Eksempler på sammenhenger

Forklaring

Kompetansemål etter 6. trinn

  • og plassere desimaltall på tallinjen og
    tall med ulikt antall desimaler som en del av posisjonssystemet

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med tallinjen kan støtte forståelsen av desimaltall som størrelse, avstand og relasjon og legge til rette for fleksible regnestrategier. Bruk av tomme tallinjer og tallinjer med markeringer legger til rette for å plassere og sammenligne desimaltall. Dette synliggjør viktige sammenhenger i posisjonssystemet, blant annet null som plassholder, desimaltall som deler av en hel, og at det finnes uendelig mange desimaltall mellom to tall.

  • og
    ulike strategier for regning med desimaltall og
    med regnestrategier for hele tall

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid kan innebære å bygge videre på kjente strategier fra regning med hele tall, for eksempel å dele opp tall, regne med kjente enheter, halvere og doble. Det handler også om å utforske og samtale om hvordan disse strategiene kan overføres til og tilpasses i arbeid med desimaltall. Bruk av ulike representasjoner, som konkreter, tegning, tomme tallinjer og tallsymboler, gjør det mulig å synliggjøre og forklare strategier både muntlig og skriftlig.

  • lage og løse problemer med desimaltall, brøk og prosent og argumentere for egne løsninger
  • og
    egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og forklare hvilke egenskaper figurene har til felles, og hvilke egenskaper som skiller figurene fra hverandre

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med figurer kan innebære å undersøke og beskrive egenskaper som sidelengder, vinkler, parallelle sider, flater og hjørner. En tilnærming når man sammenligner figurer, kan være å diskutere minimumdefinisjoner, det vil si de egenskapene som må være til stede for at en figur skal være nettopp den figuren. Arbeid med slike beskrivelser gir mulighet til å utforske hva figurer har til felles, hva som skiller dem fra hverandre, og hvordan figurer kan sorteres og grupperes ut fra egenskaper. Slik praksis kan støtte utviklingen av begrepsforståelse og evne til å forklare og vurdere matematiske påstander.

  • og
    symmetri i mønstre
  • lage kongruensavbildninger med og uten koordinatsystemer

    Forklaring til kompetansemål

    Begrepsforklaring / didaktisk støtte: Arbeid med kongruensavbildninger kan ta utgangspunkt i praktisk og utforskende arbeid med speiling, rotasjon og parallellforskyvning og kombinasjoner av disse. Dette legger til rette for å resonnere om og begrunne hvorfor figurer er kongruente, både visuelt og ved hjelp av koordinater.

  • radius, diameter og omkrets i sirkler og
    og forklare sammenhengen mellom pi og diameteren i en sirkel

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Utforsking kan innebære å måle radius, diameter og omkrets i ulike sirkler og sammenligne og samtale om det man oppdager. Arbeidet kan gi forståelse av pi som et fast forholdstall og hvordan man gjennom måling og sammenligning kan oppdage og forklare matematiske sammenhenger.

  • arealer og volum i praktiske situasjoner og
    hensiktsmessige måleenheter
  • praktiske problemer med areal ved å
    oppdeling og distributivitet

    Forklaring til kompetansemål

    Begrepsforklaring / didaktisk støtte: Utforsking av arealer ved hjelp av oppdeling og distributivitet handler om å løse praktiske arealproblemer ved å dele sammensatte figurer opp i enklere deler, regne ut hver del for seg og deretter sette sammen arealene til et totalareal. Denne arbeidsmåten synliggjør den distributive egenskapen ved at arealet av en sammensatt figur kan forstås som summen av arealene til delene. Gjennom å velge ulike måter å dele opp arealet på blir det mulig å sammenligne strategier, begrunne valg av framgangsmåte og se sammenhenger mellom geometrisk oppdeling og regneuttrykk.

  • og
    strategier for å
    og regne ut areal og omkrets

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Utforskingen innebærer å måle og regne ut areal og omkrets for ulike figurer og sammenligne resultatene. Arbeidet synliggjør at figurer kan ha samme areal, men ulik omkrets, og samme omkrets, men ulikt areal. Praktiske aktiviteter, for eksempel bruk av tau eller måleband, gir grunnlag for å resonnere om areal og omkrets og kan være med på å forklare hvorfor enkelte former gir større areal for en gitt omkrets og omvendt.

  • variabler, løkker, vilkår og funksjoner i programmering til å
    geometriske figurer og mønstre

Underveisvurdering