Eksempel på samanhengar

Forklaring

Kompetansemål etter 8. trinn

  • rekne med potensar og kvadratrøter og forklare framgangsmåtar og resultat
  • kommutative, assosiative og distributive eigenskapar til å
    og kommunisere strategiar for hovudrekning og skriftleg rekning

    Forklaring til kompetansemål

    Omgrepsforklaring: Kommutativitet i addisjon betyr at rekkjefølgja på tala ikkje endrar summen, slik at 2 + 3 = 3 + 2. Assosiativitet betyr at måten ein grupperer tala i addisjon, ikkje endrar resultatet, slik at (2 + 3) + 4 = 2 + (3 + 4). Kommutativitet i multiplikasjon betyr at rekkjefølgja på tala ikkje endrar produktet, slik at 2 ∙ 3 = 3 ∙ 2. Assosiativitet betyr at korleis ein grupperer tala i multiplikasjon, ikkje endrar resultatet, slik at 2 ∙ (3 ∙ 4) = (2 ∙ 3) ∙ 4. Distributivitet viser ein samanheng mellom multiplikasjon og addisjon, til dømes 2 ∙ (3 + 4) = 2 ∙ 3 + 2 ∙ 4.

  • og
    faktorisering og primtalsfaktorisering og
    det i brøkrekning
  • og generalisere geometriske mønster og tallmønster med eigne ord og algebraisk

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med mønster inneber å beskrive samanhengar i figurmønster og talmønster, både med eigne ord, med teikning og med algebraiske symbol. Generalisering kan gjerast rekursivt, ved å forklare korleis mønsteret utviklar seg frå eitt steg til det neste, og eksplisitt, ved å formulere ein direkte regel som gjeld for eit bestemt steg eller ledd i mønsteret.

  • lage og forklare rekneuttrykk med tal, variablar og konstantar knytte til praktiske situasjonar
  • lage og løyse likningar knytte til praktiske situasjonar og kritisk
    løysingar

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid kan handle om å formulere og løyse likningar som matematiske modellar for praktiske situasjonar, der likningane viser korleis storleikar i situasjonen heng saman. Situasjonar kan vere henta frå til dømes kvardagsliv, samfunn og reelle datasett. Kritisk vurdering inneber å kontrollere løysingar ved innsetjing og å vurdere om resultata er rimelege i lys av konteksten og føresetnadene i modellen. Arbeidet legg vekt på resonnering, argumentasjon og samanlikning av ulike løysingsmetodar.

  • ulike strategiar for å løyse ulikskapar og
    om løysingar er gyldige

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med ulikskapar handlar om å finne eit sett av verdiar som oppfyller ei samanlikning mellom uttrykk, til dømes større enn eller mindre enn. Løysing inneber å bruke systematiske strategiar for å avgjere kva verdiar som høyrer med, ofte støtta av tallinje og testing av verdiar. Å vurdere om løysingar er gyldige inneber å undersøkje og grunngi kvifor bestemte verdiar oppfyller ulikskapen, og kvifor andre ikkje gjer det.

  • ,
    og
    funksjonar knytte til praktiske situasjonar

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med funksjonar inneber å utforske samanhengen mellom storleikar, der verdien av éin storleik er avhengig av verdien av ein annan. Ei sentral forståing er at ein funksjon beskriv ein regel som knyter kvar verdi av den eine variabelen til éin bestemt verdi av den andre. Utforsking tek utgangspunkt i praktiske og visuelle aktivitetar, der samanhengar blir undersøkte gjennom situasjonar frå kvardagen. Bruk av til dømes funksjonsmaskin, tabellar, koordinatsystem og digitale verktøy gir høve til å sjå mønster og endringar, og å undersøkje kva som varierer og kva som held seg fast. Funksjonar blir dermed arbeidet med som strukturerte samanhengar, ikkje berre som grafar eller rekneuttrykk.

  • situasjonar, tabellar, grafar og uttrykk til å representere funksjonar og vise samanhengar mellom representasjonane

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med representasjonar av funksjonar kan handle om å vise at den same matematiske samanhengen kan uttrykkjast på ulike måtar, gjennom praktiske situasjonar, tabellar, grafar og algebraiske uttrykk. Ved å arbeide med overgangar mellom desse representasjonane blir det mogleg å sjå kva som er felles og uendra i samanhengen, sjølv om framstillingsforma varierer. Å kunne grunngi kva som er den mest formålstenlege representasjonen i ein gitt situasjon, er ein viktig del av arbeidet.

  • korleis algoritmar kan skapast, testast og forbetrast ved hjelp av programmering

Undervegsvurdering