Matematikk 1.-10. trinn (MAT01‑06)
Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter i matematikk innebærer å skape mening gjennom å samtale i og om matematikk. Det vil si å kommunisere ideer og drøfte matematiske problemer, strategier og løsninger med andre. Utviklingen av muntlige ferdigheter i matematikk går fra å bruke hverdagsspråk til gradvis å bruke et mer presist matematisk språk.

Å kunne skrive i matematikk innebærer å beskrive og forklare sammenhenger, oppdagelser og ideer ved hjelp av hensiktsmessige representasjoner. Å kunne skrive i matematikk er et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. Det innebærer å kunne løse problemer og presentere løsninger som er tilpasset mottakeren og situasjonen. Utviklingen av skriveferdigheter i matematikk går fra å bruke hverdagsspråk til gradvis å bruke et mer presist matematisk språk.

Å kunne lese i matematikk innebærer å skape mening både i tekster fra daglig- og samfunnslivet og i matematikkfaglige tekster. Å kunne lese i matematikk vil si å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhold og sammenfatte informasjon i sammensatte tekster. Utviklingen av leseferdigheter i matematikk handler om å finne og bruke informasjon i stadig mer komplekse tekster med avansert symbolspråk og begrepsbruk.

Å kunne regne i matematikk handler om å gjenkjenne og beskrive stadig mer komplekse problemer ved hjelp av matematikk. Dette innebærer å bruke matematiske representasjoner, begreper, strategier og framgangsmåter i arbeidet med å formulere og løse problemer. Det innebærer også å vurdere og reflektere over om løsninger er gyldige, og kommunisere vurderingene og refleksjonene muntlig og skriftlig. Matematikk har et særlig ansvar for opplæringen i regning.

Å kunne regne på 1.–4. trinn innebærer gradvis utvikling av tallforståelse og evne til å identifisere og bruke tall og størrelser i lek og hverdagsnære situasjoner. Det innebærer sikker og fleksibel telling og gjenkjennelse av mønster. Det handler også om å kunne formulere problemer og anvende regnestrategier på en fleksibel måte i både hoderegning og skriftlig regning. Forståelse av likhetstegnet, posisjonssystemet og sammenhengen mellom de fire regneartene er en del av ferdigheten å kunne regne. Ferdigheten innebærer utvikling av regneflyt og automatisering av addisjon og subtraksjon i lave tallområder og for dekadiske enheter, og gradvis utvidelse til automatisering av multiplikasjon og til å bruke dette som støtte i divisjon. Å kunne regne på 1.–4. trinn innebærer å ha evne til å bruke ulike representasjoner og matematiske begreper for å formulere, løse og kommunisere matematiske problemer og modeller. I tillegg handler det om å kunne forklare om egne og andres metoder og resultater er rimelige, og gjøre justeringer.

Å kunne regne på 5.–7. trinn innebærer en gradvis utvidelse fra regning med positive tall til regning med negative tall, brøk, desimaltall og prosent. Det innebærer forståelse av posisjonssystemet, ekvivalens og sammenhenger mellom representasjoner i nye tallområder. Det handler også om å kunne formulere stadig mer komplekse problemer og å bruke hensiktsmessige regnestrategier på en fleksibel måte i både hoderegning og skriftlig regning. Ferdigheten innebærer regneflyt og automatisering av multiplikasjon og divisjon, også med dekadiske enheter. Å kunne regne inkluderer også å ha evne til å bruke hensiktsmessige representasjoner og matematiske begreper for å formulere og kommunisere matematiske problemer og modeller. I tillegg handler det om å kunne argumentere for og kritisk vurdere egne og andres metoder og resultater og å bruke erfaringer til å videreutvikle strategier i regning og problemløsing.

Å kunne regne på 8.–10. trinn innebærer en gradvis utvidelse fra regning med hele tall, brøk, desimaltall og prosent til faktorisering, regning med potenser, dekadiske potenser og kvadratrøtter. Det innebærer å bruke og videreutvikle effektive og hensiktsmessige regnestrategier med tall og variabler for å løse både praktiske og abstrakte problemer. Det handler også om å kunne tolke grafer, tabeller, modeller og diagrammer og kunne vurdere framstillinger kritisk i lys av avsender og formål. Ferdigheten innebærer å kunne bruke matematiske begreper og et formelt symbolspråk i arbeidet med algebraisk tenkning, generalisering og modellering. Å kunne regne vil også si å kunne bevege seg fleksibelt og effektivt mellom ulike representasjoner, kunne bruke hensiktsmessige verktøy og kunne vurdere kritisk hvor gyldige egne og andres løsninger er.

Digitale ferdigheter i matematikk innebærer å kunne bruke graftegner, regneark, CAS, dynamisk geometriprogram og programmering til å utforske og løse matematiske problemer. Videre innebærer det å finne, analysere, behandle og presentere informasjon ved hjelp av digitale verktøy. Utviklingen av digitale ferdigheter innebærer i økende grad å bruke og velge hensiktsmessige digitale verktøy som hjelpemiddel for å utforske, løse og presentere matematiske problemer. For elever på 1.–4. trinn skal bruken av digitale enheter være særskilt forsiktig og ikke dominere undervisningen.