Eksempler på sammenhenger

Forklaring

Kompetansemål etter 8. trinn

  • regne med potenser og kvadratrøtter og forklare framgangsmåter og resultater
  • kommutative, assosiative og distributive egenskaper til å
    og kommunisere strategier for hoderegning og skriftlig regning

    Forklaring til kompetansemål

    Begrepsforklaring: Kommutativitet i addisjon betyr at rekkefølgen på tallene ikke endrer summen, slik at 2 + 3 = 3 + 2. Assosiativitet betyr at måten man grupperer tallene på i addisjon, ikke endrer resultatet, slik at (2 + 3) + 4 = 2 + (3 + 4). Kommutativitet i multiplikasjon betyr at rekkefølgen på tallene ikke endrer produktet, slik at 2 ∙ 3 = 3 ∙ 2. Assosiativitet betyr at måten man grupperer tallene på i multiplikasjon, ikke endrer resultatet, slik at 2 ∙ (3 ∙ 4) = (2 ∙ 3) ∙ 4. Distributivitet viser en sammenheng mellom multiplikasjon og addisjon, for eksempel 2 ∙ (3 + 4) = 2 ∙ 3 + 2 ∙ 4.

  • og
    faktorisering og primtallsfaktorisering og
    det i brøkregning
  • og generalisere geometriske mønstre og tallmønstre med egne ord og algebraisk

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med mønstre innebærer å beskrive sammenhenger i figurmønstre og tallmønstre, både med egne ord, med tegning og med algebraiske symboler. Generalisering kan gjøres rekursivt, ved å forklare hvordan mønsteret utvikler seg fra et steg til det neste, og eksplisitt, ved å formulere en direkte regel som gjelder for et bestemt steg eller ledd i mønsteret.

  • lage og forklare regneuttrykk med tall, variabler og konstanter knyttet til praktiske situasjoner
  • lage og løse ligninger knyttet til praktiske situasjoner og kritisk
    løsninger

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid kan handle om å formulere og løse ligninger som matematiske modeller for praktiske situasjoner, der ligningene viser hvordan størrelser i situasjonen henger sammen. Situasjoner kan være hentet fra for eksempel hverdagsliv, samfunn og reelle datasett. Kritisk vurdering innebærer å kontrollere løsninger ved innsetting og å vurdere om resultatene er rimelige i lys av konteksten og forutsetningene i modellen. Arbeidet legger vekt på resonnering, argumentasjon og sammenligning av ulike løsningsmetoder.

  • ulike strategier for å løse ulikheter og
    om løsninger er gyldige

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med ulikheter handler om å finne et sett av verdier som oppfyller en sammenligning mellom uttrykk, for eksempel større enn eller mindre enn. Løsning innebærer å bruke systematiske strategier for å avgjøre hvilke verdier som hører med, ofte støttet av tallinje og testing av verdier. Å vurdere om løsninger er gyldige, innebærer å undersøke og begrunne hvorfor bestemte verdier oppfyller ulikheten, og hvorfor andre ikke gjør det.

  • ,
    og
    funksjoner knyttet til praktiske situasjoner

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med funksjoner innebærer å utforske sammenhengen mellom størrelser, der verdien av én størrelse er betinget av verdien av en annen. En sentral forståelse er at en funksjon beskriver en regel som knytter hver verdi av den ene variabelen til én bestemt verdi av den andre. Utforsking tar utgangspunkt i praktiske og visuelle aktiviteter, der sammenhenger undersøkes gjennom situasjoner fra hverdagen. Bruk av for eksempel funksjonsmaskin, tabeller, koordinatsystemer og digitale verktøy gir mulighet til å se mønstre og endringer og å undersøke hva som varierer, og hva som fastholdes. Funksjoner arbeides dermed med som strukturerte sammenhenger, ikke bare som grafer eller regneuttrykk.

  • situasjoner, tabeller, grafer og uttrykk til å representere funksjoner og vise sammenhenger mellom representasjonene

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med representasjoner av funksjoner kan handle om å vise at den samme matematiske sammenhengen kan uttrykkes på ulike måter, gjennom praktiske situasjoner, tabeller, grafer og algebraiske uttrykk. Ved å arbeide med overganger mellom disse representasjonene blir det mulig å se hva som er felles og uendret i sammenhengen, selv om framstillingsformen varierer. Å kunne begrunne hva som er den mest hensiktsmessige representasjonen i en gitt situasjon, er en viktig del av arbeidet.

  • hvordan algoritmer kan skapes, testes og forbedres ved hjelp av programmering

Underveisvurdering