Fakta om fagopplæringen 2025
Flere søkte læreplass i 2025
I 2025 søkte mer enn 30 600 personer på læreplass i Norge, dette er om lag 1 260 flere enn året før. Mer enn 24 350, 79,5 prosent av søkerne, fikk læreplass. Antall søkere til læreplass varierer med størrelsen på fødselskullene, elevtall på yrkesfag, frafall og overganger til påbygg, samt antall voksne søkere. Antall søkere til læreplass var i 2025 om lag 2 000 høyere enn i 2019, som er det første året vi kan sammenligne med på grunn av endringer i statistikken. I samme periode var det 2 300 flere som fikk læreplass som lærling eller opplæringskontrakt som lærekandidat.
Antall kontrakter(Lærekontrakt, opplæringskontrakt eller alternativ til læreplass) og antall søkere uten kontrakt. 2019-2025
Mer enn 7 av 10 av søkerne som fikk lærekontrakt startet i lære innen 31. august. Andelen økte til om lag 8 av 10 søkere når man ser på de som startet i lære innen 31. desember. Det vil si at om lag 3 800 flere fikk læreplass mellom 31. august og 31. desember.
I 2025 fikk om lag 4 prosent av søkerne en opplæringskontrakt. Denne kontrakten er et alternativ til lærekontrakt der søkeren får opplæring i bedrift som lærekandidat. Målet til lærekandidaten er et kompetansebevis, som er mindre omfattende enn et fag- eller svennebrev.
Søkere som ikke får læreplass, skal få et tilbud om et annet opplæringstilbud på vg3, det som i statistikken blir omtalt som alternativ til læreplass. Om lag 5 prosent av søkerne startet på et slikt opplæringstilbud innen utgangen av 2025. Av om lag 1 460 kandidater som fikk dette tilbudet, var 97 prosent registrert innen 31. oktober 2025. I 2023 var tilsvarende andel 81 prosent. Økningen i oktober-registreringene fra 2023 tyder på at fylkene har forsøkt å øke registeringene innen fristen satt i forskrift § 6-2 til opplæringsloven.
Hva er en lærling, lærekandidat, alternativ til læreplass og fagbrev på jobb?
Lærlinger er personer som har inngått en lærekontrakt om opplæring og praksis i en bedrift, med sikte på fag- eller svennebrev. Læretiden er normalt på to år, men noen fag har treårig lære.
Lærekandidater inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift, og går opp til en kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Et kompetansebevis er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev. Les mer om Lærekandidatordningen.
Alternativ til læreplass, tidligere kalt fagopplæring i skole, er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass i bedrift. Disse elevene får opplæring i faget i regi av fylket med sikte på fag- eller svennebrev, eller kompetansebevis. Unge som ikke får læreplass får rett til et annet opplæringstilbud på vg3 så snart som mulig, og senest innen 1. oktober.
Fagbrev på jobb er en ordning for voksne som er i et arbeidsforhold. Ordningen gjør det mulig å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med tilpasset veiledning og opplæring på arbeidsplassen.