Metodehåndbok for tilsyn

Når vi har behov for mer informasjon, må vi bruke tilsynshjemmelen i de relevante lovene og kommuneloven § 30-3 for å få saken opplyst så godt som mulig.

Vi kan bruke kommuneloven § 30-3 som grunnlag for å

• invitere kommunen til et møte
• innhente en skriftlig redegjørelse
• be kommunen svare på en egenvurdering
• be kommunen opplyse om de har avdekket brudd på regelverket, og i så fall hvordan de har planlagt å rette opp

Formålet er å skaffe oss mer informasjon der vi har fått kjennskap til en alvorlige enkelthendelse eller annen informasjon om mulige brudd på regelverket.

Basert på informasjon fra kommunen, må vi vurdere om og hvordan vi skal følge opp:

• Vi varsler pålegg om å rette hvis vi vurderer at vi har nok informasjon til å konkludere med brudd på regelverket.
• Vi avslutter tilsynet med et eget brev, hvis vi finner det sannsynliggjort at kommunen har endret praksis i samsvar med regelverket.
• Vi veileder kommunen om regelverket.
• Vi innhenter mer informasjon ved å gjennomføre intervju.

I noen tilfeller bestemmer vi allerede ved risikovurderingen at vi skal gjennomføre intervjuer og andre stedlige undersøkelser for å skaffe oss et mest mulig riktig bilde av praksis.

Virkemidlene tilsyn og veiledning har det samme målet om at kommunene skal følge regelverket. Veiledning kan være hensiktsmessig i enkelte situasjoner, og vil være avhengig av utfordringene den enkelte kommunen har. Hvis kommunen ønsker å rette et brudd på regelverket, men ikke har tilstrekkelig regelverksforståelse, kan veiledning om regelverket være et mer egnet virkemiddel enn tilsyn. Andre ganger er tilsyn best egnet for å oppnå formålet om at reglene blir fulgt.

Les mer i artikkelen Andre oppgaver hos statsforvalteren.

Vi bør veilede om regelverket samtidig som vi gjennomfører tilsyn, for å øke den samlede effekten av tilsynet. Veiledning om regelverket kan være aktuelt på ulike steg i tilsynsprosessen. Vi kan ikke veilede kommunen i hva de konkret må gjøre for å oppfylle regelverket. Det er viktig at vi er tydelige på hva som er veiledning og hva som er tilsyn, for ikke å utfordre det kommunale selvstyret.

Vi kan kombinere to eller flere tilsynsaktiviteter. Vi kan for eksempel be kommunen om en redegjørelse eller egenvurdering i forkant av et møte.

Hvis det underveis i tilsynsprosessen viser seg at måten vi har valgt å innhente informasjon på ikke opplyser saken godt nok, må vi vurdere andre tilsynsaktiviteter. Det må vi formidle og begrunne til kommunen på en tydelig måte.

Oppfølgingstilsyn kan være aktuelt når vi har informasjon som indikerer 

• at brudd ikke er rettet og planlagte tiltak ikke er iverksatt
• at tiltak ikke har sørget for endringer i praksis 

I et oppfølgingstilsyn kan vi kontrollere om kommunen har gjennomført de endringene som vi har pålagt i tidligere tilsyn. Vi undersøker om tilsynet har hatt den effekt vi har vært ute etter, og om virksomheten har lagt om sin praksis slik at barn eller elever får det de har krav på etter regelverket. 

Når vi gjennomfører oppfølgingstilsyn, kan vi ta utgangspunkt i plan for å rette pålegg og undersøke om planlagte tiltak er iverksatt og har hatt ønsket effekt. Vi vurderer hvordan vi skal følge opp basert på den informasjon vi har om kommunen, og kan

• innhente mer informasjon ved å gjennomføre intervju
• be kommunen redegjøre for om planlagte tiltak er iverksatt og om de har bidratt til endring av praksis

Dersom vi finner brudd på regelverket, gir vi pålegg om å rette bruddet.