Matematikk 1.-10. trinn (MAT01‑06)
Grunnleggjande ferdigheiter

Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å samtale i og om matematikk. Det vil seie å kommunisere idear og drøfte matematiske problem, strategiar og løysingar med andre. Utviklinga av munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å bruke kvardagsspråk til gradvis å bruke eit meir presist matematisk språk.

Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare samanhengar, oppdagingar og idear ved hjelp av formålstenlege representasjonar. Å kunne skrive i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Det inneber å kunne løyse problem og presentere løysingar som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Utviklinga av skriveferdigheiter i matematikk går frå å bruke kvardagsspråk til gradvis å bruke eit meir presist matematisk språk.

Å kunne lese i matematikk inneber å skape meining både i tekstar frå dagleg- og samfunnslivet og i matematikkfaglege tekstar. Å kunne lese i matematikk vil seie å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon i samansette tekstar. Utviklinga av leseferdigheiter i matematikk handlar om å finne og bruke informasjon i stadig meir komplekse tekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.

Å kunne rekne i matematikk handlar om å kjenne att og beskrive stadig meir komplekse problem ved hjelp av matematikk. Dette inneber å bruke matematiske representasjonar, omgrep, strategiar og framgangsmåtar i arbeidet med å formulere og løyse problem. Det inneber òg å vurdere og reflektere over om løysingar er gyldige, og kommunisere vurderingane og refleksjonane munnleg og skriftleg. Matematikk har eit særleg ansvar for opplæringa i rekning.

Å kunne rekne på 1.-4. trinn inneber gradvis utvikling av talforståing og evne til å identifisere og bruke tal og storleikar i leik og kvardagsnære situasjonar. Det inneber sikker og fleksibel teljing og attkjenning av mønster. Det handlar òg om å kunne formulere problem og anvende reknestrategiar på ein fleksibel måte i både hovudrekning og skriftleg rekning. Forståing av likskapsteiknet, posisjonssystemet og samanhengen mellom dei fire rekneartane er ein del av ferdigheita å kunne rekne. Ferdigheita inneber utvikling av rekneflyt og automatisering av addisjon og subtraksjon i låge talområde og for dekadiske einingar, og gradvis utviding til automatisering av multiplikasjon og til å bruke dette som støtte i divisjon. Å kunne rekne på 1.- 4. trinn inneber å ha evne til å bruke ulike representasjonar og matematiske omgrep for å formulere, løyse og kommunisere matematiske problem og modellar. I tillegg handlar det om å kunne forklare om eigne og andre sine metodar og resultat er rimelege, og gjere justeringar.

Å kunne rekne på 5.–7. trinn inneber ei gradvis utviding frå rekning med positive tal til rekning med negative tal, brøk, desimaltal og prosent. Det inneber forståing av posisjonssystemet, ekvivalens og samanhengar mellom representasjonar i nye talområde. Det handlar òg om å kunne formulere stadig meir komplekse problem og å bruke formålstenlege reknestrategiar på ein fleksibel måte i både hovudrekning og skriftleg rekning. Ferdigheita inneber rekneflyt og automatisering av multiplikasjon og divisjon, med dekadiske einingar òg. Å kunne rekne inkluderer òg å ha evne til å bruke formålstenlege representasjonar og matematiske omgrep for å formulere og kommunisere matematiske problem og modellar. I tillegg handlar det om å kunne argumentere for og kritisk vurdere eigne og andre sine metodar og resultat og å bruke erfaringar til å vidareutvikle strategiar i rekning og problemløysing.

Å kunne rekne på 8.–10. trinn inneber ei gradvis utviding frå rekning med heile tal, brøk, desimaltal og prosent til faktorisering, rekning med potensar, dekadiske potensar og kvadratrøter. Det inneber å bruke og vidareutvikle effektive og formålstenlege reknestrategiar med tal og variablar for å løyse både praktiske og abstrakte problem. Det handlar òg om å kunne tolke grafar, tabellar, modellar og diagram og kunne vurdere framstillingar kritisk i lys av avsendar og formål. Ferdigheita inneber å kunne bruke matematiske omgrep og eit formelt symbolspråk i arbeidet med algebraisk tenking, generalisering og modellering. Å kunne rekne vil òg seie å kunne bevege seg fleksibelt og effektivt mellom ulike representasjonar, kunne bruke formålstenlege verktøy og kunne vurdere kritisk kor gyldige eigne og andre sine løysingar er.

Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å kunne bruke grafteiknar, rekneark, CAS, dynamisk geometriprogram og programmering til å utforske og løyse matematiske problem. Vidare inneber det å finne, analysere, behandle og presentere informasjon ved hjelp av digitale verktøy. Utviklinga av digitale ferdigheiter inneber i aukande grad å bruke og velje formålstenlege digitale verktøy som hjelpemiddel for å utforske, løyse og presentere matematiske problem. For elevar på 1.-4. trinn skal bruken av digitale einingar vere særskild varsam, og ikkje dominere undervisninga