Fakta om fagopplæringen 2025
94 prosent fikk kontrakt i Agder, mot 78 i Finnmark
Det er også forskjeller mellom fylkene når det gjelder hvor stor prosentandel av søkerne som fikk lærekontrakt i 2025. I Rogaland fikk om lag 86 prosent av søkerne lærekontrakt, noe som er nesten 3 prosentpoeng lavere enn i 2024. I Østfold fikk derimot bare 69 prosent av søkerne en lærekontrakt, noe som er mer enn 1 prosentpoeng mer enn året før. Syv av fylkene hadde en relativ økning i andelen som fikk læreplass sammenlignet med året før, mens åtte fylker hadde et fall i andelen. Totalt sett var andelen som fikk enten lærekontrakt, opplæringskontrakt eller alternativ til læreplass høyest i Agder med 94 prosent, mens Finnmark hadde den laveste andelen av slike kontrakter blant fylkene med 78 prosent.
Om registrering av deltakere
Fylkene har hatt ulik praksis rundt registrering av deltakere i modulstrukturert opplæring som ikke får opplæring i bedrift. Noen fylker har raskt registrert deltakerne i modulstrukturert opplæring i fylkenes fagopplæringssystem slik at de i Udirs statistikk telles under «alternativ til læreplass». Andre fylker har ikke registrert disse deltakerne i fagopplæringssystemet før kort tid før fag- og svenneprøven. De voksne deltakerne som ikke er registrert i fagopplæringssystemet vil heller ikke telle som søkere på læreplass.
Ulikheten i registreringspraksis fører blant annet til at andelen som har fått læreplass ikke er direkte sammenlignbar på tvers av fylker i 2025.
Andel søkere med kontrakt, fordelt på fylke og type kontrakt. 2025.
Det er også store forskjeller mellom fylkene når det gjelder hvor mange som får lærekontrakt innenfor hvert utdanningsprogram. For eksempel fikk 93 prosent av søkerne til bygg- og anleggsteknikk i Oslo lærekontrakt, mot 75 prosent i Østfold. Innen helse- og oppvekstfag varierer andelen fra over 79 prosent i Innlandet til 54 prosent i Finnmark. Disse forskjellene kan skyldes antallet tilgjengelige lærebedrifter i fylket, konjunktursituasjonen i bransjen eller hvilke fagområder som er mest utbredt i fylket.
Søkere som ikke får læreplass
Det er ulike årsaker til at ikke alle søkere får læreplass.
Årsaker kan være at bedriftene ikke opplever søkerne som kvalifiserte eller klare for overgangen til lære, at antallet skoleplasser ikke samsvarer med antallet tilgjengelige læreplasser, eller at bedriftene mangler motivasjon for å ta inn lærlinger (Utdanningsdirektoratet 2019a).
Det kan også være tilfelle at det er læreplasser i andre deler av landet enn der søkerne befinner seg. Det vil dermed ikke alltid være et én-til-én-forhold mellom antall søkere som ikke får læreplass og det totale underskuddet på læreplasser.
I mange bransjer vil antall læreplasser påvirkes av nedgangstider i økonomien. For eksempel så vi under koronapandemien at mange bedrifter permitterte læringer og ikke tegnet nye lærekontrakter (Utdanningsdirektoratet 2021).
En viktig forskjell mellom skoleplasser og læreplasser, er at antall læreplasser ikke er fastsatt på forhånd. Bedrifter står fritt til å se an hvorvidt de ønsker å ta inn lærlinger alt etter om de som ønsker læreplass anses som attraktive for bedriften.
Søkerne med høyere karakterer og lavere fravær har større sannsynlighet for å få læreplass enn de med lavere karakterer og høyere fravær. Det viser flere analyser utført av Utdanningsdirektoratet og SSB (Utdanningsdirektoratet 2018; Kool 2025). Bedrifter forteller at de er mer opptatt av lavt fravær enn gode karakterer når de rekrutterer lærlinger (f.eks. Olsen mfl. 2014; Høst mfl. 2014).
En ny rapport fra SSB viser at unge med innvandringsbakgrunn har lavere sannsynlighet for å få lærekontrakt enn unge i den øvrige befolkningen (Kool 2025). En del av den lavere sannsynligheten kan forklares av faktorer som karakterer og fravær. Utdanningsdirektoratet har tidligere pekt på mulige forklaringer på hvorfor personer med innvandringsbakgrunn i mindre grad får læreplass (Utdanningsdirektoratet 2019b).