 i perioden 2020–2022. De har sammenlignet lektorstudentenes eget syn på kompetanse etter endt utdanning med hvordan skolelederne opplever sine nyansatte og ferske lærere (Wiggen, 2022). Evalueringen viser at å vurdere elevens læringsutbytte og å bruke vurdering som læringsprosess er de kompetanseområdene kandidatene i minst grad føler de har tilstrekkelig kompetanse på etter endt utdanning. Dette er også områder der en lav andel av skolelederne mener de nyutdannede har tilstrekkelig kompetanse. Forskerne peker på at de to gruppene kan ha ulike forventninger til hva nyutdannede lektorer skal kunne når de begynner i jobben: Er for eksempel vurderingsfeltet et område de nyutdannede bør være gode på fra starten, eller er det en kompetanse som videreutvikles gjennom praksis?
Rapporten fra NOKUT tyder på at det er behov for mer kunnskap om hvordan vurdering, inkludert standpunktvurdering, ivaretas i lærerutdanningene, blant annet i praksisopplæringen. I forskningsstudier fra lærerutdanningen ser man hvordan innholdet i og organiseringen av undervisningen på studiet kan utvikle lærerstudentenes kompetanse på og forståelse av vurderingspraksiser (Gamlem & Rogne, 2018; Vattøy mfl., 2021).
Det er imidlertid viktig å presisere at lærerutdanningen er en grunnutdanning, og at læreres læring også skjer for eksempel gjennom samarbeid i profesjonsfellesskap, gjennom uformell etterutdanning og gjennom formell videreutdanning.
6 Utfordringsområder i standpunktvurderingen
Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget viser at det er mange styrker ved standpunktvurdering som ordning for sluttvurdering.
Vi har identifisert seks overordnede hovedutfordringer eller forbedringsområder i standpunktvurderingen basert på dagens kunnskap, som vi utdyper i denne delen.
Som tidligere beskrevet i dette notatet, har underveisvurderingen betydning for og bør ha en god sammenheng med standpunktvurderingen (se del 2.2). Vi mener derfor underveisvurdering er en viktig dimensjon på tvers av utfordringsområdene i standpunktvurdering, og som også bør tas høyde for i det videre arbeidet med standpunktvurdering. Elevinvolvering peker seg spesielt ut som en utfordring knyttet til underveisvurderingen (jf. 5.6). Elevens aktive rolle i læringsprosessen er helt sentral i fagfornyelsen. Vurderingsordninger, inkludert standpunktvurdering, må støtte opp intensjonene i underveisvurderingen, en opplæring som legger vekt på elevens aktive rolle og et trygt og godt læringsmiljø.
Beskrivelsen av utfordringsområdene kan være et utgangspunkt for å diskutere og videreutvikle standpunktvurderingen. Ettersom dette er et sammensatt fagfelt med mange ulike elementer som påvirker hverandre, er utfordringsområdene delvis overlappende.
6.1 Behov for mer kunnskap
Kunnskapsoversikten over standpunktvurdering (Skar & Hopfenbeck, 2021) konkluderer med at det er lite forskningsbasert kunnskap om hva lærere gjør i praksis når de setter standpunktkarakterer, og om kvaliteten på vurderingene. Forskerne peker på at mange av undersøkelsene baserer seg på små, ikke-representative utvalg. Det betyr ikke at det er tvil om kvaliteten på de enkelte studiene, men at det er vanskelig å bruke dem til å trekke konklusjoner om generell praksis. Ikke minst kan bildet se ulikt ut i forskjellige fag.
I dette notatet har vi utdypet og supplert kunnskapsoversikten med funn fra studier, spørreundersøkelser og artikler. Men heller ikke dette er en uttømmende oversikt over kunnskapen som finnes på feltet. Gjennomgangen viser at vi har mer kunnskap på noen områder enn på andre, og at det er flere områder vi har behov for mer kunnskap på.
Dette gjelder imidlertid ikke bare standpunktvurdering, men alle formene for sluttvurdering. En av konklusjonene fra eksamensgruppas arbeid er at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om eksamen (Blömeke mfl., 2019). Et hovedfunn fra kartleggingen av nordisk forskning på eksamen er at det generelt er få studier av selve systemet for og organiseringen av sluttvurdering i de nordiske landene (Hovdhaugen mfl., 2022).
Standpunktvurderingen utgjør en viktig del av ordningen for sluttvurdering i skolen, og det er en utfordring i seg selv at vi har lite kunnskap om kvaliteten på standpunktvurderingen. Mangelfullt kunnskapsgrunnlag gjør det vanskelig å følge med på utviklingen og identifisere utfordringer. Et viktig hensyn ved innhenting av mer kunnskap er hvordan dette kunnskapsgrunnlaget også kan brukes til å støtte vurderings- og kvalitetsarbeidet i sektoren.
Udir har allerede satt i gang prosesser for å få mer kunnskap om sluttvurdering. Dette notatet angir noen problemstillinger og områder som det er behov for mer kunnskap om, og som vil gi et grunnlag for å prioritere kunnskapsinnhenting i det videre arbeidet.
| Hva | Hvem | Ferdig |
|---|---|---|
| Kunnskapsoversikt over standpunktvurdering | Skar & Hopfenbeck | Høsten 2021 |
| Kartlegging av nordisk forskning på eksamen, inkludert sammenligning av ordninger for sluttvurdering | Hovdhaugen mfl. | Høsten 2022 |
| Klagestatistikk og erfaringer fra klagebehandling på standpunktvurdering våren 2022. Statsforvaltere og fylkeskommuner. | Udir | Høsten 2022 (se 5.3 i dette notatet) |
| Spørsmål til Skole-Norge (til skoleeiere og skoleledere) om kjennetegn på måloppnåelse og samarbeidsarenaer knyttet til standpunktvurdering. | NTNU/Udir | Januar 2023 |
| Evalueringen av fagfornyelsen (flere prosjekter)23. Hovedfokus er på læreplanverket, men vurderingspraksis vil være et tema i prosjektene som omhandler fag. Standpunkt er ikke et eget tema. | Flere fagmiljøer | Pågår fram til 2025 |
| Forskning på fag- og svenneprøven – fokus på prøvenemndenes vurderingspraksis | FAFO | 2023 |
| Utlysing av forskningsoppdrag om standpunktvurdering tentativt våren 2023 |
6.2 Behov for å tydeliggjøre hva kvalitet i standpunktvurdering kan handle om
Et stort lokalt og profesjonelt handlingsrom forutsetter at det jobbes systematisk med kvaliteten på prosessene rundt standpunktvurdering. Sammenlignet med eksamen har det vært lite oppmerksomhet på hva kvalitet i standpunktvurderingen innebærer i praksis. Det er opp til den enkelte skoleleder og skoleeier å legge til rette for prosesser og arenaer for kvalitetssikring av standpunktvurderingen.
Vi har lite kunnskap om hva skoleeiere, skoleledere og lærere legger i kvalitet knyttet til standpunkt, og hvordan dette blir ivaretatt lokalt. Forskrift til opplæringsloven, inkludert læreplanene, inneholder krav til standpunktvurderingen, men utover dette er det i liten grad felles referanserammer og et felles språk.
Eksamen, resultat av behandling av klager på standpunktvurdering ev. eksamen og tilsyn representerer ulike «eksterne» informasjonskilder som kan gi innsikt i vurderingspraksis. Samtidig kan disse kildene alene gi et avgrenset bilde av kvaliteten på standpunktvurdering og bør suppleres med annen informasjon (se også del 3.2 om sammenligning av standpunkt- og eksamenskarakterer).
Mangel på en felles referanseramme og et felles språk åpner opp for ulike forståelser og lokale løsninger i arbeidet med kvalitet på standpunktvurdering i skoler, kommuner og fylkeskommuner. Dersom ulikhetene blir store, kan dette både oppleves som urettferdig for elevene og gå på bekostning av elevenes rettssikkerhet. Blömeke mfl. (2020) peker på betydningen av å kvalitetssikre standpunkt for å kunne øke kvaliteten på sluttvurdering samlet sett.
Meld. St. 21 (2020–2021) understreker at vurderingssystemet skal gi elevene og lærlingene underveisvurderinger som bidrar til utvikling, og sluttvurderinger som er rettferdige, pålitelige og gyldige. Stobart (2021) peker i tillegg på håndterbarhet som en viktig dimensjon som bør tas inn i diskusjonen om kvalitet. Gyldighet, pålitelighet, rettferdighet og håndterbarhet beskriver ulike aspekt ved kvalitet som kan ha litt ulik betydning avhengig sluttvurderingsordning, og som også kan være vanskelig å regulere i en forskrift.
Udir har utdypet disse fire kvalitetsbegrepene i forbindelse med videreutvikling av sentralt gitte eksamener etter fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2021). Det finnes imidlertid ingen tilsvarende utdyping av begrepene knyttet til standpunktvurdering.
Det er betydelige forskjeller i de to sluttvurderingsordningene, noe som også bør avspeiles i forståelsen av og arbeidet med kvalitet. Dette kan innebære at det er andre perspektiver på kvalitet som kan være relevante å ta inn for standpunktvurdering, utover det som ligger i begrepene nevnt ovenfor (og som er utdypet i del 6.1.1). Fjørtoft (2022) peker for eksempel på at kvalitetssikring av standpunktkarakterer er krevende og avhenger både av den enkelte lærerens kompetanse, av samarbeid internt på skoler og av myndighetenes tilsynspraksis i klagesaker. Elevenes rettsikkerhet er også et sentralt perspektiv.
Å utvikle et felles fagspråk vil kunne gi et felles referansepunkt og en felles retning for kvalitetsarbeidet med standpunktvurdering på alle nivåer. Det kan være et utgangspunkt og fungere som knagger for diskusjon mellom kolleger, skoler og skoleeiere. Dette kan handle om å sette ord på sentrale kvalitetsbegreper, prosesser og sammenhenger, blant annet å tydeliggjøre sammenhenger og forskjeller mellom standpunktvurdering og eksamen. Det vil imidlertid være viktig å balansere forholdet mellom tillit og behovet for felles rammer.
6.2.1 Utdyping av aktuelle kvalitetsbegreper i sluttvurderingen
Nedenfor følger en utdyping (ikke uttømmende) av de fire kvalitetsbegrepene gyldighet (validitet), pålitelighet (reliabilitet), rettferdighet og håndterbarhet. Dette kan være et utgangspunkt for videre diskusjon om hva som kan være viktige elementer når vi snakker om kvalitet i standpunktvurderingen. Disse kriteriene bør ses i lys av hverandre.
Gyldighet (validitet) handler om at vi faktisk vurderer det vi skal vurdere (Blömeke mfl., 2019; Fjørtoft & Sandvik, 2016; Hovdhaugen mfl., 2022). Ettersom vurdering i stor grad handler om å vise skjønn og tolke, og ikke om objektive sannheter, kan ulike aktører ha ulik forståelse av det som skal vurderes (se også del 3.1). Validitet er derfor et gradsspørsmål.
Gyldighet må ses i lys av formålet med vurderingen. For eksempel har underveisvurdering og standpunktvurdering forskjellig formål (jf. forskriften), noe som vil gi ulikt utgangspunkt for diskusjon om gyldighet.
Faktorer som kan påvirke validiteten kan være:
- læreplanforståelse og forståelse av kompetansebegrepet
- føringene i og forståelsen av forskriften
- motstridende formål med vurderingen
- uønskede systemiske effekter (washback, læringsmiljø og stress)
Pålitelighet (reliabilitet) er først og fremst et uttrykk for hvor samstemte/konsistente ulike vurderinger er (Blömeke mfl., 2019; Fjørtoft & Sandvik, 2016). En pålitelig vurdering kan gjennomføres flere ganger på individer eller grupper og gi samme resultat. Samtidig er ikke vurderingen nødvendigvis pålitelig hvis to lærere eller en gruppe lærere vurderer noenlunde likt, men har ulik tolkning av karakterskalaen sammenlignet med andre lærere.
Pålitelighet kan også handle om hvor konsistent en lærer er i sine vurderinger (intrareliabilitet). Pålitelighet er et gradsspørsmål, og ikke et enten-eller-spørsmål.
Faktorer som kan påvirke reliabiliteten:
- felles retningslinjer for læreres vurdering i form av for eksempel kjennetegn på måloppnåelse, vurderingskriterier og sensor-/vurderingsveiledninger
- et tolkningsfellesskap (for eksempel «trene» på å sette karakterer / kalibrere vurderingspraksis)
- tydelige/utfyllende karakterbeskrivelser
Rettferdighet kan handle om at vurderingen er forutsigbar og forståelig. I tillegg kan det handle om at elevene skal ha like muligheter til å vise kompetanse, og at karaktersettingen er uten systematiske avvik («bias») for enkelte grupper (Blömeke mfl., 2019). I dette ligger også at vurderingen ikke urettmessig favoriserer én eller flere grupper, og at relasjonen mellom faglærer og elev ikke påvirker standpunktvurderingen (objektiv vurdering).
Hovdhaugen mfl. (2022) skiller mellom innholdsmessig (substansiell) og prosessmessig (prosedural) rettferdighet. Det første er basert på en forståelse av at sluttvurderingen (for eksempel standpunktkarakteren) er rettferdig. Det siste handler om hvorvidt sluttvurderingen er et resultat av en rettferdig prosess eller prosedyre. Det innebærer at hvis sluttvurderingen blir gjennomført i tråd med gjeldende regler, vil den fastsatte karakteren kunne anses som rettferdig.
Håndterbarhet handler om hva som er mulig eller ønskelig å gjennomføre praktisk og/eller økonomisk (Stobart, 2021). Håndterbarhet kan også forstås som åpenhet og brukervennlighet (OECD 2013).
Håndterbarhet kan for eksempel handle om at rammebetingelsene for en god vurderingspraksis er til stede. Er for eksempel vurderingsbyrden for elever og lærere «gjennomførbar og hensiktsmessig»? Og gjelder det også for prosessene rundt standpunktvurderingen for elever, lærere og kommuner/fylkeskommuner? For lærere kan for eksempel antall elever som skal ha standpunktkarakter, og tiden de har til rådighet, være av betydning. Det kan også handle om at regelverk og læreplaner er mulige å forstå og følge, og at utstyr og undervisningsmateriell er tilgjengelig.
6.3 Behov for å beskrive hva pålitelighet i standpunktvurderingen innebærer
Standpunktkarakterene brukes som grunnlag for inntak til videregående opplæring og opptak til høyere utdanning. Samfunnet har tillit til at standpunktkarakterer står for noenlunde samme kompetanse / faglige nivå, uavhengig av hvem som fastsetter karakteren. Det innebærer for eksempel at karakterskalaene blir brukt og forstått på samme måte, og at kravene til å bestå i et fag er noenlunde de samme uavhengig av faglærer.
Små forskjeller i karakterer på vitnemålet kan få utslag for den enkelte når det gjelder å komme inn på den utdanningen og få den jobben man ønsker. Det er derfor viktig at sluttvurderingen gir mest mulig riktig informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget (Meld. St. 21 (2020–2021)).
Statistikken viser at det har vært en jevn økning i karakternivået over tid, og at det har vært spesielt høyt under pandemien. I tillegg viser statistikken at det er noen systematiske forskjeller (se del 5.2.5.). Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om hva dette skyldes, men kan anta at årsakene er sammensatte. Læreres vurderings- og karakterpraksis kan være en del av dette bildet. OECD (2013) peker på at ulik praksis mellom skoler i bruk av karakterskala og karaktersetting kan undergrave kvaliteten på og tilliten til systemet, samtidig som det svekker rettferdigheten i elevvurderingen. Dette handler også om elevenes rettssikkerhet.
Vi har valgt å skille ut pålitelighet (reliabilitet) som et eget utfordringsområde. Dette innebærer ikke at dette perspektivet skal gis høyere prioritet i arbeidet med kvalitet. Det kan imidlertid være en spenning mellom det lokale handlingsrommet som ligger til grunn for læreplanene og standpunktvurderingen, og behovet for å ivareta en likeverdig og pålitelig standpunktvurdering på tvers av skoler.
Det kan også være mer krevende å undersøke og diskutere pålitelighet ved standpunktvurdering enn ved for eksempel skriftlig eksamen:
- Elevenes kompetanse vurderes på grunnlag av de samme kompetansemålene, men kompetansen de sitter igjen med, kan komme til uttrykk på ulike måter. Det er fordi det spesifikke innholdet i opplæringen har vært forskjellig, og fordi de kan ha jobbet med kompetansemålene på ulike måter. Ved standpunktvurderingen er det som regel bare én faglærer som følger eleven over tid, og som har oversikt over den kompetansen eleven har oppnådd. Dette gir et annet utgangspunkt for å utvikle en felles forståelse og bruk av karakterskalaene enn ved for eksempel skriftlig eksamen.
- Ved skriftlig eksamen skal alle kandidater besvare samme oppgave, og det er et mål at to sensorer skal kunne vurdere samme besvarelse noenlunde likt. Dette skjer som regel ved at sensorene (eller grupper av sensorer) først vurderer besvarelsene hver for seg og deretter diskuterer seg fram til et felles karakteruttrykk. Det utvikles eksamensveiledninger med vurderingskriterier som skal hjelpe sensorene i dette arbeidet.
Vi mener det er behov for å utforske nærmere og eventuelt tydeliggjøre hva pålitelighet i standpunktvurdering kan innebære. Dette bør sees i lys av de styrkene denne sluttvurderingsordningen har.
Fjørtoft (2022) peker på at karaktersetting er en essensiell del av et rettferdig vurderingssystem, og at en profesjonell holdning til karaktersetting i skolen innebærer både systematisk arbeid og personlig ansvar for den enkelte.
6.4 Behov for tydeligere rammer for tolkningsfellesskap
En rettferdig og likeverdig standpunktvurdering stiller krav til at faglærere som setter karakterene har en relativ lik forståelse av læreplanen, av hva som kjennetegner den kompetansen som beskrives gjennom kompetansemålene, og hva som forventes av elevene (Meld.St. nr. 28 (2015-2016)).
Som tidligere beskrevet (del 3.1) handler standpunktvurdering mye om skjønnsmessige vurderinger. Utvikling av felles tolkningsrammer for bruk av skjønn er derfor viktig, og dette krever strukturer for systematisk samarbeid der lærere får diskutert og kalibrert egen læreplanforståelse og vurderings-/karakterpraksis opp mot andre lærere.
Det er i dag tydelige forventninger i overordnet del av læreplanen til det profesjonelle samarbeidet og (utviklingen av) det profesjonsfaglige fellesskapet i skolen. Overordnet del (del 3.5) er blant annet tydelig på at utvikling av det profesjonelle skjønnet skjer både individuelt og sammen med andre: «Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. Bruk og utvikling av det profesjonelle skjønnet skjer både individuelt og sammen med andre.»
Utover prinsippene for skolens praksis som er beskrevet i overordnet del, er det ikke tydelige forventninger om eller krav til systematiske prosesser eller tilrettelegging som har som formål å utvikle en felles forståelse rundt standpunktvurdering.
Mye tyder på at skoleledere legger til rette for utvikling av felles forståelse av standpunktvurdering blant lærerne på den enkelte skolen (se del 5.5), og at det i langt mindre grad legges til rette for dette mellom skoler.
Vi vet imidlertid lite om hvordan disse samarbeidsarenaene bidrar til tolkningsfellesskap / felles forståelse knyttet til standpunktvurdering, om det er frivillig/pålagt å delta, og om det er forskjeller mellom fagområder. Er det for eksempel mer støtte og tilrettelegging for samarbeid om standpunktvurdering i fag med eksamen enn i fag uten eksamen. Vi antar at størrelsen på fagmiljøer, skoler og kommuner kan ha betydning, og at det er forskjeller på hvordan skoleeiere legger opp til samarbeid mellom skoler. Det er behov for både å få mer kunnskap om og å dele erfaringer om hvordan slike prosesser bør organiseres og drives.
Med tanke på hvor viktig tolkningsfellesskap er for standpunktvurdering, kan det være en utfordring at det ikke er tydeliggjort i regelverket eller på andre måter hva som forventes på dette området. Utvikling av tolkningsfellesskap på tvers av skoler, eventuelt på tvers av skoleeiere, krever også andre rammer og en annen organisering enn innenfor en skole. Det er sannsynligvis et stort forbedringspotensial når det gjelder å utvikle et systematisk samarbeid rundt tolkningsfelleskap på skoler.
6.5 Ulike rammebetingelser i fag – behov for ulike tilnærminger i fag?
Gjennomgangen viser at ulike fag har ulike vurderingspraksiser. Disse forskjellene kan blant annet skyldes fagets egenart, læreplanen i faget, sluttvurderingsordningene og/eller vurderingstradisjonene i faget (se også del 5.4.1).
Vi peker også på andre faktorer som kan ha betydning for standpunktvurderingen i fag, for eksempel timetallet i faget, antallet standpunktkarakterer i faget og antallet elever faglæreren skal sette standpunktkarakterer på (se del 5.4.2). Tid ser ut til å være en viktig rammebetingelse, for eksempel ved standpunktvurdering i fag med store elevgrupper og få uketimer.
Fag/fagområder der få lærere har ansvar for opplæringen på skolen, i kommunen/fylket eller nasjonalt, kan oppleve det som utfordrende at de har få å samarbeide med. Størrelsen på fagmiljøene på en skole eller i en kommune/fylkeskommune vil kunne gi ulike rammevilkår for samarbeid.
Det kan også ha betydning at andelen lærere som underviser i fag uten tilstrekkelig undervisningskompetanse, varierer mellom fag. En studie av Oltedal mfl. (2016) peker på dilemmaer og utfordringer knyttet til undervisning og vurdering når lærere mangler formell kompetanse i undervisningsfaget. Flere av fagene som er på toppen av klagestatistikken i grunnskolen, er også de fagene som har høyest andel lærere uten tilstrekkelig undervisningskompetanse (se del 5.3 og 5.7.1). Årsaken til at enkelte fag har mange klager over tid kan imidlertid være sammensatt.
Samlet sett viser gjennomgangen at flere ulike rammebetingelser i fag / på fagområder kan ha betydning for muligheten til å utvikle og vise god vurderingspraksis og standpunktvurdering. Dette handler blant annet også om håndterbarheten ved standpunktvurdering (jf. del 6.1.1).
Rammebetingelser er derfor et viktig perspektiv i den videre diskusjonen om kvalitet i standpunktvurderingen. Det er imidlertid viktig å få mer innsikt i og skille mellom hva som kan være en utfordring for å vise god vurderingspraksis, og hva som er mulig å få til innenfor dagens rammer og handlingsrom, for eksempel gjennom støtteressurser og videreutvikling av vurderingspraksis.
Forskriften gir overordnede føringer for standpunktvurdering og klagebehandling. Det sikrer felles rammer for standpunktvurderingen i alle fag. Faglige forskjeller og ulike rammebetingelser kan derfor kreve forskjellige tilnærminger i arbeidet med standpunktvurdering, for eksempel i utviklingen av støtteressurser og andre tiltak.
6.6 Behov for å styrke kompetansen på standpunktvurdering
Vurderingskompetanse er et viktig element i en god og forsvarlig standpunktvurdering.
Kompetanseutvikling skjer på flere arenaer og ulike måter, og ivaretas av ulike aktører. Gjennomgangen viser at kompetanseutviklingen på vurderingsfeltet i stor grad har satt søkelyset på å utvikle en læringsfremmende vurderingspraksis. Det har handlet mindre om kompetanseutvikling på standpunktvurdering og om hvilken kompetanse som kreves for å fastsette standpunktkarakterer.
Både eksamensgruppa (Blömeke mfl., 2019; Blömeke mfl., 2020) og Ludvigsen-utvalget (NOU 2015: 8) peker på at lærere ikke nødvendigvis har fått tilstrekkelig opplæring i hva som skal til for å sikre en valid, reliabel og rettferdig vurdering av elevens sluttkompetanse, inkludert fastsetting av karakterer. Standpunktvurdering er ikke spesifikt omtalt i lærerutdanningenes rammeplaner og retningslinjer, og det har ikke vært tatt inn som et eget krav i utformingen av videreutdanningstilbudene (Kompetanse for kvalitet).
Tilbakemeldinger fra skoleledere tyder på at mange skoler jobber med videreutvikling av kompetansen på standpunktvurdering, og at fylkeskommuner i større grad legger til rette for kompetanseutvikling på vurdering enn kommuner (se del 4.2.1). Skoleledere og skoleeiere oppgir at videreutvikling av kompetansen på standpunktvurdering først og fremst skjer gjennom utviklingsarbeid på vurderingsfeltet generelt, og ved å legge til rette for samarbeid om standpunktvurdering. Vi har imidlertid ikke tilstrekkelig kunnskap om kompetanseutviklingen er spesifikt innrettet for å utvikle kompetanse på standpunktvurdering.
Tilbakemeldinger tyder på at skoleeiere og skoleledere også kan ha behov for å oppdatere eller videreutvikle vurderingskompetansen som følge av nye læreplaner og endringer i forskriften.
Tilsyn og elevundersøkelsen viser at det fortsatt er noen utfordringsområder knyttet til læringsfremmende vurdering, for eksempel elevinvolvering.
Fagfornyelsen med nye læreplaner og endringer i vurderingsforskriften kommer med nye krav og forventninger til lærernes arbeid med vurdering. Et bredere kompetansebegrep og større vekt på blant annet refleksjon, kritisk tenkning, dybdelæring, utforskende kompetanse og læringsformer – og elevmedvirkning – krever at lærerne tar i bruk former for vurdering som fanger opp de kompetansene vi ønsker at elevene skal utvikle. Standpunktvurdering forutsetter at lærerne har god forståelse av læreplanverket og av føringene i regelverket. Disse endringene vil også få betydning for standpunktvurderingen, og de kan utløse behov for ytterligere kompetanse på både underveis- og standpunktvurdering.
Det er behov for mer kunnskap om hvordan standpunktvurdering blir ivaretatt i de ulike lærerutdanningene og kompetansetilbudene, både innenfor fag og på tvers av fag. I løpet av de siste årene har det blitt gjennomført forskningsstudier i grunnskolelærerutdanningen (for eksempel Gamlem & Rogne, 2018; Vattøy mfl., 2021). Disse viser blant annet at kjønn, erfaringer og preferanser for vurdering spiller en rolle for forståelsen og verdsettingen av vurderinger og vurderingshandlinger.
Vurderingskompetanse inneholder et betydelig praktisk element som er bygget opp i selve profesjonen. Å utvikle vurderingskompetanse i fag handler derfor til en viss grad også om at lærere, lærerutdanningen eller forskere setter ord på, synliggjør og videreutvikler den kompetansen som finnes i lærerprofesjonen, innenfor og på tvers av fag.
7 Litteraturliste
Andreassen, S. (2016). Forstår vi læreplanen? [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Angell, C., Lie, S. & Rohatgi, A. (2011). TIMSS Advanced 2008: Fall i fysikk-kompetanse i Norge og Sverige. Nordic Studies in Science Education, 7(1), 17–31.
Bergene, A. C., Vika, K. S., Lynnebakke, B., Ramberg, I. & Wollscheid, S. (2022). Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2022 (Rapport 2022:11). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hentet 17. februar 2023.
Bergene, A. C., Samuelsen, Ø. A., Stubhaug, M. E., Vika, K. S. & Wiborg, V. (2023). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2022 (Rapport 2022:30). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hentet 26. april 2023.
Birkelund, I. & Midthaugen, P. (2019). Ny som kroppsøvingslærer – hvordan oppleves første året i yrket? Norsk tidsskrift for utdanning og praksis, vol. 13 nr. 1 (2019).
Björnsson, J. K. & Skar, G. B. (2021). Sensorreliabilitet på skriftlig eksamen i videregående opplæring. Universitetet i Oslo.
Blömeke, S., Skillinghaug, S., Blikstad-Balas, M., Eggen, P. O., Fjørtoft, H., Gamlem, S. M., Prøitz, T., Tveit, S., Helgesen, R., Johannessen, S., Minken, M., Waage, A. & Walker, M. J. (2019). Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen (Eksamensgruppas delrapport 1). Kunnskapsdepartementet.
Blömeke, S., Skillinghaug, S., Blikstad-Balas, M., Eggen, P. O., Eira, K. I., Fjørtoft, H., Gamlem, S. M., Gilje, Ø., Tveit, S., Helgesen, R., Johannessen, S., Minken, M., Waage, A. & Walker, M. J. (2020). Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen (Eksamensgruppas sluttrapport). Kunnskapsdepartementet.
Burner, T., Alvestad, K. C., Brazier, E., Gustavsen, T. S., Kacerja, S.; Ruud, L. C., Salvesen, G. S. & Schipor, D. (2022). EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen. Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag (Arbeidspakke 1, delrapport). Universitetet i Sørøst-Norge.
Carlsten, T. C., Throndsen, I. & Björnsson, J. K. (2018). TALIS 2018. Flere hovedfunn fra ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo.
DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). (2021). Veileder i utredningsinstruksen. Hentet 17. januar 2023.
Ekren, R., Holgersen, H. & Steffensen, K. (2019). Kompetanseprofil for lærere i videregående skole, Hovedresultater 2017. Statistisk Sentralbyrå. Hentet 17. januar 2023.
Federici, R. A., Gjerustad, C., Vaagland, K., Larsen, E. H., Rønsen, E. & Hovdhaugen, E. (2017). Spørsmål til Skole-Norge våren 2017 (Rapport 2017:12). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Fjørtoft, H. (2022). Karakterer i skolen: Krevende i bruk – vanskelig å klare seg uten. Bedre skole. Hentet 7. februar 2023.
Fjørtoft, H. & Sandvik, L. V. (2016). Vurderingskompetanse i skolen: praksis, læring og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget.
Fjørtoft, H. & Morud, E. B. (2021). Assessment decision making in vocational education and training. Studia paedagogica, 26(4), 119–137. Hentet 16. januar 2023.
Galloway, T. A., Kirkebøen, L. J. & Rønning, M. (2011). Karakterpraksis i grunnskoler (Rapport 4/2011). Statistisk sentralbyrå. Hentet 16. januar 2023.
Gamlem, S. M. & Rogne, W. M. (2018). Studenters oppfatninger av modelltekster i grunnskolelærerutdanningen. Nordic Journal of Literacy Research, Vol. 4(1), 61–79.
Gamlem, S. M., Smith, K. & Sandvik, L. V. (2023). Stakeholder opinions about cancelling exams in Norwegian Upper Secondary school during the pandemic, and its consequences – an illuminative study. Assessment Matters (i trykk).
Gjerustad, C., Waagene, E. & Salvanes, K. V. (2015). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2014. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Hovdhaugen, E., Seland, I., Lødding, B., Prøitz, T. & Vibe, N. (2014). Karakterer i offentlige og private videregående skoler. En analyse av eksamens- og standpunktkarakter i norsk og matematikk og rutiner for standpunktvurdering i offentlig og private videregående skoler (Rapport 24/2014). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Hovdhaugen, E., Prøitz, T. & Seland, I. (2018). Eksamen og standpunktvurdering – to sider av samme sak? Acta Didactica Norge, Vol. 12, Nr. 4, Art. 0.
Hovdhaugen, E., Flobakk-Sitter, F., Wollscheid, S., Fossum L. W. & Korseberg, L. (2022). Like utdanningssystemer, men ulike sluttvurderinger (Rapport 18/2022). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hentet 17. januar 2022.
.
Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet.
Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2015: 8 (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019: 3 (2019). Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2022: 13 (2022). Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2023: 1 (2023). Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet.
OECD. (2013). Synergies for Better Learning. An international perspective on evaluation and assessment.
Oltedal, E., Gamlem, S. M., Kleivenes, O. M., Ryslett, K. & Vasset, T. (2016). Teachers' assessment experiences and perceptions in the practical-aesthetic subjects. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(6), 649–662.
Prøitz, T. S. & Borgen, J. S. (2010). Rettferdig standpunktvurdering – det (u)muliges kunst? (NIFU STEP-rapport 16/2010).
Prøitz, T. S. (2018, 30. november). Ten years later – variations in grading practices revisited [Foredrag]. Prosjektmøte i LOaPP. Universitetet i Sørøst-Norge.
Prøitz, T. S. (2020). Læringsutbytte i politikk og praksis. Bedre skole nr. 2/2020. Hentet 16. februar 2023.
Rambøll Management Consulting. (2020). Vurdering i skolen (Rapport til Utdanningsforbundet). Hentet 16. januar 2023.
Rambøll Management Consulting. (2021). Undervisnings- og vurderingssituasjonen i videregående skole våren 2020 (Rapport til KS). Hentet 16. januar 2023.
Sandvik, L. V., Engvik, G., Buland, T. H., Fjørtoft, H., Langseth, I. D., Aaslid, B. E. & Mordal, S. (2012). Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS).
Sandvik, L. V. & Buland, T. (2013). Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser. Delrapport 2 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). NTNU og SINTEF.
Sandvik, L. V. & Buland, T. (2014). Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). NTNU.
Sandvik, L. V. (2019). Vurdering som bidrag til dybdelæring. Utdanningsnytt. Hentet 17. januar 2023.
Sandvik, L. V, Svendsen, B., Strømme, J. A., Smith, K., Sommervold, O. A. & Angvik, S. Aa. (2022). Assessment during COVID-19: Students and teachers in limbo when the classroom disappeared. Educational Assessment. Hentet 16. januar 2023.
Seland, I., Hovdhaugen, E., Lødding, B., Prøitz, T. S. & Rønsen, E. (2018). Sluttrapport fra evaluering av forsøk med halvårsvurdering med én eller to karakterer i norsk (Rapport 2018:9). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Skar, B. G & Hopfenbeck, T. (2021). Kunnskapsgrunnlag om standpunktvurdering. Skrivesenteret, ILU, NTNU.
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2019). Ingen tegn til mindre kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng. Hentet 16. januar 2023.
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2021). Større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer blant innvandrerelever. Hentet 17. januar 2023.
Statistisk sentralbyrå (SSB). (2023). Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022 (Rapport 2022/50). Hentet 21. mars 2023.
Stobart, G. (2021) Upper-secondary education student assessment in Scotland: A comparative perspective. OECD Education Working Papers No. 23.
Utdanningsdirektoratet. (2018). TALIS 2018. Første hovedfunn fra ungdomstrinnet. Hentet 17. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2019a). Felles nasjonalt tilsyn – 2014–2017. Hentet 16. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2019b). Erfaringer fra nasjonal satsing på vurdering for læring (2010–2018). Hentet 16. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2020a). Individuell vurdering Udir-2-2020. Hentet 16. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2020b). Elevundersøkelsen – resultater fra 7. og 10. trinn. Hentet 17. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2021). Rammeverk for eksamen – LK20 og LK20S. Hentet 18. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022a). Tilsyn med offentlige skoler. Hentet 16. januar 2022.
Utdanningsdirektoratet. (2022b). Behandling av klager på standpunktkarakterer i fag. Hentet 17. januar 2022.
Utdanningsdirektoratet. (2022c). Rapportering til Kunnskapsdepartementet om koronasituasjonen våren 2022 – skolenes arbeid med fagfornyelsen. Hentet 16. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022d). Kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk. Hentet 16. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022e). Planleggingsverktøy for opplæring. Hentet 16. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022f). Karakterstatistikk for videregående skole. Hentet 16. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022g). Karakterforskjeller fra standpunkt til eksamen på grunnskolen. Hentet 17. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022h). Utdanningsspeilet 2022. Hentet 17. januar 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022i). Høye karakterer også for årets avgangskull. Hentet 20. mars 2023.
Utdanningsdirektoratet. (2022–2025). Evaluering av fagfornyelsen – hva, hvorfor og hvordan. Universitetet i Oslo. Hentet 18. januar 2023.
Vattøy, K. D., Gamlem, S. M. & Rogne, W. M. (2021). Examining students' feedback engagement and assessment experiences: a mixed study. Studies in Higher Education, 46(11), 2325–2337.
Vattøy, K.D. & Gamlem, S.M. (2023). Students' experiences of peer feedback practices as related to awareness raising of learning goals, self-monitoring, self-efficacy, anxiety, and enjoyment in teaching EFL and mathematics. Scandinavian Journal of Educational Research (i trykk).
Vinge, J. (2022). Analytiske og holistiske tilganger til vurdering. Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok 13 2011, 199–220.
Waagene, E.,Larsen, E.,Vaagland, K.,Federici, R.A (2015). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Waldow, F. (2014). Conceptions of Justice in the Examination Systems of England, Germany and Sweden: A Look at Safeguards of Fair Procedure and Possibilities of Appeal. Comparative Education Review, 58(2), 322–343.
Wiggen, K. S. (2022). Evaluering av lektorutdanningene: Nye lektorers kompetanse (Rapport 13/2022). NOKUT. Hentet 17. januar 2023.