§ 25-1 Behandling av personopplysningar og unntak frå teieplikt

Det er lagt til en ny andre punktum i fjerde ledd, omtalt i Prop. 79 L (2025-2026). 

Endringene i fjerde ledd, ved tilføyelsen av et nytt andre punktum, gir supplerende rettsgrunnlag for deling av personopplysninger ved skolebytte, og innebærer at skolene skal dele personopplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte. Rettsgrunnlaget supplerer behandlingsgrunnlaget i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, artikkel 9 og artikkel 10. Alle former for skolebytter omfattes, både skolebytte i forbindelse med overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring og skolebytter innenfor samme skoleslag.

Hva som er nødvendig for å oppnå formålet, må vurderes konkret. Plikten må tolkes i lys av personvernforordningens prinsipp om dataminimering, som innebærer at personopplysningene skal være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Plikten innebærer at informasjon bare kan deles når det er nødvendig for å oppnå et lovbestemt formål. Omfanget av opplysninger som deles, må begrenses til hva mottakerskolen har behov for å vite for å kunne forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Dette innebærer at man ikke kan dele opplysninger som ikke er relevante for å fremme dette formålet, eller å dele flere opplysninger enn det som er nødvendig for å fremme formålet. Det kan for eksempel ikke deles opplysninger som skolen bedømmer som ubetydelige eller som ikke har noen sammenheng med formålet som ønskes oppnådd. Kravet om nødvendighet skal likevel ikke tolkes for strengt. Det vil være nødvendig å gi nok opplysninger til at mottakerskolen får en tilstrekkelig kontekst og god forståelse for hvordan elevens oppførsel har utartet seg og hvilke konsekvenser denne oppførselen har hatt, slik at informasjonen faktisk kan bidra positivt til mottakerskolens forebyggingsarbeid. Det vil i utgangspunktet kun være informasjon som er nødvendig for mottakerskolen å vite om for å forberede seg på eleven/elevenes oppstart, f.eks. i forbindelse med å lage klasseinndelinger, og sette inn andre tiltak, som kan deles. Rent tilbakeskuende forhold som ikke har betydning for den nye skolen kan ikke deles (f.eks. informasjon om at eleven slo en medelev tidlig på barneskolen når eleven skal bytte til en videregående skole), da dette ikke vil oppfylle formålet om forebygging. Konflikter mellom elever som ikke kommer til å gå på samme skole vil som et utgangspunkt også falle utenfor hva som kan deles.

Innenfor rammene av vilkåret om nødvendighet vil det være adgang til å dele personopplysninger om eleven som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 om særlige kategorier personopplysninger (som helseopplysninger) og artikkel 10 om straffedommer og lovovertredelser. Dette følger av presiseringene i opplæringsloven § 25-1 femte ledd og privatskoleloven § 7-9 femte ledd. Det kan imidlertid ikke deles personopplysninger om medelever, med mindre vilkårene også er oppfylt for medelevene eller medeleven har gitt samtykke. Dersom for eksempel vilkårene for å dele informasjon om at en elev har utført vold mot en medelev er oppfylt, kan skolene bare dele opplysninger om medelevens identitet dersom medeleven har gitt samtykke til dette.

Oppførselen som skal forebygges må i vesentlig grad gå utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Begrepet «skolemiljø» skal forstås på tilsvarende måte som skolemiljøbegrepet i opplæringsloven § 12-2. Skolemiljøet omfatter hvordan elevene har det på skolen, skolefritidsordningen og leksehjelpstilbudet. Med arbeidsmiljøet menes det tilsvarende hvordan de ansatte har det (likevel slik at det i vurderingen av hvilken oppførsel som vil gå vesentlig ut over arbeidsmiljøet til den ansatte må tas høyde for at den ansatte er voksen). Det kan ikke deles informasjon av hensyn til å ivareta elevens eget skolemiljø, med mindre eleven samtykker til det. Oppførselen må gå utover medelever eller ansatte.

Hva som ligger i at oppførselen i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte, må vurderes konkret. Informasjonen må brukes for å forebygge alvorlige forhold på den nye skolen, som for eksempel vold, trusler, grov trakassering, gjengkonflikter, eller alvorlige konflikter mellom grupperinger eller enkeltpersoner. Andre eksempler kan være forebygging av brudd på besøksforbud som en elev er ilagt (ved f.eks. at elevene ikke plasseres i samme klasse), russalg, rusbruk, langvarig eller alvorlig mobbing. Det kan også deles informasjon for å forebygge andre forhold enn de som er nevnt her, så lenge forholdene er tilsvarende alvorlige.

Et eksempel på et tilfelle hvor vesentlighetsterskelen vil være nådd, er hvor en elev har mobbet og trakassert én enkeltelev over tid (hvor begge skal begynne på samme ungdomsskole), med alvorlige konsekvenser for vedkommende (f.eks. at eleven fikk høyt fravær fra skolen, utviklet psykiske problemer osv.), der det er fare for at adferden vil fortsette på ny skole. I et slikt tilfelle kan informasjonen brukes til å hindre at elevene settes i samme klasse (dersom eleven som har blitt mobbet samtykker til at informasjon gis). Dersom eleven som har blitt utsatt for mobbingen ikke samtykker til deling av personopplysninger om seg selv, kan det fremdeles være aktuelt å dele informasjonen i anonymisert form dersom det er grunn til å tro at det er nødvendig for å forebygge slik oppførsel fra eleven mer generelt på den nye skolen.

Et tilfelle hvor terskelen derimot ikke vil være nådd, er hvor en elev har uformell sosial makt og bruker denne til å definere hvem som er inne og ute av fellesskapet, og hvor konsekvensene for de enkelte ikke er alvorlige. Andre eksempler på forhold som ikke når opp til terskelen vil være mer kortvarige konflikter og krangling mellom elever.

Departementet vil også peke på viktigheten av tilgangskontroll på mottakerskolen ved deling av informasjon i henhold til høringsforslaget. Selv om taushetsplikten gjelder for de som blir kjent med informasjonen om den nye eleven, er det viktig at ikke flere ansatte enn nødvendig får kjennskap til historikken for å forhindre stigmatisering av eleven. Tilgangsstyring er regulert i opplæringsforskriften § 20-2.

Bestemmelsen gir plikt til deling av informasjon også når en elev bytter mellom en offentlig og privat skole.

Ved deling må elevene involveres og få mulighet til å ytre seg, jf. opplæringsloven § 10-2. Det er en forutsetning for at eleven skal kunne ytre seg fritt at eleven får informasjon om saken, hvilke avgjørelser som skal tas og hvilke konsekvenser avgjørelsen har for eleven. Det er en forutsetning for at eleven skal kunne ytre seg fritt at eleven får informasjon om hvilke opplysninger som vurderes delt og hvilke konsekvenser dette har for eleven. Skolene har også en plikt å gi elever og foreldre den informasjonen de trenger, blant annet slik at eleven kan få mulighet til å supplere opplysningene eller korrigere der eleven mener det er gitt feilaktig informasjon, jf. opplæringsloven § 10-8. Se nærmere omtale i proposisjonen punkt 2.7.

---

Paragrafen vidarefører dagens lov § 15-10, med nokre språklege endringar, og er omtalt i punkt 54 i Prop. 57 L (2022–2023).

Dette rettsgrunnlaget supplerer behandlingsgrunnlaga i personvernforordninga artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e, artikkel 9 og artikkel 10.

Første ledd regulerer behandlinga av personopplysningar i kommunar, fylkeskommunar og lærebedrifter. Leddet slår fast at kommunar, fylkeskommunar og lærebedrifter kan behandle personopplysningar når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter lova. Med oppgåver er det meint både plikter og oppgåver som kommunar, fylkeskommunar og lærebedrifter er pålagde i og med heimel i lova. Leddet gjer det tydeleg at opplæringslova med forskrifter gir supplerande rettsgrunnlag til personvernforordninga artikkel 6 første ledd bokstav c og e.

Leddet gir ikkje i seg sjølv rettsgrunnlag for å behandle personopplysningar, men må sjåast i samanheng med dei oppgåvene som er regulerte i eller med heimel i opplæringslova. Formålet med leddet er å gjere det tydeleg at reglane i opplæringslova kan, og ofte vil, gjere det nødvendig å behandle personopplysningar.

Formålet med dei enkelte oppgåvene som er regulerte i opplæringslova avgrensar kva personopplysningar som kan behandlast, inkludert lagringstid og vidarebehandling av opplysningane. Kommunen, fylkeskommunen og lærebedrifter skal derfor berre behandle personopplysningar så langt dette er nødvendig for å oppfylle formålet med den enkelte oppgåva dei er pålagde etter opplæringslova med forskrifter.

Regelen handlar både om opplæringsverksemda til kommunane og fylkeskommunane og om andre oppgåver som er lagde til kommunane og fylkeskommunane i opplæringslova med forskrifter. Til dømes er fylkeskommunane pålagde å ha ei oppfølgingsteneste som ikkje er ein del av opplæringsverksemda, sjå § 9-4. Lærebedriftene står for ein sentral del av den yrkesretta vidaregåande opplæringa og er derfor pålagde oppgåver i opplæringslova som gjer det nødvendig å behandle personopplysningar.

Også statlege og private skolar som driv verksemd etter opplæringslova er omfatta, sjå § 22-2 første ledd bokstav r og merknadane til § 28-6 tredje ledd.

Kven som er behandlingsansvarleg, vil vere avhengig av dei ulike oppgåvene og pliktene.

Andre ledd gir supplerande rettsgrunnlag for deling av personopplysningar ved skolebyte. Regelen gir rettsleg grunnlag for at skolar kan innhente personopplysningar som dei treng for å oppfylle retten til opplæring og å få grunnlag for å utferde dokumentasjon på opplæringa. Formåla som er førte opp, fastset rammene for kva for personopplysningar som kan behandlast etter leddet, og kva for formål opplysningane kan brukast til. Å oppfylle retten til opplæring omfattar også å kunne gjennomføre inntak til vidaregåande opplæring, inkludert å kontrollere om søkjaren har rett til vidaregåande opplæring. Formålet omfattar også å kunne overføre opplysningar frå vedtak om pålagt skolebyte etter § 13-2. Kva for opplysningar som skal kunne overførast, vil bli regulert i forskrift med heimel i sjette ledd.

Leddet gir samtidig supplerande rettsgrunnlag for utleveringa til skolane av personopplysningar.

Leddet opnar for deling av personopplysningar mellom offentlege skolar og private skolar, både private skolar som er godkjende etter opplæringslova, og private skolar som er godkjende etter privatskolelova. Uttrykket «skole» er også meint å omfatte vaksenopplæringssenter som deler personopplysningar om vaksne deltakarar i grunnopplæringa.

Tredje ledd gir supplerande rettsgrunnlag for deling av personopplysningar ved overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Regelen gir rettsleg grunnlag for at fylkeskommunane kan få utlevert personopplysningar frå grunnskolen som er nødvendige for å oppfylle retten til vidaregåande opplæring, gjennomføre inntak, førebyggje fråvær og følgje opp dei som er i målgruppa for oppfølgingstenesta. Regelen gir samtidig rettsgrunnlag for utleveringa grunnskolane gjer av personopplysningar til desse formåla.

Fylkeskommunane har eit særskilt ansvar i arbeidet med å forhindre fråfall i vidaregåande opplæring. Å førebyggje fråvær kan mellom anna handle om å tilpasse opplæringa for å auke moglegheita for at elevane fullfører den vidaregåande opplæringa. Det kan også omhandle rettleiing av søkjarar og elevar om val av utdanningsprogram, programfag og liknande for å hjelpe eleven til å ta val som gir best høve til å fullføre den vidaregåande opplæringa. Dei oppgitte formåla fastset rammene for kva personopplysningar som kan behandlast etter leddet.

Fylkeskommunane kan innhente personopplysningar for dei nemnde formåla både frå offentlege og private grunnskolar og frå private skolar godkjende etter privatskolelova.

Regelen gir også supplerande rettsgrunnlag for utlevering av personopplysningar til statlege skolar og private skolar som gir vidaregåande opplæring etter § 22-1. Statlege og private skolar kan berre få utlevert dei opplysningane som er nødvendige for å oppfylle retten til vidaregåande opplæring og gjennomføre inntak, og opplysningane kan berre brukast til desse formåla. Statlege og private skolar har ikkje ansvar for oppfølgingstenesta, slik som fylkeskommunen, og kan dermed ikkje få utlevert opplysningar til dette formålet.

Fjerde ledd gir supplerande rettsgrunnlag for at skolane kan dele personopplysningar for å leggje til rette opplæringa til ein elev, men berre så langt eleven eller foreldra har gitt løyve til det. Opplysningane som det er ønskjeleg å dele, kan vere personopplysningar av særlege kategoriar, til dømes helseopplysningar, fråsegner frå sakkunnige og vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring.

Kravet om løyve sikrar at det ikkje blir delt fleire opplysningar enn det eleven eller foreldra sjølve ønskjer. Eleven og foreldra avgjer dermed sjølve om den nye skolen eller den vidaregåande skolen skal få opplysningar utover det som er regulert i andre og tredje ledd.

Kravet om løyve frå eleven eller foreldra er eit tilleggskrav, og det er lova som er det supplerande rettsgrunnlaget for behandling av personopplysningar. Det er ikkje same krav til eit slikt løyve som det er til eit samtykke som behandlingsgrunnlag etter personvernforordninga. Det inneber mellom anna at om eit slikt løyve vert trekt tilbake, så vil ikkje det i seg sjølv gi skolen plikt til å slette personopplysningane skolen har fått. Dersom ein skole ikkje innhenter slikt løyve før personopplysningane blir utleverte, vil det vere eit brot på opplæringslova og eventuelt reglane om teieplikt i forvaltningslova. Eit slikt løyve vil også utgjere samtykke etter reglane om teieplikt i forvaltningslova, sjå forvaltningslova § 13 a nr. 1.

Dersom foreldreansvaret er delt, må begge foreldra gi løyve. Dette følgjer av barnelova § 30, som slår fast at foreldre med felles foreldreansvar skal ta avgjerder om barnet saman.

Fjerde ledd vidarefører kva personopplysningar som kan utleverast, både ved skolebyte etter andre ledd og ved overgang frå grunnskole til vidaregåande skole etter tredje ledd. Regelen omfattar berre personopplysningar som er nødvendige for at skolen skal kunne leggje til rette opplæringa for eleven. Opplæring skal forståast i vid forstand. Både personopplysningar om det faglege utbyttet til eleven og personopplysningar om trivselen til eleven, sosial tilhøyrsel og liknande er omfatta.

Femte ledd slår fast at behandlinga av personopplysningar etter første til fjerde ledd også kan omfatte behandling av særlege kategoriar av personopplysningar etter artikkel 9 og personopplysningar etter artikkel 10 i personvernforordninga. I fleire tilfelle vil det vere nødvendig å behandle særlege kategoriar av personopplysningar, anten direkte eller indirekte, for å oppfylle dei rettslege forpliktingane i opplæringslova. Døme er opplysningar om helsa til eleven, fråsegn fra sakkunnige og vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring. Andre døme er opplysningar om eleven sin religiøse tilhøyrsel, om fritak, samisk språkbakgrunn eller teiknspråk.

Behandling av opplysningar etter artikkel 10 kan mellom anna bli aktuelt ved opplysningar om straffbare forhold barn har vorte utsette for. Det kan også vere aktuelt for fylkeskommunane å behandle personopplysningar etter artikkel 10 for å vareta plikta til å gi opplæring i fengsel, sjå § 28-5. Unntaksvis vil også slike opplysningar kunne inngå i oppfyllinga til skolane av aktivitetsplikta i skolemiljøsaker etter §§ 12-4 og vidare eller behandlinga til kommunen og fylkeskommunen av saker om pålagt skolebyte, sjå § 13-2.

Sjette ledd gir heimel for departementet til å gi nærare reglar om behandlinga i forskrift, mellom anna om formålet med behandlinga, vidarebehandling og tilgang til personopplysningar. Heimelen kan brukast til å konkretisere og supplere krava til behandling av personopplysningar etter personopplysningslova og personvernforordninga.

Sjuande ledd fastset at personopplysningar etter andre, tredje og fjerde ledd skal kunne delast utan hinder av teieplikta.